I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
-Lysark
-er tilgjengelige allerede og
-video-opptak
-kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
-endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
-hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
-ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
-tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
-likevel.
During Christmas, I have worked a bit on the Debian support for
+LEGO Mindstorm
+NXT. My son and I have played a bit with my NXT set, and I
+discovered I had to build all the tools myself because none were
+already in Debian Squeeze. If Debian support for LEGO is something
+you care about, please join me on the IRC channel
+#debian-lego (server
+irc.debian.org). There is a lot that could be done to improve the
+situation. :)
Første ut i serien med intervjuer av folk i
-Skolelinux-miljøet etter at
-ny
-versjon av Skolelinux ble lansert i helga, er nylig valgte
-styremedlem i foreningen
-Fri programvare i
-Skolen (FRiSK) som organiserer
-Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
-Skolelinux Drift AS, selskapet
-prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
-kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
-Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
-SLX Debian Labs
-som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner KÃ¥re den
-veien.
-
-
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
-
-
Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
-som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
-Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
-FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
-eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget 7
-manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
-slutten.
-
-
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
-
-
Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
-har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
-Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
-offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
-De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
-motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
-admin-siden).
-
-
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
-
-
Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
-lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
-Lengre levetid på PC'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
-så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
-mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
-smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.
-
-
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
-
-
For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
-kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
-nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
-standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
-maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
-tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
-sette slike krav til leverandørene.
-
-
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
-
-
Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
-desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
-programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
-alle programarkivene som finnes.
-
-
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?
-
-
Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
-/ Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
-at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
-plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
-mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
-Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
-for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
-som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
-Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
-potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
-nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
-Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
-brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
-integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
-nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
-Spark med
-Mer OS og
-KDE Active Plasma).
Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
+siste måneden.
+
+
+
+
2012-12-07
+ Myter og
+ FUD om fri programvare av min venn Christer Gundersen som
+ kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
+ Norge de siste månedene.
+
+
BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
+ leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
+ lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg. Det er greit nok
+ for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
+ resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
+ helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken. Jeg
+ håper protestene brer om seg.
+
+
2012-12-21
+ -
+ Noen må bli skuffet - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
+ prioriterer hverdagskriminalitet.
+
+
2012-05-03
+
+ Kripos-ansatt dømt for snoking for venn - viser hvor svak
+ reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon. En
+ forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
+ ofte kalt Datalagringsdirektivet.
This weekend we finally published the first stable release of
-Skolelinux / Debian Edu based
-on Debian/Squeeze. The full announcement is
-available
-from the project announcement list. Now is a good time to test if it
-you have not done so already.
-
-
I plan to present the new version at
-a NUUG
-meeting on tuesday. I look forward to seeing you there if you are
-in Oslo, Norway.
I was happy to discover a few days ago that the
+Skolelinux / Debian Edu
+project also this year received a Christmas present from Another
+Agency in Trondheim. NOK 1000,- showed up on our donation account
+December 24th. I want to express our thanks for this very welcome
+present. As the Debian Edu / Skolelinux project is very short on
+funding these days, and thus lack the money to do regular developer
+gatherings, this donation was most welcome. One developer gathering
+cost around NOK 15 000,-, so we need quite a lot more to keep the
+development pace we want. Thus, I hope their example this year is
+followed by many others. :)
+
+
The public list of donors can be found on
+the
+donation page for the project, which also contain instructions if
+you want to donate to the project.
Inspired by the
-interview series conducted by Raphael, I started a Norwegian
-interview series with people involved in the Debian Edu / Skolelinux
-community. This was so popular that I believe it is time to move to a
-more international audience.
-
-
While Debian Edu and
-Skolelinux originated in France and Norway, and have most users in
-Europe, there are users all around the globe. One of those far away
-from me is Nigel Barker, a long time Debian Edu system administrator
-and contributor. It is thanks to him that Debian Edu is adjusted to
-work out of the box in Japan. I got him to answer a few questions,
-and am happy to share the response with you. :)
-
-
-
Who are you, and how do you spend your days?
-
-
My name is Nigel Barker, and I am British. I am married to Yumiko,
-and we have three lovely children, aged 15, 14 and 4(!) I am the IT
-Coordinator at Hiroshima International School, Japan. I am also a
-teacher, and in fact I spend most of my day teaching Mathematics,
-Science, IT, and Chemistry. I was originally a Chemistry teacher, but
-I have always had an interest in computers. Another teacher teaches
-primary school IT, but apart from that I am the only computer person,
-so that means I am the network manager, technician and webmaster,
-also, and I help people with their computer problems. I teach python
-to beginners in an after-school club. I am way too busy, so I really
-appreciate the simplicity of Skolelinux.
-
-
How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
-project?
-
-
In around 2004 or 5 I discovered the ltsp project, and set up a
-server in the IT lab. I wanted some way to connect it to our central
-samba server, which I was also quite poor at configuring. I discovered
-Edubuntu when it came out, but it didn't really improve my setup. I
-did various desperate searches for things like "school Linux server"
-and ended up in a document called "Drift" something or other. Reading
-there it became clear that Skolelinux was going to solve all my
-problems in one go. I was very excited, but apprehensive, because my
-previous attempts to install Debian had ended in failure (I used
-Mandrake for everything - ltsp, samba, apache, mail, ns...). I
-downloaded a beta version, had some problems, so subscribed to the
-Debian Edu list for help. I have remained subscribed ever since, and
-my school has run a Skolelinux network since Sarge.
-
-
What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
-Edu?
-
-
For me the integrated setup. This is not just the server, or the
-workstation, or the ltsp. Its all of them, and its all configured
-ready to go. I read somewhere in the early documentation that it is
-designed to be setup and managed by the Maths or Science teacher, who
-doesn't necessarily know much about computers, in a small Norwegian
-school. That describes me perfectly if you replace Norway with
-Japan.
-
-
What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
-Edu?
-
-
The desktop is fairly plain. If you compare it with Edubuntu, who
-have fun themes for children, or with distributions such as Mint, who
-make the desktop beautiful. They create a good impression on people
-who don't need to understand how to use any of it, but who might be
-important to the school. School administrators or directors, for
-instance, or parents. Even kids. Debian itself usually has ugly
-default theme settings. It was my dream a few years back that some
-kind of integration would allow Edubuntu to do the desktop stuff and
-Debian Edu the servers, but now I realise how impossible that is. A
-second disadvantage is that if something goes wrong, or you need to
-customise something, then suddenly the level of expertise required
-multiplies. For example, backup wasn't working properly in Lenny. It
-took me ages to learn how to set up my own server to do rsync backups.
-I am afraid of anything to do with ldap, but perhaps Gosa will
-help.
-
-
Which free software do you use daily?
-
-
Nowadays I only use Debian on my personal computers. I have one for
-studio work (I play guitar and write songs), running AV Linux
-(customised Debian) a netbook running Squeeze, and a bigger laptop
-still running Skolelinux Lenny workstation. I have a Tjener in my
-house, that's very useful for the family photos and music. At school
-the students only use Skolelinux. (Some teachers and the office still
-have windows). So that means we only use free software all day every
-day. Open office, The GIMP, Firefox/Iceweasel, VLC and Audacity are
-installed on every computer in school, irrespective of OS. We also
-have Koha on Debian for the library, and Apache, Moodle, b2evolution
-and Etomite on Debian for the www. The firewall is Untangle.
-
-
Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?
-
-
Current trends are in our favour. Open source is big in industry,
-and ordinary people have heard of it. The spread of Android and the
-popularity of Apple have helped to weaken the impression that you have
-to have Microsoft on everything. People complain to me much less about
-file formats and Word than they did 5 years ago. The Edu aspect is
-also a selling point. This is all customised for schools. Where is the
-Windows-edu, or the Mac-edu? But of course the main attraction is
-budget.The trick is to convince people that the quality is not
-compromised when you stop paying and use free software instead. That
-is one reason why I say the desktop experience is a weakness. People
-are not impressed when their USB drive doesn't work, or their browser
-doesn't play flash, for example.
Let me start by wishing you all marry Christmas and a happy new
+year! I hope next year will prove to be a good year.
+
+
Bitcoin, the digital
+decentralised "currency" that allow people to transfer bitcoins
+between each other with minimal overhead, is a very interesting
+experiment. And as I wrote a few days ago, the bitcoin situation in
+Debian is about to improve a bit.
+The new debian source
+package (version 0.7.2-2) was uploaded yesterday, and is waiting
+in the NEW queue
+for one of the ftpmasters to approve the new bitcoin-qt package
+name.
+
+
And thanks to the great work of Jonas and the rest of the bitcoin
+team in Debian, you can easily test the package in Debian Squeeze
+using the following steps to get a set of working packages:
You might have to install some build dependencies as well. The
+list of commands should give you two packages, bitcoind and
+bitcoin-qt, ready for use in a Squeeze environment. Note that the
+client will download the complete set of bitcoin "blocks", which need
+around 5.6 GiB of data on my machine at the moment. Make sure your
+~/.bitcoin/ directory have lots of spare room if you want to download
+all the blocks. The client will warn if the disk is getting full, so
+there is not really a problem if you got too little room, but you will
+not be able to get all the features out of the client.
+
+
As usual, if you use bitcoin and want to show your support of my
+activities, please send Bitcoin donations to my address
+15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.
One of the Debian Edu developers, Wolfgang Schweer, just created a
-screen cast documenting how to create a lot of new users in LDAP on
-Debian Edu Squeeze. The video is embedded here in quarter size, and
-also available from vimeo and
-download as a
-Ogg
-Theora file. Check it out below.
It has been a while since I wrote about
+bitcoin, the decentralised
+peer-to-peer based crypto-currency, and the reason is simply that I
+have been busy elsewhere. But two days ago, I started looking at the
+state of bitcoin in
+Debian again to try to recover my old bitcoin wallet. The package
+is now maintained by a
+team of
+people, and the grunt work had already been done by this team. We
+owe a huge thank you to all these team members. :)
+But I was sad to discover that the bitcoin client is missing in
+Wheezy. It is only available in Sid (and an outdated client from
+backports). The client had several RC bugs registered in BTS blocking
+it from entering testing. To try to help the team and improve the
+situation, I spent some time providing patches and triaging the bug
+reports. I also had a look at the bitcoin package available from Matt
+Corallo in a
+PPA for
+Ubuntu, and moved the useful pieces from that version into the
+Debian package.
+
+
After checking with the main package maintainer Jonas Smedegaard on
+IRC, I pushed several patches into the collab-maint git repository to
+improve the package. It now contains fixes for the RC issues (not from
+me, but fixed by Scott Howard), build rules for a Qt GUI client
+package, konqueror support for the bitcoin: URI and bash completion
+setup. As I work on Debian Squeeze, I also created
+a
+patch to backport the latest version. Jonas is going to look at
+it and try to integrate it into the git repository before uploading a
+new version to unstable.
+
+
I would very much like bitcoin to succeed, to get rid of the
+centralized control currently exercised in the monetary system. I
+find it completely unacceptable that the USA government is collecting
+transaction data for almost all international money transfers (most are done in USD and transaction logs shipped to the spooks), and
+that the major credit card companies can block legal money
+transactions to Wikileaks. But for bitcoin to succeed, more people
+need to use bitcoins, and more people need to accept bitcoins when
+they sell products and services. Improving the bitcoin support in
+Debian is a small step in the right direction, but not enough.
+Unfortunately the user experience when browsing the web and wanting to
+pay with bitcoin is still not very good. The bitcoin: URI is a step
+in the right direction, but need to work in most or every browser in
+use. Also the bitcoin-qt client is too heavy to fire up to do a
+quick transaction. I believe there are other clients available, but
+have not tested them.
+
+
My
+experiment
+with bitcoins showed that at least some of my readers use bitcoin.
+I received 20.15 BTC so far on the address I provided in my blog two
+years ago, as can be
+seen
+on the blockexplorer service. Thank you everyone for your
+donation. The blockexplorer service demonstrates quite well that
+bitcoin is not quite anonymous and untracked. :) I wonder if the
+number of users have gone up since then. If you use bitcoin and want
+to show your support of my activity, please send Bitcoin donations to
+the same address as last time,
+15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.
Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
-FiksGataMi (hentet via
-Open311-søkegrensesnittet),
-og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
-rapport #10791, der
-Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
-brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
-18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
-for folkene i Hamar kommune!
-
-
Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
-tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.
-
-
Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
-uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!
-
-
Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
-innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
-FiksGataMi og det offentlige. I dag er det 52 kommuner som har lenke
-til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
-tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)
Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
+Aftenposten
+er referert på følgende:
+
+
+NÃ¥r det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
+Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
+
+
+
Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
+aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
+hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
+kjerneprogrammet
+til Piratpartiet:
+
+
+
5: Ã ndsverk og patenter: tilbake til start
+
+
+
forslag:
14 års opphavsrett og ingen
+programvarepatenter
+
+
grunn:
Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
+Ã¥rs vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
+loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
+gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
+språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
+vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
+patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
+programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
+enkelte tilfelle stoppe dem helt.
+
+
+
+
Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
+etter opphavspersonens død. Jeg tenkte først dette kanskje var
+feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en bloggpost
+fra Geir Aaslid på Piratpartietes offisielle nettsider. Der
+skriver han følgende:
+
+
+Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
+mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
+det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
+fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
+
+
+
Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
+retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
+total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
+opphavspersonen. Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
+piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
+partiet stiller til valg.
+
+
Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
+anbefaler jeg å lese boken Free
+Culture av Lawrence Lessig. Jeg og en liten gruppe andre er igang
+med å
+oversette
+boken til bokmål og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
+korrekturlesing.
+
+
Oppdatering 2012-12-20: Oppdaget at
+bloggposten
+til Geir Aaslid er endret siden i går, og nå inneholder følgende
+avsnitt i stedet for det jeg siterte over:
+
+
+Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
+mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
+det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
+er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
+litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
+imot enhver reform.
+
+
+
I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
+er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
+endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
+publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
+var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
+misforståelse.
This weekend we wrapped up and published the third release
-candidate for Debian Edu /
-Skolelinux based on Squeeze. The full announcement is
-available
-from the project announcement list. Check it out if you
-need a software solution for your school.
A few days ago I came across
+a blog post from Joey
+Hess describing ledger and
+hledger, a text based system for double-entry accounting. I found it
+interesting, as I am involved with several organizations where
+accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
+the different web based systems we use. I find it hard to find what I
+look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
+the systems. Ledger seem different. The accounting data is kept in
+text files that can be stored in a version control system, and there
+
+are at least five
+different implementations able to read the format. An example
+entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
+generate entries based on CVS files fetched from the bank:
+
+
+2004-05-27 Book Store
+ Expenses:Books $20.00
+ Liabilities:Visa
+
+
+
The concept seemed interesting enough for me to check it out and
+look for others using it. I found blog posts from
+Christine
+Spang,
+Pete
+Keen,
+Andrew
+Cantino and
+Ronald
+Ip describing how they use it, as well as a post from
+Bradley
+M. Kuhn at the Software Freedom Conservancy. All seemed like good
+recommendations fitting my need.
+
+
The ledger
+package is available in Debian Squeeze, while the
+hledger
+package only is available in Debian Sid. As I use Squeeze, ledger
+seemed the best choice to get started.
+
+
To get some real data to test on, I wrote a
+web scraper for
+LODO, the accounting system used by
+the NUUG association, and started to
+play with the data set. I'm not really deeply into accounting, but I
+am able to get a simple balance and accounting status for example
+using the "ledger balance" command. But I will have to
+gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
+for the organisations I am involved in.
Many years ago, the Skolelinux
-/ Debian Edu project initiated a student project to create a tool
-for making stop motion movies. The proposal came from a teacher
-needing such tool on Skolelinux. The project, called "stopmotion",
-was manned by two extraordinary students and won a school award and a
-national aware with this great project. The project was initiated and
-mentored by Herman Robak, and manned by the students Bjørn Erik Nilsen
-and Fredrik Berg Kjølstad. They got in touch with people at Aardman
-Animation studio and received feedback on how professionals would like
-such stopmotion tool to work, and the end result was and is used by
-animators around the globe. But as is usual after studying, both got
-jobs and went elsewhere, and did not have time to properly tend to the
-project, and it has been lingering for a few years now. Until last
-year...
-
-
Last year some of the users got together with Herman, and moved the
-project to Sourceforge and in effect restarted the project under a new
-name,
-linuxstopmotion.
-The name change was done to make it possible to find the project using
-Internet search engines (try to search for 'stopmotion' to see what I
-mean). I've been following
-the
-mailing list and the improvement already in place and planned for
-the future is encouraging. If you want to make stop motion movies.
-Check it out. :)
For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
+FiksGataMi. Med 61 kommuner
+som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
+(av 429 kommuner). Siden
+siste
+oppdatering i november har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
+slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
+Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
+Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
+Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
+Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
+Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
+Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
+Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
+Vågå, Våler og à seral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
+NUUGs
+wiki. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
+
+
Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
+brukere av FiksGataMi? Se
+en
+tidligere bloggpost med tips om hvordan det kan gjøres.
+
+
I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
+innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
PÃ¥ tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
-Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
-overraske over at den så ut til å kjøre
-Windows 2000
-Professional.
-
-
-
-
Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
-Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
-I følge Wikipedia og
-Microsoft
-har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13. Det er en
-ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
-år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.
Where I work at the University of
+Oslo, we use the
+Cerebrum user
+administration system to maintain users, groups, DNS, DHCP, etc.
+I've known since the system was written that the server is providing
+an XML-RPC API, but
+I have never spent time to try to figure out how to use it, as we
+always use the bofh command line client at work. Until today. I want
+to script the updating of DNS and DHCP to make it easier to set up
+virtual machines. Here are a few notes on how to use it with
+Python.
+
+
I started by looking at the source of the Java
+bofh
+client, to figure out how it connected to the API server. I also
+googled for python examples on how to use XML-RPC, and found
+a
+simple example in the XML-RPC howto.
+
+
This simple example code show how to connect, get the list of
+commands (as a JSON dump), and how to get the information about the
+user currently logged in:
I serien med intervjuer av folk i
-Skolelinux-miljøet møter vi
-denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
-passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
-av dem bruker Skolelinux i dag.
-
-
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
-
-
Daglig leder i Hedmark
-IKT. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
-Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte
-
-
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
-
-
Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
-sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
-noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
-Kongsvinger og Nord-Odal.
-
-
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
- Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
-
-
Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
-hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.
-
-
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
-
-
Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
-løsninger.
-
-
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?
-
-
Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
-basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
-under dette.
Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter
+jeg har hatt glede av å lese.
+
+
+
+
-
+Kan du hjelpe Piratpartiet? - Piratpartiet mangler 600
+borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år. Jeg
+har samlet 20 signaturer. Har du gjort ditt?
+
+
Who
+is harmed by a "Real Names" policy? - en fin oversikt over hvem
+som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
+"ekte navn" for å delta.
+
+
Kan
+vi stole på alle i politiet? - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
+litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
+informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.
+
+
-
+Opphavsretten må vekk - En av stifterne til
+EFF besøkte Oslo i forrige uke, og
+ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
+
+
Oslo
+Børs kjøres nå på Linux - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
+løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
+kvalitet.