X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/97b6d74bbff117b07d8c3b1c6a1b0f494e44c5a2..4670db8c493b13f0e5943bbd89757deb459a997a:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index eac150f0ef..3ad5a25166 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,66 +20,45 @@
-
Ripping problematic DVDs using dvdbackup and genisoimage
-
17th September 2011
-

For convenience, I want to store copies of all my DVDs on my file -server. It allow me to save shelf space flat while still having my -movie collection easily available. It also make it possible to let -the kids see their favorite DVDs without wearing the physical copies -down. I prefer to store the DVDs as ISOs to keep the DVD menu and -subtitle options intact. It also ensure that the entire film is one -file on the disk. As this is for personal use, the ripping is -perfectly legal here in Norway.

- -

Normally I rip the DVDs using dd like this:

- -
-#!/bin/sh
-# apt-get install lsdvd
-title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}')
-dd if=/dev/dvd of=/storage/dvds/$title.iso bs=1M
-
- -

But some DVDs give a input/output error when I read it, and I have -been looking for a better alternative. I have no idea why this I/O -error occur, but suspect my DVD drive, the linux kernel driver or -something fishy with the DVDs in question. Or perhaps all three.

- -

Anway, I believe I found a solution today using dvdbackup and -genisoimage. This script gave me a working ISO for a problematic -movie by first extracting the DVD file system and then repacking it -back as an ISO. - -

-#!/bin/sh
-# apt-get install lsdvd dvdbackup genisoimage
-set -e
-tmpdir=/storage/dvds/
-title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}')
-dvdbackup -i /dev/dvd -M -o $tmpdir -n$title
-genisoimage -dvd-video -o $tmpdir/$title.iso $tmpdir/$title
-rm -rf $tmpdir/$title
-
- -

Anyone know of a better way available in Debian/Squeeze?

- -

Update 2011-09-18: I got a tip from Konstantin Khomoutov about the -readom program from the wodim package. It is specially written to -read optical media, and is called like this: readom dev=/dev/dvd -f=image.iso. It got 6 GB along with the problematic Cars DVD -before it failed, and failed right away with a Timmy Time DVD.

- -

Next, I got a tip from Bastian Blank about -his -program python-dvdvideo, which seem to be just what I am looking -for. Tested it with my problematic Timmy Time DVD, and it succeeded -creating a ISO image. The git source built and installed just fine in -Squeeze, so I guess this will be my tool of choice in the future.

+ +
5th February 2012
+

Since the Lenny version of +Debian Edu / Skolelinux, a +feature to save power have been included. It is as simple as it is +practical: Shut down unused clients at night, and turn them on again +in the morning. This is done using the +shutdown-at-night Debian package.

+ +

To enable this feature on a client, the machine need to be added to +the netgroup shutdown-at-night-hosts. For Debian Edu, This is done in +LDAP, and once this is in place, the machine in question will check +every hour from 16:00 until 06:00 to see if the machine is unused, and +shut it down if it is. If the hardware in question is supported by +the +nvram-wakeup +package, the BIOS is told to turn the machine back on around 07:00 +- +10 minutes. If this isn't working, one can configure wake-on-lan to +try to turn on the client. The wake-on-lan option is only documented +and not enabled by default in Debian Edu.

+ +

It is important to not turn all machines on at once, as this can +blow a fuse if several computers are connected to the same fuse like +the common setup for a classroom. The nvram-wakeup method only work +for machines with a functioning hardware/BIOS clock. I've seen old +machines where the BIOS battery were dead and the hardware clock were +starting from 0 (or was it 1990?) every boot. If you have one of +those, you have to turn on the computer manually.

+ +

The shutdown-at-night package is completely self contained, and can +also be used outside the Debian Edu environment. For those without a +central LDAP server with netgroups, one can instead touch the file +/etc/shutdown-at-night/shutdown-at-night to enable it. +Perhaps you too can use it to save some power?

- Tags: english, opphavsrett, video. + Tags: debian edu, english.
@@ -87,20 +66,58 @@ Squeeze, so I guess this will be my tool of choice in the future.

- -
14th September 2011
-

En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup -ikke -regner riktig mandatfordeling i Stavanger. Det høres for meg ut -som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på -mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar -jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske -valgsystemet.

+ +
4th February 2012
+

I am happy to announce that finally we managed today to wrap up and +publish the third beta version of +Debian Edu / Skolelinux based +on Squeeze. If you want to test a LDAP backed Kerberos server with +out of the box PXE configuration for running diskless machines and +installing new machines, check it out. If you need a software +solution for your school, check it out too. The full announcement is +available +on the project announcement list.

+ +

I am very happy to report these changes and improvements since +beta2 (there are more, see announcement for full list):

+ +
    + +
  • It is now possible to change the pre-configured IP subnet from + 10.0.0.0/8 to something else by using the subnet-change tool after + the installation.
  • + +
  • Too full partitions are now automatically extended on the Main + Server, based on the rules specified in /etc/fsautoresizetab.
  • + +
  • The CUPS queues are now automatically flushed every night, and all + disabled queues are restarted every hour. This should cut down on + the amount of manual administration needed for printers.
  • + +
  • The set of initial users have been changed. Now a personal user + for the local system administrator is created during installation + instead of the previously created localadmin and super-admin users, + and this user is granted administrative privileges using group + membership. This reduces the number of passwords one need to keep + up to date on the system.
  • + +
+ +

The new main server seem to work so well that I am testing it as my +private DNS/LDAP/Kerberos/PXE/LTSP server at home. I will use it look +for issues we could fix to polish Debian Edu even further before the +final Squeeze release is published.

+ +

Next weekend the project organise a +developer +gathering in Oslo. We will continue the work on the Squeeze +version, and start initial planning for the Wheezy version. Perhaps I +will see you there?

- Tags: norsk, valg. + Tags: debian edu, english.
@@ -108,67 +125,62 @@ valgsystemet.

- -
13th September 2011
-

I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med -opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at -noen -stemmesedler ikke hadde unike løpenummer, og at programvaren som -ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble -svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike -løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om -hemmelige valg.

- -

Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for -hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for -meg:

- -

(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet -med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for -dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen -sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret -er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning. -Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av -stemmer.

- -

(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom -avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i -avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke -løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt -gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle -løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom, -sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende -har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel -(eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under -opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en -person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle -partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som -ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.

- -

Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag, -dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å -hindre dette.

- -

Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler -ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle -opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før -innbyggerne avgir sin stemme.

- -

Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt -County, California hvordan -de laget et -system som kontrolltalte stemmene der ved hjelp av en scanner med -arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert -før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler -slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det. -Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri -programvare, og tilgjengelig fra -hans nettsted

+ +
27th January 2012
+

With some computer hardware, one need non-free firmware blobs. +This is the sad fact of todays computers. In the next version of +Debian Edu / Skolelinux based +on Squeeze, we provide several scripts and modifications to make +firmware blobs easier to handle. The common use case I run into is a +laptop with a wireless network card requiring non-free firmware to +work, but there are other use cases as well.

+ +

First and foremost, Debian Edu provide ISO images for DVD and CD +with all firmware packages in the Debian sections main and non-free +included, to ensure debian-installer find and can install all of them +during installation. This take care firmware for network devices used +by the installer when installing from from local media. But for +example multimedia devices are not activated in the installer and are +not taken care of by this.

+ +

For non-network devices, we provide the script +/usr/share/debian-edu-config/tools/auto-addfirmware which +search through the dmesg output for drivers requesting extra +firmware. The firmware file name is looked up in the Contents-ARCH.gz +file available in the package repository, and the packages providing +the requested firmware file(s) is installed. I have proposed to do +something similar in debian-installer (BTS report +#655507), to allow PXE +installs of Debian to handle firmware installation better. Run the +script as root from the command line to fetch and install the needed +firmware packages.

+ +

Debian Edu provide PXE installation of Debian out of the box, and +because some machines need firmware to get their network cards +working, the installation initrd some times need extra firmware +included to be able to install at all. To fill the PXE installation +initrd with extra firmware, the +/usr/share/debian-edu-config/tools/pxe-addfirmware script is +provided. Again, just run it as root on the command line to fill the +PXE initrd with firmware packages.

+ +

Last, some LTSP clients might also need firmware to get their +network cards working. For this, +/usr/share/debian-edu-config/tools/ltsp-addfirmware is +provided to update the LTSP initrd with firmware blobs. It is used +the same way as the other firmware related tools.

+ +

At the moment, we do not run any of these during installation. We +do not know if this is acceptable for the local administrator to use +non-free software, and it is their choice.

+ +

We plan to release beta3 this weekend. You might want to give it a +try.

- Tags: norsk, personvern, valg. + Tags: debian edu, english.
@@ -176,63 +188,51 @@ programvare, og tilgjengelig fra
- -
9th September 2011
-

I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin. -Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store -programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der -de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i -ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse. -Den siste rapporten er tilgjengelig fra -deres -nettsted.

- -

Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har -tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks. -digi.no, -hardware.no -og -aftenposten.no.

- -

BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og -har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante -referanser med bakgrunnsinformasjon.

- -

- -

Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt -i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige -allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror -nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil -føre til at flere tar i bruk fri programvare.

+ +
26th January 2012
+

For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for +neste utgave av Skolelinux +(Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.

+ +

Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde +vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen +ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår +språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere +av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å +fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)

+ +

Se oversetterstatistikk for +debian installer for detaljert status. Jeg har tipset +epostlisten for samiskoversettelser, +men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.

+ +

+ + + + + + + + + + + + + + + + + + + + +

@@ -240,22 +240,59 @@ føre til at flere tar i bruk fri programvare.

- -
23rd August 2011
-

I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så -vi ble brått eier av et hus og skal -selge -vår leilighet i Nydalen Allé (visning 2011-08-28), pakke for -flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi -holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er -for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med -blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet. -Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.

+ +
25th January 2012
+

The next version of Debian Edu +/ Skolelinux will include a new tool +sitesummary2ldapdhcp, which can be used to quickly set up all +the computers in a school without much manual labour. Here is a short +summary on how to use it to set up a new school.

+ +

First, install a combined Main Server and Thin Client Server as the +central server in the network. Next, PXE boot all the client machines +as thin clients and wait 5 minutes after the last client booted to +allow the clients to report their existence to the central server. When +this is done, log on to the central server and run +sitesummary2ldapdhcp -a in the konsole to use the +collected information to generate system objects in LDAP. The output +will look similar to this:

+ +

+% sitesummary2ldapdhcp -a
+info: Updating machine tjener.intern [10.0.2.2] id ether-00:01:02:03:04:05.
+info: Create GOsa machine for auto-mac-00-01-02-03-04-06 [10.0.16.20] id ether-00:01:02:03:04:06.
+
+Enter password if you want to activate these changes, and ^c to abort.
+
+Connecting to LDAP as cn=admin,ou=ldap-access,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
+enter password: *******
+% 
+

+ +

After providing the LDAP administrative password (the same as the +root password set during installation), the LDAP database will be +populated with system objects for each PXE booted machine with +automatically generated names. The final step to set up the school is +then to log into GOsa, +the web based user, group and system administration system to change +system names, add systems to the correct host groups and finally +enable DHCP and DNS for the systems. All clients that should be used +as diskless workstations should be added to the workstation-hosts +group. After this is done, all computers can be booted again via PXE +and get their assigned names and group based configuration +automatically.

+ +

We plan to release beta3 with the updated version of this feature +enabled this weekend. You might want to give it a try.

+ +

Update 2012-01-28: When calling sitesummary2ldapdhcp to add new +hosts, one need to add the option -a. I forgot to mention this in my +original text, and have added it to the text now.

- Tags: norsk. + Tags: debian edu, english, sitesummary.
@@ -263,71 +300,125 @@ Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.

- -
7th August 2011
-

I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre -det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving -slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.

- -

Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før 2006 har -staten -jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving i Norge, der -borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en -nettleser over Internet. Slike valg -er -mindre demokratiske enn de valgene vi har hatt i Norge de siste -årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt -system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.

- -

I mars i år vedtok stortinget å innføre -elektronisk -brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning, da en vedtok at -EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket. -Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger -med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer -ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil -bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert. -Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/ -fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig -valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene -www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan -bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere -kunde/husstand.

- -

Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil -koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså -ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et -annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot -datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved -hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å -finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke -kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være -mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme -tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil -ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier -som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.

- -

Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være -umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som -samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske -stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være -identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke -mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt -til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for -de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som -sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes -kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de -elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at -stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt -stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å -egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt -innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om -systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.

+ +
18th January 2012
+

I serien med intervjuer av folk i +Skolelinux-miljøet, har jeg nå +lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen, +men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg +ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med +mange års erfaring i bruk av Skolelinux.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i +Nord-Odal. I dag er jeg +IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med +Hedmark-IKT for best mulig +tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og +grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak +driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT +som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og +Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og +følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Kommunen satset på Skolelinux i 2004. Jeg var ikke med i +beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når +dette ble levert.

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av +klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre +funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri +programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at +prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.

+ +

Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at +utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med +at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60 +klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i +2004. Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen +klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider +med flash o.l. Det er fullt forståelig.

+ +

Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne +legge inn FreeMind, et +tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde +vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av +elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at +dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen +som nettopp var satt i drift, klart til bruk.

+ +

Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med +Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en +midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes +etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de +starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som +medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en +Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i +det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de +enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om +dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett +nå.

+ +

Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes +og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli +en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for +oss.

+ +

Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en +Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker +når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på +Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer +kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn +programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er +på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk +generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også +at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.

+ +

Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest +brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på +ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette +finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt +av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis +hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever +som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke +på hvilket OS man bruker.

+ +

For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir +oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en +Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse +med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er +jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som +fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.

+ +

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i +bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for +elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri +programvare". For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre +begreper enn "fri" i forhold til programmer. De fleste skiller nok +ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som +benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke +hjemme.

- Tags: norsk, personvern, valg. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
@@ -335,27 +426,34 @@ systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.

- -
6th August 2011
-

Via -en -artikkel i Huffington Post om patentreform i USA fikk jeg et -interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er -at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser, -som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke -har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den -usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen -en befinner seg.

- -

Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har -NUUG en -epostliste om -temaet. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.

+ +
10th January 2012
+

In the Squeeze version of +Debian Edu / Skolelinux soon +to be released, users of the system will get their default browser +start page set from LDAP, allowing the system administrator to point +all users to the school web page by updating one setting in LDAP. In +addition to setting the default start page when a machine boots, users +are shown the same page as a welcome page when they log in for the +first time.

+ +

The LDAP object dc=skole,dc=skolelinux,dc=no have an attribute +labeledURI with "http://www/ LDAP for Debian Edu/Skolelinux" as the +default content. By changing this value to another URL, all users get +to see the page behind this new URL.

+ +

An easy way to update it is by using the ldapvi tool. It can be +called as "ldapvi -ZD '(cn=admin)'' to update LDAP with the +new setting.

+ +

We have written the code to adjust the default start page and show +the welcome page, and I wonder if there is an easier way to do this +from within Iceweasel instead.

- Tags: norsk, nuug. + Tags: debian edu, english, web.
@@ -363,72 +461,22 @@ temaet. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.

- -
4th August 2011
-

Wouter Verhelst have some -interesting -comments and opinions on my blog post on -the -need to clean up /etc/rcS.d/ in Debian and my blog post about -the -default KDE desktop in Debian. I only have time to address one -small piece of his comment now, and though it best to address the -misunderstanding he bring forward:

- -

-Currently, a system admin has four options: [...] boot to a -single-user system (by adding 'single' to the kernel command line; -this runs rcS and rc1 scripts) -

- -

This make me believe Wouter believe booting into single user mode -and booting into runlevel 1 is the same. I am not surprised he -believe this, because it would make sense and is a quite sensible -thing to believe. But because the boot in Debian is slightly broken, -runlevel 1 do not work properly and it isn't the same as single user -mode. I'll try to explain what is actually happing, but it is a bit -hard to explain.

- -

Single user mode is defined like this in /etc/inittab: -"~~:S:wait:/sbin/sulogin". This means the only thing that is -executed in single user mode is sulogin. Single user mode is a boot -state "between" the runlevels, and when booting into single user mode, -only the scripts in /etc/rcS.d/ are executed before the init process -enters the single user state. When switching to runlevel 1, the state -is in fact not ending in runlevel 1, but it passes through runlevel 1 -and end up in the single user mode (see /etc/rc1.d/S03single, which -runs "init -t1 S" to switch to single user mode at the end of runlevel -1. It is confusing that the 'S' (single user) init mode is not the -mode enabled by /etc/rcS.d/ (which is more like the initial boot -mode).

- -

This summary might make it clearer. When booting for the first -time into single user mode, the following commands are executed: -"/etc/init.d/rc S; /sbin/sulogin". When booting into -runlevel 1, the following commands are executed: "/etc/init.d/rc -S; /etc/init.d/rc 1; /sbin/sulogin". A problem show up when -trying to continue after visiting single user mode. Not all services -are started again as they should, causing the machine to end up in an -unpredicatble state. This is why Debian admins recommend rebooting -after visiting single user mode.

- -

A similar problem with runlevel 1 is caused by the amount of -scripts executed from /etc/rcS.d/. When switching from say runlevel 2 -to runlevel 1, the services started from /etc/rcS.d/ are not properly -stopped when passing through the scripts in /etc/rc1.d/, and not -started again when switching away from runlevel 1 to the runlevels -2-5. I believe the problem is best fixed by moving all the scripts -out of /etc/rcS.d/ that are not required to get a -functioning single user mode during boot.

- -

I have spent several years investigating the Debian boot system, -and discovered this problem a few years ago. I suspect it originates -from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.

+ +
7th January 2012
+

I am happy to announce that today we managed to wrap up and publish +the second beta version of +Debian Edu / Skolelinux. If +you want to test a LDAP backed Kerberos server with out of the box PXE +configuration for running diskless machines and installing new +machines, check it out. If you need a software solution for your +school, check it out too. The full announcement is +available +on the project announcement list.

- Tags: bootsystem, debian, english. + Tags: debian edu, english.
@@ -436,29 +484,45 @@ from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.

- -
2nd August 2011
-

I gårdagens -dagsavis gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke -ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli. Personlig -må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk, -og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til. -Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens -militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å -si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå, -mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun -ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.

- -

Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade -enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig -mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen -sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige -tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.

+ +
3rd January 2012
+

During christmas, I have been working getting the next version of +Debian Edu / Skolelinux ready +for release. The initial problem I looked at was particularly +interesting.

+ +

The installer would hang at the end when it was doing it +post-installation configuration, and whatevery I did to try to find +the cause and fix it always worked while I tested it, but never when I +integrated it into the installer and ran the installation from +scratch. I would try to restart processes, close file descriptors, +remove or create files, and the installer would always unblock and +wrap up its tasks.

+ +

Eventually the cause was found. The kernel was simply running out +of entropy, causing the Kerberos setup to hang waiting for more. +Pressing keys was adding entropy to the kernel, and thus all my tries +to fix the problem worked not because what I was typing to fix it, but +because I was typing.

+ +

The fix I implemented was to add a background process looking at +the level of entropy in the kernel (by checking +/proc/sys/kernel/random/entropy_avail), and if it was too small, the +installer will flush the kernel file buffers and do 'find /' to +generate some disk IO. Disk IO generate entropy in the kernel, and is +one of the few things that can be initated from within the system to +generate entropy.

+ +

The fix is in +beta1 +of the Debian Edu/Squeeze version, and we +welcome more testers and +developers. We plan to release beta2 this weekend.

- Tags: norsk, personvern. + Tags: debian edu, english.
@@ -466,36 +530,92 @@ tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.

- -
1st August 2011
-

Jeg hadde anledning, så jeg deltok på -minnemarkeringen -på Stortinget i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene. -For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg -håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg -registrerer at det i Danmark -diskuteres -å redusere friheten. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg -berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til -å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den -er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll -innføres.

- -

Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt -uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at -stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen -ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var -ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i -begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at -noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at -noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi -mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om, -og bør aldri glemmes.

+ +
11th December 2011
+

Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med +intervjuer av +Skolelinux-relaterte personer. + +Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i +FRISK, og en mann +som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent +i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på +Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris +er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har +generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var +gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og +etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par +Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et +par Skolelinux-utviklersamlinger her.

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner +prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri +programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det +ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel +og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et +fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter +og foreldre.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer +kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre +føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn +til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da +helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det +OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en +avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er +standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som +LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache, +for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og +forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med +på +http://bsdly.blogspot.com.

+ +

Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når +vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en +mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt +via en slik for å få oppdateringene sine.

+ +

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi +gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)

+ +

Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt +sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de +demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for +mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig +'brukervennlige' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er +forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet +som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall +to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best +mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og +holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige +aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier +eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og +mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer +organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.

- Tags: norsk, personvern. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
@@ -510,6 +630,15 @@ og bør aldri glemmes.

Archive