X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/97b6d74bbff117b07d8c3b1c6a1b0f494e44c5a2..4f753f98b29463d262e20b4faba8cfa1ae3c0a07:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index add3fded15..11a0f0d177 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,425 +7,521 @@ - Ripping problematic DVDs using dvdbackup and genisoimage - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ripping_problematic_DVDs_using_dvdbackup_and_genisoimage.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ripping_problematic_DVDs_using_dvdbackup_and_genisoimage.html - Sat, 17 Sep 2011 20:20:00 +0200 - <p>For convenience, I want to store copies of all my DVDs on my file -server. It allow me to save shelf space flat while still having my -movie collection easily available. It also make it possible to let -the kids see their favorite DVDs without wearing the physical copies -down. I prefer to store the DVDs as ISOs to keep the DVD menu and -subtitle options intact. It also ensure that the entire film is one -file on the disk. As this is for personal use, the ripping is -perfectly legal here in Norway.</p> - -<p>Normally I rip the DVDs using dd like this:</p> - -<blockquote><pre> -#!/bin/sh -# apt-get install lsdvd -title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}') -dd if=/dev/dvd of=/storage/dvds/$title.iso bs=1M -</pre></blockquote> - -<p>But some DVDs give a input/output error when I read it, and I have -been looking for a better alternative. I have no idea why this I/O -error occur, but suspect my DVD drive, the linux kernel driver or -something fishy with the DVDs in question. Or perhaps all three.</p> - -<p>Anway, I believe I found a solution today using dvdbackup and -genisoimage. This script gave me a working ISO for a problematic -movie by first extracting the DVD file system and then repacking it -back as an ISO. - -<blockquote><pre> -#!/bin/sh -# apt-get install lsdvd dvdbackup genisoimage -set -e -tmpdir=/storage/dvds/ -title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}') -dvdbackup -i /dev/dvd -M -o $tmpdir -n$title -genisoimage -dvd-video -o $tmpdir/$title.iso $tmpdir/$title -rm -rf $tmpdir/$title -</pre></blockquote> - -<p>Anyone know of a better way available in Debian/Squeeze?</p> - -<p>Update 2011-09-18: I got a tip from Konstantin Khomoutov about the -readom program from the wodim package. It is specially written to -read optical media, and is called like this: <tt>readom dev=/dev/dvd -f=image.iso</tt>. It got 6 GB along with the problematic Cars DVD -before it failed, and failed right away with a Timmy Time DVD.</p> - -<p>Next, I got a tip from Bastian Blank about -<ahref="http://bblank.thinkmo.de/blog/new-software-python-dvdvideo">his -program python-dvdvideo</a>, which seem to be just what I am looking -for. Tested it with my problematic Timmy Time DVD, and it succeeded -creating a ISO image. The git source built and installed just fine in -Squeeze, so I guess this will be my tool of choice in the future.</p> + HTC One X - Your video? What do you mean? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html + Thu, 26 Apr 2012 13:20:00 +0200 + <p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an +article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer +<a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports +that the video editor application included with +<a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One +X</a> have some quite surprising terms of use. The article is mostly +based on the twitter message from mister Urke, stating: + +<p><blockquote> +"<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy +brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv +kan jeg KUN bruke dem privat</a>" +</blockquote></p> + +<p>I quickly translated it to this English message:</p> + +<p><blockquote> +"Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos +commercially. Although I can ONLY use them privately." +</blockquote></p> + +<p>I've been unable to find the text of the license term myself, but +suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered +with my Canon IXUS 130</a>. The HTC One X specification specifies that +the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for +video. AMR is +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive +Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the +Wikipedia article require an license agreement with +<a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>. MP4 is +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with +H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement +with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p> + +<p>I know why I prefer +<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open +standards</a> also for video.</p> - Kommunevalget må visst kontrollregnes på - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html - Wed, 14 Sep 2011 10:35:00 +0200 - <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup -<a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke -regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger. Det høres for meg ut -som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på -mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar -jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske -valgsystemet.</p> + Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html + Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200 + <p>I +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar +i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem +som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a> +enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med +organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a> +som arbeidet mot et lignende mål.</p> + +<p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om +hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til +stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i +dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men +datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk. Begge datasettene er +tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via +git</a>.</p> + +<p>På +<a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer +NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en +test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og +hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet +til å ta en sniktitt.</p> - Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html - Tue, 13 Sep 2011 16:00:00 +0200 - <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med -opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at -<a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen -stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som -ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble -svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike -løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om -hemmelige valg.</p> - -<p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for -hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for -meg:</p> - -<p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet -med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for -dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen -sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret -er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning. -Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av -stemmer.</p> - -<p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom -avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i -avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke -løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt -gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle -løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom, -sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende -har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel -(eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under -opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en -person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle -partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som -ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p> - -<p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag, -dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å -hindre dette.</p> - -<p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler -ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle -opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før -innbyggerne avgir sin stemme.</p> - -<p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt -County, California hvordan -<a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et -system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med -arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert -før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler -slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det. -Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri -programvare, og tilgjengelig fra -<a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p> + RAND terms - non-reasonable and discriminatory + http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html + Thu, 19 Apr 2012 22:20:00 +0200 + <p>Here in Norway, the +<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of +Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind +a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of +standards</a> that are recommended or mandatory for use by the +government. When the directory was created, the people behind it made +an effort to ensure that everyone would be able to implement the +standards and compete on equal terms to supply software and solutions +to the government. Free software and non-free software could compete +on the same level.</p> + +<p>But recently, some standards with RAND +(<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable +And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the +directory. And while this might not sound too bad, the fact is that +standard specifications with RAND terms often block free software from +implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per +user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone +willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In +practice, to get such license one need to be able to count users, and +be able to pay a small amount of money per unit or user. By +definition, users of free software do not need to register their use. +So counting users or units is not possible for free software projects. +And given that people will use the software without handing any money +to the author, it is not really economically possible for a free +software author to pay a small amount of money to license the rights +to implement a standard when the income available is zero. The result +in these situations is that free software are locked out from +implementing standards with RAND terms.</p> + +<p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a +standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is +how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free +software developers are working in a global market, it does not really +help to know that software patents are not supposed to be enforceable +in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here. +I really hope the people behind the standard directory will pay more +attention to these issues in the future.</p> + +<p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms +from Simon Phipps +(<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND: +Not So Reasonable?</a>).</p> + +<p>Update 2012-04-21: Just came across a +<a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog +post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the +same issue, and urging people to speak out to the UK government. I +can only urge Norwegian users to do the same for +<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the +hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27). +It proposes to require video conferencing standards including +specifications with RAND terms.</p> - Mer løgnpropaganda fra BSA - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html - Fri, 9 Sep 2011 11:00:00 +0200 - <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin. -Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store -programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der -de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i -ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse. -Den siste rapporten er tilgjengelig fra -<a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres -nettsted</a>.</p> - -<p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har -tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks. -<a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>, -<a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a> -og -<a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p> - -<p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og -har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante -referanser med bakgrunnsinformasjon.</p> - -<p><ul> - -<li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av - nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li> - -<li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA -höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li> - -<li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA - piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li> - -<li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li> - -<li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian - govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li> - -<li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is - one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing - 2006.</li> - -<li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende - kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li> - -</ul></p> - -<p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt -i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige -allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror -nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil -føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p> + Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker" + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html + Sun, 15 Apr 2012 13:00:00 +0200 + <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over +<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en +hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien +av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert +over det som presenteres der. Her er sammendraget:</p> + +<p><blockquote> + +<p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring +over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det +økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg +for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på +fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover +økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri +programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p> + +<p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert +programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid +programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning, +disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de +manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven +er:</p> + +<ul> +<li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li> +<li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li> +</ul> + +<p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og +modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom +kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med +frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i +dialog med informantene.</p> + +<p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige +ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen +for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus +fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske +delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler +operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken +OpenOffice.org.</p> + +<p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling +av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom +begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt +vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de +økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og +stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som +omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien +til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall +eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken +inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og +formater.</p> + +<p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er +laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av +OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i +skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt +symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i +Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode, +mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske +friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også +slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p> +</blockquote></p> + +<p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke +komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med +<a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a> +til DUO...</p> + - Flytting er et tidssluk - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html - Tue, 23 Aug 2011 10:30:00 +0200 - <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så -vi ble brått eier av et hus og skal -<a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge -vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for -flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi -holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er -for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med -blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet. -Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p> + Debian Edu interview: Andreas Mundt + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Andreas_Mundt.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Andreas_Mundt.html + Sun, 15 Apr 2012 12:10:00 +0200 + <p>Behind <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and +Skolelinux</a> there are a lot of people doing the hard work of +setting together all the pieces. This time I present to you Andreas +Mundt, who have been part of the technical development team several +years. He was also a key contributor in getting GOsa and Kerberos set +up in the recently released +<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">Debian +Edu Squeeze</a> version.</p> + +<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> + +<p>My name is Andreas Mundt, I grew up in south Germany. After +studying Physics I spent several years at university doing research in +Quantum Optics. After that I worked some years in an optics company. +Finally I decided to turn over a new leaf in my life and started +teaching 10 to 19 years old kids at school. I teach math, physics, +information technology and science/technology.</p> + +<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?</strong></p> + +<p>Already before I switched to teaching, I followed the Debian Edu +project because of my interest in education and Debian. Within the +qualification/training period for the teaching, I started +contributing.</p> + +<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?</strong></p> + +<p>The advantages of Debian Edu are the well known name, the +out-of-the-box philosophy and of course the great free software of the +Debian Project!</p> + +<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?</strong></p> + +<p>As every coin has two sides, the out-of-the-box philosophy has its +downside, too. In my opinion, it is hard to modify and tweak the +setup, if you need or want that. Further more, it is not easily +possible to upgrade the system to a new release. It takes much too +long after a Debian release to prepare the -Edu release, perhaps +because the number of developers working on the core of the code is +rather small and often busy elsewhere.</p> + +<p>The <a href="http://wiki.debian.org/DebianLAN">Debian LAN</a> +project might fill the use case of a more flexible system.</p> + +<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> + +<p>I am only using non-free software if I am forced to and run Debian +on all my machines. For documents I prefer LaTeX and PGF/TikZ, then +mutt and iceweasel for email respectively web browsing. At school I +have Arduino and Fritzing in use for a micro controller project.</p> + +<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?</strong></p> + +<p>One of the major problems is the vendor lock-in from top to bottom: +Especially in combination with ignorant government employees and +politicians, this works out great for the "market-leader". The school +administration here in Baden-Wuerttemberg is occupied by that vendor. +Documents have to be prepared in non-free, proprietary formats. Even +free browsers do not work for the school administration. Publishers +of school books provide software only for proprietary platforms.</p> + +<p>To change this, political work is very important. Parts of the +political spectrum have become aware of the problem in the last years. +However it takes quite some time and courageous politicians to 'free' +the system. There is currently some discussion about "Open Data" and +"Free/Open Standards". I am not sure if all the involved parties have +a clue about the potential of these ideas, and probably only a +fraction takes them seriously. However it might slowly make free +software and the philosophy behind it more known and popular.</p> - Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html - Sun, 7 Aug 2011 10:00:00 +0200 - <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre -det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving -slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p> - -<p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før 2006 har -<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten -jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der -borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en -nettleser over Internet. Slike valg -<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er -mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste -årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt -system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p> - -<p>I mars i år vedtok stortinget å innføre -<a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk -brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at -EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket. -Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger -med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer -ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil -bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert. -Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/ -fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig -valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene -www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan -bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere -kunde/husstand.</p> - -<p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil -koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså -ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et -annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot -datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved -hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å -finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke -kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være -mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme -tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil -ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier -som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p> - -<p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være -umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som -samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske -stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være -identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke -mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt -til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for -de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som -sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes -kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de -elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at -stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt -stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å -egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt -innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om -systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p> + Jeg skal på konferansen Go Open 2012 + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html + Fri, 13 Apr 2012 11:30:00 +0200 + <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go +Open 2012</a> i Oslo 23. april. +<a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut +<a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri +programvare i Norge</a> der i år. Kommer du?</p> - Et bilde på problemet med programvarepatenter - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html - Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200 - <p>Via -<a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en -artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et -interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er -at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser, -som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke -har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den -usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen -en befinner seg.</p> - -<p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har -NUUG en -<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om -temaet</a>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p> + Debian Edu interview: Justin B. Rye + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Justin_B__Rye.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Justin_B__Rye.html + Sun, 8 Apr 2012 10:50:00 +0200 + <p>It take all kind of contributions to create a Linux distribution +like <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>, +and this time I lend the ear to Justin B. Rye, who is listed as a big +contributor to the +<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">Debian +Edu Squeeze release manual</a>. + +<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> + +<p>I'm a 44-year-old linguistics graduate living in Edinburgh who has +occasionally been employed as a sysadmin.</p> + +<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?</strong></p> + +<p>I'm neither a developer nor a Skolelinux/Debian Edu user! The only +reason my name's in the credits for the documentation is that I hang +around on debian-l10n-english waiting for people to mention things +they'd like a native English speaker to proofread... So I did a sweep +through the wiki for typos and Norglish and inconsistent spellings of +"localisation".</p> + +<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?</strong></p> + +<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?</strong></p> + +<p>These questions are too hard for me - I don't use it! In fact I +had hardly any contact with I.T. until long after I'd got out of the +education system.</p> + +<p>I can tell you the advantages of Debian for me though: it soaks up +as much of my free time as I want and no more, and lets me do +everything I want a computer for without ever forcing me to spend +money on the latest hardware.</p> + +<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> + +<p>I've been using Debian since Rex; popularity-contest says the +software that I use most is xinit, xterm, and xulrunner (in other +words, I use a distinctly retro sort of desktop).</p> + +<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?</strong></p> + +<p>Well, I don't know. I suppose I'd be inclined to try reasoning +with the people who make the decisions, but obviously if that worked +you would hardly need a strategy.</p> - How is booting into runlevel 1 different from single user boots? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html - Thu, 4 Aug 2011 12:40:00 +0200 - <p>Wouter Verhelst have some -<a href="http://grep.be/blog/en/retorts/pere_kubuntu_boot">interesting -comments and opinions</a> on my blog post on -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html">the -need to clean up /etc/rcS.d/ in Debian</a> and my blog post about -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html">the -default KDE desktop in Debian</a>. I only have time to address one -small piece of his comment now, and though it best to address the -misunderstanding he bring forward:</p> - -<p><blockquote> -Currently, a system admin has four options: [...] boot to a -single-user system (by adding 'single' to the kernel command line; -this runs rcS and rc1 scripts) -</blockquote></p> - -<p>This make me believe Wouter believe booting into single user mode -and booting into runlevel 1 is the same. I am not surprised he -believe this, because it would make sense and is a quite sensible -thing to believe. But because the boot in Debian is slightly broken, -runlevel 1 do not work properly and it isn't the same as single user -mode. I'll try to explain what is actually happing, but it is a bit -hard to explain.</p> - -<p>Single user mode is defined like this in /etc/inittab: -"<tt>~~:S:wait:/sbin/sulogin</tt>". This means the only thing that is -executed in single user mode is sulogin. Single user mode is a boot -state "between" the runlevels, and when booting into single user mode, -only the scripts in /etc/rcS.d/ are executed before the init process -enters the single user state. When switching to runlevel 1, the state -is in fact not ending in runlevel 1, but it passes through runlevel 1 -and end up in the single user mode (see /etc/rc1.d/S03single, which -runs "init -t1 S" to switch to single user mode at the end of runlevel -1. It is confusing that the 'S' (single user) init mode is not the -mode enabled by /etc/rcS.d/ (which is more like the initial boot -mode).</p> - -<p>This summary might make it clearer. When booting for the first -time into single user mode, the following commands are executed: -"<tt>/etc/init.d/rc S; /sbin/sulogin</tt>". When booting into -runlevel 1, the following commands are executed: "<tt>/etc/init.d/rc -S; /etc/init.d/rc 1; /sbin/sulogin</tt>". A problem show up when -trying to continue after visiting single user mode. Not all services -are started again as they should, causing the machine to end up in an -unpredicatble state. This is why Debian admins recommend rebooting -after visiting single user mode.</p> - -<p>A similar problem with runlevel 1 is caused by the amount of -scripts executed from /etc/rcS.d/. When switching from say runlevel 2 -to runlevel 1, the services started from /etc/rcS.d/ are not properly -stopped when passing through the scripts in /etc/rc1.d/, and not -started again when switching away from runlevel 1 to the runlevels -2-5. I believe the problem is best fixed by moving all the scripts -out of /etc/rcS.d/ that are not <strong>required</strong> to get a -functioning single user mode during boot.</p> - -<p>I have spent several years investigating the Debian boot system, -and discovered this problem a few years ago. I suspect it originates -from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.</p> + Why the KDE menu is slow when /usr/ is NFS mounted - and a workaround + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_the_KDE_menu_is_slow_when__usr__is_NFS_mounted___and_a_workaround.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_the_KDE_menu_is_slow_when__usr__is_NFS_mounted___and_a_workaround.html + Fri, 6 Apr 2012 22:40:00 +0200 + <p>Recently I have spent time with +<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> on speeding +up a <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a> +Lenny installation using LTSP diskless workstations, and in the +process I discovered something very surprising. The reason the KDE +menu was responding slow when using it for the first time, was mostly +due to the way KDE find application icons. I discovered that showing +the Multimedia menu would cause more than 20 000 IP packages to be +passed between the LTSP client and the NFS server. Most of these were + +NFS LOOKUP calls, resulting in a NFS3ERR_NOENT response. Because the +ping times between the client and the server were in the range 2-20 +ms, the menus would be very slow. Looking at the strace of kicker in +Lenny (or plasma-desktop i Squeeze - same problem there), I see that +the source of these NFS calls are access(2) system calls for +non-existing files. KDE can do hundreds of access(2) calls to find +one icon file. In my example, just finding the mplayer icon required +around 230 access(2) calls.</p> + +<p>The KDE code seem to search for icons using a list of icon +directories, and the list of possible directories is large. In +(almost) each directory, it look for files ending in .png, .svgz, .svg +and .xpm. The result is a very slow KDE menu when /usr/ is NFS +mounted. Showing a single sub menu may result in thousands of NFS +requests. I am not the first one to discover this. I found a +<a href="https://bugs.kde.org/show_bug.cgi?id=211416">KDE bug report +from 2009</a> about this problem, and it is still unsolved.</p> + +<p>My solution to speed up the KDE menu was to create a package +kde-icon-cache that upon installation will look at all .desktop files +used to generate the KDE menu, find their icons, search the icon paths +for the file that KDE will end up finding at run time, and copying the +icon file to /var/lib/kde-icon-cache/. Finally, I add symlinks to +these icon files in one of the first directories where KDE will look +for them. This cut down the number of file accesses required to find +one icon from several hundred to less than 5, and make the KDE menu +almost instantaneous. I'm not quite sure where to make the package +publicly available, so for now it is only available on request.</p> + +<p>The bug report mention that this do not only affect the KDE menu +and icon handling, but also the login process. Not quite sure how to +speed up that part without replacing NFS with for example NBD, and +that is not really an option at the moment.</p> + +<p>If you got feedback on this issue, please let us know on debian-edu +(at) lists.debian.org.</p> - Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html - Tue, 2 Aug 2011 09:35:00 +0200 - <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens -dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke -ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli. Personlig -må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk, -og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til. -Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens -militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å -si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå, -mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun -ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p> - -<p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade -enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig -mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen -sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige -tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p> + Debian Edu in the Linux Weekly News + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_in_the_Linux_Weekly_News.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_in_the_Linux_Weekly_News.html + Thu, 5 Apr 2012 08:00:00 +0200 + <p>About two weeks ago, I was interviewed via email about +<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a> by +Bruce Byfield in Linux Weekly News. The result was made public for +non-subscribers today. I am pleased to see liked our Linux solution +for schools. Check out his article +<a href="https://lwn.net/Articles/488805/">Debian Edu/Skolelinux: A +distribution for education</a> if you want to learn more.</p> - Fin minnemarkering på Stortinget i dag - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html - Mon, 1 Aug 2011 16:40:00 +0200 - <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på -<a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen -på Stortinget</a> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene. -For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg -håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg -registrerer at det i Danmark -<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres -å redusere friheten</a>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg -berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til -å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den -er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll -innføres.</p> - -<p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt -uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at -stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen -ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var -ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i -begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at -noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at -noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi -mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om, -og bør aldri glemmes.</p> + Debian Edu interview: Wolfgang Schweer + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html + Sun, 1 Apr 2012 23:00:00 +0200 + <p>Germany is a core area for the +<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a> +user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang +Schweer, a valuable contributor to the project from Germany. + +<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> + +<p>I've studied Mathematics at the university 'Ruhr-Universität' in +Bochum, Germany. Since 1981 I'm working as a teacher at the school +"<a href="http://www.westfalenkolleg-dortmund.de/">Westfalen-Kolleg +Dortmund</a>", a second chance school. Here, young adults is given +the opportunity to get further education in order to do the school +examination 'Abitur', which will allow to study at a university. This +second chance is of value for those who want a better job perspective +or failed to get a higher school examination being teens.</p> + +<p>Besides teaching I was involved in developing online courses for a +blended learning project called 'abitur-online.nrw' and in some other +information technology related projects. For about ten years I've been +teacher and coordinator for the 'abitur-online' project at my +school. Being now in my early sixties, I've decided to leave school at +the end of April this year.</p> + +<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?</strong></p> + +<p>The first information about Skolelinux must have come to my +attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server +Project). At school, we had set up a network at the beginning of 1997 +using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since +2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin +clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of +reach. At home I'm using Debian since years and - subscribed to the +Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About +two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only +known to me) system at school by a well known Debian based system: +Skolelinux.</p> + +<p>Students and teachers appreciated the new system because of a +better look and feel and an enhanced access to local media on thin +clients. The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI +was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI +and to easily set up workstations using PXE was of very high value for +the admin teachers.</p> + +<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?</strong></p> + +<p>It's open source, easy to set up, stable and flexible due to it's +Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented! +So it was a perfect choice.</p> + +<p>Being open source, there are no license problems and so it's +possible to point teachers and students to programs like +OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp. It's of +high value to be able to adapt parts of the system to special needs of +a school and to choose where to get support for this.</p> + +<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?</strong></p> + +<p>Nothing yet.</p> + +<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> + +<p>At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice, +Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF +Annotator). At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit, +LibreOffice.</p> + +<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?</strong></p> + +<p>Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But +that doesn't seem to work quite well. Now I concentrate on those more +interested and hope to get multiplicators that way.</p>