I serien med intervjuer av folk i
+Skolelinux-miljøet, får vi
+denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
+mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.
-
How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
-project?
+
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
-
In around 2004 or 5 I discovered the ltsp project, and set up a
-server in the IT lab. I wanted some way to connect it to our central
-samba server, which I was also quite poor at configuring. I discovered
-Edubuntu when it came out, but it didn't really improve my setup. I
-did various desperate searches for things like "school Linux server"
-and ended up in a document called "Drift" something or other. Reading
-there it became clear that Skolelinux was going to solve all my
-problems in one go. I was very excited, but apprehensive, because my
-previous attempts to install Debian had ended in failure (I used
-Mandrake for everything - ltsp, samba, apache, mail, ns...). I
-downloaded a beta version, had some problems, so subscribed to the
-Debian Edu list for help. I have remained subscribed ever since, and
-my school has run a Skolelinux network since Sarge.
+
Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år. Jeg er ansatt hos
+Sand skole (Balsfjord kommune)
+og har stort sett vært det siden 1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
+skolen i 40% stilling â 10% undervisning â musikk.
+
+
Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
+hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
+Win Vista) â assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
+det daglige arbeidet. Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
+daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
+BzzWare AS via nett. Maskinparken
+bestÃ¥r kun av brukt utstyr for elevene â og noe av dette begynner Ã¥
+bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.
+
+
Hvordan kom du i kontakt med
+Skolelinux-prosjektet?
+
+
Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
+var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
+video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
+forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
+Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
+utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
+var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
+framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
+Greentech og utrangert utstyr
+fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
+for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
+vårt. Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
+ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
+fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
+alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
+Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
+negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
+kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
+samtidig â vi kan avholde tentamen og eksamen uten
+logistikkproblemer.
-
What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
-Edu?
+
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
-
For me the integrated setup. This is not just the server, or the
-workstation, or the ltsp. Its all of them, and its all configured
-ready to go. I read somewhere in the early documentation that it is
-designed to be setup and managed by the Maths or Science teacher, who
-doesn't necessarily know much about computers, in a small Norwegian
-school. That describes me perfectly if you replace Norway with
-Japan.
+Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
+virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
+det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
+kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
+glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
+siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
+hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
+hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
+nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
+brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
+brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
+samarbeid med andre.
+
+Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
+storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
+å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
-
What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
-Edu?
+
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
-
The desktop is fairly plain. If you compare it with Edubuntu, who
-have fun themes for children, or with distributions such as Mint, who
-make the desktop beautiful. They create a good impression on people
-who don't need to understand how to use any of it, but who might be
-important to the school. School administrators or directors, for
-instance, or parents. Even kids. Debian itself usually has ugly
-default theme settings. It was my dream a few years back that some
-kind of integration would allow Edubuntu to do the desktop stuff and
-Debian Edu the servers, but now I realise how impossible that is. A
-second disadvantage is that if something goes wrong, or you need to
-customise something, then suddenly the level of expertise required
-multiplies. For example, backup wasn't working properly in Lenny. It
-took me ages to learn how to set up my own server to do rsync backups.
-I am afraid of anything to do with ldap, but perhaps Gosa will
-help.
+
Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
+til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
+på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
+mer. Man fÃ¥r rett og slett litt hetta av Ã¥ ikke kunne noe â og unngÃ¥r
+dette for enhver pris.
+
+
I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
+og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
+kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
+utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
+skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
+utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
+sliter med uansett OS.
+
+
Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
+drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
+av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
+skrivere og annen daglig drift.
+
+
Elevene mestrer Skolelinux helt fint. SÃ¥ lenge Internett
+(Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
+skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
+pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
+men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
+mer som krydder å regne.
+
+
Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
+mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
+fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
+ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
+fÃ¥r resten være slike man kan legge til ved behov â det kan lett bli
+en jungel å bevege seg i.
+
+
Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
+Lwat hvor man kan krysse
+ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
+eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
+stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
+Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet pÃ¥ eleven â
+men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
+koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
+ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
+lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.
-
Which free software do you use daily?
+
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
-
Nowadays I only use Debian on my personal computers. I have one for
-studio work (I play guitar and write songs), running AV Linux
-(customised Debian) a netbook running Squeeze, and a bigger laptop
-still running Skolelinux Lenny workstation. I have a Tjener in my
-house, that's very useful for the family photos and music. At school
-the students only use Skolelinux. (Some teachers and the office still
-have windows). So that means we only use free software all day every
-day. Open office, The GIMP, Firefox/Iceweasel, VLC and Audacity are
-installed on every computer in school, irrespective of OS. We also
-have Koha on Debian for the library, and Apache, Moodle, b2evolution
-and Etomite on Debian for the www. The firewall is Untangle.
+Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
+Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
+bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
+jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
+innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
+som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
+villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
+Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
+diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
+IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
+Bill G sine produkter.
-
Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?
+
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?
-
Current trends are in our favour. Open source is big in industry,
-and ordinary people have heard of it. The spread of Android and the
-popularity of Apple have helped to weaken the impression that you have
-to have Microsoft on everything. People complain to me much less about
-file formats and Word than they did 5 years ago. The Edu aspect is
-also a selling point. This is all customised for schools. Where is the
-Windows-edu, or the Mac-edu? But of course the main attraction is
-budget.The trick is to convince people that the quality is not
-compromised when you stop paying and use free software instead. That
-is one reason why I say the desktop experience is a weakness. People
-are not impressed when their USB drive doesn't work, or their browser
-doesn't play flash, for example.
+
For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
+fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
+valget vil være â samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
+gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
+igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
+forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
+konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
+par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
+skinne â kanskje flere enn oss følger etter pÃ¥ veien.