X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/99e51e203fece7a3cb038dc01074246e8686c448..ea33f71639e9d8c75cefdf12aa412d05c9e8c1ac:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index e0cea81abb..52b91bcc0f 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,208 +20,126 @@
-
Debian Edu interview: Jürgen Leibner
-
13th May 2012
-

It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to -publish another interview with the people behind -Debian Edu and Skolelinux. -This time it is one of our German developers, who have helped out over the -years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor -details get right before release. - -

Who are you, and how do you spend your days?

- -

My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in -Bielefeld, a town in northern Germany. I worked nearly 20 years as -certified engineer in the department for plant design and layout of an -international company for machinery and equipment. Since 2011 I'm a -certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical -documentations for a steam turbine manufacturer. From April this year -I will manage the department of technical documentation at a -manufacturer of automation and assembly line engineering.

- -

My first contact with linux was around 1993. Since that time I used -it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at -home since 2006.

- -

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?

- -

Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my -daughter from primary school, there was a teacher sitting in the -middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped -him to get them booting. That was seen by the school director and she -asked me if I would like to manage that the school gets all that old -computers in use. I answered: "Yes".

- -

Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer -running Windows98. I began to collect old computers and equipment as -gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer -network. I did my work at school without being payed in my spare time -and with a lot of fun. About one year later the school was connected -to Internet and a local area network was installed in the school -building. That was the time to have a server and I knew it must be a -Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and -being able to do this in a transparent and economic way, without extra -costs for things like licence and software. So I searched for a -school server system running under Linux and I found a couple of -people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux -prerelease 32 I first tried out for being used at the school. I -managed the IT of that school until the municipal authority took over -the IT management and centralised the services for all schools in -Bielefeld in December of 2006.

- -

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?

- -

When I'm looking back to the beginning, there were other advantages -for me as today.

- -

In the past there were advantages like:

+
NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
+
25th June 2012
+

Jeg fikk nettopp svar fra NRK på +min +forespørsel om kopi av avtale med MPEG-LA eller andre om bruk av +MPEG og/eller H.264. Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro +hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:

-

    - -
  • I don't need to buy it so it generates no costs to the school as -they had little money to spent for computers and software.
    • - -
  • It has a licence which grands all rights to use it without -cost.
    • - -
  • It was more able to fit all requirements of a server system for -schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows -clients because of it's preconfigured overall concept of being a -infrastructure solution and community for schools, not only a -server
    • - -
  • I was able to configure the server to the needs of the -school.
    • - -

- -

Today some of the advantages has been lost, changed or new ones -came up in this way:

- -

    - -
  • Most schools here do have money to buy hardware and software -now.
    • - -
  • They are today mostly managed from central IT departments which -have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts -because they are to close to Microsoft ideology.
    • - -
  • With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for -management I feel more able to manage the daily tasks than with the -interfaces used in the past.
    • - -
  • It is more modular than in the past and fits even better to the -different needs.
    • - -
  • The documentation is usable and gets better every day.
    • - -
  • More people than ever before are using Debian Edu all over the -world and so the community, which is an very important part I think, -is sharing knowledge and minds.
    • - -
  • Most, maybe all, of the technical requirements for schools are -solved today by Debian Edu.
    • - -

- -

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?

- -

    - -
  • There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into -their product portfolio for serving schools with concepts or even -whole municipality areas.
    • - -
  • Debian Edu has beside other free and open software projects not -enough lobbyists which promote free and open software to -politicians.
    • - -
  • Technically there are no disadvantages I'm aware of.
    • - -

- -

Which free software do you use daily?

- -

I use Debian stable on my home server and on my little desktop -computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I -use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel, -KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I -need from the KDE environment. On console I use newsbeuter, mutt, -screen, irssi and all the other famous and useful tools.

- -

My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube -and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS, -rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services -with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me -and the whole family. I probably forgot something.

- -

Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?

+

-

I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate -Debian Edu into their product portfolio with use cases for different -countries and areas all over the world.

-
-
- - - Tags: debian edu, english, intervju. - - -
-
-
- -
-
Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
-
11th May 2012
-

I går ble jeg kontaktet på epost av -digi.nos Eirik Rossen som lurte på om -jeg hadde noen kommentarer til -kartverkets -pressemelding om Norges tetplassering når det gjelder -kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen -sitater i -Digis -dekning av kartverkets pressemelding.

+

Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte +avtaler

+ +

Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn +gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle +bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller +H.264».

+ +

I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde +en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt +sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en +bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er +tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova» +står følgende:

+ +

«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder +for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan +at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i +utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om +utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra, +med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising +til dato, partar eller liknande.»

+ +

Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt +følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):

+ +

«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde, +er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for +identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært +vanskelege å handsame for forvaltninga.»

+ +

I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:

+ +

«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i +rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt +art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan +gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor +arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle +dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å +nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så +mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame +det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv +om det nok skal mykje til).»

+ +

NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor +bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på +vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne +avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som +gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik +gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med +spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende +ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere +om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.

+ +

På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at +innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet +vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i +henhold til offentleglova § 28 annet ledd.

+ +

Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og +kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer +frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32, +jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og +kirkedepartementet, og sendes til NRK.

+ +

NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler, +slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere +hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler +for inneværende og forrige måned ligger ute på +NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut +på forespørsel til innsyn@nrk.no.

+ +

Med hilsen +
Dokumentarkivet i NRK +
v/ Elin Brandsrud +
Tel. direkte: 23 04 29 29 +
Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo +
innsyn@nrk.no

-

-

Takk for muligheten til å kommentere.

- -

Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er -medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg -at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for -oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være -felleskapets og innbyggernes kart dårlig.

- -

Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer -nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som -forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten -bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre -fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene -nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om -tillatelse fra det offentlige.

- -

En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs. -Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis -sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver -med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest -mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater -har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver -båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent -på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket -til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.

+ +

Svaret kom +i +PDF-form som vedlegg på epost. Jeg er litt usikker på hvordan jeg +best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker +på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen +reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at +NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det +burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med +MPEG-LA eller ikke...

+ +

Oppdatering 2012-06-20 20:05: Et google-søk på "2011/371 nrk" +sendte meg til postjournalen for +2012-06-19 +og +2012-06-20 +hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK +er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E". Videre søk etter "Graphic +Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om +"a graphics +system for 12 or 13 sites broadcasting regional news" hos Mercell +Sourcing Service, også omtalt på +Public +Tenders. Jeg er usikker på hvordan dette er relatert til min +forespørsel.

- Tags: kart, norsk. + Tags: multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
@@ -229,49 +147,32 @@ til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.

-
Cutting it short - and picking the right tool for the job
-
30th April 2012
-

-

- -

I normally cut my hair short, and my tool of choice has been a -common hair/beard cutter, bought in a electrical shop here in Norway. -But the last ones have not really been up to the task. My last -cutter, some model from Braun, could only cut a few of my hairs at the -time, and cutting my head took forever. And the one before that did -not work very well either. We have looked for something better for a -while, but it was not until I ended up visiting a hairdresser that we -discovered that there are indeed better tools available. But these -are not marketed and sold to "regular consumers". The hair saloons -can get them through their suppliers, but their suppliers only sell -companies. The models they sell, are very different from the ones -available from Elkjøp and Lefdal. The main difference is their -efficiency. It would cut my hair in 5 minutes, instead of the 30-40 -minutes required by my impotent Braun. The hairdresser I visited had -a Panasonic ER160, which unfortunately is no longer available from the -producer. But I found it had a successor, the Panasonic ER1611.

- -

The next step was to find somewhere to buy it. This was not -straight forward. The list of suppliers I got from the hairdresser -did not want to sell anything to me. But searching for the model on -the web we found a supplier in Norway willing to sell it to us for -around NOK 4000,-. This was a bit much. We kept searching and -finally found a Danish supplier -selling -it for around NOK 1800,-. We ordered one, and it arrived a few -days ago.

- -

The instructions said it had to charge for 8 hours when we started -to use it, so we left it charging over night. Normally it will only -need one hour to charge. The following evening we successfully tested -it, and I can warmly recommend it to anyone looking for a real hair -cutter. The ones we have used until now have been hair cutter -toys.

+
Song book for Computer Scientists
+
24th June 2012
+

Many years ago, while studying Computer Science at the +University of Tromsø, I started +collecting computer related songs for use at parties. The original +version was written in LaTeX, but a few years ago I got help from +Håkon W. Lie, one of the inventors of W3C CSS, to convert it to HTML +while keeping the ability to create a nice book in PDF format. I have +not had time to maintain the book for a while now, and guess I should +put it up on some public version control repository where others can +help me extend and update the book. If anyone is volunteering to help +me with this, send me an email. Also let me know if there are songs +missing in my book.

+ +

I have not mentioned the book on my blog so far, and it occured to +me today that I really should let all my readers share the joys of +singing out load about programming, computers and computer networks. +Especially now that Debconf +12 is about to start (and I am not going). Want to sing? Check +out Petter's +Computer Science Songbook.

- Tags: english. + Tags: debian, english, multimedia.
@@ -279,21 +180,53 @@ toys.

-
NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
-
27th April 2012
-

NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld -meldte -nettopp at han har sendt inn NUUGs -høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig -glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne -høringen. Anbefaler alle å lese våre -to -sider med innspill.

+
Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
+
23rd June 2012
+

Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig +virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre +uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som +pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen. +De siste dagene har +VG +(16. juni), +Aftenposten +Utenriks (11. juni), +Aftenposten +Reise (22. juni), +Adressseavisa +(22. juni) og +Bergens +Tidene (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget +en kopi av den Østeriske +landsbyen +Hallstatt i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for +Hong Kong (i følge VG). Til og med +Slashdot +har hatt en sak i dag i tillegg til en +for +to uker siden der de ikke brukte ordet piratkopiering.

+ +

Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for +Norges del er hus i en by beskyttet i +åndsverkloven +som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket" +(§ 1 punkt 9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens) +levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus +tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av +åndsverkloven.

+ +

Hallstatt står på +UNESCOs +verdensarvliste pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke +klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble +bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av +åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de +vil.

- Tags: norsk, nuug, standard. + Tags: norsk, opphavsrett.
@@ -301,51 +234,112 @@ sider med innspill.

-
HTC One X - Your video? What do you mean?
-
26th April 2012
-

In an -article today published by Computerworld Norway, the photographer -Eirik Helland Urke reports -that the video editor application included with -HTC One -X have some quite surprising terms of use. The article is mostly -based on the twitter message from mister Urke, stating: +

Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?
+
21st June 2012
+

Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å +distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264? +H.264 og MPEG4 er jo ikke en +fri og åpen standard i henhold til +definisjonen +til Digistan, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha +en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også +gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant +problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er +nødvendig, så har store aktører som +NRK og +regjeringen skaffet seg en +slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for +regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør +jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG +og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne +av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til +Departementenes Servicesenter. +Forespørselen til NRK er veldig lik.

+ +

+ +

Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200 +
From: Petter Reinholdtsen +
To: postmottak@dss.dep.no +
Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler + +

Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert +til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264. Jeg er +spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA +eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.

+ +

MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting +(f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant +via Adobe Flash. MPEG-LA, <URL: +http://www.mpeg-la.com/ >, er +en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere +av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge +bruksrett for MPEG og H.264.

+ +

Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte +videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg +antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.

+ +

F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge <URL: +http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html +>:

-"Drøy -brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv -kan jeg KUN bruke dem privat." + +

6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software + containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS + LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND + NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE + WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT + WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL + ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER + LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE + IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED + FROM MPEG LA L.L.C. SEE + http://www.mpegla.com.

+

-

I quickly translated it to this English message:

+

Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial" +aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.

+ +

Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har +følgende klausul i følge <URL: +http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf +>:

-"Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos -commercially. Although I can ONLY use them privately." + +

15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder + funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever + kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder: + AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV + FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i) + KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO") + OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL + PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO + FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY + AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES + FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.

+

+ +

Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som +bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov +til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn +private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.

+ +

Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en +ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for +utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.

-

I've been unable to find the text of the license term myself, but -suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I -discovered -with my Canon IXUS 130. The HTC One X specification specifies that -the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for -video. AMR is -Adaptive -Multi-Rate audio codec with patents which according to the -Wikipedia article require an license agreement with -VoiceAge. MP4 is -MPEG4 with -H.264, which according to Wikipedia require a licence agreement -with MPEG-LA.

- -

I know why I prefer -free and open -standards also for video.

+

Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret +her.

- Tags: digistan, english, multimedia, personvern, standard, video, web. + Tags: digistan, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
@@ -353,35 +347,54 @@ standards also for video.

-
Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
-
22nd April 2012
-

I -januar -i fjor startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem -som har stemt hva på Stortinget -enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med -organisasjonen Holder de ord -som arbeidet mot et lignende mål.

- -

Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om -hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til -stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i -dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men -datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk. Begge datasettene er -tilgjengelig via -git.

- -

På -Go Open i morgen lanserer -NUUG sammen med Holder de ord en -test-tjeneste som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og -hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet -til å ta en sniktitt.

+
Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
+
19th June 2012
+

Aftenposten melder i dag at selgerne av +gatemagasinet =Oslo er +irritert +på at det er kommet en konkurrent på banen fra organisasjonen +Folk er Folk, +som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min +første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle +når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge +gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at +utenlandske +tiggere ikke var velkomne som selgere, og å opprette en konkurrent +virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at "rumerene" +utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en +artikkel om at selgerne av +gateavisen +Sorgenfri i Trondheim også +utelukker +utenlandske selgere.

+ +

Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige +artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og +referanser om temaet, fant jeg et +leserbrev +fra en av stifterne av =Oslo, som protesterte på +påstander +fra likestillingsombudet om diskriminering og forteller at =Oslo +krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene +for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke +ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke +norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne +kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye +med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren +ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt +argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i +Norge ekskluderes.

+ +

Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet. +Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke +kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk +er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å +spise av markedsandelene til =Oslo.

- Tags: norsk, nuug, stortinget. + Tags: norsk.
@@ -389,66 +402,52 @@ til å ta en sniktitt.

-
RAND terms - non-reasonable and discriminatory
-
19th April 2012
-

Here in Norway, the - Ministry of -Government Administration, Reform and Church Affairs is behind -a directory of -standards that are recommended or mandatory for use by the -government. When the directory was created, the people behind it made -an effort to ensure that everyone would be able to implement the -standards and compete on equal terms to supply software and solutions -to the government. Free software and non-free software could compete -on the same level.

- -

But recently, some standards with RAND -(Reasonable -And Non-Discriminatory) terms have made their way into the -directory. And while this might not sound too bad, the fact is that -standard specifications with RAND terms often block free software from -implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per -user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone -willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In -practice, to get such license one need to be able to count users, and -be able to pay a small amount of money per unit or user. By -definition, users of free software do not need to register their use. -So counting users or units is not possible for free software projects. -And given that people will use the software without handing any money -to the author, it is not really economically possible for a free -software author to pay a small amount of money to license the rights -to implement a standard when the income available is zero. The result -in these situations is that free software are locked out from -implementing standards with RAND terms.

- -

Because of this, when I see someone claiming the terms of a -standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is -how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free -software developers are working in a global market, it does not really -help to know that software patents are not supposed to be enforceable -in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here. -I really hope the people behind the standard directory will pay more -attention to these issues in the future.

- -

You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms -from Simon Phipps -(RAND: -Not So Reasonable?).

- -

Update 2012-04-21: Just came across a -blog -post from Glyn Moody over at Computer World UK warning about the -same issue, and urging people to speak out to the UK government. I -can only urge Norwegian users to do the same for -the -hearing taking place at the moment (respond before 2012-04-27). -It proposes to require video conferencing standards including -specifications with RAND terms.

+
SQL-database med anbud publisert på Doffin
+
15th June 2012
+

Doffin er det offentlige Norges +portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt, +men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte +på det har jeg som et NUUG-prosjekt +laget en Scraperwiki-skraper som +lager en +SQL-database +med nøkkelinformasjonen fra Doffin, slik at det er mulig å søke og +analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom 900-1500 anbud +hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men +håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt +håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database +over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men +må bestilles fra hver enkelt utlyser.

+ +

Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til +skraping av informasjon fra Doffin, men ser i +vilkårene til +Doffin følgende:

+ +

+ +

Opphavsrett mv

+ +

Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver +at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til +Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet +utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og +kan benytte det til de formål de måtte ønske.

+ +

+ +

Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg +tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det +offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD +er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger +skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av +offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at +informasjonen allerede er publisert.

- Tags: english, multimedia, nuug, standard, video. + Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn.
@@ -456,83 +455,153 @@ specifications with RAND terms.

-
Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"
-
15th April 2012
-

Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over -en -hovedfagsoppgave ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien -av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert -over det som presenteres der. Her er sammendraget:

+
Debian Edu - some ideas for the future versions
+
11th June 2012
+

During my work on +Debian Edu +based on Squeeze, I came across some issues that should be +addressed in the Wheezy release. I finally found time to wrap up my +notes and provide quick summary of what I found, with a bit +explanation.

-

+

    -

    Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring -over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det -økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg -for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på -fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover -økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri -programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.

    - -

    Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert -programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid -programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning, -disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de -manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven -er:

    +
  • We need to rewrite our package installation framework, as tasksel +changed from using tasksel tasks to using meta packages (aka packages +with dependencies like our education-* packages), and our installation +system depend on tasksel tasks in +/usr/share/tasksel/debian-edu-tasks.desc for package +installation.
    • + +
  • Enable Kerberos login for more services. Now with the Kerberos +foundation in place, we should use it to get single sign on with more +services, and avoiding unneeded password / login questions. We should +at least try to enable it for these services: +
      +
    • CUPS for admins to add/configure printers and users when using + quotas.
      • +
    • Nagios for admins checking the system status.
      • +
    • GOsa for admins updating LDAP and users changing their passwords.
      • +
    • LDAP for admins updating LDAP.
      • +
    • Squid for users when exam mode / filtering is active.
      • +
    • ssh for admins and users to save a password prompt.
      • + +
    • + +
  • When we move GOsa to use Kerberos instead of LDAP bind to +authenticate users, we should try to block or at least limit access to +use LDAP bind for authentication, to ensure Kerberos is used when it +is intended, and nothing fall back to using the less safe LDAP bind
    • + +
  • Merge debian-edu-config and debian-edu-install. The split made +sense when d-e-install did a lot more, but these days it is just an +inconvenience when we update the debconf preseeding values.
    • + +
  • Fix partman-auto to allow us to abort the installation before +touching the disk if the disk is too small. This is +BTS report #653305 and the +d-i developers are fine with the patch and someone just need to apply +it and upload. After this is done we need to adjust +debian-edu-install to use this new hook.
    • + +
  • Adjust to new LTSP framework (boot time config instead of install +time config). LTSP changed its design, and our hooks to install +packages and update the configuration is most likely not going to work +in Wheezy. + +
  • Consider switching to NBD instead of NFS for LTSP root, to allow +the Kernel to cache files in its normal file cache, possibly speeding +up KDE login on slow networks.
    • + +
  • Make it possible to create expired user passwords that need to +change on first login. This is useful when handing out password on +paper, to make sure only the user know the password. This require +fixes to the PAM handling of kdm and gdm.
    • + +
  • Make GUI for adding new machines automatically from sitesummary. +The current command line script is not very friendly to people most +familiar with GUIs. This should probably be integrated into GOsa to +have it available where the admin will be looking for it..
    • + +
  • We should find way for Nagios to check that the DHCP service +actually is working (as in handling out IP addresses). None of the +Nagios checks I have found so far have been working for me.
    • + +
  • We should switch from libpam-nss-ldapd to sssd for all profiles +using LDAP, and not only on for roaming workstations, to have less +packages to configure and consistent setup across all profiles.
    • + +
  • We should configure Kerberos to update LDAP and Samba password +when changing password using the Kerberos protocol. The hook was +requested in BTS report +#588968 and is now available in Wheezy. We might need to write a +MIT Kerberos plugin in C to get this.
    • + +
  • We should clean up the set of applications installed by default.
      -
    • Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
      • -
    • Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
      • -
    -

    Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og -modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom -kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med -frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i -dialog med informantene.

    - -

    Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige -ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen -for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus -fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske -delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler -operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken -OpenOffice.org.

    - -

    Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling -av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom -begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt -vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de -økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og -stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som -omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien -til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall -eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken -inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og -formater.

    - -

    Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er -laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av -OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i -skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt -symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i -Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode, -mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske -friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også -slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».

    -

+
  • reduce the number of chemistry visualisers
    • +
  • consider dropping xpaint
    • +
  • and probably more?
    • + + +
  • Some hardware need external firmware to work properly. This is +mostly the case for WiFi network cards, but there are some other +examples too. For popular laptops to work out of the box, such +firmware need to be installed from non-free, and we should provide +some GUI to do this. Ubuntu already have this implemented, and we +could consider using their packages. At the moment we have some +command line script to do this (one for the running system, another +for the LTSP chroot).
    • + + +
  • In Squeeze, we provide KDE, Gnome and LXDE as desktop options. We +should extend the list to Xfce and Sugar, and preferably find a way to +install several and allow the admin or the user to select which one to +use.
    • + +
  • The golearn tool from the goplay package make it easy to check out +interesting educational packages. We should work on the package +tagging in Debian to ensure it represent all the useful educational +packages, and extend the tool to allow it to use packagekit to install +new applications with a simple mouse click.
    • + +
  • The Squeeze version got half a exam solution already in place, +with the introduction of iptable based network blocking, but for it to +be a complete exam solution the Squid proxy need to enable +filtering/blocking as well when the exam mode is enabled. We should +implement a way to easily enable this for the schools that want it, +instead of the "it is documented" method of today.
    • + +
  • A feature used in several schools is the ability for a teacher to +"take over" the desktop of individual or all computers in the room. +There are at least three implementations, +italc, +controlaula og +epoptes and we should pick one of +them and make it trivial to set it up in a school. The challenges is +how to distribute crypto keys and how to group computers in one room +and how to set up which machine/user can control the machines in a +given room.
    • + +
  • Tablets and surf boards are getting more and more popular, and we +should look into providing a good solution for integrating these into +the Debian Edu network. Not quite sure how. Perhaps we should +provide a installation profile with better touch screen support for +them, or add some sync services to allow them to exchange +configuration and data with the central server. This should be +investigated.
    • -

    Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke -komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med -Skolelinux-søket -til DUO...

    +

    +

    I guess we will discover more as we continue to work on the Wheezy +version.

    - Tags: debian edu, norsk. + Tags: debian edu, english.
    @@ -540,86 +609,82 @@ til DUO...

    -
    Debian Edu interview: Andreas Mundt
    -
    15th April 2012
    -

    Behind Debian Edu and -Skolelinux there are a lot of people doing the hard work of -setting together all the pieces. This time I present to you Andreas -Mundt, who have been part of the technical development team several -years. He was also a key contributor in getting GOsa and Kerberos set -up in the recently released -Debian -Edu Squeeze version.

    - -

    Who are you, and how do you spend your days?

    - -

    My name is Andreas Mundt, I grew up in south Germany. After -studying Physics I spent several years at university doing research in -Quantum Optics. After that I worked some years in an optics company. -Finally I decided to turn over a new leaf in my life and started -teaching 10 to 19 years old kids at school. I teach math, physics, -information technology and science/technology.

    - -

    How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?

    - -

    Already before I switched to teaching, I followed the Debian Edu -project because of my interest in education and Debian. Within the -qualification/training period for the teaching, I started -contributing.

    - -

    What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?

    - -

    The advantages of Debian Edu are the well known name, the -out-of-the-box philosophy and of course the great free software of the -Debian Project!

    - -

    What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?

    - -

    As every coin has two sides, the out-of-the-box philosophy has its -downside, too. In my opinion, it is hard to modify and tweak the -setup, if you need or want that. Further more, it is not easily -possible to upgrade the system to a new release. It takes much too -long after a Debian release to prepare the -Edu release, perhaps -because the number of developers working on the core of the code is -rather small and often busy elsewhere.

    - -

    The Debian LAN -project might fill the use case of a more flexible system.

    - -

    Which free software do you use daily?

    - -

    I am only using non-free software if I am forced to and run Debian -on all my machines. For documents I prefer LaTeX and PGF/TikZ, then -mutt and iceweasel for email respectively web browsing. At school I -have Arduino and Fritzing in use for a micro controller project.

    - -

    Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?

    - -

    One of the major problems is the vendor lock-in from top to bottom: -Especially in combination with ignorant government employees and -politicians, this works out great for the "market-leader". The school -administration here in Baden-Wuerttemberg is occupied by that vendor. -Documents have to be prepared in non-free, proprietary formats. Even -free browsers do not work for the school administration. Publishers -of school books provide software only for proprietary platforms.

    - -

    To change this, political work is very important. Parts of the -political spectrum have become aware of the problem in the last years. -However it takes quite some time and courageous politicians to 'free' -the system. There is currently some discussion about "Open Data" and -"Free/Open Standards". I am not sure if all the involved parties have -a clue about the potential of these ideas, and probably only a -fraction takes them seriously. However it might slowly make free -software and the philosophy behind it more known and popular.

    +
    Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
    +
    10th June 2012
    +

    De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å +gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette +inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell +analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på +Offentlig Elektronisk Postjournal +(OEP), FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige +etater.

    + +

    Her er antall oppføringer pr. måned det siste året, +summert +opp ved hjelp av +en +Scraperwiki-database. Merk at denne Scraperwikien har +ytelsesproblemer pga. mengden data.

    + +

    + + + + + + + + + + + + +
    MÃ¥nedAntall
    2011-07164355
    2011-08153662
    2011-09173134
    2011-10170665
    2011-11198409
    2011-12175908
    2012-01206875
    2012-02202862
    2012-03204225
    2012-04207931
    2012-05223754

    + +

    Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine +journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist +innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og +hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan +frekvensen +beregnes. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10. +dag beregnet fra +en +Scraperwiki-database:

    + +

    + + + + + + + + + + + + + + + + + +
    Etat Frekvens Leveringer
    Norges geologiske undersøkelse 83.7527546296 1
    Medietilsynet 33.7527546296 1
    Departementenes servicesenter 23.8763773148 2
    Kunnskapsdepartementet 15.8763773148 2
    Kompetansesenter for distriktsutvikling 15.3763773148 2
    Toll- og avgiftsdirektoratet 15.3763773148 2
    Fredskorpset 12.5842515432 3
    Statens legemiddelverk 12.1881886574 4
    Utlendingsnemnda 11.5842515432 3
    Politidirektoratet 10.9175848765 3
    Skattedirektoratet 10.9175848765 3
    Statens innkrevingssentral 10.5842515432 3
    Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 10.2509182099 3
    Kunst i offentlige rom 10.2509182099 3

    + +

    En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne +journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i +OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at +søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.

    + +

    Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer +så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av +arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake +til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.

    - Tags: debian edu, english, intervju. + Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn.
    @@ -627,18 +692,67 @@ software and the philosophy behind it more known and popular.

    -
    Jeg skal på konferansen Go Open 2012
    -
    13th April 2012
    -

    Jeg har tenkt meg på konferansen Go -Open 2012 i Oslo 23. april. -Medlemsforeningen NUUG deler ut -prisen for fremme av fri -programvare i Norge der i år. Kommer du?

    +
    TV with face recognition, for improved viewer experience
    +
    9th June 2012
    +

    Slashdot got a story about Intel planning a +TV +with face recognition to recognise the viewer, and it occurred to +me that it would be more interesting to turn it around, and do face +recognition on the TV image itself. It could let the viewer know who +is present on the screen, and perhaps look up their credibility, +company affiliation, previous appearances etc for the viewer to better +evaluate what is being said and done. That would be a feature I would +be willing to pay for.

    + +

    I would not be willing to pay for a TV that point a camera on my +household, like the big brother feature apparently proposed by Intel. +It is the telescreen idea fetched straight out of the book +1984 by George +Orwell.

    - Tags: norsk, nuug. + Tags: english, surveillance. + + +
    +
    +
    + +
    +
    Web service to look up HP and Dell computer hardware support status
    +
    6th June 2012
    +

    A few days ago +I +reported how to get the support status out of Dell using an +unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was +discovered +by Daniel De Marco in february. Combined with my web scraping +code for HP, Dell and IBM +from +2009, I got inspired and wrote +a +web service based on Scraperwiki to make it easy to look up the +support status and get a machine readable result back.

    + +

    This is what it look like at the moment when asking for the JSON +output: + +

    +% GET https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1
+supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
+%
+
    + +

    It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add +support for other vendors. The python source is available on +Scraperwiki and I welcome help with adding more features.

    +
    +
    + + + Tags: english, nuug.
    @@ -664,7 +778,9 @@ programvare i Norge der i år. Kommer du?

  • April (12)
    • -
  • May (2)
    • +
  • May (12)
    • + +
  • June (14)
    • @@ -783,19 +899,21 @@ programvare i Norge der i Ã¥r. Kommer du?

  • bsa (2)
    • -
  • debian (54)
    • +
  • debian (55)
    • + +
  • debian edu (104)
    • -
  • debian edu (100)
    • +
  • digistan (9)
    • -
  • digistan (8)
    • +
  • drivstoffpriser (3)
    • -
  • english (126)
    • +
  • english (136)
    • -
  • fiksgatami (15)
    • +
  • fiksgatami (16)
  • fildeling (12)
    • -
  • intervju (24)
    • +
  • intervju (27)
  • kart (16)
    • @@ -805,15 +923,17 @@ programvare i Norge der i Ã¥r. Kommer du?

  • ltsp (1)
    • -
  • multimedia (16)
    • +
  • multimedia (19)
    • -
  • norsk (161)
    • +
  • norsk (175)
    • -
  • nuug (124)
    • +
  • nuug (131)
    • + +
  • offentlig innsyn (2)
  • open311 (2)
    • -
  • opphavsrett (24)
    • +
  • opphavsrett (28)
  • personvern (47)
    • @@ -829,25 +949,27 @@ programvare i Norge der i Ã¥r. Kommer du?

  • ruter (4)
    • +
  • scraperwiki (1)
    • +
  • sikkerhet (23)
  • sitesummary (4)
    • -
  • standard (27)
    • +
  • standard (31)
  • stavekontroll (1)
  • stortinget (4)
    • -
  • surveillance (9)
    • +
  • surveillance (10)
  • valg (6)
    • -
  • video (25)
    • +
  • video (27)
  • vitenskap (1)
    • -
  • web (19)
    • +
  • web (22)