The Norwegian FiksGataMi -site is build on Debian/Squeeze, and this platform was choosed because -I am most familiar with Debian (being a Debian Developer for around 10 -years) because it is the latest stable Debian release which should get -security support for a few years.
- -The web service is written in Perl, and depend on some perl modules -that are missing in Debian at the moment. It would be great if these -modules were added to the Debian archive, allowing anyone to set up -their own FixMyStreet clone -in their own country using only Debian packages. The list of modules -missing in Debian/Squeeze isn't very long, and I hope the perl group -will find time to package the 12 modules Catalyst::Plugin::SmartURI, -Catalyst::Plugin::Unicode::Encoding, Catalyst::View::TT, Devel::Hide, -Sort::Key, Statistics::Distributions, Template::Plugin::Comma, -Template::Plugin::DateTime::Format, Term::Size::Any, Term::Size::Perl, -URI::SmartURI and Web::Scraper to make the maintainence of FixMystreet -easier in the future.
- -Thanks to the great tools in Debian, getting the missing modules -installed on my server was a simple call to 'cpan2deb Module::Name' -and 'dpkg -i' to install the resulting package. But this leave me -with the responsibility of tracking security problems, which I really -do not have time for.
+ +Since the Lenny version of +Debian Edu / Skolelinux, a +feature to save power have been included. It is as simple as it is +practical: Shut down unused clients at night, and turn them on again +in the morning. This is done using the +shutdown-at-night Debian package.
+ +To enable this feature on a client, the machine need to be added to +the netgroup shutdown-at-night-hosts. For Debian Edu, This is done in +LDAP, and once this is in place, the machine in question will check +every hour from 16:00 until 06:00 to see if the machine is unused, and +shut it down if it is. If the hardware in question is supported by +the +nvram-wakeup +package, the BIOS is told to turn the machine back on around 07:00 +- +10 minutes. If this isn't working, one can configure wake-on-lan to +try to turn on the client. The wake-on-lan option is only documented +and not enabled by default in Debian Edu.
+ +It is important to not turn all machines on at once, as this can +blow a fuse if several computers are connected to the same fuse like +the common setup for a classroom. The nvram-wakeup method only work +for machines with a functioning hardware/BIOS clock. I've seen old +machines where the BIOS battery were dead and the hardware clock were +starting from 0 (or was it 1990?) every boot. If you have one of +those, you have to turn on the computer manually.
+ +The shutdown-at-night package is completely self contained, and can +also be used outside the Debian Edu environment. For those without a +central LDAP server with netgroups, one can instead touch the file +/etc/shutdown-at-night/shutdown-at-night to enable it. +Perhaps you too can use it to save some power?
Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens -tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste. -Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle -jeg kjenner har klart seg.
- -Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg -tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve -at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om -Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv -overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at -gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige -holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med -Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som -vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering -og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe -kriminelt).
- -En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke -til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av -de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at -sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle -mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser -ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv -kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i -å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer -åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da -jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.
+ +I am happy to announce that finally we managed today to wrap up and +publish the third beta version of +Debian Edu / Skolelinux based +on Squeeze. If you want to test a LDAP backed Kerberos server with +out of the box PXE configuration for running diskless machines and +installing new machines, check it out. If you need a software +solution for your school, check it out too. The full announcement is +available +on the project announcement list.
+ +I am very happy to report these changes and improvements since +beta2 (there are more, see announcement for full list):
+ +-
+
+
- It is now possible to change the pre-configured IP subnet from + 10.0.0.0/8 to something else by using the subnet-change tool after + the installation. + +
- Too full partitions are now automatically extended on the Main + Server, based on the rules specified in /etc/fsautoresizetab. + +
- The CUPS queues are now automatically flushed every night, and all + disabled queues are restarted every hour. This should cut down on + the amount of manual administration needed for printers. + +
- The set of initial users have been changed. Now a personal user + for the local system administrator is created during installation + instead of the previously created localadmin and super-admin users, + and this user is granted administrative privileges using group + membership. This reduces the number of passwords one need to keep + up to date on the system. + +
The new main server seem to work so well that I am testing it as my +private DNS/LDAP/Kerberos/PXE/LTSP server at home. I will use it look +for issues we could fix to polish Debian Edu even further before the +final Squeeze release is published.
+ +Next weekend the project organise a +developer +gathering in Oslo. We will continue the work on the Squeeze +version, and start initial planning for the Wheezy version. Perhaps I +will see you there?
I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs -sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har -skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet, -og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes -borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg -frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles -borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får -se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker, -dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.
+ +With some computer hardware, one need non-free firmware blobs. +This is the sad fact of todays computers. In the next version of +Debian Edu / Skolelinux based +on Squeeze, we provide several scripts and modifications to make +firmware blobs easier to handle. The common use case I run into is a +laptop with a wireless network card requiring non-free firmware to +work, but there are other use cases as well.
+ +First and foremost, Debian Edu provide ISO images for DVD and CD +with all firmware packages in the Debian sections main and non-free +included, to ensure debian-installer find and can install all of them +during installation. This take care firmware for network devices used +by the installer when installing from from local media. But for +example multimedia devices are not activated in the installer and are +not taken care of by this.
+ +For non-network devices, we provide the script +/usr/share/debian-edu-config/tools/auto-addfirmware which +search through the dmesg output for drivers requesting extra +firmware. The firmware file name is looked up in the Contents-ARCH.gz +file available in the package repository, and the packages providing +the requested firmware file(s) is installed. I have proposed to do +something similar in debian-installer (BTS report +#655507), to allow PXE +installs of Debian to handle firmware installation better. Run the +script as root from the command line to fetch and install the needed +firmware packages.
+ +Debian Edu provide PXE installation of Debian out of the box, and +because some machines need firmware to get their network cards +working, the installation initrd some times need extra firmware +included to be able to install at all. To fill the PXE installation +initrd with extra firmware, the +/usr/share/debian-edu-config/tools/pxe-addfirmware script is +provided. Again, just run it as root on the command line to fill the +PXE initrd with firmware packages.
+ +Last, some LTSP clients might also need firmware to get their +network cards working. For this, +/usr/share/debian-edu-config/tools/ltsp-addfirmware is +provided to update the LTSP initrd with firmware blobs. It is used +the same way as the other firmware related tools.
+ +At the moment, we do not run any of these during installation. We +do not know if this is acceptable for the local administrator to use +non-free software, and it is their choice.
+ +We plan to release beta3 this weekend. You might want to give it a +try.
Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre -folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder -siden -jeg -skrev om prosjektet. Siden sist har vi fått kontakt med -organisasjonen Holder De Ord -som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel -voteringsinformasjon fra Stortinget.
- -Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD -med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til -stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om -representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på -noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge -datasettene kan brukes.
- -Det første datasettet er kopiert og publisert -på NUUGs -filtjener, og består av to filer pr. votering. En fil med -tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og -hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg -kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person -og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god -strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem -med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de -unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere -resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering, -men har ikke funnet tid til det.
- -Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på -irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten -aktive@nuug. -Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av -utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
+ +For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for +neste utgave av Skolelinux +(Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.
+ +Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde +vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen +ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår +språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere +av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å +fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)
+ +Se oversetterstatistikk for +debian installer for detaljert status. Jeg har tipset +epostlisten for samiskoversettelser, +men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
+ +
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
Reading -the -thingiverse blog, I came across two highlights of interesting -parts of the -Autodesk -and -Microsoft -Kinect End User License Agreements (EULAs), which illustrates -quite well why I stay away from software with EULAs. Whenever I take -the time to read their content, the terms are simply unacceptable.
+ +The next version of Debian Edu +/ Skolelinux will include a new tool +sitesummary2ldapdhcp, which can be used to quickly set up all +the computers in a school without much manual labour. Here is a short +summary on how to use it to set up a new school.
+ +First, install a combined Main Server and Thin Client Server as the +central server in the network. Next, PXE boot all the client machines +as thin clients and wait 5 minutes after the last client booted to +allow the clients to report their existence to the central server. When +this is done, log on to the central server and run +sitesummary2ldapdhcp -a in the konsole to use the +collected information to generate system objects in LDAP. The output +will look similar to this:
+ ++ ++% sitesummary2ldapdhcp -a +info: Updating machine tjener.intern [10.0.2.2] id ether-00:01:02:03:04:05. +info: Create GOsa machine for auto-mac-00-01-02-03-04-06 [10.0.16.20] id ether-00:01:02:03:04:06. + +Enter password if you want to activate these changes, and ^c to abort. + +Connecting to LDAP as cn=admin,ou=ldap-access,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no +enter password: ******* +% +
After providing the LDAP administrative password (the same as the +root password set during installation), the LDAP database will be +populated with system objects for each PXE booted machine with +automatically generated names. The final step to set up the school is +then to log into GOsa, +the web based user, group and system administration system to change +system names, add systems to the correct host groups and finally +enable DHCP and DNS for the systems. All clients that should be used +as diskless workstations should be added to the workstation-hosts +group. After this is done, all computers can be booted again via PXE +and get their assigned names and group based configuration +automatically.
+ +We plan to release beta3 with the updated version of this feature +enabled this weekend. You might want to give it a try.
+ +Update 2012-01-28: When calling sitesummary2ldapdhcp to add new +hosts, one need to add the option -a. I forgot to mention this in my +original text, and have added it to the text now.
På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt -Se Eiendom, der en får innsyn i -det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp -grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et -koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå -opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om -eiendommen.
- -Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved -å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor -grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved -å gjøre et geometrisk søk. - -
Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk -tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.
- -Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel -konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:
- -
-% GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
-{"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
-%
-Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp -eiendom basert på koordinat:
- -
-% echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
-{"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
-%
-Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er -tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite -detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut -en HTML-side med informasjon:
- -- --% GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket' -<!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd"> -<html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml"> - <head> - <title>Matrikkel informasjon</title> -[...] -
Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er -dokumentert og tilgjengelig på -en egen -hjelpeside. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon -kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik -får en masse informasjon om en eiendom:
- -
-% echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
- POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
-[...]
-%
-Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi -mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som -skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må -vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer -knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller -vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke -bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er -trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar -form.
- -Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk -beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen), -ved hjelp av følgende forespørsel.
- -- --% echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true' -[...] -% -
Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på -veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som -gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og -Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.
- + +I serien med intervjuer av folk i +Skolelinux-miljøet, har jeg nå +lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen, +men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg +ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med +mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
+ +Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+ +Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i +Nord-Odal. I dag er jeg +IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med +Hedmark-IKT for best mulig +tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og +grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak +driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT +som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og +Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og +følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
+ +Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+ +Kommunen satset på Skolelinux i 2004. Jeg var ikke med i +beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når +dette ble levert.
+ +Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+ +Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av +klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre +funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri +programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at +prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
+ +Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at +utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med +at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60 +klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i +2004. Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen +klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider +med flash o.l. Det er fullt forståelig.
+ +Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne +legge inn FreeMind, et +tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde +vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av +elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at +dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen +som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
+ +Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med +Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en +midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes +etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de +starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som +medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en +Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i +det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de +enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om +dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett +nå.
+ +Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes +og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli +en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for +oss.
+ +Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en +Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker +når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på +Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
+ +Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+ +Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer +kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn +programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er +på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk +generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også +at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
+ +Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest +brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på +ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette +finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt +av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis +hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever +som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke +på hvilket OS man bruker.
+ +For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir +oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
+ +Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+ +Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en +Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse +med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er +jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som +fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
+ +Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?
+ +Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i +bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for +elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri +programvare". For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre +begreper enn "fri" i forhold til programmer. De fleste skiller nok +ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som +benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke +hjemme.
Oppdaget ved en tilfeldighet via -twitter at regjeringen i går annonserte at de planlegger å gjøre -offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs. Forslaget ble -vedtatt -i går av regjeringen uten høring og de planlegger visst å -oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i -forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan -bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det -er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det -offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er -viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i -kortene.
- -Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det -vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det -offentlige bør skrinlegges.
+ +In the Squeeze version of +Debian Edu / Skolelinux soon +to be released, users of the system will get their default browser +start page set from LDAP, allowing the system administrator to point +all users to the school web page by updating one setting in LDAP. In +addition to setting the default start page when a machine boots, users +are shown the same page as a welcome page when they log in for the +first time.
+ +The LDAP object dc=skole,dc=skolelinux,dc=no have an attribute +labeledURI with "http://www/ LDAP for Debian Edu/Skolelinux" as the +default content. By changing this value to another URL, all users get +to see the page behind this new URL.
+ +An easy way to update it is by using the ldapvi tool. It can be +called as "ldapvi -ZD '(cn=admin)'' to update LDAP with the +new setting.
+ +We have written the code to adjust the default start page and show +the welcome page, and I wonder if there is an easier way to do this +from within Iceweasel instead.
To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er -TheyWorkForYou og -Public Whip, som gir enkel -og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske -parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske -Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt -stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet -forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått -igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på. -Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som -med FiksGataMi.
- -TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt -representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en -representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på -alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser -hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en -se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og -kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt -kontroversielle (mange utbrytere).
- -Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på -strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er -skrapeprosjektet -Parlament Parser, og -det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut -referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet. -På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt -hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg -er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil -begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til -relevant informasjon er -PolSys-databasen til Norsk -samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt -på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om -stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal -kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
- -Første -demonstrasjon -av konseptet er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått -tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på -plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to -forannevnte, eller den polske -Sejmometr.
- -Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på -irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten -aktive@nuug. -Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av -utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
+ +I am happy to announce that today we managed to wrap up and publish +the second beta version of +Debian Edu / Skolelinux. If +you want to test a LDAP backed Kerberos server with out of the box PXE +configuration for running diskless machines and installing new +machines, check it out. If you need a software solution for your +school, check it out too. The full announcement is +available +on the project announcement list.
Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk -tauet -bort bilen etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når -ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på -kommunens -oversikt, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:
- --- -Hvorfor har dere ikke SMS-varsling? -
-
Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten -grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på -ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt -av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed -ikke ble varslet.
Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling -som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som -benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en -tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen -synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva -som er fokus for tjenester som leveres og hva som er -suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for -SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var, -så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt -bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å -både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne -vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de -trenger den.
- -Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen -bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over 50% -av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en -ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir -tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo -i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med -mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i -antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en -dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få -så stor bruksprosent i en prøvedrift.
- -Fokus for FiksGataMi er -innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker -tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til -relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som -mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir -fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne -skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at -flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.
+ +During christmas, I have been working getting the next version of +Debian Edu / Skolelinux ready +for release. The initial problem I looked at was particularly +interesting.
+ +The installer would hang at the end when it was doing it +post-installation configuration, and whatevery I did to try to find +the cause and fix it always worked while I tested it, but never when I +integrated it into the installer and ran the installation from +scratch. I would try to restart processes, close file descriptors, +remove or create files, and the installer would always unblock and +wrap up its tasks.
+ +Eventually the cause was found. The kernel was simply running out +of entropy, causing the Kerberos setup to hang waiting for more. +Pressing keys was adding entropy to the kernel, and thus all my tries +to fix the problem worked not because what I was typing to fix it, but +because I was typing.
+ +The fix I implemented was to add a background process looking at +the level of entropy in the kernel (by checking +/proc/sys/kernel/random/entropy_avail), and if it was too small, the +installer will flush the kernel file buffers and do 'find /' to +generate some disk IO. Disk IO generate entropy in the kernel, and is +one of the few things that can be initated from within the system to +generate entropy.
+ +The fix is in +beta1 +of the Debian Edu/Squeeze version, and we +welcome more testers and +developers. We plan to release beta2 this weekend.
Today, the first draft implementation of an -Open311 API for the Norwegian -service FiksGataMi started to -work. It is only available on the developer server for now, and I -have not tested it using any existing Open311 client (I lack the -platforms needed to run the clients I have found so far), but it is -able to query the database and extract a list of open and closed -requests within a given category and reported to a given municipality. -I believe that is a good start to create a useful service for those -that want to do data mining on the requests submitted so far.
- -Where is it? Visit -http://fiksgatami-dev.nuug.no/open311.cgi/v2/ -to have a look. Please send feedback to the -fiksgatami -(at) nuug.no mailing list.
+ +Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med +intervjuer av +Skolelinux-relaterte personer. + +Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i +FRISK, og en mann +som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.
+ +Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+ +Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent +i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på +Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris +er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har +generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.
+ +Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+ +Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var +gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og +etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par +Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et +par Skolelinux-utviklersamlinger her.
+ +Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+ +Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner +prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri +programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det +ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel +og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et +fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter +og foreldre.
+ +Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+ +Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer +kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre +føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn +til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.
+ +Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+ +Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da +helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det +OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en +avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er +standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som +LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache, +for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og +forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med +på +http://bsdly.blogspot.com.
+ +Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når +vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en +mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt +via en slik for å få oppdateringene sine.
+ +Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?
+ +Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi +gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)
+ +Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt +sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de +demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for +mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig +'brukervennlige' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er +forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet +som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall +to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best +mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og +holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige +aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier +eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og +mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer +organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
+ Created by Chronicle v4.4
- + +