X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/97b6d74bbff117b07d8c3b1c6a1b0f494e44c5a2..ae56125e34c2ff325026667f936d3cea38e04fe0:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index eac150f0ef..d2fef83bd7 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,66 +20,49 @@
-
Ripping problematic DVDs using dvdbackup and genisoimage
-
17th September 2011
-

For convenience, I want to store copies of all my DVDs on my file -server. It allow me to save shelf space flat while still having my -movie collection easily available. It also make it possible to let -the kids see their favorite DVDs without wearing the physical copies -down. I prefer to store the DVDs as ISOs to keep the DVD menu and -subtitle options intact. It also ensure that the entire film is one -file on the disk. As this is for personal use, the ripping is -perfectly legal here in Norway.

- -

Normally I rip the DVDs using dd like this:

+
Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
+
27th February 2012
+

I serien med intervjuer av folk i +Skolelinux-miljøet møter vi +denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som +passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen +av dem bruker Skolelinux i dag.

-
-#!/bin/sh
-# apt-get install lsdvd
-title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}')
-dd if=/dev/dvd of=/storage/dvds/$title.iso bs=1M
-
+

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

-

But some DVDs give a input/output error when I read it, and I have -been looking for a better alternative. I have no idea why this I/O -error occur, but suspect my DVD drive, the linux kernel driver or -something fishy with the DVDs in question. Or perhaps all three.

+

Daglig leder i Hedmark +IKT. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal, +Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte

-

Anway, I believe I found a solution today using dvdbackup and -genisoimage. This script gave me a working ISO for a problematic -movie by first extracting the DVD file system and then repacking it -back as an ISO. +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

-
-#!/bin/sh
-# apt-get install lsdvd dvdbackup genisoimage
-set -e
-tmpdir=/storage/dvds/
-title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}')
-dvdbackup -i /dev/dvd -M -o $tmpdir -n$title
-genisoimage -dvd-video -o $tmpdir/$title.iso $tmpdir/$title
-rm -rf $tmpdir/$title
-
+

Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere +sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til +noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue, +Kongsvinger og Nord-Odal.

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det? +
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av +hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.

-

Anyone know of a better way available in Debian/Squeeze?

+

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

-

Update 2011-09-18: I got a tip from Konstantin Khomoutov about the -readom program from the wodim package. It is specially written to -read optical media, and is called like this: readom dev=/dev/dvd -f=image.iso. It got 6 GB along with the problematic Cars DVD -before it failed, and failed right away with a Timmy Time DVD.

+

Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre +løsninger.

-

Next, I got a tip from Bastian Blank about -his -program python-dvdvideo, which seem to be just what I am looking -for. Tested it with my problematic Timmy Time DVD, and it succeeded -creating a ISO image. The git source built and installed just fine in -Squeeze, so I guess this will be my tool of choice in the future.

+

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi +basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp +under dette.

- Tags: english, opphavsrett, video. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
@@ -87,20 +70,20 @@ Squeeze, so I guess this will be my tool of choice in the future.

-
Kommunevalget må visst kontrollregnes på
-
14th September 2011
-

En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup -ikke -regner riktig mandatfordeling i Stavanger. Det høres for meg ut -som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på -mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar -jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske -valgsystemet.

+
Second release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze
+
27th February 2012
+

This weekend we wrapped up and published the second release +candidate for Debian Edu / +Skolelinux based on Squeeze. The full announcement did for some +reason not make it the project announcement list, but is +available +from the Debian development announcement list. Check it out if you +need a software solution for your school.

- Tags: norsk, valg. + Tags: debian edu, english.
@@ -108,67 +91,148 @@ valgsystemet.

-
Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg
-
13th September 2011
-

I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med -opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at -noen -stemmesedler ikke hadde unike løpenummer, og at programvaren som -ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble -svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike -løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om -hemmelige valg.

- -

Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for -hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for -meg:

- -

(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet -med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for -dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen -sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret -er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning. -Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av -stemmer.

- -

(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom -avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i -avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke -løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt -gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle -løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom, -sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende -har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel -(eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under -opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en -person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle -partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som -ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.

- -

Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag, -dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å -hindre dette.

- -

Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler -ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle -opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før -innbyggerne avgir sin stemme.

- -

Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt -County, California hvordan -de laget et -system som kontrolltalte stemmene der ved hjelp av en scanner med -arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert -før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler -slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det. -Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri -programvare, og tilgjengelig fra -hans nettsted

+
Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
+
21st February 2012
+

I serien med intervjuer av folk i +Skolelinux-miljøet, får vi nå +høre fra nyvalgt leder i foreningen +Fri programvare i +Skolen og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML +med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av +friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til +åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det +på like vilkår. Nå er det +over +1000 utviklere som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen +forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet +med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte +forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som +regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene, +gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å +vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og +lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de +kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av +IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.

+ +

Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene +manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter, +kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over +en periode på 5-6 år.

+ +

Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også +viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til +nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne +oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt +arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og +nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie +prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de +frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere +gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og +Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer +på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir +enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare +med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.

+ +

Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen +med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med +LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til +noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe +nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har +rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger +Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå +lisensbetaling til godseid programvare.

+ +

De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener +av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti +personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i +Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000 +datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere +kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler +som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux +på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av +PC-er.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra +IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som +snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett +arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i +privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke +siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012, +rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux +Foundation.

+ +

Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte +arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært +interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med +Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende +teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg +Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk +for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og +jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.

+ +

Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller +underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som +gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med +motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så +hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir +tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har +blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette +fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.

+ +

Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de +som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for +hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av +boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på +nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte +Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med +Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15 +skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast, +kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter +Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et +Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme +3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det +finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er +det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er +begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.

+ +

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele +pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til +enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner, +svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active, +og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt +anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og +støttetjenester.

+ +

Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet +Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med +presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter +selges til kommuner.

- Tags: norsk, personvern, valg. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
@@ -176,63 +240,20 @@ programvare, og tilgjengelig fra
-
Mer løgnpropaganda fra BSA
-
9th September 2011
-

I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin. -Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store -programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der -de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i -ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse. -Den siste rapporten er tilgjengelig fra -deres -nettsted.

- -

Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har -tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks. -digi.no, -hardware.no -og -aftenposten.no.

- -

BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og -har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante -referanser med bakgrunnsinformasjon.

- -

- -

Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt -i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige -allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror -nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil -føre til at flere tar i bruk fri programvare.

+
First release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze
+
19th February 2012
+

One week delayed due to DVD build problems, we managed today to +wrap up and publish the first release candidate for +Debian Edu / Skolelinux based +on Squeeze. The full announcement is +available +on the project announcement list. Check it out if you need a software +solution for your school.

- Tags: bsa, fildeling, norsk, opphavsrett, personvern. + Tags: debian edu, english.
@@ -240,22 +261,73 @@ føre til at flere tar i bruk fri programvare.

-
Flytting er et tidssluk
-
23rd August 2011
-

I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så -vi ble brått eier av et hus og skal -selge -vår leilighet i Nydalen Allé (visning 2011-08-28), pakke for -flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi -holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er -for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med -blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet. -Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.

+
Skolelinux-intervju: Olav Dahlum
+
18th February 2012
+

I serien med intervjuer av folk i +Skolelinux-miljøet, får vi nå +høre fra et nyvalgt medlem i foreningen +Fri programvare i +Skolen.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester, +prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som +LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i +stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den +norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært +koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er +involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede +familien.

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele +kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til +prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling +av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig +av bakgrunn og ferdigheter.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer +pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere +verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre +erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg +bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på +operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4. Men +hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox +og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig +bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion, +Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha, +og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).

+ +

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men +også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også +mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel +gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme +programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør +ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten +til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for +framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen +programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og +selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.

- Tags: norsk. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
@@ -263,71 +335,63 @@ Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.

-
Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet
-
7th August 2011
-

I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre -det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving -slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.

- -

Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før 2006 har -staten -jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving i Norge, der -borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en -nettleser over Internet. Slike valg -er -mindre demokratiske enn de valgene vi har hatt i Norge de siste -årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt -system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.

- -

I mars i år vedtok stortinget å innføre -elektronisk -brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning, da en vedtok at -EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket. -Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger -med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer -ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil -bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert. -Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/ -fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig -valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene -www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan -bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere -kunde/husstand.

- -

Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil -koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså -ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et -annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot -datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved -hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å -finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke -kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være -mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme -tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil -ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier -som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.

- -

Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være -umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som -samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske -stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være -identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke -mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt -til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for -de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som -sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes -kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de -elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at -stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt -stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å -egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt -innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om -systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.

+
How to figure out which RAID disk to replace when it fail
+
14th February 2012
+

Once in a while my home server have disk problems. Thanks to Linux +Software RAID, I have not lost data yet (but +I was +close this summer :). But once a disk is starting to behave +funny, a practical problem present itself. How to get from the Linux +device name (like /dev/sdd) to something that can be used to identify +the disk when the computer is turned off? In my case I have SATA +disks with a unique ID printed on the label. All I need is a way to +figure out how to query the disk to get the ID out.

+ +

After fumbling a bit, I +found +that hdparm -I will report the disk serial number, which is +printed on the disk label. The following (almost) one-liner can be +used to look up the ID of all the failed disks:

+ +
+for d in $(cat /proc/mdstat |grep '(F)'|tr ' ' "\n"|grep '(F)'|cut -d\[ -f1|sort -u);
+do
+    printf "Failed disk $d: "
+    hdparm -I /dev/$d |grep 'Serial Num'
+done
+
+ +

Putting it here to make sure I do not have to search for it the +next time, and in case other find it useful.

+ +

At the moment I have two failing disk. :(

+ +
+Failed disk sdd1:       Serial Number:      WD-WCASJ1860823
+Failed disk sdd2:       Serial Number:      WD-WCASJ1860823
+Failed disk sde2:       Serial Number:      WD-WCASJ1840589
+
+ +

The last time I had failing disks, I added the serial number on +labels I printed and stuck on the short sides of each disk, to be able +to figure out which disk to take out of the box without having to +remove each disk to look at the physical vendor label. The vendor +label is at the top of the disk, which is hidden when the disks are +mounted inside my box.

+ +

I really wish the check_linux_raid Nagios plugin for checking Linux +Software RAID in the +nagios-plugins-standard +debian package would look up this value automatically, as it would +make the plugin a lot more useful when my disks fail. At the moment +it only report a failure when there are no more spares left (it really +should warn as soon as a disk is failing), and it do not tell me which +disk(s) is failing when the RAID is running short on disks.

- Tags: norsk, personvern, valg. + Tags: english, raid.
@@ -335,27 +399,83 @@ systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.

-
Et bilde på problemet med programvarepatenter
-
6th August 2011
-

Via -en -artikkel i Huffington Post om patentreform i USA fikk jeg et -interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er -at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser, -som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke -har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den -usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen -en befinner seg.

- -

Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har -NUUG en -epostliste om -temaet. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.

+
Automatic proxy configuration with Debian Edu / Skolelinux
+
13th February 2012
+

New in the Squeeze version of +Debian Edu / Skolelinux is the +ability for clients to automatically configure their proxy settings +based on their environment. We want all systems on the client to use +the WPAD based proxy definition fetched from http://wpad/wpad.dat, to +allow sites to control the proxy setting from a central place and make +sure clients do not have hard coded proxy settings. The schools can +change the global proxy setting by editing +tjener:/etc/debian-edu/www/wpad.dat and the change propagate +to all Debian Edu clients in the network.

+ +

The problem is that some systems do not understand the WPAD system. +In other words, how do one get from a WPAD file like this (this is a +simple one, they can run arbitrary code):

+ +
+function FindProxyForURL(url, host)
+{
+   if (!isResolvable(host) ||
+       isPlainHostName(host) ||
+       dnsDomainIs(host, ".intern"))
+      return "DIRECT";
+   else
+      return "PROXY webcache:3128; DIRECT";
+}
+
+ +

to a proxy setting in the process environment looking like this:

+ +
+http_proxy=http://webcache:3128/
+ftp_proxy=http://webcache:3128/
+
+ +

To do this conversion I developed a perl script that will execute +the javascript fragment in the WPAD file and return the proxy that +would be used for +http://www.debian.org/, +and insert this extracted proxy URL in /etc/environment and +/etc/apt/apt.conf. The perl script wpad-extract work just +fine in Squeeze, but in Wheezy the library it need to run the +javascript code is no longer +able to build because the C library it depended on is now a C++ +library. I hope someone find a solution to that problem before Wheezy +is frozen. An alternative would be for us to rewrite wpad-extract to +use some other javascript library currently working in Wheezy, but no +known alternative is known at the moment.

+ +

This automatic proxy system allow the roaming workstation (aka +laptop) setup in Debian Edu/Squeeze to use the proxy when the laptop +is connected to the backbone network in a Debian Edu setup, and to +automatically use any proxy present and announced using the WPAD +feature when it is connected to other networks. And if no proxy is +announced, direct connections will be used instead.

+ +

Silently using a proxy announced on the network might be a privacy +or security problem. But those controlling DHCP and DNS on a network +could just as easily set up a transparent proxy, and force all HTTP +and FTP connections to use a proxy anyway, so I consider that +distinction to be academic. If you are afraid of using the wrong +proxy, you should avoid connecting to the network in question in the +first place. In Debian Edu, the proxy setup is updated using dhcp and +ifupdown hooks, to make sure the configuration is updated every time +the network setup changes.

+ +

The WPAD system is documented in a +IETF +draft and a +Wikipedia +page for those that want to learn more.

- Tags: norsk, nuug. + Tags: debian edu, english.
@@ -363,72 +483,86 @@ temaet. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.

-
How is booting into runlevel 1 different from single user boots?
-
4th August 2011
-

Wouter Verhelst have some -interesting -comments and opinions on my blog post on -the -need to clean up /etc/rcS.d/ in Debian and my blog post about -the -default KDE desktop in Debian. I only have time to address one -small piece of his comment now, and though it best to address the -misunderstanding he bring forward:

- -

-Currently, a system admin has four options: [...] boot to a -single-user system (by adding 'single' to the kernel command line; -this runs rcS and rc1 scripts) -

- -

This make me believe Wouter believe booting into single user mode -and booting into runlevel 1 is the same. I am not surprised he -believe this, because it would make sense and is a quite sensible -thing to believe. But because the boot in Debian is slightly broken, -runlevel 1 do not work properly and it isn't the same as single user -mode. I'll try to explain what is actually happing, but it is a bit -hard to explain.

- -

Single user mode is defined like this in /etc/inittab: -"~~:S:wait:/sbin/sulogin". This means the only thing that is -executed in single user mode is sulogin. Single user mode is a boot -state "between" the runlevels, and when booting into single user mode, -only the scripts in /etc/rcS.d/ are executed before the init process -enters the single user state. When switching to runlevel 1, the state -is in fact not ending in runlevel 1, but it passes through runlevel 1 -and end up in the single user mode (see /etc/rc1.d/S03single, which -runs "init -t1 S" to switch to single user mode at the end of runlevel -1. It is confusing that the 'S' (single user) init mode is not the -mode enabled by /etc/rcS.d/ (which is more like the initial boot -mode).

- -

This summary might make it clearer. When booting for the first -time into single user mode, the following commands are executed: -"/etc/init.d/rc S; /sbin/sulogin". When booting into -runlevel 1, the following commands are executed: "/etc/init.d/rc -S; /etc/init.d/rc 1; /sbin/sulogin". A problem show up when -trying to continue after visiting single user mode. Not all services -are started again as they should, causing the machine to end up in an -unpredicatble state. This is why Debian admins recommend rebooting -after visiting single user mode.

- -

A similar problem with runlevel 1 is caused by the amount of -scripts executed from /etc/rcS.d/. When switching from say runlevel 2 -to runlevel 1, the services started from /etc/rcS.d/ are not properly -stopped when passing through the scripts in /etc/rc1.d/, and not -started again when switching away from runlevel 1 to the runlevels -2-5. I believe the problem is best fixed by moving all the scripts -out of /etc/rcS.d/ that are not required to get a -functioning single user mode during boot.

- -

I have spent several years investigating the Debian boot system, -and discovered this problem a few years ago. I suspect it originates -from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.

+
Skolelinux-intervju: Axel Bojer
+
7th February 2012
+

I serien med intervjuer av folk i +Skolelinux-miljøet har jeg +fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med +mere.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville +være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og +prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens +prosjektet vokste til og utviklet seg.

+ +

Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med +Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få +en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne +med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at +det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang +tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare +og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er +at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker +også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å +delta og forme sin egen datahverdag.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye +versjoner.

+ +

Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke +svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at +jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke +var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke +fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen +som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var +KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox, +Kate, Comix og Konsole. Og +en hel haug andre ved behov :-)

+ +

Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix +siden 2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den +gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på +MComix siden jeg så på så +på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den +også.

+ +

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som +er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig +bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte +prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart, +særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe +en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og +bruker.

+ +

Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt, +oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og +attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det +tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som +vil ha det.

- Tags: bootsystem, debian, english. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
@@ -436,29 +570,45 @@ from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.

-
Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli
-
2nd August 2011
-

I gårdagens -dagsavis gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke -ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli. Personlig -må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk, -og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til. -Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens -militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å -si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå, -mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun -ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.

- -

Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade -enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig -mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen -sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige -tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.

+
Saving power with Debian Edu / Skolelinux using shutdown-at-night
+
5th February 2012
+

Since the Lenny version of +Debian Edu / Skolelinux, a +feature to save power have been included. It is as simple as it is +practical: Shut down unused clients at night, and turn them on again +in the morning. This is done using the +shutdown-at-night Debian package.

+ +

To enable this feature on a client, the machine need to be added to +the netgroup shutdown-at-night-hosts. For Debian Edu, this is done in +LDAP, and once this is in place, the machine in question will check +every hour from 16:00 until 06:00 to see if the machine is unused, and +shut it down if it is. If the hardware in question is supported by +the +nvram-wakeup +package, the BIOS is told to turn the machine back on around 07:00 +- +10 minutes. If this isn't working, one can configure wake-on-lan to +try to turn on the client. The wake-on-lan option is only documented +and not enabled by default in Debian Edu.

+ +

It is important to not turn all machines on at once, as this can +blow a fuse if several computers are connected to the same fuse like +the common setup for a classroom. The nvram-wakeup method only work +for machines with a functioning hardware/BIOS clock. I've seen old +machines where the BIOS battery were dead and the hardware clock were +starting from 0 (or was it 1990?) every boot. If you have one of +those, you have to turn on the computer manually.

+ +

The shutdown-at-night package is completely self contained, and can +also be used outside the Debian Edu environment. For those without a +central LDAP server with netgroups, one can instead touch the file +/etc/shutdown-at-night/shutdown-at-night to enable it. +Perhaps you too can use it to save some power?

- Tags: norsk, personvern. + Tags: debian edu, english.
@@ -466,36 +616,58 @@ tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.

-
Fin minnemarkering på Stortinget i dag
-
1st August 2011
-

Jeg hadde anledning, så jeg deltok på -minnemarkeringen -på Stortinget i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene. -For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg -håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg -registrerer at det i Danmark -diskuteres -å redusere friheten. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg -berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til -å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den -er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll -innføres.

- -

Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt -uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at -stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen -ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var -ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i -begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at -noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at -noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi -mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om, -og bør aldri glemmes.

+
Third beta version of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze
+
4th February 2012
+

I am happy to announce that finally we managed today to wrap up and +publish the third beta version of +Debian Edu / Skolelinux based +on Squeeze. If you want to test a LDAP backed Kerberos server with +out of the box PXE configuration for running diskless machines and +installing new machines, check it out. If you need a software +solution for your school, check it out too. The full announcement is +available +on the project announcement list.

+ +

I am very happy to report these changes and improvements since +beta2 (there are more, see announcement for full list):

+ +
    + +
  • It is now possible to change the pre-configured IP subnet from + 10.0.0.0/8 to something else by using the subnet-change tool after + the installation.
    • + +
  • Too full partitions are now automatically extended on the Main + Server, based on the rules specified in /etc/fsautoresizetab.
    • + +
  • The CUPS queues are now automatically flushed every night, and all + disabled queues are restarted every hour. This should cut down on + the amount of manual administration needed for printers.
    • + +
  • The set of initial users have been changed. Now a personal user + for the local system administrator is created during installation + instead of the previously created localadmin and super-admin users, + and this user is granted administrative privileges using group + membership. This reduces the number of passwords one need to keep + up to date on the system.
    • + +
+ +

The new main server seem to work so well that I am testing it as my +private DNS/LDAP/Kerberos/PXE/LTSP server at home. I will use it look +for issues we could fix to polish Debian Edu even further before the +final Squeeze release is published.

+ +

Next weekend the project organise a +developer +gathering in Oslo. We will continue the work on the Squeeze +version, and start initial planning for the Wheezy version. Perhaps I +will see you there?

- Tags: norsk, personvern. + Tags: debian edu, english.
@@ -510,6 +682,15 @@ og bør aldri glemmes.

Archive