Aftenposten melder i dag at selgerne av +gatemagasinet =Oslo +er +irritert pÃ¥ at det er kommet en konkurrent pÃ¥ banen fra +organisasjonen Folk er Folk, +som støtter ârumenerneâ, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min +første tanke da jeg leste nyheten er at slik mÃ¥ =Oslo-selgerne tÃ¥le +nÃ¥r de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere Ã¥ selge +gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen Ã¥r siden at +utenlandske +tiggere ikke var velkomne som selgere, og Ã¥ opprette en konkurrent +virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at "rumerene" +utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en +artikkel om at selgerne av gateavisen Sorgenfri i Trondheim ogsÃ¥ +utelukker +utenlandske selgere.
+ +Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige +artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og +referanser om temaet, fant jeg et +leserbrev +fra en av stifterne av =Oslo, som protesterte på +påstander +fra likestillingsombudet om diskriminering og forteller at =Oslo +krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene +for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke +ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke +norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne +kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye +med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren +ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt +argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i +Norge ekskluderes.
+ +Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet. +Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke +kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk +er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å +spise av markedsandelene til =Oslo.
+ +