X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/9d93b940a018ffb218f5bf2f036b0e3783f52ed4..164f8cb1046a8f2f9e810bc5b5896e15c101c47c:/blog/index.html

diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html
index 8d557a5284..d3501860ca 100644
--- a/blog/index.html
+++ b/blog/index.html
@@ -20,62 +20,113 @@
 
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Half_way_there_with_translated_docbook_version_of_Free_Culture.html">Half way there with translated docbook version of Free Culture</a></div>
-      <div class="date">17th August 2012</div>
-      <div class="body"><p>In my spare time, I currently work on a Norwegian
-<a href="http://www.docbook.org/">docbook</a> version of the 2004 book
-<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig,
-to get a Norwegian text explaining the problems with the copyright law
-I can give to my parents and others that are reluctant to read an
-English book.  It is a marvellous set of examples on how the ever
-expanding copyright regulations hurt culture and society.  When the
-translation is done, I hope to find funding to print and ship a copy
-to all the members of the Norwegian parliament, before they sit down
-to debate the latest revisions to the Norwegian copyright law.  This
-summer I
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">called
-for volunteers</a> to help me, and I have been able to secure the
-valuable contribution from at least one other Norwegian.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a></div>
+      <div class="date"> 2nd October 2012</div>
+      <div class="body"><p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
+stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
+et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
+det vi sendte ut:</p>
+
+<p>Oslo, 2012-10-02</p>
+
+<p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
+synonymordliste</strong></p>
+
+<p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
+stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
+noe utviklerne er veldig glade for.</p>
+
+<p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
+skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
+over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
+det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
+som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
+fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
+som kan bidra i prosjektet.</p>
 
-<p>Two days ago, we finally broke the 50% mark.  Then more than 50% of
-the number of strings to translate (normally paragraphs, but also
-titles and index entries are also counted).  All parts from the
-beginning up to and including chapter four is translated.  So is
-chapters six, seven and the conclusion.  I created a graph to show the
-progress:</p>
+<p><blockquote>
+ - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
+   for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
+   Petter Reinholdtsen.
+</blockquote></p>
 
-<img width="80%" align="center" src="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/progress.png">
+<p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
+synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
+og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
+prøvestadiet og meget liten.</p>
 
-<p>The number of strings to translate increase as I insert the index
-entries into the docbook.  They were missing with the docbook version
-I initially started with.  There are still quite a few index entries
-missing, but everyone starting with A, B, O, Z and Y are done.  I
-currently focus on completing the index entries, to get a complete
-english version of the docbook source.</p>
-
-<p>There is still need for translators and people with docbook
-knowledge, to be able to get a good looking book (I still struggle
-with dblatex, xmlto and docbook-xsl) as well as to do the draft
-translation and proof reading.  And I would like the figures to be
-redrawn as SVGs to make it easy to translate them.  Any SVG master
-around?  I am sure there are some legal terms that are unfamiliar to
-me.  If you want to help, please get in touch, and check out the
-project files currently available from <a
-href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
+<p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
+LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
+en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
+BSD.</p>
 
-<p>If you are curious what the translated book currently look like,
-the updated
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.pdf?raw=true">PDF</a>
-and
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.epub?raw=true">EPUB</a>
-are published on github.  The HTML version is published as well, but
-github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I
-saw no point in linking to that version.</p>
+<p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
+fra prosjektsidene på
+<a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
+LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
+
+<p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
+prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
+utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
+relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
+Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
+annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
+
+<p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
+LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
+langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
+også svært velkomne.</p>
+
+<p><strong>Kontaktperson</strong></p>
+
+<p><blockquote>
+Axel Bojer, prosjektdeltager
+<br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
+<br>Tlf: +47 954 32 417
+</blockquote></p>
+
+<p><strong>Referanser</strong></p>
+
+<ul>
+
+<li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
+    <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
+<li>Samiske korrekturverktøy:
+    <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
+<li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
+    <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
+<li>Last ned ordlistene:
+    <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
+    (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
+</ul>
+
+<p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
+
+<p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
+
+<ul>
+
+<li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
+    release often enough to justify three digits.</li>
+<li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
+    no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
+<li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
+    control where to install these.</li>
+<li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
+    boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
+<li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
+    updated script.</li>
+<li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
+<li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
+    allowing words like e-post.</li>
+<li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
+    no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
+</ul>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>. 
         
         
       </div>
@@ -83,17 +134,26 @@ saw no point in linking to that version.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-Ã¥rsdagen, Debian!</a></div>
-      <div class="date">16th August 2012</div>
-      <div class="body"><p>I dag fyller
-<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
-år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
-si gratulerer med dagen, Debian!</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a></div>
+      <div class="date"> 1st October 2012</div>
+      <div class="body"><p>Som jeg
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
+i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
+utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
+derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
+Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
+
+<p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
+fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
+<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
+på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
+går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
+dag.</p>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>. 
         
         
       </div>
@@ -101,67 +161,42 @@ si gratulerer med dagen, Debian!</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a></div>
-      <div class="date">15th August 2012</div>
-      <div class="body"><p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
-et flott oppslag om bruken av
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
-der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
-2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
-henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
-vært vellykket.</p>
-
-<p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
-skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
-Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
-2004.  Her er noen fine sitater:</p>
-
-<blockquote>
-"- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
-  som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
-  Fedreheim."
-</blockquote>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a></div>
+      <div class="date">24th September 2012</div>
+      <div class="body"><p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
+etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
+samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
+det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
+flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
+vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
+gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
+belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
+lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
 
-<p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
-at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
-siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
-
-<blockquote>
+<ul>
 
-"Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
-de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
-levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
-1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
-i nord."
+<li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
+drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
+2012-09-21</li>
 
-</blockquote>
+<li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
+skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
+2012-09-22, basert på
+<a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
 
-<p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
+<li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
+  Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
+  2012-09-22.</li>
 
-<blockquote>
-"- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
-  steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
-  datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
-  grønn IT, miljøvennlig IT."
-</blockquote>
+</ul>
 
-<p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
-skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
-innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
-Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
-Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
-via
-<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
-
-<p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
-received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
-<a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
-available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
+<p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
+vi vet hvor vi skal fly.</p>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>. 
         
         
       </div>
@@ -169,51 +204,39 @@ available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Notes_on_language_codes_for_Norwegian_docbook_processing___.html">Notes on language codes for Norwegian docbook processing...</a></div>
-      <div class="date">10th August 2012</div>
-      <div class="body"><p>In <a href="http://www.docbook.org/">docbook</a> one can specify
-the language used at the top, and the processing pipeline will use
-this information to pick the correct translations for 'chapter', 'see
-also', 'index' etc.  And for most languages used with docbook, I guess
-this work just fine.  For example a German user can start the document
-with &lt;book lang="de"&gt;, and the document will show up with the
-correct content with any of the docbook processors.  This is not the
-case for the language
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">I
-am working with at the moment</a>, Norwegian Bokmål.</p>
-
-<p>For a while, I was confused about which language code to use,
-because I was unable to find any language code that would work across
-all tools.  I am currently testing dblatex, xmlto, docbook-xsl, and
-dbtoepub, and they do not handle Norwegian Bokmål the same way.  Some
-of them do not handle it at all.</p>
-
-<p>A bit of background information is probably needed to understand
-this mess.  Norwegian is not one, but two written variants.  The
-variants are Norwegian Nynorsk and Norwegian Bokmål.  There are three
-two letter language codes associated with these languages, Norwegian
-is 'no', Norwegian Nynorsk is 'nn' and Norwegian Bokmål is 'nb'.
-Historically the 'no' language code was used for Norwegian Bokmål, but
-many years ago this was found to be å bad idea, and the recommendation
-is to use the most specific language code instead, to avoid confusion.
-In the transition period it is a good idea to make sure 'no' was an
-alias for 'nb'.</p>
-
-<p>Back to docbook processing tools in Debian.  The dblatex tool only
-understand 'nn'.  There are translations for 'no', but not 'nb' (BTS
-<a href="http://bugs.debian.org/684391">#684391</a>), but due to a bug
-(BTS <a href="http://bugs.debian.org/682936">#682936</a>) the 'no'
-language code is not recognised.  The docbook-xsl tool chain only
-recognise 'nn' and 'nb', but not 'no'.  The xmlto tool only recognise
-'nn' and 'nb', but not 'no'.  The end result that there is no language
-code I can use to get the docbook file working with all of these tools
-at the same time. :(</p>
-
-<p>The correct solution is to use &lt;book lang="nb"&gt;, but it will
-take time before that will work with all the free software docbook
-processors. :(</p>
-
-<p>Oh, the joy of well integrated tools. :/</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Seventy_percent_done_with_Norwegian_docbook_version_of_Free_Culture.html">Seventy percent done with Norwegian docbook version of Free Culture</a></div>
+      <div class="date">23rd September 2012</div>
+      <div class="body"><p>Since this summer, I have worked in my spare time on a Norwegian <a
+href="http://www.docbook.org/">docbook</a> version of the 2004 book <a
+href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
+The reason is that this book is a great primer on what problems exist
+in the current copyright laws, and I want it to be available also for
+those that are reluctant do read an English book.
+
+When I started, I 
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">called
+for volunteers</a> to help me, but too few have volunteered so far,
+and progress is a bit slow.  Anyway, today I broken the 70 percent
+mark for the first rough translation.  At the moment, less than 700
+strings (paragraphs, index terms, titles) are left to translate.  With
+my current progress of 10-20 strings per day, it will take a while to
+complete the translation.  This graph show the updated progress:</p>
+
+<img width="80%" align="center" src="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/progress.png">
+
+<p>Progress have slowed down lately due to family and work
+commitments.  If you want to help, please get in touch, and check out
+the project files currently available from
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
+
+<p>If you are curious what the translated book currently look like,
+the updated
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.pdf?raw=true">PDF</a>
+and
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.epub?raw=true">EPUB</a>
+are published on github.  The HTML version is published as well, but
+github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I
+saw no point in linking to that version.</p>
 </div>
       <div class="tags">
         
@@ -226,73 +249,41 @@ processors. :(</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best_way_to_create_a_docbook_book_.html">Best way to create a docbook book?</a></div>
-      <div class="date">31st July 2012</div>
-      <div class="body"><p>I tried to send this text to the
-<a href="https://lists.oasis-open.org/archives/docbook-apps/">docbook-apps
-mailing list at lists.oasis-open.org</a>, but it only accept messages
-from subscribers and rejected my post, and I completely lack the
-bandwidth required to subscribe to another mailing list, so instead I
-try to post my message here and hope my blog readers can help me
-out.</p>
-
-<p>I am quite new to docbook processing, and am climbing a steep
-learning curve at the moment.</p>
-
-<p>To give you some background, I am working on a Norwegian
-translation of the book Free Culture by Lawrence Lessig, and I use
-docbook to handle the process.  The files to build the book are
-available from
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.
-The book got around 400 pages with parts, images, footnotes, tables,
-index entries etc, which has proven to be a challenge for the free
-software docbook processors.  My build platform is Debian GNU/Linux
-Squeeze.</p>
-
-<p>I want to build PDF, EPUB and HTML version of the book, and have
-tried different tool chains to do the conversion from docbook to these
-formats.  I am currently focusing on the PDF version, and have a few
-problems.</p>
-
-<ul>
-
-<li>Using dblatex, the &lt;part&gt; handling is not the way I want to,
-   as &lt;/part&gt; do not really end the &lt;part&gt;. (See
-   <a href="http://bugs.debian.org/683166">BTS report #683166</a>), the
-   xetex backend (needed to process UTF-8) give incorrect hyphens in
-   index references spanning several pages (See
-   <a href="http://bugs.debian.org/682901">BTS report #682901</a>), and
-   I am unable to get the norwegian template texts (See
-   <a href="http://bugs.debian.org/682936">BTS report #682936</a>).</li>
-
-<li>Using straight xmlto fail with some latex error (See
-   <a href="http://bugs.debian.org/683163">BTS report
-   #683163</a>).</li>
-
-<li>Using xmlto with the fop backend fail to handle images (do not
-   show up in the PDF), fail to handle a long footnote (overlap
-   footnote and text body, see
-   <a href="http://bugs.debian.org/683197">BTS report #683197</a>), and
-   fail to create a correct index (some lack page ref, and the page
-   refs listed are not right).</li>
-
-<li>Using xmlto with the dblatex backend behave like dblatex.</li>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a></div>
+      <div class="date">20th September 2012</div>
+      <div class="body"><p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
+Cabinet Office i England ved navn
+<a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
+Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
+Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
+klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
+<a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
+science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
+vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
+som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
+fra starten av rapporten:</p>
 
-<li>Using docbook-xls with xsltproc + fop have the same footnote and
-   index problems the xmlto + fop processing.</li>
-
-</ul>
-
-<p>So I wonder, what would be the best way to create the PDF version
-of this book?  Are some of the bugs found above solved in new or
-experimental versions of some docbook tool chain?</p>
+<blockquote>
+<p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
+  wheather a policy is working.  They are now used extensively in
+  international development, medicine, and business to identify which
+  policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
+  the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
+
+<p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
+  public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
+</blockquote>
 
-<p>What about HTML and EPUB versions?</p>
+<p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
+penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
+målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
+elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
+politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>. 
         
         
       </div>
@@ -300,48 +291,105 @@ experimental versions of some docbook tool chain?</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a></div>
-      <div class="date">25th July 2012</div>
-      <div class="body"><p>DIFI har
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
-høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
-2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
-OOXML.  I den anledning minnes jeg
-<a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
-FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
-utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
-frie og åpne standarder.</p>
-
-<p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
-brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
-ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
-dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
-støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
-var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
-ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
-henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
-
-<p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
-kommentaren er oppdatert) i følge
-<a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
-Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
-det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
-ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
-selv, men ser at
-<a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
-har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
-tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
-<a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
-er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
-formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
-henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
-interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
-gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html">Debian Edu interview: Giorgio Pioda</a></div>
+      <div class="date">17th September 2012</div>
+      <div class="body"><p>After a long break in my row of interviews with people in the
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
+community, I finally found time to wrap up another.  This time it is
+Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of
+this year, asking questions and inspiring us to improve the first time
+administrators experience with Skolelinux. :) The interview was
+conduced in May, but I only found time to publish it now.</p>
+
+<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
+
+<p>I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher
+in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of "light"
+university) schools. Five years ago I started to manage a Learning
+Management Service server and slowly I got more and more involved with
+IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I
+got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry
+labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in
+the IT-courses during university where sufficient to start. Self
+training is anyway very important</p>
+
+<p>I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the
+<a href="http://www.spse.ch/">SPSE school</a> (secondary) is a very
+special sport school for young people who try to became sport pro (for
+all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are
+recognised by the Olympic Swiss Organisation.
+
+<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?</strong></p>
+
+<p>Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it
+already several years ago. But since the system was still not
+Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn't
+use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the
+next school year, since the squeeze release solved this security
+hole.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>Many. First of all there is a strong and living community that is
+very generous for help and hints.  Chat help is crucial, together with
+the mailing list.  Second. With Skolelinux you get an already well
+engineered platform and you don't have to start to build up your PDC
+and your clients from GNU/scratch; I've already done this once and I
+can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard
+platform, it is way easier to educate other IT people and even if the
+head IT is sick another one could pick up the task without too much
+hassle.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>The only real problem I see is that it is a little too less
+flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but
+there are many reasons that force for another choice. For example the
+need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some
+devices that have specific software packages for another specific
+distribution (I have such a case for whiteboards that have only
+Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient
+and eduroaming, hoping not to use them ;-)</p>
+
+<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+
+<p>I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with
+mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad
+combination is exotic... well I discovered right yesterday that
+<a href="http://moo.nac.uci.edu/~hjm/Perceus-Report.html">Perceus</a>
+has the same...</p>
+
+<p>For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good
+only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if
+something breaks.  Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R
+statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.</p>
+
+<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?</strong></p>
+
+<P>I think that the only real argument that school managers "hear" is
+cost reduction. They don't give too much weight on quality, stability,
+just because they are normally not open to change.</p>
+
+<p>Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able
+to switch between different OS is a plus value); teachers and managers
+don't.</p>
+
+<p>We decided to move to Linux because students at our school have own
+laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use;
+we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20
+machine to fix for viral infections... With Linux this has been
+reduced to zero, since people installs almost only from official
+repositories. I think that our special needs brought us to Linux.
+Those who don't have such needs will hardly move to Linux.</p>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>. 
         
         
       </div>
@@ -349,35 +397,29 @@ gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</a></div>
-      <div class="date">21st July 2012</div>
-      <div class="body"><p>I reported earlier that I am working on
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">a
-norwegian version</a> of the book
-<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
-Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
-Hagen Jarmund completing chapter six.  The source files as well as a
-PDF and EPUB version of this book are available from
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
-
-<p>I am happy to report that the draft for the first two chapters
-(preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
-completely translated.  This completes 26 percent of the number of
-strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
-percent left to translate.  A graph of the progress is present at the
-bottom of the github project page.  There is still room for more
-contributors.  Get in touch or send github pull requests with fixes if
-you got time and are willing to help make this book make it to
-print. :)</p>
-
-<p>The book translation framework could also be a good basis for other
-translations, if you want the book to be available in your
-language.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a></div>
+      <div class="date">16th September 2012</div>
+      <div class="body"><p>Veldig morsomt å se at
+<a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
+Akershus</a> bruker kart fra
+<a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
+<a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
+kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
+<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
+på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
+kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
+Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
+det.</p>
+
+<p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
+følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
+kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
+til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>. 
         
         
       </div>
@@ -385,50 +427,37 @@ language.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a></div>
-      <div class="date">19th July 2012</div>
-      <div class="body"><p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
-fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
-med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
-sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
-lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
-<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
-internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
-medlemsforeningen
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
-Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
-support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
-Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
-epostlisten
-<a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
-(og debian-edu-announce) og
-<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
-foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
-planlegges
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
-i august</a> og utover høsten.</p>
-
-<p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
-bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
-
-<p>Jeg antar du har funnet
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
-min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
-følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
-Skolelinux</a>.</p>
-
-<p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
-Ã¥ finne...</p>
-</blockquote></p>
-<p>Herved gjort. :)</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html">IETF activity to standardise video codec</a></div>
+      <div class="date">15th September 2012</div>
+      <div class="body"><p>After the
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">Opus
+codec made</a> it into <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> as
+<a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716</a>, I had a look
+to see if there is any activity in IETF to standardise a video codec
+too, and I was happy to discover that there is some activity in this
+area.  A non-"working group" mailing list
+<a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/video-codec">video-codec</a>
+was
+<a href="http://ietf.10.n7.nabble.com/New-Non-WG-Mailing-List-video-codec-Video-codec-BoF-discussion-list-td119548.html">created 2012-08-20</a>.  It is intended to discuss the topic and if a
+formal working group should be formed.</p>
+
+<p>I look forward to see how this plays out.  There is already
+<a href="http://www.ietf.org/mail-archive/web/video-codec/current/msg00003.html">an
+email from someone</a> in the MPEG group at ISO asking people to
+participate in the ISO group.  Given how ISO failed with OOXML and given
+that it so far (as far as I can remember) only have produced
+multimedia formats requiring royalty payments, I suspect
+joining the ISO group would be a complete waste of time, but I am not
+involved in any codec work and my opinion will not matter much.</p>
+
+<p>If one of my readers is involved with codec work, I hope she will
+join this work to standardise a royalty free video codec within
+IETF.</p>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>. 
         
         
       </div>
@@ -436,33 +465,33 @@ Skolelinux</a>.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html">Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</a></div>
-      <div class="date">16th July 2012</div>
-      <div class="body"><p>I am currently working on a
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">project
-to translate</a> the book
-<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig
-to Norwegian.  And the source we base our translation on is the
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook">docbook</a> version, to
-allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
-this to work well the docbook source document need to be properly
-tagged.  The source files of this project is available from
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
-
-<p>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
-no-one involved in the project that is a docbook expert.  Is there a
-docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
-well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
-for the PDF, EPUB and HTML version of the book?  This will provide a
-well tagged English version (our source document), and make it a lot
-easier for us to create a good Norwegian version.  If you can and want
-to help, please get in touch with me or fork the github project and
-send pull requests with fixes. :)</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">IETF standardize its first multimedia codec: Opus</a></div>
+      <div class="date">12th September 2012</div>
+      <div class="body"><p>Yesterday, <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> announced the
+publication of of
+<a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716, the Definition
+of the Opus Audio Codec</a>, a low latency, variable bandwidth, codec
+intended for both VoIP, film and music.  This is the first time, as
+far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec.  In
+<a href="http://tools.ietf.org/html/rfc3533">RFC 3533</a>, IETF
+standardized the OGG container format, and it has proven to be a great
+royalty free container for audio, video and movies.  I hope IETF will
+continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG
+have proven incapable of securing everyone equal rights to publish
+multimedia content on the Internet.</p>
+
+<p>IETF require two interoperating independent implementations to
+ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty
+free specifications.  Both are key factors to allow everyone (rich and
+poor), to compete on equal terms on the Internet.</p>
+
+<p>Visit the <a href="http://opus-codec.org/">Opus project page</a> if
+you want to learn more about the solution.</p>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>. 
         
         
       </div>
@@ -470,36 +499,296 @@ send pull requests with fixes. :)</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a></div>
-      <div class="date">15th July 2012</div>
-      <div class="body"><p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
-«<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
-"free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
-ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
-gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
-programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
-går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
-med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
-av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
-oversettelse.</p>
-
-<p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
-fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
-oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
-"fri bar"».</p>
-
-<p>Noen som har bedre forslag?</p>
-
-<p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
-begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
-<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
-lille folder om temaet</a>.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a></div>
+      <div class="date">11th September 2012</div>
+      <div class="body"><p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
+ute på høring, og
+<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
+skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
+fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
+innlegg i Bergens Tidende med tittelen
+<a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
+som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
+hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
+kan ha valg over Internet.</p>
+
+<p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
+<a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
+om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
+2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
+kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
+fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
+
+<p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
+lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
+gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
+
+<blockquote>
+<p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
+stemmegivning</strong></p>
+
+<p>Petter Reinholdtsen
+<br>Leder i foreningen NUUG
+<br>2006-09-30</p>
+
+<p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
+kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
+innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
+NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
+Naggum og HÃ¥vard Fosseng.</p>
+
+<p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
+Ã¥ ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
+listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
+of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
+hvilke egenskaper som er viktige:</p>
+
+<ul>
+
+<li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
+stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
+opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
+i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
+den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
+unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
+korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
+nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
+
+<li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
+Ã¥ stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
+gang.</li>
+
+<li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
+arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
+som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
+på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
+av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
+måte.</li>
+
+<li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
+uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
+
+</ul>
+
+<p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
+med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
+
+<p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
+opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
+være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
+Ã¥ legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
+lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
+avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
+ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
+annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
+for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
+stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
+stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
+talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
+sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
+sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
+opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
+kontrolleres på nytt.</p>
+
+<p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
+kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
+skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
+systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
+fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
+at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
+velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
+tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
+det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
+kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
+som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
+som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
+f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
+leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
+og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
+programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
+programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
+systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
+valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
+2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
+enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
+slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
+
+<p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
+
+<p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
+markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
+papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
+de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
+voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
+opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
+opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
+det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
+resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
+ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
+er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
+forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
+
+<p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
+1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
+avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
+påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
+ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
+
+<p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
+
+<p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
+valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
+dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
+Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
+systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
+avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
+kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
+nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
+bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
+USA.</p>
+
+<p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
+på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
+et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
+som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
+ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
+påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
+(ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
+påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
+valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
+problemene.</p>
+
+<p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
+
+<p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
+trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
+mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
+stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
+kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
+fri programvare.</p>
+
+<p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
+sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
+seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
+hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
+mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
+mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
+inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
+sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
+fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
+et fri programvaresystem.</p>
+
+<p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
+rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
+bør vurderes nøye.</p>
+
+<p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
+"brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
+er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
+til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
+brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
+et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
+sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
+sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
+sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
+unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
+nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
+sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
+brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
+annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
+trafikk som den første ikke tar høyde for.
+
+<p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
+antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
+forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
+sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
+hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
+konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
+
+<p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
+rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
+oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
+ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
+
+<p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
+Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
+et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
+vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
+applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
+kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
+er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
+sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. NÃ¥r det gjelder
+valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
+tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
+kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
+tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
+kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
+at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
+
+<p><strong>Referanser</strong></p>
+
+<ul>
+
+<li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
+Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
+Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
+http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
+
+<li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
+fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
+
+<li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
+http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
+
+<li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
+vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
+
+<li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
+elektroniske valgsystemer må være
+etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
+
+<li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
+elektronisk stemmegivingssystem
+http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
+
+<li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
+http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
+
+<li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
+Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
+W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
+http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
+
+<li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
+Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
+
+<li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
+UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
+http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
+http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
+
+<li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
+Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
+http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
+
+<li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
+
+<li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
+
+</ul>
+</blockquote>
+
+<p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
+hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
+e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
+<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
+wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
+artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>. 
         
         
       </div>
@@ -531,7 +820,11 @@ lille folder om temaet</a>.</p>
 
 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
 
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (4)</a></li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (2)</a></li>
 
 </ul></li>
 
@@ -650,29 +943,29 @@ lille folder om temaet</a>.</p>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (56)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (111)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (113)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (6)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (146)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (152)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (7)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (8)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (6)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (8)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (30)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (31)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 
@@ -680,19 +973,19 @@ lille folder om temaet</a>.</p>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (22)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (192)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (199)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (142)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (144)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (34)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (48)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (49)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
 
@@ -712,21 +1005,21 @@ lille folder om temaet</a>.</p>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (1)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (2)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (36)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (38)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (2)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (32)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (34)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (3)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>