X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/9cc92d74f59344c35579eb3a71e9defad69c611a..b0340849e7d98f95e2c6772dcf3f781cd85b1534:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 877cc394ff..773642be06 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,550 +20,362 @@
-
Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming
-
2009-01-24 15:00
+
Lenker samlet 2009-05-09
+
2009-05-09 22:40
-

Kom over -en -bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor som forteller at -Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom -Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel -Trancendental -Nonsense and the Functional Approach fra 1935. Det må jeg si var -svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har -utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.

- -

Innlegget minner meg på -en -presentasjon jeg overvar på Debconf 7 om hvordan innføring og -utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å -se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i -lav -og -høy -oppløsning.

+
- Tags: norsk, nuug. + Tags: lenker, norsk, nuug.
-
ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
-
2009-01-22 23:00
+
IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009
+
2009-05-07 22:30
-

I går publiserte -Universitas, -Dagens-IT -og Computerworld -Norge en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger -regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra -at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar -en titt på de andre statlige instansen også.

- -

Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i -henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som -hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen. -Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.

+

Kom over +interessante +tall fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til +å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg +jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har 490 +(61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196 +(25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere. Med den +bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.

- Tags: norsk, nuug. + Tags: debian, norsk, nuug.
-
Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen
-
2009-01-22 22:15
+
Kryptert harddisk - naturligvis
+
2009-05-02 15:30
-

Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier -ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker, -og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere -noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg -var involvert i -OpenStreetmap-prosjektet -(hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var -"hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første -hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at -hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle -hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke -kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede -utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en -kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært -et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til -opphavsrettsloven.

- -

Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene -i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker -ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt -slike lesere.

- -

Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet -materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting -som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene -for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder. -De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere, -kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten -bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt -tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre -til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles -gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser, -og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker -intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en -eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.

- -

Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst. -For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette -seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den -dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide -for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et -opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen -med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen -til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det -er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk -sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med -utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis -det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det -fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at -rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens -begresninger gjelder.. Første regel ved lisensvalg er derfor -å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av -de utallige eksisterende lisensene.

- -

Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er -betingelsene som Meteorologisk -institutt har gjort sine data tilgjengelig under. De ser pr. i -dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner -innholdet hvis de endres): - -

Betingelser for bruk av data -
Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og -eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet -(heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg -PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke -dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan -brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom -PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de -opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett -gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som -kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt -kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av -PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i -oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme -uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett, -vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
- -

Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt -tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke -reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke -at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede -resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til -videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg -ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i -strid med kriteriene for Free Software -publisert -av FSF, -Debian Free -Software Guidelines og NUUGs beskrivelse av fri programvare -publisert i -NUUGs -folder om dette. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt -ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative -Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som -GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer -og endrer på betingelsene.

+

Dagens +IT melder at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin, +når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter, +personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om +at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken +til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min +bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal +komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved +Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet +foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite +sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut +av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk, +og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp. +Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der +gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen +av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert. +Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når +det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er +betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må +maskinen reinstalleres og alt er tapt.

+ +

Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler +ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut +krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere +er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at +f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine +maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å +gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er +betydelige.

- Tags: norsk, nuug. + Tags: debian, norsk, nuug, sikkerhet.
-
When web browser developers make a video player...
-
2009-01-17 18:50
+
Two projects that have improved the quality of free software a lot
+
2009-05-02 15:00
-

As part of the work we do in NUUG -to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a -page with embedded video for easy access to the recording. Putting a -good set of HTML tags together to get working embedded video in all -browsers and across all operating systems is not easy. I hope this -will become easier when the <video> tag is implemented in all -browsers, but I am not sure. We provide the recordings in several -formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the -browser/media plugin to pick one it support and use it to play the -recording, using whatever embed mechanism the browser understand. -There is at least four different tags to use for this, the new HTML5 -<video> tag, the <object> tag, the <embed> tag and -the <applet> tag. All of these take a lot of options, and -finding the best options is a major challenge.

- -

I just tested the experimental Opera browser available from labs.opera.com, to see how it handled -a <video> tag with a few video sources and no extra attributes. -I was not very impressed. The browser start by fetching a picture -from the video stream. Not sure if it is the first frame, but it is -definitely very early in the recording. So far, so good. Next, -instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all -of it, but do not start to play the video. This mean I have to wait -for several minutes for the downloading to finish. When the download -is done, the playing of the video do not start! Waiting for the -download, but I do not get to see the video? Some testing later, I -discover that I have to add the controls="true" attribute to be able -to get a play button to pres to start the video. Adding -autoplay="true" did not help. I sure hope this is a misfeature of the -test version of Opera, and that future implementations of the -<video> tag will stream recordings by default, or at least start -playing when the download is done.

- -

The test page I used (since changed to add more attributes) is -available -from the nuug site. Will have to test it with the new Firefox -too.

- -

In the test process, I discovered a missing feature. I was unable -to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I -am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video. I -sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)

+

There are two software projects that have had huge influence on the +quality of free software, and I wanted to mention both in case someone +do not yet know them.

+ +

The first one is valgrind, a +tool to detect and expose errors in the memory handling of programs. +It is easy to use, all one need to do is to run 'valgrind program', +and it will report any problems on stdout. It is even better if the +program include debug information. With debug information, it is able +to report the source file name and line number where the problem +occurs. It can report things like 'reading past memory block in file +X line N, the memory block was allocated in file Y, line M', and +'using uninitialised value in control logic'. This tool has made it +trivial to investigate reproducible crash bugs in programs, and have +reduced the number of this kind of bugs in free software a lot. + +

The second one is +Coverity which is +a source code checker. It is able to process the source of a program +and find problems in the logic without running the program. It +started out as the Stanford Checker and became well known when it was +used to find bugs in the Linux kernel. It is now a commercial tool +and the company behind it is running +a community service for the +free software community, where a lot of free software projects get +their source checked for free. Several thousand defects have been +found and fixed so far. It can find errors like 'lock L taken in file +X line N is never released if exiting in line M', or 'the code in file +Y lines O to P can never be executed'. The projects included in the +community service project have managed to get rid of a lot of +reliability problems thanks to Coverity.

+ +

I believe tools like this, that are able to automatically find +errors in the source, are vital to improve the quality of software and +make sure we can get rid of the crashing and failing software we are +surrounded by today.

- Tags: english, multimedia, nuug, video, web. + Tags: debian, english.
-
Fiksgatami begynner å ta form
-
2009-01-15 23:15
+
No patch is not better than a useless patch
+
2009-04-28 09:30
-

For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide -med en norsk utgave av -FixMyStreet, og satte igang -et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å -rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved -å bruke kart og web. En -testinstans er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass -USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere. -Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og -finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ. -Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge -til ny funksjonalitet. -Prosjektet -trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut -hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i -kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med -lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen -med dem. Dette blir bra.

+

Julien Blache +claim that no +patch is better than a useless patch. I completely disagree, as a +patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also +prove that the issue at hand is important enough for someone to spent +time on fixing it. No patch do not provide any of these positive +properties.

- Tags: fiksgatami, norsk, nuug. + Tags: debian, english, nuug.
-
Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den
-
2009-01-08 11:20
+
EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
+
2009-04-26 08:30
-

I -følge Aftenposten vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut -fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine -verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker -tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og -synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket -er skammelig.

- -

Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå -registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å -kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det -er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi -skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under -intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring, -flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert -et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få -totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer -konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som -ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i -arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som -direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at -jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.

- -

Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og -at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste -henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg -har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød -femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak -i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer -uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut -penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt -vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av -beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg -blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar -den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det -motsatte er bevist.

- -

Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere -når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik -at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som -femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc. -Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den -direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn -en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for -kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne -gangen.

- -

Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut -kontanter for noen dager siden.

+

Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt +å +øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år, og dermed rane +fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten +bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at +ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens +ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor +mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av +folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under +rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer +urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og +mulighet for forlengelse med 7 år. Nå er den 95 år der, og en stor +mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes +med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge. +I dag er den 70 år.

+ +

Jeg er glad det finnes så mye +musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger at en kan klare seg +uten musikk med bruksbegresninger.

- Tags: norsk, personvern. + Tags: norsk, nuug, opphavsrett.
-
Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
-
2009-01-02 13:55
+
Hvor flyter Microsofts penger?
+
2009-04-24 11:10
-

Et langt hopp fremover for NUUGs -replikator-prosjekt -i dag.

- -

I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram -elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som -sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen -pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice -som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå -lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk -av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på -utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme -skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at -posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig -ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.

- -

Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene. -Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca -20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er -fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å -bidra med sin kompetanse. :)

- -

Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom -før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle -hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når -siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag -slik at rammeverket til reprap-en -kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert. -Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en -feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm. Håper vater kan -bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger -når rammen begynner å ta form.

- -

Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som -ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim. -Mcor -Matrix heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om - produsentens websider -påstår det skulle skje i 2008.

+

Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er +synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i +økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en +ting fra noen år tilbake.

+ +

Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt +at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til +USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg +rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset +Cayman +Island. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden, +men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av +Microsoft som jeg kjenner til, dvs. +Microsoft +Norge AS og +FAST, +A Microsoft Subsidiary (tidligere FAST Search & Transfer ASA).

+ +

Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain +S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av +Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited". Jeg har ikke klart +å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem +sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er +informasjon +om spaniaselskapet på spansk, men jeg kan ikke lese spansk. :(

- Tags: 3d-printer, norsk, nuug, reprap. + Tags: norsk, nuug.
-
Software video mixer on a USB stick
-
2008-12-28 15:40
+
Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
+
2009-04-23 23:00
-

The Norwegian Unix User Group is -recording our montly presentation on video, and recently we have -worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides -directly with the video stream. For this, we use the -dvswitch package from -the Debian video team. As this require quite one computer per video -source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to -borrow laptops. And to avoid having to install extra software on -these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a -bootable USB stick. The software required is dvswitch with assosiated -source, sink and mixer applications and -dvgrab. To allow this setup to -work without any configuration, I've patched dvswitch to use -avahi to connect the various parts -together. And to allow us to use laptops without firewire plugs, I -upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work -with USB sources. We have not yet tested this setup in a production -setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a -video mixer in a very short time frame. We will need it for -Go Open 2009.

- -

The -USB image is for a 1 GB memory stick, but can be used on any -larger stick as well.

+

Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som +ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så +langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en +urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de +kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det +Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.

+ +

Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender +selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut +informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig +ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed +fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre +mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og +regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak +mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale +fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i +regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når +fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere. +Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg +som kunde.

+ +

I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne +eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av +slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut +eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på +elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å +måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og +liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.

- Tags: english, nuug, video. + Tags: norsk, nuug, standard.
-
Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek
-
2008-12-26 11:00
+
Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
+
2009-04-23 19:40
-

Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for -den norske stavekontrollen for bokmål -og nynorsk til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg -endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har -gjort det umulig å få med ord med bindestrek i -stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke -kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på -stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en -liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i -byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det -gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk 4, der de -foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier -kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune -Kleveland laget i sin tid.

- -

Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene -med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for -bokmål -og -nynorsk -for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen -skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av -stavekontrollen.

+

Aftenposten +melder at +nasjonalbiblioteket +og Kopinor har gjort en avtale som gjør at eldre bøker kan gjøres +digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56 +øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig: 1790-, +1890- og 1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at +Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er +beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn 90 år +siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at +disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra +dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke +Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått. +En +melding fra nasjonalbiblioteket i 2007 tyder på at tekster i det +fri ikke trenger avtale med Kopinor.

+ +

Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som +vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker +etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende +på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.

+ +

Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av +sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri +fortløpende.

+
- Tags: debian edu, norsk, stavekontroll. + Tags: fildeling, norsk, nuug, opphavsrett, web.
-
FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
-
2008-12-17 15:00
+
Korrupsjon på høyeste nivå?
+
2009-04-21 10:00
-

Jeg overvar i dag FADs pressepresentasjon av arbeidet med ny -programvare for skriving av -reiseregninger, som de gir ut som fri programvare. Den gode -nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå -foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang -har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer, -konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av -Making Waves på oppdrag fra FAD, og -kildekoden er tilgjengelig fra -CodeResort. -En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg, -men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien. -FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette -prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et -"egenutviklet" prosjekt.

- -

Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret -Adobe Flex. Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash. I -tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det -lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte -flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert. Det var -irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra -HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med -gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget -en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet -

<object
-  data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
-  width="100%"
-  height="100%"
->

- -

Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes -Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å -distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for -linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes -Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare. -Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri -programvare, som Gnash og -swfdec. Jeg spurte -utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som -Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og -heller ikke testet løsningen mot disse.

- -

Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for -lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som -Eclipse-utvidelse i -en -betautgave for Linux, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig -for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av -teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som -interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet. -Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges -og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av -fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri -programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av -dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg -av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden -men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for -å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.

- -

Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende, -og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut -senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider, -der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er -ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for -utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun -klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke -med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene -skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert. -Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri -programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset -del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs -eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke -personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin, -slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt -lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette -gjorde det litt vanskeligere for brukeren.

+

USAs massive +avlytting av egne borgere uten lov og dom er en sak som har +pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal +ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem +Jane Harman og den +Israelsfremmende lobbyorganisasjon +AIPAC, men at etterforskningen ble +stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet +Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha +vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs +avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en +viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå +i Bush-regjeringen. Les mer i +en +kommentar fra Glenn Greenwald. Overvåkningshistoriene fra +Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.

- Tags: norsk, nuug. + Tags: norsk, personvern.
@@ -583,7 +395,15 @@ gjorde det litt vanskeligere for brukeren.

  • 2009
    • @@ -603,46 +423,58 @@ gjorde det litt vanskeligere for brukeren.

    Tags

    -Created by Chronicle v3.4 +Created by Chronicle v3.5