X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/99780ab80e8390d2d9d9d35b10cbf2cb7e797d39..f38deea9133f35d8c481a42fa956f1495b4bd400:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 6988879ff7..d4a7913941 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -6,6 +6,156 @@ http://people.skolelinux.org/pere/blog/ + + NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA + http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html + Mon, 25 Jun 2012 15:10:00 +0200 + <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min +forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av +MPEG og/eller H.264. Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro +hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p> + +<p><blockquote> + +<p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte +avtaler</strong></p> + +<p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn +gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle +bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller +H.264».</p> + +<p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde +en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt +sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en +bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er +tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova» +står følgende:</p> + +<p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder +for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan +at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i +utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om +utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra, +med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising +til dato, partar eller liknande.»</p> + +<p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt +følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p> + +<p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde, +er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for +identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært +vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p> + +<p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p> + +<p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i +rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt +art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan +gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor +arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle +dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å +nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så +mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame +det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv +om det nok skal mykje til).»</em></p> + +<p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor +bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på +vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne +avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som +gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik +gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med +spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende +ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere +om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p> + +<p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at +innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet +vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i +henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p> + +<p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og +kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer +frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32, +jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og +kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p> + +<p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler, +slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere +hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler +for inneværende og forrige måned ligger ute på +NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut +på forespørsel til innsyn@nrk.no.</p> + +<p>Med hilsen +<br>Dokumentarkivet i NRK +<br>v/ Elin Brandsrud +<br>Tel. direkte: 23 04 29 29 +<br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo +<br>innsyn@nrk.no</p> + +</blockquote></p> + +<p>Svaret kom +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i +PDF-form som vedlegg på epost</a>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg +best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker +på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen +reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at +NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det +burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med +MPEG-LA eller ikke...</p> + +<p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk" +sendte meg til postjournalen for +<a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a> +og +<a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a> +hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK +er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E". Videre søk etter "Graphic +Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om +"<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics +system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell +Sourcing Service, også omtalt på +<a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public +Tenders</a> og +<a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>. +Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min +forespørsel.</p> + + + + + Song book for Computer Scientists + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html + Sun, 24 Jun 2012 13:30:00 +0200 + <p>Many years ago, while studying Computer Science at the +<a href="http://www.uit.no/">University of Tromsø</a>, I started +collecting computer related songs for use at parties. The original +version was written in LaTeX, but a few years ago I got help from +Håkon W. Lie, one of the inventors of W3C CSS, to convert it to HTML +while keeping the ability to create a nice book in PDF format. I have +not had time to maintain the book for a while now, and guess I should +put it up on some public version control repository where others can +help me extend and update the book. If anyone is volunteering to help +me with this, send me an email. Also let me know if there are songs +missing in my book.</p> + +<p>I have not mentioned the book on my blog so far, and it occured to +me today that I really should let all my readers share the joys of +singing out load about programming, computers and computer networks. +Especially now that <a href="http://debconf12.debconf.org/">Debconf +12</a> is about to start (and I am not going). Want to sing? Check +out <a href="http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/">Petter's +Computer Science Songbook</a>. + + + Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html @@ -538,220 +688,5 @@ Scraperwiki and I welcome help with adding more features.</p> - - Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html - Sat, 2 Jun 2012 19:30:00 +0200 - <p>Jeg oppdaget nylig en -<a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel -i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim -kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens -krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor -nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p> - -<p><blockquote> - -<p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen -ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p> - -<p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av -medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i -offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne -av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune, -fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra -geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige -etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare -skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette -kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed -som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte -meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel -gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er -dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger -hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle -epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er -opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er -mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg -inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til -forvaltningslovens krav.</p> - -<p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine -nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn -via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har -fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i -stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p> - -<p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p> - -</blockquote></p> - -<p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på -kommunens potensielle lovbrudd.</p> - - - - - Debian Edu interview: Mike Gabriel - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html - Sat, 2 Jun 2012 15:00:00 +0200 - <p>Back in 2010, Mike Gabriel showed up on the -<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a> -mailing list. He quickly proved to be a valuable developer, and -thanks to his tireless effort we now have Kerberos integrated into the -<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu -Squeeze</a> version.</p> - -<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> - -<p>My name is Mike Gabriel, I am 38 years old and live near Kiel, -Schleswig-Holstein, Germany. I live together with a wonderful partner -(Angela Fuß) and two own children and two bonus children (contributed -by Angela).</p> - -<p>During the day I am part-time employed as a system administrator -and part-time working as an IT consultant. The consultancy work -touches free software topics wherever and whenever possible. During -the nights I am a free software developer. In the gaps I also train in -becoming an osteopath.</p> - -<p>Starting in 2010 we (Andreas Buchholz, Angela Fuß, Mike Gabriel) -have set up a free software project in the area of Kiel that aims at -introducing free software into schools. The project's name is -"IT-Zukunft Schule" (IT future for schools). The project links IT -skills with communication skills.</p> - -<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?</strong></p> - -<p>While preparing our own customised Linux distribution for -"IT-Zukunft Schule" we were repeatedly asked if we really wanted to -reinvent the wheel. What schools really need is already available, -people said. From this impulse we started evaluating other Linux -distributions that target being used for school networks.</p> - -<p>At the end we short-listed two approaches and compared them: a -commercial Linux distribution developed by a company in Bremen, -Germany, and Skolelinux / Debian Edu. Between 12/2010 and 03/2011 we -went to several events and met people being responsible for marketing -and development of either of the distributions. Skolelinux / Debian -Edu was by far much more convincing compared to the other product that -got short-listed beforehand--across the full spectrum. What was most -attractive for me personally: the perspective of collaboration within -the developmental branch of the Debian Edu project itself.</p> - -<p>In parallel with this, we talked to many local and not-so-local -people. People teaching at schools, headmasters, politicians, data -protection experts, other IT professionals.</p> - -<p>We came to two conclusions:</p> - -<p>First, a technical conclusion: What schools need is available in -bits and pieces here and there, and none of the solutions really fit -by 100%. Any school we have seen has a very individual IT setup -whereas most of each school's requirements could mapped by a standard -IT solution. The requirement to this IT solution is flexibility and -customisability, so that individual adaptations here and there are -possible. In terms of re-distributing and rolling out such a -standardised IT system for schools (a system that is still to some -degree customisable) there is still a lot of work to do here -locally. Debian Edu / Skolelinux has been our choice as the starting -point.</p> - -<p>Second, a holistic conclusion: What schools need does not exist at -all (or we missed it so far). There are several technical solutions -for handling IT at schools that tend to make a good impression. What -has been missing completely here in Germany, though, is the enrolment -of people into using IT and teaching with IT. "IT-Zukunft Schule" -tries to provide an approach for this.</p> - -<p>Only some schools have some sort of a media concept which explains, -defines and gives guidance on how to use IT in class. Most schools in -Northern Germany do not have an IT service provider, the school's IT -equipment is managed by one or (if the school is lucky) two (admin) -teachers, most of the workload these admin teachers get done in there -spare time.</p> - -<p>We were surprised that only a very few admin teachers were -networked with colleagues from other schools. Basically, every school -here around has its individual approach of providing IT equipment to -teachers and students and the exchange of ideas has been quasi -non-existent until 2010/2011.</p> - -<p>Quite some (non-admin) teachers try to avoid using IT technology in -class as a learning medium completely. Several reasons for this -avoidance do exist.</p> - -<p>We discovered that no-one has ever taken a closer look at this -social part of IT management in schools, so far. On our quest journey -for a technical IT solution for schools, we discussed this issue with -several teachers, headmasters, politicians, other IT professionals and -they all confirmed: a holistic approach of considering IT management -at schools, an approach that includes the people in place, will be new -and probably a gain for all.</p> - -<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?</strong></p> - -<p>There is a list of advantages: international context, openness to -any kind of contributions, do-ocracy policy, the closeness to Debian, -the different installation scenarios possible (from stand-alone -workstation to complex multi-server sites), the transparency within -project communication, honest communication within the group of -developers, etc.</p> - -<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?</strong></p> - -<p>Every coin has two sides:</p> - -<p>Technically: <a href="http://bugs.debian.org/311188">BTS issue -#311188</a>, tricky upgradability of a Debian Edu main server, network -client installations on top of a plain vanilla Debian installation -should become possible sometime in the near future, one could think -about splitting the very complex package debian-edu-config into -several portions (to make it easier for new developers to -contribute).</p> - -<p>Another issue I see is that we (as Debian Edu developers) should -find out more about the network of people who do the marketing for -Debian Edu / Skolelinux. There is a very active group in Germany -promoting Skolelinux on the bigger Linux Days within Germany. Are -there other groups like that in other countries? How can we bring -these marketing people together (marketing group A with group B and -all of them with the group of Debian Edu developers)? During the last -meeting of the German Skolelinux group, I got the impression of people -there being rather disconnected from the development department of -Debian Edu / Skolelinux.</p> - -<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> - -<p>For my daily business, I do not use commercial software at all.</p> - -<p>For normal stuff I use Iceweasel/Firefox, Libreoffice.org. For -serious text writing I prefer LaTeX. I use gimp, inkscape, scribus for -more artistic tasks. I run virtual machines in KVM and Virtualbox.</p> - -<p>I am one of the upstream developers of X2Go. In 2010 I started the -development of a Python based X2Go Client, called PyHoca-GUI. -PyHoca-GUI has brought forth a Python X2Go Client API that currently -is being integrated in Ubuntu's software center.</p> - -<p>For communications I have my own Kolab server running using Horde -as web-based groupware client. For IRC I love to use irssi, for Jabber -I have several clients that I use, mostly pidgin, though. I am also -the Debian maintainer of Coccinella, a Jabber-based interactive -whiteboard.</p> - -<p>My favourite terminal emulator is KDE's Yakuake.</p> - -<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?</strong></p> - -<p>Communicate, communicate, communicate. Enrol people, enrol people, -enrol people.</p> - - -