Wouter Verhelst have some -interesting -pcomments and opinions on my blog post on -the -need to clean up /etc/rcS.d/ in Debian and my blog post about -the -default KDE desktop in Debian. I only have time to address one -small piece of his comment now, and though it best to address the -misunderstanding he bring forward:
+ +It take all kind of contributions to create a Linux distribution +like Debian Edu / Skolelinux, +and this time I lend the ear to Justin B. Rye, who is listed as a big +contributor to the +Debian +Edu Squeeze release manual. -
-Currently, a system admin has four options: [...] boot to a -single-user system (by adding 'single' to the kernel command line; -this runs rcS and rc1 scripts) -+
Who are you, and how do you spend your days?
+ +I'm a 44-year-old linguistics graduate living in Edinburgh who has +occasionally been employed as a sysadmin.
+ +How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?
+ +I'm neither a developer nor a Skolelinux/Debian Edu user! The only +reason my name's in the credits for the documentation is that I hang +around on debian-l10n-english waiting for people to mention things +they'd like a native English speaker to proofread... So I did a sweep +through the wiki for typos and Norglish and inconsistent spellings of +"localisation".
+ +What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?
+ +What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?
+ +These questions are too hard for me - I don't use it! In fact I +had hardly any contact with I.T. until long after I'd got out of the +education system.
+ +I can tell you the advantages of Debian for me though: it soaks up +as much of my free time as I want and no more, and lets me do +everything I want a computer for without ever forcing me to spend +money on the latest hardware.
+ +Which free software do you use daily?
-This make me believe Wouter believe booting into single user mode -and booting into runlevel 1 is the same. I am not surprised he -believe this, because it would make sense and is a quite sensible -thing to believe. But because the boot in Debian is slightly broken, -runlevel 1 do not work properly and it isn't the same as single user -mode. I'll try to explain what is actually happing, but it is a bit -hard to explain.
- -Single user mode is defined like this in /etc/inittab: -"~~:S:wait:/sbin/sulogin". This means the only thing that is -executed in single user mode in sulogin. Single user mode is a boot -state "between" the runlevels, and when booting into single user mode, -only the scripts in /etc/rcS.d/ are executed before the init process -enters the single user state. When switching to runlevel 1, the state -is in fact not ending in runlevel 1, but it passes through runlevel 1 -and end up in the single user mode (see /etc/rc1.d/S03single, which -runs "init -t1 S" to switch to single user mode at the end of runlevel -1. It is confusing that the 'S' (single user) init mode is not the -mode enabled by /etc/rcS.d/ (which is more like the initial boot -mode).
- -This summary might make it clearer. When booting for the first -time into single user mode, the following commands are executed: -"/etc/init.d/rc S; /sbin/sulogin". When booting into -runlevel 1, the following commands are executed: "/etc/init.d/rc -S; /etc/init.d/rc 1; /sbin/sulogin". A problem show up when -trying to continue after visiting single user mode. Not all services -are started again as they should, causing the machine to end up in an -unpredicatble state. This is why Debian admins recommend rebooting -after visiting single user mode.
- -A similar problem with runlevel 1 is caused by the amount of -scripts executed from /etc/rcS.d/. When switching from say runlevel 2 -to runlevel 1, the services started from /etc/rcS.d/ are not properly -stopped when passing through the scripts in /etc/rc1.d/, and not -started again when switching away from runlevel 1 to the runlevels -2-5. I believe the problem is best fixed by moving all the scripts -out of /etc/rcS.d/ that are not required to get a -functioning single user mode during boot.
- -I have spent several years investigating the Debian boot system, -and discovered this problem a few years ago. I suspect it originates -from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.
+I've been using Debian since Rex; popularity-contest says the +software that I use most is xinit, xterm, and xulrunner (in other +words, I use a distinctly retro sort of desktop).
+ +Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?
+ +Well, I don't know. I suppose I'd be inclined to try reasoning +with the people who make the decisions, but obviously if that worked +you would hardly need a strategy.
I gårdagens -dagsavis gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke -ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli. Personlig -må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk, -og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til. -Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens -militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å -si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå, -mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun -ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.
- -Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade -enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig -mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen -sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige -tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.
+ +Recently I have spent time with +Skolelinux Drift AS on speeding +up a Debian Edu / Skolelinux +Lenny installation using LTSP diskless workstations, and in the +process I discovered something very surprising. The reason the KDE +menu was responding slow when using it for the first time, was mostly +due to the way KDE find application icons. I discovered that showing +the Multimedia menu would cause more than 20 000 IP packages to be +passed between the LTSP client and the NFS server. Most of these were + +NFS LOOKUP calls, resulting in a NFS3ERR_NOENT response. Because the +ping times between the client and the server were in the range 2-20 +ms, the menus would be very slow. Looking at the strace of kicker in +Lenny (or plasma-desktop i Squeeze - same problem there), I see that +the source of these NFS calls are access(2) system calls for +non-existing files. KDE can do hundreds of access(2) calls to find +one icon file. In my example, just finding the mplayer icon required +around 230 access(2) calls.
+ +The KDE code seem to search for icons using a list of icon +directories, and the list of possible directories is large. In +(almost) each directory, it look for files ending in .png, .svgz, .svg +and .xpm. The result is a very slow KDE menu when /usr/ is NFS +mounted. Showing a single sub menu may result in thousands of NFS +requests. I am not the first one to discover this. I found a +KDE bug report +from 2009 about this problem, and it is still unsolved.
+ +My solution to speed up the KDE menu was to create a package +kde-icon-cache that upon installation will look at all .desktop files +used to generate the KDE menu, find their icons, search the icon paths +for the file that KDE will end up finding at run time, and copying the +icon file to /var/lib/kde-icon-cache/. Finally, I add symlinks to +these icon files in one of the first directories where KDE will look +for them. This cut down the number of file accesses required to find +one icon from several hundred to less than 5, and make the KDE menu +almost instantaneous. I'm not quite sure where to make the package +publicly available, so for now it is only available on request.
+ +The bug report mention that this do not only affect the KDE menu +and icon handling, but also the login process. Not quite sure how to +speed up that part without replacing NFS with for example NBD, and +that is not really an option at the moment.
+ +If you got feedback on this issue, please let us know on debian-edu +(at) lists.debian.org.
Jeg hadde anledning, så jeg deltok på -minnemarkeringen -på Stortinget i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene. -For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg -håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg -registrerer at det i Danmark -diskuteres -å redusere friheten. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg -berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til -å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den -er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll -innføres.
- -Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt -uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at -stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen -ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var -ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i -begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at -noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at -noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi -mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om, -og bør aldri glemmes.
+ +About two weeks ago, I was interviewed via email about +Debian Edu and Skolelinux by +Bruce Byfield in Linux Weekly News. The result was made public for +non-subscribers today. I am pleased to see liked our Linux solution +for schools. Check out his article +Debian Edu/Skolelinux: A +distribution for education if you want to learn more.
In the Debian boot system, several packages include scripts that -are started from /etc/rcS.d/. In fact, there is a bite more of them -than make sense, and this causes a few problems. What kind of -problems, you might ask. There are at least two problems. The first -is that it is not possible to recover a machine after switching to -runlevel 1. One need to actually reboot to get the machine back to -the expected state. The other is that single user boot will sometimes -run into problems because some of the subsystems are activated before -the root login is presented, causing problems when trying to recover a -machine from a problem in that subsystem. A minor additional point is -that moving more scripts out of rcS.d/ and into the other rc#.d/ -directories will increase the amount of scripts that can run in -parallel during boot, and thus decrease the boot time.
- -So, which scripts should start from rcS.d/. In short, only the -scripts that _have_ to execute before the root login prompt is -presented during a single user boot should go there. Everything else -should go into the numeric runlevels. This means things like -lm-sensors, fuse and x11-common should not run from rcS.d, but from -the numeric runlevels. Today in Debian, there are around 115 init.d -scripts that are started from rcS.d/, and most of them should be moved -out. Do your package have one of them? Please help us make single -user and runlevel 1 better by moving it.
- -Scripts setting up the screen, keyboard, system partitions -etc. should still be started from rcS.d/, but there is for example no -need to have the network enabled before the single user login prompt -is presented.
- -As always, things are not so easy to fix as they sound. To keep -Debian systems working while scripts migrate and during upgrades, the -scripts need to be moved from rcS.d/ to rc2.d/ in reverse dependency -order, ie the scripts that nothing in rcS.d/ depend on can be moved, -and the next ones can only be moved when their dependencies have been -moved first. This migration must be done sequentially while we ensure -that the package system upgrade packages in the right order to keep -the system state correct. This will require some coordination when it -comes to network related packages, but most of the packages with -scripts that should migrate do not have anything in rcS.d/ depending -on them. Some packages have already been updated, like the sudo -package, while others are still left to do. I wish I had time to work -on this myself, but real live constrains make it unlikely that I will -find time to push this forward.
+ +Germany is a core area for the +Debian Edu and Skolelinux +user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang +Schweer, a valuable contributor to the project from Germany. + +
Who are you, and how do you spend your days?
+ +I've studied Mathematics at the university 'Ruhr-Universität' in +Bochum, Germany. Since 1981 I'm working as a teacher at the school +"Westfalen-Kolleg +Dortmund", a second chance school. Here, young adults is given +the opportunity to get further education in order to do the school +examination 'Abitur', which will allow to study at a university. This +second chance is of value for those who want a better job perspective +or failed to get a higher school examination being teens.
+ +Besides teaching I was involved in developing online courses for a +blended learning project called 'abitur-online.nrw' and in some other +information technology related projects. For about ten years I've been +teacher and coordinator for the 'abitur-online' project at my +school. Being now in my early sixties, I've decided to leave school at +the end of April this year.
+ +How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?
+ +The first information about Skolelinux must have come to my +attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server +Project). At school, we had set up a network at the beginning of 1997 +using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since +2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin +clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of +reach. At home I'm using Debian since years and - subscribed to the +Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About +two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only +known to me) system at school by a well known Debian based system: +Skolelinux.
+ +Students and teachers appreciated the new system because of a +better look and feel and an enhanced access to local media on thin +clients. The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI +was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI +and to easily set up workstations using PXE was of very high value for +the admin teachers.
+ +What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?
+ +It's open source, easy to set up, stable and flexible due to it's +Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented! +So it was a perfect choice.
+ +Being open source, there are no license problems and so it's +possible to point teachers and students to programs like +OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp. It's of +high value to be able to adapt parts of the system to special needs of +a school and to choose where to get support for this.
+ +What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?
+ +Nothing yet.
+ +Which free software do you use daily?
+ +At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice, +Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF +Annotator). At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit, +LibreOffice.
+ +Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?
+ +Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But +that doesn't seem to work quite well. Now I concentrate on those more +interested and hope to get multiplicators that way.
While at Debconf11, I have several times during discussions -mentioned the issues I believe should be improved in Debian for its -desktop to be useful for more people. The use case for this is my -parents, which are currently running Kubuntu which solve the -issues.
- -I suspect these four missing features are not very hard to -implement. After all, they are present in Ubuntu, so if we wanted to -do this in Debian we would have a source.
- --
-
-
- Simple GUI based upgrade of packages. When there -are new packages available for upgrades, a icon in the KDE status bar -indicate this, and clicking on it will activate the simple upgrade -tool to handle it. I have no problem guiding both of my parents -through the process over the phone. If a kernel reboot is required, -this too is indicated by the status bars and the upgrade tool. Last -time I checked, nothing with the same features was working in KDE in -Debian. - -
- Simple handling of missing Firefox browser -plugins. When the browser encounter a MIME type it do not -currently have a handler for, it will ask the user if the system -should search for a package that would add support for this MIME type, -and if the user say yes, the APT sources will be searched for packages -advertising the MIME type in their control file (visible in the -Packages file in the APT archive). If one or more packages are found, -it is a simple click of the mouse to add support for the missing mime -type. If the package require the user to accept some non-free -license, this is explained to the user. The entire process make it -more clear to the user why something do not work in the browser, and -make the chances higher for the user to blame the web page authors and -not the browser for any missing features. - -
- Simple handling of missing multimedia codec/format -handlers. When the media players encounter a format or codec -it is not supporting, a dialog pop up asking the user if the system -should search for a package that would add support for it. This -happen with things like MP3, Windows Media or H.264. The selection -and installation procedure is very similar to the Firefox browser -plugin handling. This is as far as I know implemented using a -gstreamer hook. The end result is that the user easily get access to -the codecs that are present from the APT archives available, while -explaining more on why a given format is unsupported by Ubuntu. - -
- Better browser handling of some MIME types. When -displaying a text/plain file in my Debian browser, it will propose to -start emacs to show it. If I remember correctly, when doing the same -in Kunbutu it show the file as a text file in the browser. At least I -know Opera will show text files within the browser. I much prefer the -latter behaviour. - -
There are other nice features as well, like the simplified suite -upgrader, but given that I am the one mostly doing the dist-upgrade, -it do not matter much.
- -I really hope we could get these features in place for the next -Debian release. It would require the coordinated effort of several -maintainers, but would make the end user experience a lot better.
+ +I dag omfavnet nok en kommune NUUGs +FiksGataMi. Med 56 kommuner +som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen" +oppe i 13% (av 429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge +med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund, +Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, +Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, +Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten, +Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg, +Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, +Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, +Verdal, Vågan, Vågå og à seral.
+ +I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via +FiksGataMi.
Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte -personer er en tidligere styreleder i -FRISK som var med -fra starten av -Skolelinux-prosjektet.
+ +I dag har FRiSK +sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av +PC-tetthet på Linux-skoler:
+ +Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn +landsgjennomsnittet
+ +Oslo, 30 Mars 2012
+ +Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser +undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra +Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i +skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller +dårligere enn snittet i landet.
+ +Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en +landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større +PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i +Nord-Odal:
+ +"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon +til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som +andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for +pengene."+ +
Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig +at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er +med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på +skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal, +Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med +Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge +side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større +PC-tetthet i skoler med Linux.
+ +Om Skolelinux/Debian Edu
+ +Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til +skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med +godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste +programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne +studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode +med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget +systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle, +til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.
+ +Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk +administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset +eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer 70.000 +skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i +Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten +over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag +mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i +Norge og verden.
+ +Om FRiSK
+ +Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer +dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.
+ +Kontaktperson
+ +Knut Yrvin
+ +Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)
+ +Epost: knuty at skolelinux.no
+
Mobil: +47 93 479 561
Referanser
+ +-
+
+
- http://www.skolelinux.org/ +
- http://www.friprogramvareiskolen.no/ +
- http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download +
- https://www.wis.no/gsi +
- http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf +
- http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html +
- https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html + +
I serien med intervjuer av folk i +Skolelinux-miljøet, får vi +denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i +mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
-Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et -driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange -kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi -har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som -helhet.
- -Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
- -Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av -de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å -bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.
+Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 Ã¥r. Jeg er ansatt hos +Sand skole (Balsfjord kommune) +og har stort sett vært det siden 1990. Jeg er IKT ansvarlig ved +skolen i 40% stilling â 10% undervisning â musikk.
+ +Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i +hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med +Win Vista) â assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i +det daglige arbeidet. Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til +daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av +BzzWare AS via nett. Maskinparken +bestÃ¥r kun av brukt utstyr for elevene â og noe av dette begynner Ã¥ +bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.
+ +Hvordan kom du i kontakt med +Skolelinux-prosjektet?
+ +Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang +var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og +video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga +forelder med som pÃ¥driver, forsker og inspirator for hele opplegget. +Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den +utforskende typen, og fikk bÃ¥de meg og skolelederen i trua pÃ¥ at dette +var ting som kunne fungere. Etter dette har det gÃ¥tt gradvis +framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a +Greentech og utrangert utstyr +fra høgskole / Avinor og private givere. NÃ¥r maskinene ble for trege +for nye Windows-versjoner, sto vi klare til Ã¥ putte dem i nettverket +vÃ¥rt. Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner pÃ¥ +ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 pÃ¥ barnetrinnet. Dette er vi veldig +fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært +alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin. +Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de +negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene vÃ¥re. Vi +kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing +samtidig â vi kan avholde tentamen og eksamen uten +logistikkproblemer.
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
-Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og -alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne -løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent -plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye -tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som -kan mye om den grunnleggende plattformen.
+Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare +virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må +det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man +kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også +glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet +siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri +hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag +hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet +nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle +brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne +brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for +samarbeid med andre. + +Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som +storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til +å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
-De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks -nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen -kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen -utfordringer.
- -Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så -enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og -da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele -last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i -løsningen.
- -En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i -skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en -skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de -forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer, -webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for -liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med -utfordringen. Problemet overlates til oss.
- -Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde -programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette -er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og -kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner -det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et -eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en -utfordring også for andre plattformer.
- -En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med -det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som -skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å -profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å -drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo -nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største, -og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i -større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter -som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et -stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har -man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få -gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på -banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det -har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge -monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre -myndigheter så mye de skulle ha sagt....
+Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen pÃ¥ kjennskap +til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker +pÃ¥ nesen og vil gÃ¥ for det kjente og «sikre» selv om det koster mye +mer. Man fÃ¥r rett og slett litt hetta av Ã¥ ikke kunne noe â og unngÃ¥r +dette for enhver pris.
+ +I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer +og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i» +kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som +utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på +skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og +utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer +sliter med uansett OS.
+ +Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i +drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting +av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av +skrivere og annen daglig drift.
+ +Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett +(Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av +skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den +pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi, +men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er +mer som krydder å regne.
+ +Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt +mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller +fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT +ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, sÃ¥ +fÃ¥r resten være slike man kan legge til ved behov â det kan lett bli +en jungel Ã¥ bevege seg i.
+ +Jeg ønsker meg ogsÃ¥ en mer grafisk versjon av +Lwat hvor man kan krysse +ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga +eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan +stenge for en del (fÃ¥) sider pÃ¥ en enkel mÃ¥te. Jeg liker godt +Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet pÃ¥ eleven â +men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært +koblet vekk en periode for Ã¥ fÃ¥ bedre utnyttelse av tid og +ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av Ã¥rsaken til at mange +lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
-Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg -også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene -SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri -programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi -skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox, -Kontact, Kopete, Amarok, -Gramps, Kate, ssh, bash, -rsync, backuppc m.m.
+Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice, +Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til +bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som +jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel +innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva +som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i +villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER +Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å +diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange +IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er +Bill G sine produkter.Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?
-Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
- -Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder -ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de -ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system -som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne -forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og -effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
- -Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri -programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite -forståelse blant de ansatte i skolen.
- -Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene -må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter -skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år -siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har -stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som -etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de -prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet -i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo -også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine -lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres -produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske -argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over -sidelinjen.
+For Ã¥ komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det mÃ¥ mer +fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette +valget vil være â samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og +gjør oss i stand til Ã¥ utføre arbeidet i skolen uten Ã¥ mÃ¥tte legge +igjen tusener pÃ¥ tusener i Bill Gates lomme.. FÃ¥ ETT nettsted med +forstÃ¥elig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med +konkrete feilrettinger og problemer, sÃ¥ tror jeg vi kunne kommet et +par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene mÃ¥ fortsette Ã¥ +skinne â kanskje flere enn oss følger etter pÃ¥ veien.
The Norwegian FiksGataMi -site is build on Debian/Squeeze, and this platform was chosen because -I am most familiar with Debian (being a Debian Developer for around 10 -years) because it is the latest stable Debian release which should get -security support for a few years.
- -The web service is written in Perl, and depend on some perl modules -that are missing in Debian at the moment. It would be great if these -modules were added to the Debian archive, allowing anyone to set up -their own FixMyStreet clone -in their own country using only Debian packages. The list of modules -missing in Debian/Squeeze isn't very long, and I hope the perl group -will find time to package the 12 modules Catalyst::Plugin::SmartURI, -Catalyst::Plugin::Unicode::Encoding, Catalyst::View::TT, Devel::Hide, -Sort::Key, Statistics::Distributions, Template::Plugin::Comma, -Template::Plugin::DateTime::Format, Term::Size::Any, Term::Size::Perl, -URI::SmartURI and Web::Scraper to make the maintenance of FixMyStreet -easier in the future.
- -Thanks to the great tools in Debian, getting the missing modules -installed on my server was a simple call to 'cpan2deb Module::Name' -and 'dpkg -i' to install the resulting package. But this leave me -with the responsibility of tracking security problems, which I really -do not have time for.
-Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens -tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste. -Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle -jeg kjenner har klart seg.
- -Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg -tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve -at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om -Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv -overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at -gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige -holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med -Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som -vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering -og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe -kriminelt).
- -En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke -til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av -de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at -sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle -mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser -ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv -kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i -å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer -åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da -jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.
+ +Næringsminister Trond Giske er av +Dagens +Næringsliv i dag sitert på å ha sagt følgende:
+ ++Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha sÃ¥ svarer de âen +større hestâ ++ +
Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg +sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et +sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they +wanted, they would have said faster horses". Altså ikke større hest, +men raskere hester.
+ +I følge +Patrick +Vlaskovits i en blogg i Stanford Business Review, har Henry Ford +aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til +sitatet er en bok fra 2002. Jeg finner +andre kilder som også +hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at +kundene ville bedt om raskere hester .
+ +Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når +det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens +Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.
I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs -sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har -skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet, -og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes -borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg -frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles -borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får -se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker, -dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.
+ +The same Debian Edu developer that did the last screen cast I +published, Wolfgang Schweer, has created a new screen cast showing how +to set up Kmail in Debian Edu Squeze to authenticate using Kerberos, +allowing users to check their local email account without providing +any password. The video is embedded here in quarter size, +and also available from vimeo +and download as a +Ogg +Theora file. Check it out below.
+ +Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre -folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder -siden -jeg -skrev om prosjektet. Siden sist har vi fått kontakt med -organisasjonen Holder De Ord -som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel -voteringsinformasjon fra Stortinget.
- -Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD -med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til -stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om -representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på -noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge -datasettene kan brukes.
- -Det første datasettet er kopiert og publisert -på NUUGs -filtjener, og består av to filer pr. votering. En fil med -tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og -hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg -kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person -og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god -strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem -med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de -unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere -resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering, -men har ikke funnet tid til det.
- -Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på -irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten -aktive@nuug. -Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av -utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
+ +Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store +forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse. +Et eksempel er +oppslaget +i Digi. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om +Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget +for diskusjonen har vært undersøkelsen +Monitor +2011, som bruker informasjon fra +Grunnskolens Informasjonssystem +(GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil +(intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler, +hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de +har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å +vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem +opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.
+ +Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, +Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller +andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg +har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det +bekreftet med offentlige kilder.
+ +Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI +(20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle +grunnskoler (1.-10.trinn)". For de 56 Linux-skolene jeg har klart å +koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin, +hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn +landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har +notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev +pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).
+ +Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få +flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en +rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?
+ +Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel +feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9 +elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med 346 elever, 0 +elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.
+ +Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og +Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.
+ Created by Chronicle v4.4
- + +