X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/99dbc7d9baef72d2bb5c2a95d1da2befd0e06285..f903b45d9035366579aaf3a6ec97c99fcc960fe6:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index c6376b0169..eee9b9eb6e 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,541 +7,528 @@ - Jeg skal på konferansen Go Open 2012 - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html - Fri, 13 Apr 2012 11:30:00 +0200 - <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go -Open 2012</a> i Oslo 23. april. -<a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut -<a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri -programvare i Norge</a> der i år. Kommer du?</p> + ColorHug - USB and free software based screen color calibration + http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html + Fri, 18 May 2012 10:00:00 +0200 + <p>In january, I +<a href="http://blog.cihar.com/archives/2012/01/17/colorhug-has-arrived/">discovered +the ColorHug</a>, a USB dongle from +<a href="http://www.hughski.com/index.html">Hughski</a> to calibrate +the color on a computer screen. The software required is +<a href="http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html">included +in Debian</a>, and I decided back then to preorder from the next +batch. Yesterday I finally heard back from them, and got the +opportunity to order. Today I ordered mine, and eagerly await the +delivery. I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it +should go in the mail on monday. :)</p> + +<p>If you want to ensure the colors on the screen match the intended +colors, I suggest you check out this cheap tool with free software +drivers. :)</p> - Debian Edu interview: Justin B. Rye - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Justin_B__Rye.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Justin_B__Rye.html - Sun, 8 Apr 2012 10:50:00 +0200 - <p>It take all kind of contributions to create a Linux distribution -like <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>, -and this time I lend the ear to Justin B. Rye, who is listed as a big -contributor to the -<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">Debian -Edu Squeeze release manual</a>. + Dør Unix, eller lever den videre som Linux? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html + Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200 + <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at +<a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix +nedkjempes av Linux og Windows</a>. For meg er påstanden meningsløs, +da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix +eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik +deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at +"<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux += uinteressant"</a>.</p> + +<p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og +til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme +Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed +er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende +teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.</p> + +<p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne +standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD, +Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice, +ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på +IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er +interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare +et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene +har i dag fokus på Linux.</p> + + + + + Debian Edu interview: Jürgen Leibner + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html + Sun, 13 May 2012 20:30:00 +0200 + <p>It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to +publish another interview with the people behind +<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>. +This time it is one of our German developers, who have helped out over the +years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor +details get right before release. <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> -<p>I'm a 44-year-old linguistics graduate living in Edinburgh who has -occasionally been employed as a sysadmin.</p> +<p>My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in +Bielefeld, a town in northern Germany. I worked nearly 20 years as +certified engineer in the department for plant design and layout of an +international company for machinery and equipment. Since 2011 I'm a +certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical +documentations for a steam turbine manufacturer. From April this year +I will manage the department of technical documentation at a +manufacturer of automation and assembly line engineering.</p> + +<p>My first contact with linux was around 1993. Since that time I used +it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at +home since 2006.</p> <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?</strong></p> -<p>I'm neither a developer nor a Skolelinux/Debian Edu user! The only -reason my name's in the credits for the documentation is that I hang -around on debian-l10n-english waiting for people to mention things -they'd like a native English speaker to proofread... So I did a sweep -through the wiki for typos and Norglish and inconsistent spellings of -"localisation".</p> +<p>Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my +daughter from primary school, there was a teacher sitting in the +middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped +him to get them booting. That was seen by the school director and she +asked me if I would like to manage that the school gets all that old +computers in use. I answered: "Yes".</p> + +<p>Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer +running Windows98. I began to collect old computers and equipment as +gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer +network. I did my work at school without being payed in my spare time +and with a lot of fun. About one year later the school was connected +to Internet and a local area network was installed in the school +building. That was the time to have a server and I knew it must be a +Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and +being able to do this in a transparent and economic way, without extra +costs for things like licence and software. So I searched for a +school server system running under Linux and I found a couple of +people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux +prerelease 32 I first tried out for being used at the school. I +managed the IT of that school until the municipal authority took over +the IT management and centralised the services for all schools in +Bielefeld in December of 2006.</p> <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?</strong></p> -<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?</strong></p> +<p>When I'm looking back to the beginning, there were other advantages +for me as today.</p> -<p>These questions are too hard for me - I don't use it! In fact I -had hardly any contact with I.T. until long after I'd got out of the -education system.</p> +<p>In the past there were advantages like:</p> -<p>I can tell you the advantages of Debian for me though: it soaks up -as much of my free time as I want and no more, and lets me do -everything I want a computer for without ever forcing me to spend -money on the latest hardware.</p> +<p><ul> -<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> +<li>I don't need to buy it so it generates no costs to the school as +they had little money to spent for computers and software.</li> -<p>I've been using Debian since Rex; popularity-contest says the -software that I use most is xinit, xterm, and xulrunner (in other -words, I use a distinctly retro sort of desktop).</p> +<li>It has a licence which grands all rights to use it without +cost.</li> -<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?</strong></p> +<li>It was more able to fit all requirements of a server system for +schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows +clients because of it's preconfigured overall concept of being a +infrastructure solution and community for schools, not only a +server</li> -<p>Well, I don't know. I suppose I'd be inclined to try reasoning -with the people who make the decisions, but obviously if that worked -you would hardly need a strategy.</p> - - - - - Why the KDE menu is slow when /usr/ is NFS mounted - and a workaround - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_the_KDE_menu_is_slow_when__usr__is_NFS_mounted___and_a_workaround.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_the_KDE_menu_is_slow_when__usr__is_NFS_mounted___and_a_workaround.html - Fri, 6 Apr 2012 22:40:00 +0200 - <p>Recently I have spent time with -<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> on speeding -up a <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> -Lenny installation using LTSP diskless workstations, and in the -process I discovered something very surprising. The reason the KDE -menu was responding slow when using it for the first time, was mostly -due to the way KDE find application icons. I discovered that showing -the Multimedia menu would cause more than 20 000 IP packages to be -passed between the LTSP client and the NFS server. Most of these were - -NFS LOOKUP calls, resulting in a NFS3ERR_NOENT response. Because the -ping times between the client and the server were in the range 2-20 -ms, the menus would be very slow. Looking at the strace of kicker in -Lenny (or plasma-desktop i Squeeze - same problem there), I see that -the source of these NFS calls are access(2) system calls for -non-existing files. KDE can do hundreds of access(2) calls to find -one icon file. In my example, just finding the mplayer icon required -around 230 access(2) calls.</p> - -<p>The KDE code seem to search for icons using a list of icon -directories, and the list of possible directories is large. In -(almost) each directory, it look for files ending in .png, .svgz, .svg -and .xpm. The result is a very slow KDE menu when /usr/ is NFS -mounted. Showing a single sub menu may result in thousands of NFS -requests. I am not the first one to discover this. I found a -<a href="https://bugs.kde.org/show_bug.cgi?id=211416">KDE bug report -from 2009</a> about this problem, and it is still unsolved.</p> - -<p>My solution to speed up the KDE menu was to create a package -kde-icon-cache that upon installation will look at all .desktop files -used to generate the KDE menu, find their icons, search the icon paths -for the file that KDE will end up finding at run time, and copying the -icon file to /var/lib/kde-icon-cache/. Finally, I add symlinks to -these icon files in one of the first directories where KDE will look -for them. This cut down the number of file accesses required to find -one icon from several hundred to less than 5, and make the KDE menu -almost instantaneous. I'm not quite sure where to make the package -publicly available, so for now it is only available on request.</p> - -<p>The bug report mention that this do not only affect the KDE menu -and icon handling, but also the login process. Not quite sure how to -speed up that part without replacing NFS with for example NBD, and -that is not really an option at the moment.</p> - -<p>If you got feedback on this issue, please let us know on debian-edu -(at) lists.debian.org.</p> - - - - - Debian Edu in the Linux Weekly News - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_in_the_Linux_Weekly_News.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_in_the_Linux_Weekly_News.html - Thu, 5 Apr 2012 08:00:00 +0200 - <p>About two weeks ago, I was interviewed via email about -<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a> by -Bruce Byfield in Linux Weekly News. The result was made public for -non-subscribers today. I am pleased to see liked our Linux solution -for schools. Check out his article -<a href="https://lwn.net/Articles/488805/">Debian Edu/Skolelinux: A -distribution for education</a> if you want to learn more.</p> - - - - - Debian Edu interview: Wolfgang Schweer - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html - Sun, 1 Apr 2012 23:00:00 +0200 - <p>Germany is a core area for the -<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a> -user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang -Schweer, a valuable contributor to the project from Germany. +<li>I was able to configure the server to the needs of the +school.</li> -<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> +</ul></p> -<p>I've studied Mathematics at the university 'Ruhr-Universität' in -Bochum, Germany. Since 1981 I'm working as a teacher at the school -"<a href="http://www.westfalenkolleg-dortmund.de/">Westfalen-Kolleg -Dortmund</a>", a second chance school. Here, young adults is given -the opportunity to get further education in order to do the school -examination 'Abitur', which will allow to study at a university. This -second chance is of value for those who want a better job perspective -or failed to get a higher school examination being teens.</p> - -<p>Besides teaching I was involved in developing online courses for a -blended learning project called 'abitur-online.nrw' and in some other -information technology related projects. For about ten years I've been -teacher and coordinator for the 'abitur-online' project at my -school. Being now in my early sixties, I've decided to leave school at -the end of April this year.</p> +<p>Today some of the advantages has been lost, changed or new ones +came up in this way:</p> -<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?</strong></p> +<p><ul> -<p>The first information about Skolelinux must have come to my -attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server -Project). At school, we had set up a network at the beginning of 1997 -using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since -2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin -clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of -reach. At home I'm using Debian since years and - subscribed to the -Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About -two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only -known to me) system at school by a well known Debian based system: -Skolelinux.</p> - -<p>Students and teachers appreciated the new system because of a -better look and feel and an enhanced access to local media on thin -clients. The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI -was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI -and to easily set up workstations using PXE was of very high value for -the admin teachers.</p> +<li>Most schools here do have money to buy hardware and software +now.</li> -<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?</strong></p> +<li>They are today mostly managed from central IT departments which +have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts +because they are to close to Microsoft ideology.</li> + +<li>With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for +management I feel more able to manage the daily tasks than with the +interfaces used in the past.</li> + +<li>It is more modular than in the past and fits even better to the +different needs.</li> + +<li>The documentation is usable and gets better every day.</li> + +<li>More people than ever before are using Debian Edu all over the +world and so the community, which is an very important part I think, +is sharing knowledge and minds.</li> -<p>It's open source, easy to set up, stable and flexible due to it's -Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented! -So it was a perfect choice.</p> +<li>Most, maybe all, of the technical requirements for schools are +solved today by Debian Edu. </li> -<p>Being open source, there are no license problems and so it's -possible to point teachers and students to programs like -OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp. It's of -high value to be able to adapt parts of the system to special needs of -a school and to choose where to get support for this.</p> +</ul></p> <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?</strong></p> -<p>Nothing yet.</p> +<p><ul> + +<li>There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into +their product portfolio for serving schools with concepts or even +whole municipality areas.</li> + +<li>Debian Edu has beside other free and open software projects not +enough lobbyists which promote free and open software to +politicians.</li> + +<li>Technically there are no disadvantages I'm aware of.</li> + +</ul></p> <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> -<p>At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice, -Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF -Annotator). At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit, -LibreOffice.</p> +<p>I use Debian stable on my home server and on my little desktop +computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I +use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel, +KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I +need from the KDE environment. On console I use newsbeuter, mutt, +screen, irssi and all the other famous and useful tools.</p> + +<p>My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube +and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS, +rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services +with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me +and the whole family. I probably forgot something.</p> <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?</strong></p> -<p>Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But -that doesn't seem to work quite well. Now I concentrate on those more -interested and hope to get multiplicators that way.</p> +<p>I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate +Debian Edu into their product portfolio with use cases for different +countries and areas all over the world.</p> - 56 kommuner omfavner FiksGataMi - http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html - Fri, 30 Mar 2012 21:40:00 +0200 - <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs -<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>. Med 56 kommuner -som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen" -oppe i 13% (av 429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge -med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund, -Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, -Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, -Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten, -Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg, -Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, -Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, -Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p> - -<p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via -FiksGataMi.</p> + Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html + Fri, 11 May 2012 23:40:00 +0200 + <p>I går ble jeg kontaktet på epost av +<a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om +jeg hadde noen kommentarer til +<a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets +pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder +kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen +sitater i +<a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis +dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p> + +<p><blockquote> +<p>Takk for muligheten til å kommentere.</p> + +<p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er +medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg +at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for +oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være +felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p> + +<p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer +nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som +forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten +bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre +fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene +nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om +tillatelse fra det offentlige.</p> + +<p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs. +Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis +sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver +med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest +mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater +har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver +båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent +på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket +til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p> +</blockquote></p> - Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html - Fri, 30 Mar 2012 19:30:00 +0200 - <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a> -sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av -PC-tetthet på Linux-skoler:</p> - -<p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn -landsgjennomsnittet</strong></p> - -<p>Oslo, 30 Mars 2012</p> - -<p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser -undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra -Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i -skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller -dårligere enn snittet i landet.</p> - -<p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en -landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større -PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i -Nord-Odal:</p> - -<p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon -til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som -andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for -pengene."</blockquote></p> - -<p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig -at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er -med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på -skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal, -Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med -Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge -side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større -PC-tetthet i skoler med Linux.</p> - -<p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p> - -<p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til -skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med -godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste -programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne -studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode -med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget -systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle, -til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p> - -<p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk -administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset -eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer 70.000 -skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i -Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten -over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag -mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i -Norge og verden.</p> - -<p><strong>Om FRiSK</strong></p> - -<p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer -dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p> - -<p><strong>Kontaktperson</strong></p> - -<p>Knut Yrvin</p> - -<p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p> - -<p>Epost: knuty at skolelinux.no -<br>Mobil: +47 93 479 561</p> - -<p><strong>Referanser</strong></p> - -<p><ul> - - <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li> - <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li> - <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li> - <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li> - <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li> - <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li> - <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li> - -</ul></p> + Cutting it short - and picking the right tool for the job + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Cutting_it_short___and_picking_the_right_tool_for_the_job.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Cutting_it_short___and_picking_the_right_tool_for_the_job.html + Mon, 30 Apr 2012 23:30:00 +0200 + <p><!-- IMG_5869.JPG --> +<img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/panasonic-er-1611.jpeg"></p> + +<p>I normally cut my hair short, and my tool of choice has been a +common hair/beard cutter, bought in a electrical shop here in Norway. +But the last ones have not really been up to the task. My last +cutter, some model from Braun, could only cut a few of my hairs at the +time, and cutting my head took forever. And the one before that did +not work very well either. We have looked for something better for a +while, but it was not until I ended up visiting a hairdresser that we +discovered that there are indeed better tools available. But these +are not marketed and sold to "regular consumers". The hair saloons +can get them through their suppliers, but their suppliers only sell +companies. The models they sell, are very different from the ones +available from Elkjøp and Lefdal. The main difference is their +efficiency. It would cut my hair in 5 minutes, instead of the 30-40 +minutes required by my impotent Braun. The hairdresser I visited had +a Panasonic ER160, which unfortunately is no longer available from the +producer. But I found it had a successor, the Panasonic ER1611.</p> + +<p>The next step was to find somewhere to buy it. This was not +straight forward. The list of suppliers I got from the hairdresser +did not want to sell anything to me. But searching for the model on +the web we found a supplier in Norway willing to sell it to us for +around NOK 4000,-. This was a bit much. We kept searching and +finally found a Danish supplier +<a href="http://nicehair.dk/panasonic-er-1611-professionel-hartrimmer.html">selling +it for around NOK 1800,-</a>. We ordered one, and it arrived a few +days ago.</p> + +<p>The instructions said it had to charge for 8 hours when we started +to use it, so we left it charging over night. Normally it will only +need one hour to charge. The following evening we successfully tested +it, and I can warmly recommend it to anyone looking for a real hair +cutter. The ones we have used until now have been hair cutter +toys.</p> - Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html - Wed, 28 Mar 2012 15:15:00 +0200 - <p>I serien med intervjuer av folk i -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi -denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i -mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år. Jeg er ansatt hos -<a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune) -og har stort sett vært det siden 1990. Jeg er IKT ansvarlig ved -skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p> - -<p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i -hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med -Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i -det daglige arbeidet. Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til -daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av -<a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken -består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å -bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med -Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang -var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og -video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga -forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget. -Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den -utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette -var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis -framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a -<a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr -fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege -for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket -vårt. Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på -ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig -fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært -alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin. -Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de -negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi -kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing -samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten -logistikkproblemer.</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare -virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må -det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man -kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også -glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet -siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri -hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag -hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet -nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle -brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne -brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for -samarbeid med andre. - -Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som -storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til -å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner. - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap -til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker -på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye -mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår -dette for enhver pris.</p> - -<p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer -og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i» -kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som -utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på -skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og -utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer -sliter med uansett OS.</p> - -<p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i -drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting -av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av -skrivere og annen daglig drift.</p> - -<p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett -(Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av -skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den -pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi, -men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er -mer som krydder å regne.</p> - -<p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt -mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller -fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT -ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så -får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli -en jungel å bevege seg i.</p> - -<p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av -<a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse -ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga -eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan -stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt -Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven – -men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært -koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og -ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange -lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice, -Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til -bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som -jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel -innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva -som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i -villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER -Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å -diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange -IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er -Bill G sine produkter. - -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> - -<p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer -fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette -valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og -gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge -igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med -forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med -konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et -par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å -skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p> + NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog + http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html + Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200 + <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld +<a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte +nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s +høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig +glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne +høringen. Anbefaler alle å lese våre +<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to +sider med innspill</a>.</p> - Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest” - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html - Tue, 27 Mar 2012 00:12:54 GMT - <p>Næringsminister Trond Giske er av -<a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens -Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p> + HTC One X - Your video? What do you mean? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html + Thu, 26 Apr 2012 13:20:00 +0200 + <p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an +article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer +<a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports +that the video editor application included with +<a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One +X</a> have some quite surprising terms of use. The article is mostly +based on the twitter message from mister Urke, stating: + +<p><blockquote> +"<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy +brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv +kan jeg KUN bruke dem privat.</a>" +</blockquote></p> + +<p>I quickly translated it to this English message:</p> <p><blockquote> -Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en -større hest” +"Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos +commercially. Although I can ONLY use them privately." </blockquote></p> -<p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg -sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et -sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they -wanted, they would have said faster horses". Altså ikke større hest, -men raskere hester.</p> - -<p>I følge -<a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick -Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford -aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til -sitatet er en bok fra 2002. Jeg finner -<a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også -hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at -kundene ville bedt om raskere hester .</p> - -<p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når -det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens -Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p> +<p>I've been unable to find the text of the license term myself, but +suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered +with my Canon IXUS 130</a>. The HTC One X specification specifies that +the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for +video. AMR is +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive +Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the +Wikipedia article require an license agreement with +<a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>. MP4 is +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with +H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement +with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p> + +<p>I know why I prefer +<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open +standards</a> also for video.</p> - Debian Edu screencast: Checking email with kmail using Kerberos authentication - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Checking_email_with_kmail_using_Kerberos_authentication.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Checking_email_with_kmail_using_Kerberos_authentication.html - Sun, 25 Mar 2012 10:00:00 +0200 - <!-- Video HTML based on http://www.diveintohtml5.net/video.html --> - -<p>The same Debian Edu developer that did the last screen cast I -published, Wolfgang Schweer, has created a new screen cast showing how -to set up Kmail in Debian Edu Squeze to authenticate using Kerberos, -allowing users to check their local email account without providing -any password. The video is embedded here in quarter size, -and also available from <a href="https://vimeo.com/38601767">vimeo</a> -and download as a -<a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv">Ogg -Theora</a> file. Check it out below.</p> - -<p><video id="kmail-kerberos-movie" width="256" height="184" preload controls> - <source src="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv" type='video/ogg; codecs="theora, vorbis"' /> - <p>Download video as - <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-03-14-Debian-Edu_Configure_Kmail_for_internal_usage.ogv">Ogg</a>.</p> -</video></p> + Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html + Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200 + <p>I +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar +i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem +som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a> +enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med +organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a> +som arbeidet mot et lignende mål.</p> + +<p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om +hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til +stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i +dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men +datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk. Begge datasettene er +tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via +git</a>.</p> + +<p>På +<a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer +NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en +test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og +hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet +til å ta en sniktitt.</p> + + + + + RAND terms - non-reasonable and discriminatory + http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html + Thu, 19 Apr 2012 22:20:00 +0200 + <p>Here in Norway, the +<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of +Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind +a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of +standards</a> that are recommended or mandatory for use by the +government. When the directory was created, the people behind it made +an effort to ensure that everyone would be able to implement the +standards and compete on equal terms to supply software and solutions +to the government. Free software and non-free software could compete +on the same level.</p> + +<p>But recently, some standards with RAND +(<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable +And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the +directory. And while this might not sound too bad, the fact is that +standard specifications with RAND terms often block free software from +implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per +user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone +willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In +practice, to get such license one need to be able to count users, and +be able to pay a small amount of money per unit or user. By +definition, users of free software do not need to register their use. +So counting users or units is not possible for free software projects. +And given that people will use the software without handing any money +to the author, it is not really economically possible for a free +software author to pay a small amount of money to license the rights +to implement a standard when the income available is zero. The result +in these situations is that free software are locked out from +implementing standards with RAND terms.</p> + +<p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a +standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is +how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free +software developers are working in a global market, it does not really +help to know that software patents are not supposed to be enforceable +in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here. +I really hope the people behind the standard directory will pay more +attention to these issues in the future.</p> + +<p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms +from Simon Phipps +(<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND: +Not So Reasonable?</a>).</p> + +<p>Update 2012-04-21: Just came across a +<a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog +post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the +same issue, and urging people to speak out to the UK government. I +can only urge Norwegian users to do the same for +<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the +hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27). +It proposes to require video conferencing standards including +specifications with RAND terms.</p> + + + + + Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker" + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html + Sun, 15 Apr 2012 13:00:00 +0200 + <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over +<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en +hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien +av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert +over det som presenteres der. Her er sammendraget:</p> + +<p><blockquote> + +<p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring +over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det +økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg +for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på +fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover +økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri +programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p> + +<p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert +programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid +programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning, +disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de +manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven +er:</p> + +<ul> +<li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li> +<li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li> +</ul> + +<p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og +modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom +kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med +frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i +dialog med informantene.</p> + +<p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige +ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen +for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus +fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske +delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler +operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken +OpenOffice.org.</p> + +<p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling +av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom +begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt +vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de +økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og +stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som +omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien +til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall +eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken +inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og +formater.</p> + +<p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er +laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av +OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i +skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt +symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i +Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode, +mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske +friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også +slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p> +</blockquote></p> + +<p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke +komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med +<a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a> +til DUO...</p> +