X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/95162e6c1aad94620c8689733c4cc6b60baf04ff..f61b2a727a3388ba07b7338f514e6eb88c6ec367:/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html diff --git a/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html b/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html index b2a290dc9b..2c35d1f127 100644 --- a/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html +++ b/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html @@ -1,31 +1,30 @@ - - - Petter Reinholdtsen: Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim - - - - -
-

- Petter Reinholdtsen - -

- -
- + "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd"> + + + + Petter Reinholdtsen: Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim + + + + +
+

+ Petter Reinholdtsen + +

+ +
-
-
Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
-
2011-01-12 12:00
-
Publishh: 2011-01-12 12:00 -

Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i +

+
Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
+
12th January 2011
+

Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i Skolelinuxprosjektet. Denne gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden. -Han er i tillegg i styret i +Han er styremedlem i foreningen FRISK.

@@ -38,47 +37,106 @@ mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og Joomla-installasjoner.

-Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet? +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.

+

Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene +av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var +oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i +ny jobb i Narvik kommune.

+ +

I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15 +skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite +med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå +virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder +skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere +i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle +bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god +infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i +dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter +basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på +Kubuntu.

+

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

-

Lisenskostnader, driftkostnader, hardware krav som er mye lavere -enn andre systemer.

+

Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere +enn for andre systemer.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

-

Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot linux. En Stoooor +

Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre plasser.

+

Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus +(matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.

+ +

Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer +nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med +enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et +lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.

+

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre servere.

- - - -
+ + + + +
+ + + + - + +
+

+ Created by Chronicle v4.4 +

+ +