A few days ago, the Free Software -Foundation announced a new video -explaining -Free software in simple terms. The video named User Liberation is -3 minutes long, and I recommend showing it to everyone you know as a -way to explain what free software is all about. Unfortunately several -of the people I know do not understand English and Spanish, so it did -not make sense to show it to them.
- -But today I was told that -English -subtitles were available and set out to provide Norwegian Bokmål -subtitles based on these. The result has been sent to FSF and made -available in -a -git repository provided by Github. Please let me know if you find -errors or have improvements to the subtitles.
+ +On friday, I came across an interesting article in the Norwegian +web based ICT news magazine digi.no on +how +to collect the IMSI numbers of nearby cell phones using the cheap +DVB-T software defined radios. The article refered to instructions +and a recipe by +Keld Norman on Youtube on how to make a simple $7 IMSI Catcher, and I decided to test them out.
+ +The instructions said to use Ubuntu, install pip using apt (to +bypass apt), use pip to install pybombs (to bypass both apt and pip), +and the ask pybombs to fetch and build everything you need from +scratch. I wanted to see if I could do the same on the most recent +Debian packages, but this did not work because pybombs tried to build +stuff that no longer build with the most recent openssl library or +some other version skew problem. While trying to get this recipe +working, I learned that the apt->pip->pybombs route was a long detour, +and the only piece of software dependency missing in Debian was the +gr-gsm package. I also found out that the lead upstream developer of +gr-gsm (the name stand for GNU Radio GSM) project already had a set of +Debian packages provided in an Ubuntu PPA repository. All I needed to +do was to dget the Debian source package and built it.
+ +The IMSI collector is a python script listening for packages on the +loopback network device and printing to the terminal some specific GSM +packages with IMSI numbers in them. The code is fairly short and easy +to understand. The reason this work is because gr-gsm include a tool +to read GSM data from a software defined radio like a DVB-T USB stick +and other software defined radios, decode them and inject them into a +network device on your Linux machine (using the loopback device by +default). This proved to work just fine, and I've been testing the +collector for a few days now.
+ +The updated and simpler recipe is thus to
+ +-
+
+
- start with a Debian machine running Stretch or newer, + +
- build and install the gr-gsm package available from +http://ppa.launchpad.net/ptrkrysik/gr-gsm/ubuntu/pool/main/g/gr-gsm/, + +
- clone the git repostory from https://github.com/Oros42/IMSI-catcher, + +
- run grgsm_livemon and adjust the frequency until the terminal +where it was started is filled with a stream of text (meaning you +found a GSM station). + +
- go into the IMSI-catcher directory and run 'sudo python simple_IMSI-catcher.py' to extract the IMSI numbers. + +
To make it even easier in the future to get this sniffer up and +running, I decided to package +the gr-gsm project +for Debian (WNPP +#871055), and the package was uploaded into the NEW queue today. +Luckily the gnuradio maintainer has promised to help me, as I do not +know much about gnuradio stuff yet.
+ +I doubt this "IMSI cacher" is anywhere near as powerfull as +commercial tools like +The +Spy Phone Portable IMSI / IMEI Catcher or the +Harris +Stingray, but I hope the existance of cheap alternatives can make +more people realise how their whereabouts when carrying a cell phone +is easily tracked. Seeing the data flow on the screen, realizing that +I live close to a police station and knowing that the police is also +wearing cell phones, I wonder how hard it would be for criminals to +track the position of the police officers to discover when there are +police near by, or for foreign military forces to track the location +of the Norwegian military forces, or for anyone to track the location +of government officials...
+ +It is worth noting that the data reported by the IMSI-catcher +script mentioned above is only a fraction of the data broadcasted on +the GSM network. It will only collect one frequency at the time, +while a typical phone will be using several frequencies, and not all +phones will be using the frequencies tracked by the grgsm_livemod +program. Also, there is a lot of radio chatter being ignored by the +simple_IMSI-catcher script, which would be collected by extending the +parser code. I wonder if gr-gsm can be set up to listen to more than +one frequency?
Før jul lot jeg meg fascinere over -Microsoft -og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer, -og ba skolen og Microsoft om -innsyn -i ny og gammel erklæring sendt til foreldrene slik at jeg kunne -bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første -avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye. Nå har -jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å -presentere her.
- -Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i -forkant av lær kidsa koding-arrangementet:
- --- - - -Oslo kommune -
- -
Utdanningsetaten -
Ruseløkka skoleTil elever og foresatte i 5. klasse
- -Lær kidsa koding
- -Fredag 5.desember skal skolen arrangere en time med "koding" for -elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om "Lær kidsa -koding" i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere -lese mer på; -http://www.kidsakoder.no/
- -"Kodetimen" skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge, -som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å -filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til -at ditt barn blir filmet.
- -Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil -eleven likevel kunne delta i "kodetimen"
- -Ta kontakt dersom noe er uklart!
- -Med vennlig hilsen
- -Merete Hansen -
- -
RektorJon Hesle -
- -
undervisningsinspektør
-Samtykke til bruk av video og bilder -fra âHour of Codeâ
- -Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper -(«Microsoft») tillatelse til Ã¥ benytte video og bilder av deg fra -arrangementet âHour of Codeâ. Nærmere detaljer om vÃ¥r planlagte bruk -og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
- -- -
- -- Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue, -ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som -âOpptakâ) i forbindelse med âHour of Codeâ, som arrangeres den -5.12.2014 pÃ¥ Ruseløkka skole.
- -- Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i -forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle -formål "Lær kidsa koding"], herunder ved publisering på internett, i -Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på -vederlag for slik bruk.
- -- Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart -noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i -løpet av elevens deltagelse.
- -- Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft -Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og -moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til -dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte: -Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge; -[epostadresse fjernet fra bloggen]
- -- Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år -må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller -foresatt.
- -Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver) -
- -
Dato: ________________________Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________
- -Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18 -Ã¥r)
- -Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i âHour of -Codeâ. Jeg har lest og forstÃ¥tt innholdet i dette samtykkeskjemaet, og -samtykker til slik bruk pÃ¥ vegne av deltakeren.
- -Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver) -
-
Forelder/foresattes signatur: ___________________
Og her er den oppdaterte erklæringen:
- - - --- -Samtykke til bruk av video og bilder -
- -
fra âHour of CodeâTakk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper -(«Microsoft») tillatelse til Ã¥ benytte video og bilder av deg fra -arrangementet âHour of Codeâ. Nærmere detaljer om vÃ¥r planlagte bruk -og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
- -- -
- -- Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue, -ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som -âOpptakâ) i forbindelse med âHour of Codeâ, som ble arrangert den -12. desember fra kl 10 til 11 pÃ¥ Ruseløkka skole i Oslo.
- -- Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i -forbindelse med en 2-3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med -koding for elever i Norden. Filmen vil bli vist internt i Microsoft -og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler -om undervisning i koding og informatikk. Filmen vil også være -tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og -undervisning av elever.
- -- Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft -Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette -dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan -Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil -[telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra -bloggen].
- -- Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år -må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller -foresatt.
- -Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver) -
- -
Dato: ________________________Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________
- -Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18 -Ã¥r)
- -Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i âHour of -Codeâ. Jeg har lest og forstÃ¥tt innholdet i dette samtykkeskjemaet, og -samtykker til slik bruk pÃ¥ vegne av deltakeren.
- -Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver) -
-
Forelder/foresattes signatur: ___________________
Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både -kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet. -Heldigvis!
+ +I finally received a copy of the Norwegian Bokmål edition of +"The Debian Administrator's +Handbook". This test copy arrived in the mail a few days ago, and +I am very happy to hold the result in my hand. We spent around one and a half year translating it. This paperbook edition +is available +from lulu.com. If you buy it quickly, you save 25% on the list +price. The book is also available for download in electronic form as +PDF, EPUB and Mobipocket, as can be +read online +as a web page.
+ +This is the second book I publish (the first was the book +"Free Culture" by Lawrence Lessig +in +English, +French +and +Norwegian +Bokmål), and I am very excited to finally wrap up this +project. I hope +"Håndbok +for Debian-administratoren" will be well received.
Jeg sendte inn følgende leserinnlegg 2014-12-26, og etter en uke -synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.
- -Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
- -Det er fascinerende å lese hvordan -overvåkningen -av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte har -blitt mottatt. Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått -for liten oppmerksomhet.
- -Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å -overvåke oss. Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase -over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter -OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk -«Android -IMSI Catcher Detector» ved å laste den ned fra Internett og slik -få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle -mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere -få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er -kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske -etterretningsorganisasjoner som står bak. Vi har dermed alle mulighet -til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og -Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss. De vil -uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for -befolkningen.
- -Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn -er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt -metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med -hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem -kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter -de har. Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law -School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt -at -slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske -tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger. I -tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har -ledet både CIA og NSA, -innrømmet -at USA dreper folk basert på innsamlede metadata. Begge deler -forteller -hvor -verdifullt metadata er, og gir grunn til å være mer bekymret for -innsamling av metadata enn avlytting.
- -Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte -at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og -Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har -tilgjengelig for å ta dette ansvaret. Men det reelle problemet er jo -ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at -telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik -utstyr.
- -Vennlig hilsen
-
Petter Reinholdtsen
-
Medlem i foreningen NUUG
Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app, -SnoopSnitch, -som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner -lansert. Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.
- - + +Jeg kom over teksten +«Killing +car privacy by federal mandate» av Leonid Reyzin på Freedom to +Tinker i dag, og det gleder meg å se en god gjennomgang om hvorfor det +er et urimelig inngrep i privatsfæren å la alle biler kringkaste sin +posisjon og bevegelse via radio. Det omtalte forslaget basert på +Dedicated Short Range Communication (DSRC) kalles Basic Safety Message +(BSM) i USA og Cooperative Awareness Message (CAM) i Europa, og det +norske Vegvesenet er en av de som ser ut til å kunne tenke seg å +pålegge alle biler å fjerne nok en bit av innbyggernes privatsfære. +Anbefaler alle å lese det som står der. + +
Mens jeg tittet litt på DSRC på biler i Norge kom jeg over et sitat +jeg synes er illustrativt for hvordan det offentlige Norge håndterer +problemstillinger rundt innbyggernes privatsfære i SINTEF-rapporten +«Informasjonssikkerhet +i AutoPASS-brikker» av Trond Foss:
+ ++«Rapporten ser ikke på informasjonssikkerhet knyttet til personlig + integritet.» ++ +
SÃ¥ enkelt kan det tydeligvis gjøres nÃ¥r en vurderer +informasjonssikkerheten. Det holder vel at folkene pÃ¥ toppen kan si +at «Personvernet er ivaretatt», som jo er den populære intetsigende +frasen som gjør at mange tror enkeltindividers integritet tas vare pÃ¥. +Sitatet fikk meg til Ã¥ undres pÃ¥ hvor ofte samme tilnærming, Ã¥ bare se +bort fra behovet for personlig itegritet, blir valgt nÃ¥r en velger Ã¥ +legge til rette for nok et inngrep i privatsfæren til personer i +Norge. Det er jo sjelden det fÃ¥r reaksjoner. Historien om +reaksjonene pÃ¥ Helse Sør-Ãsts tjenesteutsetting er jo sørgelig nok et +unntak og toppen av isfjellet, desverre. Tror jeg fortsatt takker nei +til bÃ¥de AutoPASS og holder meg sÃ¥ langt unna det norske helsevesenet +som jeg kan, inntil de har demonstrert og dokumentert at de verdsetter +individets privatsfære og personlige integritet høyere enn kortsiktig +gevist og samfunnsnytte.
I am very happy that we in the -Norwegian Unix User group (NUUG), -spearheaded by Marius Halden from NUUG and Matthew Somerville from -mySociety, finally managed to -upgrade the code base for the Norwegian version of -FixMyStreet. This -was the first major update since 2011. The refurbished -FiksGataMi is already live, and -seem to hold up the pressure. The -press -release and announcement went out this morning.
- -FixMyStreet is a web platform for allowing the citizens to easily -report problems with public infrastructure to the responsible -authorities. Think of it as a shared mail client with map support, -allowing everyone to see what already was reported and comment on the -reports in public.
+ +It is pleasing to see that the work we put down in publishing new +editions of the classic Free +Culture book by the founder of the Creative Commons movement, +Lawrence Lessig, is still being appreciated. I had a look at the +latest sales numbers for the paper edition today. Not too impressive, +but happy to see some buyers still exist. All the revenue from the +books is sent to the Creative +Commons Corporation, and they receive the largest cut if you buy +directly from Lulu. Most books are sold via Amazon, with Ingram +second and only a small fraction directly from Lulu. The ebook +edition is available for free from +Github.
+ +Title / language | Quantity | ||
---|---|---|---|
2016 jan-jun | 2016 jul-dec | 2017 jan-may | |
Culture Libre / French | +3 | +6 | +15 | +
Fri kultur / Norwegian | +7 | +1 | +0 | +
Free Culture / English | +14 | +27 | +16 | +
Total | +24 | +34 | +31 | +
A bit sad to see the low sales number on the Norwegian edition, and +a bit surprising the English edition still selling so well.
+ +If you would like to translate and publish the book in your native +language, I would be happy to help make it happen. Please get in +touch.
Bruken av samtykkeerklæring i forbindelse med Lær kidsa koding -(LKK), -som -jeg omtalte for noen dager siden, var så overraskende at jeg tok -kontakt med de som koordinerer LKK koding sentralt for å høre hvor -ofte foreldre har blitt bedt om a signere på samtykkeerklæringer i -forbindelse med LKK, og om jeg kunne få kopi av de som var brukt i -fjor og i år.
- -Simen Sommerfeldt svarte og fortalte at LKK koding sentralt ikke -hadde hørt om bruk av samtykkeerklæringer i sammenheng med LKK før -saken kom opp i Aftenposten, og at dette dermed var en helt ny -problemstilling som de ikke hadde noen rutiner og regler for. Slike -oppslag og protester var ikke en situasjon de ønsket å komme opp i -igjen, så de planlegger å lage en policy rundt dette som gjør at det -ikke gjentar seg. Han fortalte videre at de har bedt -Microsoft-folkene formulere et forslag til policy-tekst som ikke kan -misforstås nå som Microsoft har erfart hvor galt det kan gå.
- -Han fortalte også at Christine Korme hos Microsoft hadde -forfattet følgende tekst som hun ba om ble sendt til alle som spør:
+ +I am very happy to report that the +Nikita Noark 5 +core project tagged its second release today. The free software +solution is an implementation of the Norwegian archive standard Noark +5 used by government offices in Norway. These were the changes in +version 0.1.1 since version 0.1.0 (from NEWS.md): -
-+«Først og fremst; vi beklager på det sterkeste at en feil hos oss - har ført til et slikt oppslag. I Microsoft Norge støtter vi LKK med - hjerte og sjel og ønsker på ingen må at det skal stilles spørsmål - ved det fantastiske arbeidet som gjøres av LKK! Jeg beklager dette - på det sterkeste og ber om å få lov til å forklare.
- -Microsoft var til stede i 5. klasse på Ruseløkka skole for å kjøre - en kodetime. Vi hadde med et TV-team fra TV2 God Morgen Norge og et - TV-team fra Microsoft. Foresatte ble bedt om å gi et skriftlig - samtykke for at opptak og bilder av barna kunne brukes. Microsoft - bruker ikke bilder eller opptak av barn uten at et skriftlig - samtykke gis av foresatte. Alle barna i klassen skulle delta i - kodetimen helt uavhengig av om det var gitt samtykke for filming - eller ikke. Barn som ikke skulle filmes ble plassert bakerst i - klassen slik at de ikke kom med på bilder. Men alle elever var med - og alle fikk hjelp av oss - selvfølgelig. Jeg var selv til stede og - tror jeg på vegne av alle kan si; dette var gøy! Det medfører altså - ikke på noen som helst måte riktighet at noen elever ble ekskludert - dersom deres foresatte ikke hadde skrevet under en - samtykkeerklæring. Klassen på Ruseløkka var det eneste stedet det - var med et Microsoft TV-team i løpet av kodeuken.
- -I går ettermiddag ble jeg ringt opp av en journalist fra - Aftenposten om saken. Foreldre hadde reagert på - samtykkeerklæringen. Hverken lærer for femteklassen, rektor eller - jeg hadde hørt fra noen foreldre før Aftenposten ringte onsdag - ettermiddag.
- -I Microsoft har vi kommet i skade for å bruke et standard formular - som samtykkeerklæring. Dette er ikke dekkende for Microsofts bruk av - denne filmen. Det beklager jeg sterkt. En ny samtykkeerklæring er i - dag sendt til skolen. Denne samtykkeerklæringen mener vi klargjør - bruken av opptakene.
- -Det har aldri vært vår hensikt å bruke opptakene i kommersiell - sammenheng. Filmen på 2-3 minutter lages for å vise hva Microsoft i - de nordiske landene bidro med under kodeuken. Filmen vil bli vist - internt i Microsoft og eksternt i forbindelse med arrangementer og - diskusjoner som handler om undervisning i koding og informatikk. - Filmen vil også være tilgjengelig på en Microsoft nettside som - handler om koding og undervisning av elever. I skrivende stund er - ingen bilder eller opptak brukt eller lagt ut noe sted. Disse vil - heller ikke bli brukt uten at foresatte til barn som medvirker har - skrevet under en ny samtykkeerklæring som understreker at bruken - ikke er kommersiell.
- -Jeg håper dette oppklarende og igjen beklager jeg på det sterkeste - at dette har inntruffet.
- -Microsoft Norge hjalp om lag 600 elever med å kode i kodeuken og - dette var en dugnad våre ansatte satte svært stor pris på å få - anledning til å støtte! Jeg håper ikke den uheldige delen av saken - overskygger det som hele tiden har vært det aller, aller viktigste - for oss: å lære kidsa å kode.»
+-
Det betyr altså at vanligvis pleier Microsoft å be folk som sier ja -til å bli filmet om å holde på hemmelighetene til Microsoft, samt be -om lov til å bruke filmene kommersielt over hele verden i all fremtid, -men at de egentlig ikke hadde tenkt på om det var så lurt å gjøre det -samme med skoleelever i offentlig norsk skole. Og skolen tenkte -tydeligvis heller ikke så mye på problemstillingen da de lot Microsoft -dele ut forslaget til samtykkeerklæring til foreldrene. Altså svikt i -flere ledd, men alle hadde gode intensjoner og ønsker å støtte et godt -tiltak.
- -Jeg lurer på hvilke konsekvensen denne svikten får i skolenorge. -Blir det gjort bedre vurderinger i neste skole når noen vil filme? -Det høres i hvert fall ut som om Lær kidsa kode skal gjøre sitt, og -fortsatt sørge for at alle som ønsker det får lære å programmere, uten -å måtte akseptere urimelige vilkår.
- -Jeg har spurt Microsoft og skolen om kopi av opprinnelig og ny -samtykkeerklæring, men ikke fått svar ennå. Er spent på om det var -mer interessant i det opprinnelige, og hva som er endret i den nye.
+If this sound interesting to you, please contact us on IRC (#nikita +on irc.freenode.net) or email +(nikita-noark +mailing list).
So, Sony caved in -(according -to Rob Lowe) and demonstrated that America lost its first cyberwar -(according -to Newt Gingrich). It should not surprise anyone, after the -whistle blower Edward Snowden documented that the government of USA -and their allies for many years have done their best to make sure the -technology used by its citizens is filled with security holes allowing -the secret services to spy on its own population. No one in their -right minds could believe that the ability to snoop on the people all -over the globe could only be used by the personnel authorized to do so -by the president of the United States of America. If the capabilities -are there, they will be used by friend and foe alike, and now they are -being used to bring Sony on its knees.
- -I doubt it will a lesson learned, and expect USA to lose its next -cyber war too, given how eager the western intelligence communities -(and probably the non-western too, but it is less in the news) seem to -be to continue its current dragnet surveillance practice.
- -There is a reason why China and others are trying to move away from -Windows to Linux and other alternatives, and it is not to avoid -sending its hard earned dollars to Cayman Islands (or whatever -tax haven -Microsoft is using these days to collect the majority of its -income. :)
+ +This is a copy of +an +email I posted to the nikita-noark mailing list. Please follow up +there if you would like to discuss this topic. The background is that +we are making a free software archive system based on the Norwegian +Noark +5 standard for government archives.
+ +I've been wondering a bit lately how trusted timestamps could be +stored in Noark 5. +Trusted +timestamps can be used to verify that some information +(document/file/checksum/metadata) have not been changed since a +specific time in the past. This is useful to verify the integrity of +the documents in the archive.
+ +Then it occured to me, perhaps the trusted timestamps could be +stored as dokument variants (ie dokumentobjekt referered to from +dokumentbeskrivelse) with the filename set to the hash it is +stamping?
+ +Given a "dokumentbeskrivelse" with an associated "dokumentobjekt", +a new dokumentobjekt is associated with "dokumentbeskrivelse" with the +same attributes as the stamped dokumentobjekt except these +attributes:
+ +-
+
+
- format -> "RFC3161" +
- mimeType -> "application/timestamp-reply" +
- formatDetaljer -> "<source URL for timestamp service>" +
- filenavn -> "<sjekksum>.tsr" + +
This assume a service following +IETF RFC 3161 is +used, which specifiy the given MIME type for replies and the .tsr file +ending for the content of such trusted timestamp. As far as I can +tell from the Noark 5 specifications, it is OK to have several +variants/renderings of a dokument attached to a given +dokumentbeskrivelse objekt. It might be stretching it a bit to make +some of these variants represent crypto-signatures useful for +verifying the document integrity instead of representing the dokument +itself.
+ +Using the source of the service in formatDetaljer allow several +timestamping services to be used. This is useful to spread the risk +of key compromise over several organisations. It would only be a +problem to trust the timestamps if all of the organisations are +compromised.
+ +The following oneliner on Linux can be used to generate the tsr
+file. $input is the path to the file to checksum, and $sha256 is the
+SHA-256 checksum of the file (ie the "
+ ++openssl ts -query -data "$inputfile" -cert -sha256 -no_nonce \ + | curl -s -H "Content-Type: application/timestamp-query" \ + --data-binary "@-" http://zeitstempel.dfn.de > $sha256.tsr +
To verify the timestamp, you first need to download the public key +of the trusted timestamp service, for example using this command:
+ ++ ++wget -O ca-cert.txt \ + https://pki.pca.dfn.de/global-services-ca/pub/cacert/chain.txt +
Note, the public key should be stored alongside the timestamps in +the archive to make sure it is also available 100 years from now. It +is probably a good idea to standardise how and were to store such +public keys, to make it easier to find for those trying to verify +documents 100 or 1000 years from now. :)
+ +The verification itself is a simple openssl command:
+ ++ ++openssl ts -verify -data $inputfile -in $sha256.tsr \ + -CAfile ca-cert.txt -text +
Is there any reason this approach would not work? Is it somehow against +the Noark 5 specification?
Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på -hemmelighetene sine?
- -I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om -hva -Microsoft har foreslått at foreldre går med på for å la ungene -delta på Lær kidsa koding på -skolen. De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene -kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at -Arbeiderpartiets bystyrerepresentant -Per Anders -Torvik Langerød tok opp saken opp under bystyrets muntlige -spørretime onsdag. Resultatet av dette er at Microsoft har trukket -tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør -Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en -ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet -skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint. Jeg lurer -virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første -omgang. Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler -grunnleggende personverntrening.
- -Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen -problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i -Aftenposten-artikkelen. Neste punkt i erklæringen lyder:
+ +Aftenposten +melder i dag om feil i eksamensoppgavene for eksamen i politikk og +menneskerettigheter, der teksten i bokmåls og nynorskutgaven ikke var +like. Oppgaveteksten er gjengitt i artikkelen, og jeg ble nysgjerring +på om den fri oversetterløsningen +Apertium ville gjort en bedre +jobb enn Utdanningsdirektoratet. Det kan se slik ut.
+ +Her er bokmålsoppgaven fra eksamenen:
+ +++ +Drøft utfordringene knyttet til nasjonalstatenes og andre aktørers +rolle og muligheter til å håndtere internasjonale utfordringer, som +for eksempel flykningekrisen.
+ +Vedlegge er eksempler på tekster som kan gi relevante perspektiver +på temaet:
++
-- Flykningeregnskapet 2016, UNHCR og IDMC +
- «Grenseløst Europa for fall» A-Magasinet, 26. november 2015 +
-«Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart -noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i -løpet av elevens deltagelse.» -+
Dette oversetter Apertium slik:
+ +++ +Drøft utfordringane knytte til nasjonalstatane sine og rolla til +andre aktørar og høve til å handtera internasjonale utfordringar, som +til dømes *flykningekrisen.
-Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at -Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for -seg selv når de besøker en offentlig norsk skole? Jeg ville nektet -plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts -ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min -familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.
- -Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen? -Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold? Hvor mange er det -som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen? Hvor har den -vært brukt? Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som -har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen -flere signerer på den.
- -Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske -noen av foreningen NUUGs medlemmer -hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne. Selv tar -jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid. Slik -Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn -på livet som bidragsyter her.
+Vedleggja er døme på tekster som kan gje relevante perspektiv på +temaet:
+ ++
+ +- *Flykningeregnskapet 2016, *UNHCR og *IDMC
+- «*Grenseløst Europa for fall» A-Magasinet, 26. november 2015
+
Ord som ikke ble forstått er markert med stjerne (*), og trenger +ekstra språksjekk. Men ingen ord er forsvunnet, slik det var i +oppgaven elevene fikk presentert på eksamen. Jeg mistenker dog at +"andre aktørers rolle og muligheter til ..." burde vært oversatt til +"rolla til andre aktørar og deira høve til ..." eller noe slikt, men +det er kanskje flisespikking. Det understreker vel bare at det alltid +trengs korrekturlesning etter automatisk oversettelse.
For noen dager siden -annonserte -Nasjonalbiblioteket gladnyheten om at de i sine arkiver hadde -funnet et nitratfilm-eksemplar av en 87 år gammel Disney-film ved navn -Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge -nyhetsmeldinger var kun ca. 25 sekunder bevart for ettertiden. -Nasjonalbiblioteket hadde 5 minutter og 30 sekunder av filmen i sitt -magasin. Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv. 5,5 -minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.
- -Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at -publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek? Forklaringen -har jeg fra Lawrence Lessig og boken -Free Culture, som jeg holder på -å -oversette til norsk:
+ +I disse dager, med frist 1. mai, har Riksarkivaren ute en høring på +sin forskrift. Som en kan se er det ikke mye tid igjen før fristen +som går ut på søndag. Denne forskriften er det som lister opp hvilke +formater det er greit å arkivere i +Noark +5-løsninger i Norge.
+ +Jeg fant høringsdokumentene hos +Norsk +Arkivråd etter å ha blitt tipset på epostlisten til +fri +programvareprosjektet Nikita Noark5-Core, som lager et Noark 5 +Tjenestegresesnitt. Jeg er involvert i Nikita-prosjektet og takket +være min interesse for tjenestegrensesnittsprosjektet har jeg lest en +god del Noark 5-relaterte dokumenter, og til min overraskelse oppdaget +at standard epost ikke er på listen over godkjente formater som kan +arkiveres. Høringen med frist søndag er en glimrende mulighet til å +forsøke å gjøre noe med det. Jeg holder på med +egen +høringsuttalelse, og lurer på om andre er interessert i å støtte +forslaget om å tillate arkivering av epost som epost i arkivet.
+ +Er du igang med å skrive egen høringsuttalelse allerede? I så fall +kan du jo vurdere å ta med en formulering om epost-lagring. Jeg tror +ikke det trengs så mye. Her et kort forslag til tekst:
--Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i - amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i - biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, - og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden - utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.
- -Disse reglene gjaldt ogsÃ¥ for filmer. Men i 1915 gjorde - kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli - opphavsrettsbeskyttet sÃ¥ lenge det ble gjort slik deponering. Men - filmskaperne fikk sÃ¥ lov til Ã¥ lÃ¥ne tilbake de deponerte filmene - - sÃ¥ lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var det mer enn 5475 - filmer deponert og âlÃ¥nt tilbakeâ. Dermed var det ikke noe eksemplar - i noe bibliotek nÃ¥r vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret - eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket - til filmselskapet.
-
Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det -fri. En 87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av -allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår -felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde -det i starten av sin karriere. Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de -sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? Jeg besteme -meg for å undersøke nærmere. En kan finne informasjon om den norske -vernetiden på -Lovdata -og Wikipedia. Her er et relevant utsnitt fra -siden om opphavsrett i den norske Wikipedia:
+Viser til høring sendt ut 2017-02-17 (Riksarkivarens referanse + 2016/9840 HELHJO), og tillater oss å sende inn noen innspill om + revisjon av Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige + bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (Riksarkivarens + forskrift).
+ +Svært mye av vår kommuikasjon foregår i dag på e-post. Vi + foreslår derfor at Internett-e-post, slik det er beskrevet i IETF + RFC 5322, + https://tools.ietf.org/html/rfc5322. bør + inn som godkjent dokumentformat. Vi foreslår at forskriftens + oversikt over godkjente dokumentformater ved innlevering i § 5-16 + endres til å ta med Internett-e-post.
-- Ifølge åndsverkloven §§ 40-41 utløper vernetiden for et åndsverk 70 - år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. [...] For filmverk - gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner - i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren, - dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden - begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av - disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten 70 - år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de - økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er - utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som - blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved - tilgjengeliggjøring.-
I følge nettstedet -The -Encyclopedia of Disney Animated Shorts er følgende personer gitt -æren for denne kortfilmen:
- --
-
-
- Regissør -
- Walt Disney (1901-12-05 â 1966-12-15) +70 Ã¥r = 2037 - -
- Animasjon -
- Ub Iwerks (1901-03-24 â 1971-07-07) +70 Ã¥r = 2042
-
Rollin "Ham" Hamilton (1898-10-28 - 1951-06-03) +70 år = 2022 -
Hugh Harman (1903-08-31 â 1982-11-25) +70 Ã¥r = 2053
-
- - Kamera -
- Mike Marcus (?-?) - -
Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia. Det er -ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men -jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her -i Norge, og tar derfor med disse. Kameramannen vil ikke få noen -rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.
- -Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette -filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i 2053, 126 -år etter at det ble utgitt. Hvis kun regissørens rettigheter er -relevante, vil det skje i 2037, 110 år etter at det ble utgitt. Etter -det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det -offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert -på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.
- -Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere -sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format? Nei, heldigvis. -à ndsverklovens § 16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings- -og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk -for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.
+Som del av arbeidet med tjenestegrensesnitt har vi testet hvordan +epost kan lagres i en Noark 5-struktur, og holder på å skrive et +forslag om hvordan dette kan gjøres som vil bli sendt over til +arkivverket så snart det er ferdig. De som er interesserte kan +følge +fremdriften på web.
+ +Oppdatering 2017-04-28: I dag ble høringuttalelsen jeg skrev + sendt + inn av foreningen NUUG.
By now, it is well known that Debian Jessie will not be using -sysvinit as its boot system by default. But how can one keep using -sysvinit in Jessie? It is fairly easy, and here are a few recipes, -courtesy of -Erich -Schubert and -Simon -McVittie. - -
If you already are using Wheezy and want to upgrade to Jessie and -keep sysvinit as your boot system, create a file -/etc/apt/preferences.d/use-sysvinit with this content before -you upgrade:
- --Package: systemd-sysv -Pin: release o=Debian -Pin-Priority: -1 -
- -
This file content will tell apt and aptitude to not consider -installing systemd-sysv as part of any installation and upgrade -solution when resolving dependencies, and thus tell it to avoid -systemd as a default boot system. The end result should be that the -upgraded system keep using sysvinit.
- -If you are installing Jessie for the first time, there is no way to -get sysvinit installed by default (debootstrap used by -debian-installer have no option for this), but one can tell the -installer to switch to sysvinit before the first boot. Either by -using a kernel argument to the installer, or by adding a line to the -preseed file used. First, the kernel command line argument: - -
-preseed/late_command="in-target apt-get install --purge -y sysvinit-core" -
- -
Next, the line to use in a preseed file:
- --d-i preseed/late_command string in-target apt-get install -y sysvinit-core -
- -
One can of course also do this after the first boot by installing -the sysvinit-core package.
- -I recommend only using sysvinit if you really need it, as the -sysvinit boot sequence in Debian have several hardware specific bugs -on Linux caused by the fact that it is unpredictable when hardware -devices show up during boot. But on the other hand, the new default -boot system still have a few rough edges I hope will be fixed before -Jessie is released.
- -Update 2014-11-26: Inspired by
-
Jeg oppdaget i dag at nettstedet som +publiserer offentlige postjournaler fra statlige etater, OEP, har +begynt å blokkerer enkelte typer webklienter fra å få tilgang. Vet +ikke hvor mange det gjelder, men det gjelder i hvert fall libwww-perl +og curl. For å teste selv, kjør følgende:
+ ++ ++% curl -v -s https://www.oep.no/pub/report.xhtml?reportId=3 2>&1 |grep '< HTTP' +< HTTP/1.1 404 Not Found +% curl -v -s --header 'User-Agent:Opera/12.0' https://www.oep.no/pub/report.xhtml?reportId=3 2>&1 |grep '< HTTP' +< HTTP/1.1 200 OK +% +
Her kan en se at tjenesten gir «404 Not Found» for curl i +standardoppsettet, mens den gir «200 OK» hvis curl hevder å være Opera +versjon 12.0. Offentlig elektronisk postjournal startet blokkeringen +2017-03-02.
+ +Blokkeringen vil gjøre det litt vanskeligere å maskinelt hente +informasjon fra oep.no. Kan blokkeringen være gjort for å hindre +automatisert innsamling av informasjon fra OEP, slik Pressens +Offentlighetsutvalg gjorde for å dokumentere hvordan departementene +hindrer innsyn i +rapporten +«Slik hindrer departementer innsyn» som ble publiserte i januar +2017. Det virker usannsynlig, da det jo er trivielt å bytte +User-Agent til noe nytt.
+ +Finnes det juridisk grunnlag for det offentlige å diskriminere +webklienter slik det gjøres her? Der tilgang gis eller ikke alt etter +hva klienten sier at den heter? Da OEP eies av DIFI og driftes av +Basefarm, finnes det kanskje noen dokumenter sendt mellom disse to +aktørene man kan be om innsyn i for å forstå hva som har skjedd. Men +postjournalen +til DIFI viser kun to dokumenter det siste året mellom DIFI og +Basefarm. +Mimes brønn neste, +tenker jeg.
For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke -juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da -H.264 ble tatt inn i statens -referansekatalog over standarder. Stig Hornnes i FAD tipset meg -om følgende som står i oppsumeringen til høringen om -referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en -innsynsforespørsel fikk tak i -PDF-utgaven av -datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik -Linnestad).
- -Der står det følgende om problemstillingen:
+ +The Nikita +Noark 5 core project is implementing the Norwegian standard for +keeping an electronic archive of government documents. +The +Noark 5 standard document the requirement for data systems used by +the archives in the Norwegian government, and the Noark 5 web interface +specification document a REST web service for storing, searching and +retrieving documents and metadata in such archive. I've been involved +in the project since a few weeks before Christmas, when the Norwegian +Unix User Group +announced +it supported the project. I believe this is an important project, +and hope it can make it possible for the government archives in the +future to use free software to keep the archives we citizens depend +on. But as I do not hold such archive myself, personally my first use +case is to store and analyse public mail journal metadata published +from the government. I find it useful to have a clear use case in +mind when developing, to make sure the system scratches one of my +itches.
+ +If you would like to help make sure there is a free software +alternatives for the archives, please join our IRC channel +(#nikita on +irc.freenode.net) and +the +project mailing list.
+ +When I got involved, the web service could store metadata about +documents. But a few weeks ago, a new milestone was reached when it +became possible to store full text documents too. Yesterday, I +completed an implementation of a command line tool +archive-pdf to upload a PDF file to the archive using this +API. The tool is very simple at the moment, and find existing +fonds, series and +files while asking the user to select which one to use if more than +one exist. Once a file is identified, the PDF is associated with the +file and uploaded, using the title extracted from the PDF itself. The +process is fairly similar to visiting the archive, opening a cabinet, +locating a file and storing a piece of paper in the archive. Here is +a test run directly after populating the database with test data using +our API tester:
--4.4 Patentproblematikk - -- -NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til -lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora -og FLAC.
- -Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men -inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som -Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette -spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på -at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og -Vorbis. Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av -tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også -håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor -patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder -enn USA.
- -Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter -problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri -programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne -lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som -utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å -distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de -aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner -patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og -H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.
- -I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA, -men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et -problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke -relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men -muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om -royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt -avvises.
- -AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet -til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig -alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.
- -
Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i -sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks. -Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene, -der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i -Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke -kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video. Jeg må nok lete -videre etter svar på det spørsmålet.
++ ++~/src//noark5-tester$ ./archive-pdf mangelmelding/mangler.pdf +using arkiv: Title of the test fonds created 2017-03-18T23:49:32.103446 +using arkivdel: Title of the test series created 2017-03-18T23:49:32.103446 + + 0 - Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446 + 1 - Title of the test file created 2017-03-18T23:49:32.103446 +Select which mappe you want (or search term): 0 +Uploading mangelmelding/mangler.pdf + PDF title: Mangler i spesifikasjonsdokumentet for NOARK 5 Tjenestegrensesnitt + File 2017/1: Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446 +~/src//noark5-tester$ +
You can see here how the fonds (arkiv) and serie (arkivdel) only had +one option, while the user need to choose which file (mappe) to use +among the two created by the API tester. The archive-pdf +tool can be found in the git repository for the API tester.
+ +In the project, I have been mostly working on +the API +tester so far, while getting to know the code base. The API +tester currently use +the HATEOAS links +to traverse the entire exposed service API and verify that the exposed +operations and objects match the specification, as well as trying to +create objects holding metadata and uploading a simple XML file to +store. The tester has proved very useful for finding flaws in our +implementation, as well as flaws in the reference site and the +specification.
+ +The test document I uploaded is a summary of all the specification +defects we have collected so far while implementing the web service. +There are several unclear and conflicting parts of the specification, +and we have +started +writing down the questions we get from implementing it. We use a +format inspired by how The +Austin Group collect defect reports for the POSIX standard with +their +instructions for the MANTIS defect tracker system, in lack of an official way to structure defect reports for Noark 5 (our first submitted defect report was a request for a procedure for submitting defect reports :). + +
The Nikita project is implemented using Java and Spring, and is +fairly easy to get up and running using Docker containers for those +that want to test the current code base. The API tester is +implemented in Python.
Archive
-
+
- 2017
+
-
+
+
- January (4) + +
- February (3) + +
- March (5) + +
- April (2) + +
- June (5) + +
- July (1) + +
- August (1) + +
+
+ - 2016
+
-
+
+
- January (3) + +
- February (2) + +
- March (3) + +
- April (8) + +
- May (8) + +
- June (2) + +
- July (2) + +
- August (5) + +
- September (2) + +
- October (3) + +
- November (8) + +
- December (5) + +
+
- 2015
-
-
- January (3) +
- January (7) + +
- February (6) + +
- March (1) + +
- April (4) + +
- May (3) + +
- June (4) + +
- July (6) + +
- August (2) + +
- September (2) + +
- October (9) + +
- November (6) + +
- December (3)
@@ -1037,43 +1000,47 @@ videre etter svar på det spørsmålet.
- bankid (4) -
- bitcoin (8) +
- bitcoin (9) -
- bootsystem (15) +
- bootsystem (16)
- bsa (2)
- chrpath (2) -
- debian (109) +
- debian (151) + +
- debian edu (158) -
- debian edu (151) +
- debian-handbook (4)
- digistan (10) -
- dld (15) +
- dld (16) -
- docbook (12) +
- docbook (24)
- drivstoffpriser (4) -
- english (266) +
- english (351) -
- fiksgatami (22) +
- fiksgatami (23)
- fildeling (12) -
- freeculture (14) +
- freeculture (30)
- freedombox (9) -
- frikanalen (11) +
- frikanalen (18) -
- intervju (41) +
- h264 (20) -
- isenkram (10) +
- intervju (42) -
- kart (19) +
- isenkram (15) + +
- kart (20)
- ldap (9) @@ -1085,19 +1052,21 @@ videre etter svar på det spørsmålet.
- mesh network (8) -
- multimedia (32) +
- multimedia (39) + +
- nice free software (9) -
- norsk (254) +
- norsk (291) -
- nuug (167) +
- nuug (189) -
- offentlig innsyn (11) +
- offentlig innsyn (33)
- open311 (2) -
- opphavsrett (50) +
- opphavsrett (64) -
- personvern (81) +
- personvern (101)
- raid (1) @@ -1107,39 +1076,39 @@ videre etter svar på det spørsmålet.
- rfid (3) -
- robot (9) +
- robot (10)
- rss (1) -
- ruter (4) +
- ruter (5)
- scraperwiki (2) -
- sikkerhet (41) +
- sikkerhet (53)
- sitesummary (4) -
- skepsis (4) +
- skepsis (5) -
- standard (46) +
- standard (55) -
- stavekontroll (3) +
- stavekontroll (6) -
- stortinget (9) +
- stortinget (11) -
- surveillance (29) +
- surveillance (49) -
- sysadmin (2) +
- sysadmin (3)
- usenix (2)
- valg (8) -
- video (47) +
- video (59)
- vitenskap (4) -
- web (34) +
- web (40)