X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/9bc41ae07e17b6f1bbea849d823b930b59623fdc..3b0edf1279c4f536eaaf8a22e7bd302bec8f869b:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 963f83308b..6c7155ff5b 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,30 +20,108 @@
-
Norwegian Bokmål subtitles for the FSF video User Liberation
-
12th January 2015
-

A few days ago, the Free Software -Foundation announced a new video -explaining -Free software in simple terms. The video named User Liberation is -3 minutes long, and I recommend showing it to everyone you know as a -way to explain what free software is all about. Unfortunately several -of the people I know do not understand English and Spanish, so it did -not make sense to show it to them.

- -

But today I was told that -English -subtitles were available and set out to provide Norwegian Bokmål -subtitles based on these. The result has been sent to FSF and made -available in -a -git repository provided by Github. Please let me know if you find -errors or have improvements to the subtitles.

+ +
9th November 2015
+

Tenk om et norsk sykehus delte informasjon om hva som blir lest og +hvem som leser på sykehusets nettsted, med noen som samarbeider med et +fremmed lands etterretningsvesen, og at flere andre fremmede lands +etterretningstjenester kan snappe opp informasjonen.

+ +

Tenk om flere sykehus, kommuner, helsestasjoner, universitet, +høyskoler, grunnskoler, Stortinget, det meste av offentlig +forvaltning, medier, adopsjonstjenester og krisesenter gjør det +samme?

+ +

Tenk om de som lytter kan holde oversikt over norske borgeres +interesser, sykdommer, rusmisbruk, adopsjon, abort, barnehager, +politiske interesser og sympatier samt hvilke argumenter som har best +effekt på beslutningstagere og måter de kan påvirkes. Ville det gitt +grunn til bekymring?

+ +

Høres det ut som noe tatt ut fra fantasien til George Orwell, +forfatteren av dystopien 1984? Det er virkeligheten i Norge i dag, +takket være bruken av statistikktjenester som Google Analytics.

+ +

Du kan beskytte deg

+ +

Men borgerne har et forsvar mot dette angrepet på privatsfæren. +Dagens nettlesere har utvidelser som støtter å blokkere slik +utlevering av informasjon. Personlig bruker jeg Privacy Badger, +Ghostery, NoScript og AdBlock, og anbefaler alle å gjøre noe +tilsvarende. Merk at noen av verktøyene lekker informasjon, i tillegg +til å gjøre en nyttig jobb, så det er lurt å bruke flere sammen. I +tillegg bør hver og en av oss sende inn protest til organisasjonene +bak nettsteder som bidrar til dette inngrepet i privatsfæren.

+ +

Hvem bidrar til overvåkningen?

+ +

Takket være Ghostery la jeg merke til at flere og flere norske +nettsteder begynte å la Google Analytics overvåke brukerne. Jeg ble +nysgjerrig på hvor mange det gjaldt, og gikk igjennom ca. 2700 norske +nettsteder, hovedsakelig offentlig forvaltning. Jeg laget et system +for å koble seg opp automatisk og sjekke hvor nettstedene spredte +informasjon om besøket. Jeg ble overrasket både over omfanget og hva +slags nettsteder som rapporterer besøksinformasjon ut av landet. +Omtrent 70 prosent av de 2700 sender informasjon til Google Analytics. +Noen tilfeldige eksempler er Akershus Universitetssykehus, Sykehuset +Østfold, Lommelegen, Oslo krisesenter, Stortinget, den norske +regjering, de fleste politiske partier på Stortinget, NAV, Altinn, +NRK, TV2, Helse Førde, Helse Stavanger, Oslo kommune, +Nasjonalbiblioteket, Pasientombudet, Kongehuset, Politiet, +Teknologirådet, Tollvesenet, Norsk romsenter, Forsvarsbygg og +Sivilforsvaret. Og det er mange flere.

+ +

Hvordan kan det offentlige Norge omfavne en slik praksis? Det er +gode hensikter bak. Google har laget en god tjeneste for +nettstedseiere, der de uten å betale med noe annet enn en bit av de +besøkenes privatsfære får tilgang til nyttig og presis statistikk over +nettstedets bruk ved å besøke netttjenesten hos Google. De færreste +merker ulempene angrepet på privatsfæren som nettstedene og Google +utgjør.

+ +

Hvordan foregår det?

+ +

I nettsider kan nettsteder legge inn lenker til programkode som +skal kjøres av brukerens nettleser. De som tar i bruk Google +Analytics legger typisk inn lenke til et javascript-program hos Google +som ber nettleseren ta kontakt med Google og dele IP-adresse, side +besøkt, aktuelle cookies og endel informasjon om nettleseren med +Google Analytics. Programmet trenger ikke være det samme for alle som +henter det fra Google. Det finnes et Google Analytics-tilvalg kalt +«anonymisering» som nettstedeier kan ta i bruk. Dette instruerer det +omtalte programmet om å be Google slette deler av den oversendte +IP-adressen. Full IP-adresse sendes likevel over og er tilgjengelig +for alle som snapper opp informasjonen underveis.

+ +

Takket være varsleren Edward Snowden, som bidro til uvurderlig +dokumentasjon på snurpenot-overvåkningen som nordmenn blir utsatt for, +vet vi at Google samarbeider med USAs etteretning som avlytter trafikk +sendt til Google Analytics.

+ +

Men allerede før Snowden var det bekreftet at både britiske GCHQ og +USAs NSA avlytter og lagrer blant annet Internett-trafikk som er innom +et av landene, i tillegg til at FRA i Sverige avlytter og lagrer +trafikk som passerte grensa til Sverige.

+ +

Og som +Datatilsynet +sa til Dagens Næringsliv i 2013 kunne de vanskelig nekte bruk av +skytjenester som Google Analytics når Norge var bundet av EUs «Safe +Harbour»-avtale med USA. De måtte derfor se bort fra +f.eks. FISAAA-loven (som lar NSA avlytte Internett-trafikk) i sine +vurderinger. Når nå EUs «Safe Harbour»-avtale er underkjent, og det +foreslås å bruke individuell avtalerett mellom selskaper som juridisk +grunnlag for å sende personopplysninger til USA, er det greit å huske +på at FISAA-loven og andre som brukes av USA som grunnlag for +masseovervåkning overstyrer slike avtaler.

+ +

For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i +Norge.

- Tags: english, video. + Tags: norsk, personvern, surveillance.
@@ -51,177 +129,38 @@ errors or have improvements to the subtitles.

- -
7th January 2015
-

Før jul lot jeg meg fascinere over -Microsoft -og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer, -og ba skolen og Microsoft om -innsyn -i ny og gammel erklæring sendt til foreldrene slik at jeg kunne -bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første -avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye. Nå har -jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å -presentere her.

- -

Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i -forkant av lær kidsa koding-arrangementet:

- -

-

Oslo kommune -
Utdanningsetaten -
Ruseløkka skole

- -

Til elever og foresatte i 5. klasse

- -

Lær kidsa koding

- -

Fredag 5.desember skal skolen arrangere en time med "koding" for -elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om "Lær kidsa -koding" i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere -lese mer på; -http://www.kidsakoder.no/

- -

"Kodetimen" skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge, -som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å -filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til -at ditt barn blir filmet.

- -

Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil -eleven likevel kunne delta i "kodetimen"

- -

Ta kontakt dersom noe er uklart!

- -

Med vennlig hilsen

- -

Merete Hansen -
Rektor

- -

Jon Hesle -
undervisningsinspektør

- -
-

Samtykke til bruk av video og bilder -fra ”Hour of Code”

- -

Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper -(«Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra -arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk -og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.

- -
    - -
  1. Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue, -ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som -”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den -5.12.2014 på Ruseløkka skole.
  2. - -
  3. Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i -forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle -formål "Lær kidsa koding"], herunder ved publisering på internett, i -Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på -vederlag for slik bruk.
  4. - -
  5. Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart -noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i -løpet av elevens deltagelse.
  6. - -
  7. Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft -Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og -moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til -dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte: -Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge; -[epostadresse fjernet fra bloggen]
  8. - -
  9. Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år -må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller -foresatt.
  10. - -
- -

Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver) -
Dato: ________________________

- -

Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________

- -

Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18 -Ã¥r)

- -

Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of -Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og -samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.

- -

Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver) -
Forelder/foresattes signatur: ___________________

-

- - - -

Og her er den oppdaterte erklæringen:

- - - -

-

Samtykke til bruk av video og bilder -
fra ”Hour of Code”

- -

Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper -(«Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra -arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk -og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.

- -
    - -
  1. Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue, -ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som -”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den -12. desember fra kl 10 til 11 på Ruseløkka skole i Oslo.
  2. - -
  3. Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i -forbindelse med en 2-3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med -koding for elever i Norden. Filmen vil bli vist internt i Microsoft -og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler -om undervisning i koding og informatikk. Filmen vil også være -tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og -undervisning av elever.
  4. - -
  5. Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft -Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette -dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan -Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil -[telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra -bloggen].
  6. - -
  7. Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år -må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller -foresatt.
  8. - -
- -

Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver) -
Dato: ________________________

- -

Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________

- -

Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18 -Ã¥r)

- -

Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of -Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og -samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.

- -

Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver) -
Forelder/foresattes signatur: ___________________

-

- -

Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både -kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet. -Heldigvis!

+ +
5th November 2015
+

Norge er aktiv i Trade in Services Agreement-forhandlingene, og +regjeringen forteller at +«TISA +vil sikre norske tjenesteeksportører forutsigbar og +ikke-diskriminerende adgang til utenlandske tjenestemarkeder». +Det er mulig at det stemmer. Men den gjør mye mer enn det. Avtalen +forhandles i hemmelighet, og kun takket være +Wikileaks er +utkast og biter kjent i offentligheten. Det som er blitt kjent er +for eksempel at TISA kan +blokkere +myndigheter fra å kreve bruk av fri programvare i mange +situasjoner, hvilket vil fjerne muligheten vår til å ha kontroll +over egne datasystemer i slike tilfeller. Den kan også +blokkere +Norges mulighet til å holde kontroll med overføring av +personinformasjon ut av landet, hvilket Snowden-bekreftelsene har +dokumentert er svært problematisk. + +

Jeg ble derfor veldig glad da jeg i dag ble tipset i dag om at det +allerede finnes en aktiv organisasjon, +Folkeaksjonen mot +TISA, som jobber for å hindre at Norge signerer på TISA-avtalen. +Her må alle gode krefter jobbe sammen. Jeg skal sende dem litt +penger, og se om jeg har kapasitet til å bidra med mer.

@@ -229,83 +168,121 @@ Heldigvis!

- -
3rd January 2015
-

Jeg sendte inn følgende leserinnlegg 2014-12-26, og etter en uke -synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.

- -

Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning

- -

Det er fascinerende å lese hvordan -overvåkningen -av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte har -blitt mottatt. Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått -for liten oppmerksomhet.

- -

Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å -overvåke oss. Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase -over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter -OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk -«Android -IMSI Catcher Detector» ved å laste den ned fra Internett og slik -få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle -mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere -få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er -kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske -etterretningsorganisasjoner som står bak. Vi har dermed alle mulighet -til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og -Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss. De vil -uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for -befolkningen.

- -

Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn -er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt -metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med -hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem -kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter -de har. Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law -School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt -at -slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske -tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger. I -tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har -ledet både CIA og NSA, -innrømmet -at USA dreper folk basert på innsamlede metadata. Begge deler -forteller -hvor -verdifullt metadata er, og gir grunn til å være mer bekymret for -innsamling av metadata enn avlytting.

- -

Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte -at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og -Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har -tilgjengelig for å ta dette ansvaret. Men det reelle problemet er jo -ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at -telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik -utstyr.

- -

Vennlig hilsen -
Petter Reinholdtsen -
Medlem i foreningen NUUG

- -

Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app, -SnoopSnitch, -som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner -lansert. Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.

- - + +
3rd November 2015
+

In Norway, all government offices are required by law to keep a +list of every document or letter arriving and leaving their offices. +Internal notes should also be documented. The document list (called a mail +journal - "postjournal" in Norwegian) is public information and thanks +to the Norwegian Freedom of Information Act (Offentleglova) the mail +journal is available for everyone. Most offices even publish the mail +journal on their web pages, as PDFs or tables in web pages. The state-level offices even have a shared web based search service (called +Offentlig Elektronisk Postjournal - +OEP) to make it possible to search the entries in the list. Not +all journal entries show up on OEP, and the search service is hard to +use, but OEP does make it easier to find at least some interesting +journal entries .

+ +

In 2012 I came across a document in the mail journal for the +Norwegian Ministry of Transport and Communications on OEP that +piqued my interest. The title of the document was +"Internet +Governance and how it affects national security" (Norwegian: +"Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet"). The +document date was 2012-05-22, and it was said to be sent from the +"Permanent Mission of Norway to the United Nations". I asked for a +copy, but my request was rejected with a reference to a legal clause said to authorize them to reject it +(offentleglova § 20, +letter c) and an explanation that the document was exempt because +of foreign policy interests as it contained information related to the +Norwegian negotiating position, negotiating strategies or similar. I +was told the information in the document related to the ongoing +negotiation in the International Telecommunications Union (ITU). The +explanation made sense to me in early January 2013, as a ITU +conference in Dubay discussing Internet Governance +(World +Conference on International Telecommunications - WCIT-12) had just +ended, +reportedly +in chaos when USA walked out of the negotiations and 25 countries +including Norway refused to sign the new treaty. It seemed +reasonable to believe talks were still going on a few weeks later. +Norway was represented at the ITU meeting by two authorities, the +Norwegian Communications Authority +and the Ministry of +Transport and Communications. This might be the reason the letter +was sent to the ministry. As I was unable to find the document in the +mail journal of any Norwegian UN mission, I asked the ministry who had +sent the document to the ministry, and was told that it was the Deputy +Permanent Representative with the Permanent Mission of Norway in +Geneva.

+ +

Three years later, I was still curious about the content of that +document, and again asked for a copy, believing the negotiation was +over now. This time +I +asked both the Ministry of Transport and Communications as the +receiver and +asked +the Permanent Mission of Norway in Geneva as the sender for a +copy, to see if they both agreed that it should be withheld from the +public. The ministry upheld its rejection quoting the same law +reference as before, while the permanent mission rejected it quoting a +different clause +(offentleglova § 20 +letter b), claiming that they were required to keep the +content of the document from the public because it contained +information given to Norway with the expressed or implied expectation +that the information should not be made public. I asked the permanent +mission for an explanation, and was told that the document contained +an account from a meeting held in the Pentagon for a limited group of NATO +nations where the organiser of the meeting did not intend the content +of the meeting to be publicly known. They explained that giving me a +copy might cause Norway to not get access to similar information in +the future and thus hurt the future foreign interests of Norway. They +also explained that the Permanent Mission of Norway in Geneva was not +the author of the document, they only got a copy of it, and because of +this had not listed it in their mail journal.

+ +

Armed with this +knowledge I asked the Ministry to reconsider and asked who was the +author of the document, now realising that it was not same as the +"sender" according to Ministry of Transport and Communications. The +ministry upheld its rejection but told me the name of the author of +the document. According to +a +government report the author was with the Permanent Mission of +Norway in New York a bit more than a year later (2014-09-22), so I +guessed that might be the office responsible for writing and sending +the report initially and +asked +them for a copy but I was obviously wrong as I was told that the +document was unknown to them and that the author did not work there +when the document was written. Next, I asked the Permanent Mission of +Norway in Geneva and the Foreign Ministry to reconsider and at least +tell me who sent the document to Deputy Permanent Representative with +the Permanent Mission of Norway in Geneva. The Foreign Ministry also +upheld its rejection, but told me that the person sending the document +to Permanent Mission of Norway in Geneva was the defence attaché with +the Norwegian Embassy in Washington. I do not know if this is the +same person as the author of the document.

+ +

If I understand the situation correctly, someone capable of +inviting selected NATO nations to a meeting in Pentagon organised a +meeting where someone representing the Norwegian defence attaché in +Washington attended, and the account from this meeting is interpreted +by the Ministry of Transport and Communications to expose Norways +negotiating position, negotiating strategies and similar regarding the +ITU negotiations on Internet Governance. It is truly amazing what can +be derived from mere meta-data.

+ +

I wonder which NATO countries besides Norway attended this meeting? +And what exactly was said and done at the meeting? Anyone know?

@@ -313,30 +290,56 @@ Klassekampen 2014-12-31 side 39
- -
30th December 2014
-

I am very happy that we in the -Norwegian Unix User group (NUUG), -spearheaded by Marius Halden from NUUG and Matthew Somerville from -mySociety, finally managed to -upgrade the code base for the Norwegian version of -FixMyStreet. This -was the first major update since 2011. The refurbished -FiksGataMi is already live, and -seem to hold up the pressure. The -press -release and announcement went out this morning.

- -

FixMyStreet is a web platform for allowing the citizens to easily -report problems with public infrastructure to the responsible -authorities. Think of it as a shared mail client with map support, -allowing everyone to see what already was reported and comment on the -reports in public.

+ +
31st October 2015
+

People keep asking me where to get the various forms of the book I +published last week, the Norwegian Bokmål edition of Lawrence Lessigs +book Free Culture. It was +published on paper via lulu.com, and is also available in PDF, ePub +and MOBI format. I currently sell the paper edition for self cost +from lulu.com, but might extend the distribution to book stores like +Amazon and Barnes & Noble later. This will double the price and force +me to make a profit from selling the book. Anyway, here are links to +get the book in different formats:

+ + + +

Note that the MOBI version have problems with the table of content, +at least with the viewers I have been able to test. And the ePub file +have several problems according to +epubcheck, but seem +to display fine in the viewers I have tested. All the files needed to +create the book in various forms are available from +the +github project page.

+ +

The project got press coverage from the Norwegian IT news site +digi.no. Check out the article +"Vil +åpne politikernes øyne for Creative Commons". + +

I've blogged +about the project as it moved along. The blogs document the translation +progress and insights I had along the way.

- Tags: english, fiksgatami, nuug. + Tags: english, freeculture.
@@ -344,112 +347,90 @@ reports in public.

- -
21st December 2014
-

Bruken av samtykkeerklæring i forbindelse med Lær kidsa koding -(LKK), -som -jeg omtalte for noen dager siden, var så overraskende at jeg tok -kontakt med de som koordinerer LKK koding sentralt for å høre hvor -ofte foreldre har blitt bedt om a signere på samtykkeerklæringer i -forbindelse med LKK, og om jeg kunne få kopi av de som var brukt i -fjor og i år.

- -

Simen Sommerfeldt svarte og fortalte at LKK koding sentralt ikke -hadde hørt om bruk av samtykkeerklæringer i sammenheng med LKK før -saken kom opp i Aftenposten, og at dette dermed var en helt ny -problemstilling som de ikke hadde noen rutiner og regler for. Slike -oppslag og protester var ikke en situasjon de ønsket å komme opp i -igjen, så de planlegger å lage en policy rundt dette som gjør at det -ikke gjentar seg. Han fortalte videre at de har bedt -Microsoft-folkene formulere et forslag til policy-tekst som ikke kan -misforstås nå som Microsoft har erfart hvor galt det kan gå.

- -

Han fortalte også at Christine Korme hos Microsoft hadde -forfattet følgende tekst som hun ba om ble sendt til alle som spør:

- -

-

«Først og fremst; vi beklager på det sterkeste at en feil hos oss - har ført til et slikt oppslag. I Microsoft Norge støtter vi LKK med - hjerte og sjel og ønsker på ingen må at det skal stilles spørsmål - ved det fantastiske arbeidet som gjøres av LKK! Jeg beklager dette - på det sterkeste og ber om å få lov til å forklare.

- -

Microsoft var til stede i 5. klasse på Ruseløkka skole for å kjøre - en kodetime. Vi hadde med et TV-team fra TV2 God Morgen Norge og et - TV-team fra Microsoft. Foresatte ble bedt om å gi et skriftlig - samtykke for at opptak og bilder av barna kunne brukes. Microsoft - bruker ikke bilder eller opptak av barn uten at et skriftlig - samtykke gis av foresatte. Alle barna i klassen skulle delta i - kodetimen helt uavhengig av om det var gitt samtykke for filming - eller ikke. Barn som ikke skulle filmes ble plassert bakerst i - klassen slik at de ikke kom med på bilder. Men alle elever var med - og alle fikk hjelp av oss - selvfølgelig. Jeg var selv til stede og - tror jeg på vegne av alle kan si; dette var gøy! Det medfører altså - ikke på noen som helst måte riktighet at noen elever ble ekskludert - dersom deres foresatte ikke hadde skrevet under en - samtykkeerklæring. Klassen på Ruseløkka var det eneste stedet det - var med et Microsoft TV-team i løpet av kodeuken.

- -

I går ettermiddag ble jeg ringt opp av en journalist fra - Aftenposten om saken. Foreldre hadde reagert på - samtykkeerklæringen. Hverken lærer for femteklassen, rektor eller - jeg hadde hørt fra noen foreldre før Aftenposten ringte onsdag - ettermiddag.

- -

I Microsoft har vi kommet i skade for å bruke et standard formular - som samtykkeerklæring. Dette er ikke dekkende for Microsofts bruk av - denne filmen. Det beklager jeg sterkt. En ny samtykkeerklæring er i - dag sendt til skolen. Denne samtykkeerklæringen mener vi klargjør - bruken av opptakene.

- -

Det har aldri vært vår hensikt å bruke opptakene i kommersiell - sammenheng. Filmen på 2-3 minutter lages for å vise hva Microsoft i - de nordiske landene bidro med under kodeuken. Filmen vil bli vist - internt i Microsoft og eksternt i forbindelse med arrangementer og - diskusjoner som handler om undervisning i koding og informatikk. - Filmen vil også være tilgjengelig på en Microsoft nettside som - handler om koding og undervisning av elever. I skrivende stund er - ingen bilder eller opptak brukt eller lagt ut noe sted. Disse vil - heller ikke bli brukt uten at foresatte til barn som medvirker har - skrevet under en ny samtykkeerklæring som understreker at bruken - ikke er kommersiell.

- -

Jeg håper dette oppklarende og igjen beklager jeg på det sterkeste - at dette har inntruffet.

- -

Microsoft Norge hjalp om lag 600 elever med å kode i kodeuken og - dette var en dugnad våre ansatte satte svært stor pris på å få - anledning til å støtte! Jeg håper ikke den uheldige delen av saken - overskygger det som hele tiden har vært det aller, aller viktigste - for oss: å lære kidsa å kode.»

- -

- -

Det betyr altså at vanligvis pleier Microsoft å be folk som sier ja -til å bli filmet om å holde på hemmelighetene til Microsoft, samt be -om lov til å bruke filmene kommersielt over hele verden i all fremtid, -men at de egentlig ikke hadde tenkt på om det var så lurt å gjøre det -samme med skoleelever i offentlig norsk skole. Og skolen tenkte -tydeligvis heller ikke så mye på problemstillingen da de lot Microsoft -dele ut forslaget til samtykkeerklæring til foreldrene. Altså svikt i -flere ledd, men alle hadde gode intensjoner og ønsker å støtte et godt -tiltak.

- -

Jeg lurer på hvilke konsekvensen denne svikten får i skolenorge. -Blir det gjort bedre vurderinger i neste skole når noen vil filme? -Det høres i hvert fall ut som om Lær kidsa kode skal gjøre sitt, og -fortsatt sørge for at alle som ønsker det får lære å programmere, uten -å måtte akseptere urimelige vilkår.

- -

Jeg har spurt Microsoft og skolen om kopi av opprinnelig og ny -samtykkeerklæring, men ikke fått svar ennå. Er spent på om det var -mer interessant i det opprinnelige, og hva som er endret i den nye.

+ +
29th October 2015
+

Like før kl. 11 i dag leverte jeg fem esker med gaveinnpakkede +bøker til Stortinget, for utdeling til alle stortingsrepresentanter. +Det ble etterfulgt av følgende pressemelding. Stor takk til NUUG for +lån av epostliste for å sende ut pressemeldingen.

+ +
+ +

Er opphavsretten for streng, spør ny bok

+ +

I dag kommer boken «Fri +kultur» av Lawrence Lessig ut på norsk. Boken handler om +utviklingen og utvidelsene opphavsretten har hatt de siste 40 årene. +Boken er i dag gitt i gave til alle stortingsrepresentantene. +Oversetter og utgiver Petter Reinholdtsen håper Stortinget vil tenke +seg om to ganger neste gang det er snakk om utvidelse av +opphavsretten.

+ +

Boken forteller om hvordan store medieaktører ved hjelp av +opphavsretten bruker teknologi til å begrense kulturen og kontrollere +kreativiteten. Den er skrevet av stifteren av +Creative Commons, professor +Lawrence Lessig, som for tiden er med i kampen om å bli Demokratenes +presidentkandidat i USA sitt +presidentvalg i 2016. Lessig ble sist omtalt i norske medier da +NRK i høst viste dokumentaren «Kampen for et demokratisk internett» +som også er +tilgjengelig +fra The Internet Archive.

+ +

Boken beskriver hvordan opphavsrettens makt i USA har blitt +betydelig utvidet etter 1974 langs fem kritiske akser: varighet (fra +32 til 95 år), omfang (fra utgivere til alle), rekkevidde (gjelder nå +enhver fremvisning via datamaskin), kontroll (avledede verk er +definert så bredt at i praksis alle nye åndsverk risikerer søksmål fra +en opphavsrettsinnehaver) og til sist maktkonsentrasjon og integrering +av mediebransjen. Den dokumenterer også hvordan medieindustrien har +lyktes med å bruke rettsvesenet til å begrense konkurranse, og i +praksis har skaffet seg vetorett over teknologiske nyvinninger. +Nedlasting av fritt, lovlig og i utgangspunktet gratis materiale +stoppes med tekniske sperrer og lobbyert lovvern av sperrene.

+ +

Utvidelsene illustreres i boken med ulike eksempler. For eksempel +en demonstrasjon av at Walt Disney ville ha blitt ansett som en +opphavsrettspirat dersom han gjorde i dag det han gjorde på +1930-tallet. Boken beskriver hvordan vern av åndsverk er bra, men at +mer vern ikke nødvendigvis er bedre. + +

Petter Reinholdtsen, som sammen med flere frivillige har oversatt +boken på fritiden de siste 3 årene, håper at boken vil gjøre en +forskjell. «Når en vet hvordan opphavsrettens varighet i Norge, uten +opposisjon på Stortinget, ble utvidet nok en gang i mai i fjor, og +hvordan Norges handelspartner USA gjennom de nye handelsavtalene +Trans-Pacific Partnership og Transatlantic Trade and Investment +Partnership +ønsker +å utvide opphavsrettens makt også i andre land, håper jeg at flere +vil spørre: Er det virkelig fornuftig å gjøre de samme utvidelsene i +Norge?», spør han. «Jeg håper boken kan bidra til kunnskap og +forståelse, og kan gi Stortinget et bedre grunnlag til å ta riktige +beslutninger som ivaretar befolkningens og samfunnets interesser i +Norge.»

+ +

Petter Reinholdtsen er en mangeårig fri programvareutvikler som har +vært med på å lage systemer som operativsystemet Debian, IT-løsningen +Skolelinux, borgerportalen FiksGataMi og innsynstjenesten Mimes brønn. +Han forteller han selv har opplevd problemene utvidet varighet, +omfang, rekkevidde og kontroll i opphavsretten medfører og at boken +var en oppvekker. «Jeg håper andre finner boken like interessant som +jeg gjorde. Boken kan +lastes +gratis ned fra github eller +kjøpes +på papir fra lulu.com,» avslutter Reinholdtsen.

+ +
+ +

Så får vi se om det har noen positiv effekt. :)

- Tags: norsk, personvern. + Tags: freeculture, norsk.
@@ -457,39 +438,65 @@ mer interessant i det opprinnelige, og hva som er endret i den nye.

- -
19th December 2014
-

So, Sony caved in -(according -to Rob Lowe) and demonstrated that America lost its first cyberwar -(according -to Newt Gingrich). It should not surprise anyone, after the -whistle blower Edward Snowden documented that the government of USA -and their allies for many years have done their best to make sure the -technology used by its citizens is filled with security holes allowing -the secret services to spy on its own population. No one in their -right minds could believe that the ability to snoop on the people all -over the globe could only be used by the personnel authorized to do so -by the president of the United States of America. If the capabilities -are there, they will be used by friend and foe alike, and now they are -being used to bring Sony on its knees.

- -

I doubt it will a lesson learned, and expect USA to lose its next -cyber war too, given how eager the western intelligence communities -(and probably the non-western too, but it is less in the news) seem to -be to continue its current dragnet surveillance practice.

- -

There is a reason why China and others are trying to move away from -Windows to Linux and other alternatives, and it is not to avoid -sending its hard earned dollars to Cayman Islands (or whatever -tax haven -Microsoft is using these days to collect the majority of its -income. :)

+ +
28th October 2015
+

Klikk her for å kjøpe boken.

+ +

I 2004, mens Creative +Commons-bevegelsen vokste frem, skrev bevegelsens stifter Lawrence +Lessig boken +Free +Culture for å forklare problemene med økene åndsverksregulering og +for å foreslå noen løsninger. Jeg leste boken den gangen, og den både +inspirerte meg og endret på hvordan jeg så på opphavsrettslovigving. +Jeg skulle ønske flere folk leste denne boken. Den gir en god +gjennomgang av hvordan økende åndsverksregulering skader både +nyskapning og kulturlivet, og skisserer hvordan både lovgivere og oss +vanlige borgere kan bidra for å få slutt på dette.

+ +

Derfor bestemte jeg meg sommeren 2012 for å oversette den til norsk +bokmål og gjøre den tilgjengelig for de blant mine venner og familie +som foretrekker å lese bøker på norsk. Jeg oversatte boken ved hjelp +av docbook og en gettext PO-fil, og endte opp med to utgaver, en på +norsk og en på engelsk. Den engelske publiserte jeg i forrige uke, og +den norske utgaven på papir +er +nå klar for salg. Jeg fikk heldigvis hjelp med oversetting og +korrekturlesing av den norske utgaven fra en rekke frivillige. Se +side 245 for en komplett liste. Slik ser omslaget ut: + +

+ +

I tillegg til den norske og engelske utgaven holder vi på med en +fransk utgave. Den koordineres av dblatex-utvikleren Benoît Guillon, +og oversettelsen var komplett denne uka men må korrekturleses før den +kan gis ut. Flere frivillige trengs her, så ta kontakt med Benoît +hvis du vil bidra.

+ +

Boken er også tilgjengelig i PDF, ePub og MOBI-format fra +min +github-prosjektside. Merk at ePub og MOBI-utgavene har noen +formatteringsproblemer som jeg tror kommer av feil i docbook-verktøyet +dbtoepub (Debian BTS-rapporter +#795842 +og +#796871), +men jeg har ikke tatt meg tid til å undersøke problemene. For de som +vil ha elektronisk kopi anbefaler jeg å bruke PDF- og ePub-utgaven i +denne omgang, da de ser ut til å hånderes bra av de fremviserne jeg +har tilgjengelig.

+ +

Etter at oversettelsen til bokmål var ferdig klarte jeg å overtale +NUUG Foundation til å +sponse trykking av boken. Det er årsaken til at stiftelsens logo er +på baksiden av omslaget. Jeg er svært takknemlig for dette, og bruker +bidraget til å gi en kopi av den norske utgaven til alle +Stortingsrepresentanter og andre beslutningstakere her i Norge.

@@ -497,64 +504,65 @@ income. :)

- -
18th December 2014
-

Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på -hemmelighetene sine?

- -

I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om -hva -Microsoft har foreslått at foreldre går med på for å la ungene -delta på Lær kidsa koding på -skolen. De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene -kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at -Arbeiderpartiets bystyrerepresentant -Per Anders -Torvik Langerød tok opp saken opp under bystyrets muntlige -spørretime onsdag. Resultatet av dette er at Microsoft har trukket -tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør -Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en -ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet -skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint. Jeg lurer -virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første -omgang. Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler -grunnleggende personverntrening.

- -

Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen -problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i -Aftenposten-artikkelen. Neste punkt i erklæringen lyder:

- -

-«Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart -noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i -løpet av elevens deltagelse.» -

- -

Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at -Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for -seg selv når de besøker en offentlig norsk skole? Jeg ville nektet -plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts -ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min -familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.

- -

Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen? -Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold? Hvor mange er det -som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen? Hvor har den -vært brukt? Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som -har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen -flere signerer på den.

- -

Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske -noen av foreningen NUUGs medlemmer -hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne. Selv tar -jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid. Slik -Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn -på livet som bidragsyter her.

+ +
23rd October 2015
+

Click +here to buy the book.

+ +

In 2004, as the Creative Commons +movement gained momentum, its creator Lawrence Lessig wrote the +book Free +Culture to explain the problems with increasing copyright +regulation and suggest some solutions. I read the book back then and +was very moved by it. Reading the book inspired me and changed the +way I looked on copyright law, and I would love it if more people +would read it too.

+ +

Because of this, I decided in the summer of 2012 to translate it to +Norwegian Bokmål and publish it for those of my friends and family +that prefer to read books in Norwegian. I translated the book using +docbook and a gettext PO file, and a byproduct of this process is a +new edition of the English original. I've been in touch with the +author during by work, and he said it was fine with him if I also +published an English version. So I decided to do so. Today, I made +this edition +available +for sale on Lulu.com, for those interested in a paper book. This +is the cover: + +

+ +

The Norwegian Bokmål version will be available for purchase in a +few days. I also plan to publish a French version in a few weeks or +months, depending on the amount of people with knowledge of French to +join the translation project. So far there is only one active +person, but the French book is almost completely translated but +need some proof reading.

+ +

The book is also available in PDF, ePub and MOBI formats from +my +github project page. Note the ePub and MOBI versions have some +formatting problems I believe is due to bugs in the docbook tool +dbtoepub (Debian BTS issues +#795842 +and +#796871), +but I have not taken the time to investigate. I recommend the PDF and +ePub version for now, as they seem to show up fine in the viewers I +have available.

+ +

After the translation to Norwegian Bokmål was complete, I was able +to secure some sponsoring from +the NUUG Foundation to +print the book. This is the reason their logo is located on the back +cover. I am very grateful for their contribution, and will use it to +give a copy of the Norwegian edition to members of the Norwegian +Parliament and other decision makers here in Norway.

@@ -562,115 +570,35 @@ på livet som bidragsyter her.

- -
12th December 2014
-

For noen dager siden -annonserte -Nasjonalbiblioteket gladnyheten om at de i sine arkiver hadde -funnet et nitratfilm-eksemplar av en 87 år gammel Disney-film ved navn -Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge -nyhetsmeldinger var kun ca. 25 sekunder bevart for ettertiden. -Nasjonalbiblioteket hadde 5 minutter og 30 sekunder av filmen i sitt -magasin. Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv. 5,5 -minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.

- -

Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at -publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek? Forklaringen -har jeg fra Lawrence Lessig og boken -Free Culture, som jeg holder på -å -oversette til norsk:

- -

-

Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i - amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i - biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, - og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden - utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.

- -

Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde - kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli - opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men - filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene - - så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var det mer enn 5475 - filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar - i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret - eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket - til filmselskapet.

-

- -

Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det -fri. En 87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av -allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår -felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde -det i starten av sin karriere. Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de -sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? Jeg besteme -meg for å undersøke nærmere. En kan finne informasjon om den norske -vernetiden på -Lovdata -og Wikipedia. Her er et relevant utsnitt fra -siden om opphavsrett i den norske Wikipedia:

- -

- Ifølge åndsverkloven §§ 40-41 utløper vernetiden for et åndsverk 70 - år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. [...] For filmverk - gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner - i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren, - dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden - begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av - disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten 70 - år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de - økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er - utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som - blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved - tilgjengeliggjøring. -

- -

I følge nettstedet -The -Encyclopedia of Disney Animated Shorts er følgende personer gitt -æren for denne kortfilmen:

- -
- -
Regissør
-
Walt Disney (1901-12-05 – 1966-12-15) +70 år = 2037
- -
Animasjon -
Ub Iwerks (1901-03-24 – 1971-07-07) +70 år = 2042 -
Rollin "Ham" Hamilton (1898-10-28 - 1951-06-03) +70 år = 2022 -
Hugh Harman (1903-08-31 – 1982-11-25) +70 år = 2053
- -
Kamera -
Mike Marcus (?-?)
- -
- -

Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia. Det er -ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men -jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her -i Norge, og tar derfor med disse. Kameramannen vil ikke få noen -rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.

- -

Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette -filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i 2053, 126 -år etter at det ble utgitt. Hvis kun regissørens rettigheter er -relevante, vil det skje i 2037, 110 år etter at det ble utgitt. Etter -det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det -offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert -på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.

- -

Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere -sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format? Nei, heldigvis. -Åndsverklovens § 16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings- -og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk -for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.

+ +
22nd October 2015
+

Bitcoin er i litt vinden i Norge for tiden, med +kronikk +om bitcoin-overføringer på tvers av landegrensene hos NRK Ytring +for to dager siden og +dokumentar +om bitcoin på NRK 2 i forgårs og i går. I den sammenhengen er det +spesielt hyggelig med en gladnyhet fra EU om Bitcoin.

+ +

I dag konkluderte EU-domstolen at +Bitcoin-kjøp +fra Bitcoin-børser ikke er MVA-pliktig (sak C‑264/14). Fant +nyheten +først hos Reuters, etter tips fra innehaveren av +Bitmynt. EU-domstolens avgjørelse +er stikk i strid med +annonseringen +fra Skatteetaten i 2013, der de konkluderte med at bitcoin er et +«formuesobjekter» som det skulle betales mva på ved kjøp og salg. +Dermed la Skatteetaten opp til dobbel MVA-betaling hvis en kjøpte noe +med Bitcoin fra Norge (først mva på kjøp av Bitcoin, deretter mva på +det en kjøper med Bitcoin). Jeg lurer på om denne avgjørelsen får +Skatteetaten til å bytte mening. Gleder meg til fortsettelsen.

@@ -678,70 +606,34 @@ for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.

- -
22nd November 2014
-

By now, it is well known that Debian Jessie will not be using -sysvinit as its boot system by default. But how can one keep using -sysvinit in Jessie? It is fairly easy, and here are a few recipes, -courtesy of -Erich -Schubert and -Simon -McVittie. - -

If you already are using Wheezy and want to upgrade to Jessie and -keep sysvinit as your boot system, create a file -/etc/apt/preferences.d/use-sysvinit with this content before -you upgrade:

- -

-Package: systemd-sysv
-Pin: release o=Debian
-Pin-Priority: -1
-

- -

This file content will tell apt and aptitude to not consider -installing systemd-sysv as part of any installation and upgrade -solution when resolving dependencies, and thus tell it to avoid -systemd as a default boot system. The end result should be that the -upgraded system keep using sysvinit.

- -

If you are installing Jessie for the first time, there is no way to -get sysvinit installed by default (debootstrap used by -debian-installer have no option for this), but one can tell the -installer to switch to sysvinit before the first boot. Either by -using a kernel argument to the installer, or by adding a line to the -preseed file used. First, the kernel command line argument: - -

-preseed/late_command="in-target apt-get install --purge -y sysvinit-core"
-

- -

Next, the line to use in a preseed file:

- -

-d-i preseed/late_command string in-target apt-get install -y sysvinit-core
-

- -

One can of course also do this after the first boot by installing -the sysvinit-core package.

- -

I recommend only using sysvinit if you really need it, as the -sysvinit boot sequence in Debian have several hardware specific bugs -on Linux caused by the fact that it is unpredictable when hardware -devices show up during boot. But on the other hand, the new default -boot system still have a few rough edges I hope will be fixed before -Jessie is released.

- -

Update 2014-11-26: Inspired by -a -blog post by Torsten Glaser, added --purge to the preseed -line.

+ +
19th October 2015
+

Last year, US president candidate +in the Democratic Party Lawrence interviewed Edward Snowden. The +one hour interview was +published by +Harvard Law School 2014-10-23 on Youtube, and the meeting took +place 2014-10-20.

+ +

The questions are very good, and there is lots of useful +information to be learned and very interesting issues to think about +being raised. Please check it out.

+ + + +

I find it especially interesting to hear again that Snowden did try +to bring up his reservations through the official channels without any +luck. It is in sharp contrast to the answers made 2013-11-06 by the +Norwegian prime minister Erna Solberg to the Norwegian Parliament, +claiming +Snowden is no Whistle-Blower because he should have taken up his +concerns internally and using official channels. It make me sad +that this is the political leadership we have here in Norway.

@@ -749,75 +641,30 @@ line.

- -
16th November 2014
-

For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke -juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da -H.264 ble tatt inn i statens -referansekatalog over standarder. Stig Hornnes i FAD tipset meg -om følgende som står i oppsumeringen til høringen om -referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en -innsynsforespørsel fikk tak i -PDF-utgaven av -datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik -Linnestad).

- -

Der står det følgende om problemstillingen:

- -

-4.4 Patentproblematikk - -

NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til -lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora -og FLAC.

- -

Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men -inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som -Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette -spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på -at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og -Vorbis. Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av -tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også -håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor -patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder -enn USA.

- -

Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter -problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri -programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne -lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som -utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å -distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de -aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner -patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og -H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.

- -

I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA, -men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et -problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke -relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men -muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om -royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt -avvises.

- -

AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet -til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig -alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.

- -

- -

Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i -sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks. -Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene, -der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i -Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke -kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video. Jeg må nok lete -videre etter svar på det spørsmålet.

+ +
8th October 2015
+

The movie "The +Internet's Own Boy: The Story of Aaron Swartz" is both inspiring +and depressing at the same time. The work of Aaron Swartz has +inspired me in my work, and I am grateful of all the improvements he +was able to initiate or complete. I wish I am able to do as much good +in my life as he did in his. Every minute of this 1:45 long movie is +inspiring in documenting how much impact a single person can have on +improving the society and this world. And it is depressing in +documenting how the law enforcement of USA (and other countries) is +corrupted to a point where they can push a bright kid to his death for +downloading too many scientific articles. Aaron is dead. Let us all +weep.

+ +

The movie is also available on +Youtube. I +wish there were Norwegian subtitles available, so I could show it to +my parents.

@@ -835,7 +682,27 @@ videre etter svar på det spørsmålet.

  • 2015
  • @@ -1037,7 +904,7 @@ videre etter svar pÃ¥ det spørsmÃ¥let.

  • bankid (4)
  • -
  • bitcoin (8)
  • +
  • bitcoin (9)
  • bootsystem (15)
  • @@ -1045,31 +912,33 @@ videre etter svar pÃ¥ det spørsmÃ¥let.

  • chrpath (2)
  • -
  • debian (109)
  • +
  • debian (112)
  • -
  • debian edu (151)
  • +
  • debian edu (153)
  • digistan (10)
  • dld (15)
  • -
  • docbook (12)
  • +
  • docbook (20)
  • drivstoffpriser (4)
  • -
  • english (266)
  • +
  • english (294)
  • -
  • fiksgatami (22)
  • +
  • fiksgatami (23)
  • fildeling (12)
  • -
  • freeculture (14)
  • +
  • freeculture (24)
  • freedombox (9)
  • -
  • frikanalen (11)
  • +
  • frikanalen (16)
  • + +
  • h264 (20)
  • -
  • intervju (41)
  • +
  • intervju (42)
  • isenkram (10)
  • @@ -1085,19 +954,19 @@ videre etter svar pÃ¥ det spørsmÃ¥let.

  • mesh network (8)
  • -
  • multimedia (32)
  • +
  • multimedia (36)
  • -
  • norsk (254)
  • +
  • norsk (270)
  • -
  • nuug (167)
  • +
  • nuug (177)
  • -
  • offentlig innsyn (11)
  • +
  • offentlig innsyn (21)
  • open311 (2)
  • -
  • opphavsrett (50)
  • +
  • opphavsrett (56)
  • -
  • personvern (81)
  • +
  • personvern (91)
  • raid (1)
  • @@ -1115,19 +984,19 @@ videre etter svar pÃ¥ det spørsmÃ¥let.

  • scraperwiki (2)
  • -
  • sikkerhet (41)
  • +
  • sikkerhet (43)
  • sitesummary (4)
  • skepsis (4)
  • -
  • standard (46)
  • +
  • standard (48)
  • stavekontroll (3)
  • -
  • stortinget (9)
  • +
  • stortinget (10)
  • -
  • surveillance (29)
  • +
  • surveillance (36)
  • sysadmin (2)
  • @@ -1135,11 +1004,11 @@ videre etter svar pÃ¥ det spørsmÃ¥let.

  • valg (8)
  • -
  • video (47)
  • +
  • video (54)
  • vitenskap (4)
  • -
  • web (34)
  • +
  • web (37)