X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/906a081256a5436380f04612d5f9897a1485fa5b..5daa5033ce63092fa30652ab9498b01d2d6cb984:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 2871223166..c30236f4f9 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,685 +7,463 @@ - Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html - Sun, 10 Apr 2011 11:00:00 +0200 - -<p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig -bidragsyter i -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til -daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og -bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og -jeg har noe å bidra med.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg -hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet -opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen -skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt -IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre -Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte -klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler -på skolene, kun med kostnaden til servere.</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall -klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det -er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny -maskinvare for god ytelse.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad -installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt -litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser. -Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre -distribusjoner i tillegg?</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -<p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker -Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird, -Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi. -Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail, -OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb -bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven, -og boost-bibliotekene for C++.</p> - -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> - -<p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov, -fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte -lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den -fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos -elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing, -bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare -uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet, -ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn -konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til -utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede -av.</p> + Skolelinux / Debian Edu Squeeze is out! + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux___Debian_Edu_Squeeze_is_out_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux___Debian_Edu_Squeeze_is_out_.html + Sun, 11 Mar 2012 23:00:00 +0100 + <p>This weekend we finally published the first stable release of +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux / Debian Edu</a> based +on Debian/Squeeze. The full announcement is +<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">available</a> +from the project announcement list. Now is a good time to test if it +you have not done so already.</p> + +<p>I plan to present the new version at +<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">a NUUG +meeting</a> on tuesday. I look forward to seeing you there if you are +in Oslo, Norway.</p> - Gnash enteres Google Summer of Code 2011 - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_enteres_Google_Summer_of_Code_2011.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_enteres_Google_Summer_of_Code_2011.html - Wed, 6 Apr 2011 09:00:00 +0200 - -<p><a href="http://www.getgnash.org/">The Gnash project</a> is still -the most promising solution for a Free Software Flash implementation. -A few days ago the project -<a href="http://lists.gnu.org/archive/html/gnash-dev/2011-04/msg00011.html">announced</a> -that it will participate in Google Summer of Code. I hope many -students apply, and that some of them succeed in getting AVM2 support -into Gnash.</p> + Debian Edu interview: Nigel Barker + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Nigel_Barker.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Nigel_Barker.html + Fri, 9 Mar 2012 11:30:00 +0100 + <p>Inspired by <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">the +interview series</a> conducted by Raphael, I started a Norwegian +interview series with people involved in the Debian Edu / Skolelinux +community. This was so popular that I believe it is time to move to a +more international audience.</p> + +<p>While <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and +Skolelinux</a> originated in France and Norway, and have most users in +Europe, there are users all around the globe. One of those far away +from me is Nigel Barker, a long time Debian Edu system administrator +and contributor. It is thanks to him that Debian Edu is adjusted to +work out of the box in Japan. I got him to answer a few questions, +and am happy to share the response with you. :) + + +<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> + +<p>My name is Nigel Barker, and I am British. I am married to Yumiko, +and we have three lovely children, aged 15, 14 and 4(!) I am the IT +Coordinator at Hiroshima International School, Japan. I am also a +teacher, and in fact I spend most of my day teaching Mathematics, +Science, IT, and Chemistry. I was originally a Chemistry teacher, but +I have always had an interest in computers. Another teacher teaches +primary school IT, but apart from that I am the only computer person, +so that means I am the network manager, technician and webmaster, +also, and I help people with their computer problems. I teach python +to beginners in an after-school club. I am way too busy, so I really +appreciate the simplicity of Skolelinux.</p> + +<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?</strong></p> + +<p>In around 2004 or 5 I discovered the ltsp project, and set up a +server in the IT lab. I wanted some way to connect it to our central +samba server, which I was also quite poor at configuring. I discovered +Edubuntu when it came out, but it didn't really improve my setup. I +did various desperate searches for things like "school Linux server" +and ended up in a document called "Drift" something or other. Reading +there it became clear that Skolelinux was going to solve all my +problems in one go. I was very excited, but apprehensive, because my +previous attempts to install Debian had ended in failure (I used +Mandrake for everything - ltsp, samba, apache, mail, ns...). I +downloaded a beta version, had some problems, so subscribed to the +Debian Edu list for help. I have remained subscribed ever since, and +my school has run a Skolelinux network since Sarge.</p> + +<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?</strong></p> + +<p>For me the integrated setup. This is not just the server, or the +workstation, or the ltsp. Its all of them, and its all configured +ready to go. I read somewhere in the early documentation that it is +designed to be setup and managed by the Maths or Science teacher, who +doesn't necessarily know much about computers, in a small Norwegian +school. That describes me perfectly if you replace Norway with +Japan.</p> + +<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?</strong></p> + +<p>The desktop is fairly plain. If you compare it with Edubuntu, who +have fun themes for children, or with distributions such as Mint, who +make the desktop beautiful. They create a good impression on people +who don't need to understand how to use any of it, but who might be +important to the school. School administrators or directors, for +instance, or parents. Even kids. Debian itself usually has ugly +default theme settings. It was my dream a few years back that some +kind of integration would allow Edubuntu to do the desktop stuff and +Debian Edu the servers, but now I realise how impossible that is. A +second disadvantage is that if something goes wrong, or you need to +customise something, then suddenly the level of expertise required +multiplies. For example, backup wasn't working properly in Lenny. It +took me ages to learn how to set up my own server to do rsync backups. +I am afraid of anything to do with ldap, but perhaps Gosa will +help.</p> + +<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> + +<p>Nowadays I only use Debian on my personal computers. I have one for +studio work (I play guitar and write songs), running AV Linux +(customised Debian) a netbook running Squeeze, and a bigger laptop +still running Skolelinux Lenny workstation. I have a Tjener in my +house, that's very useful for the family photos and music. At school +the students only use Skolelinux. (Some teachers and the office still +have windows). So that means we only use free software all day every +day. Open office, The GIMP, Firefox/Iceweasel, VLC and Audacity are +installed on every computer in school, irrespective of OS. We also +have Koha on Debian for the library, and Apache, Moodle, b2evolution +and Etomite on Debian for the www. The firewall is Untangle.</p> + +<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?</strong></p> + +<p>Current trends are in our favour. Open source is big in industry, +and ordinary people have heard of it. The spread of Android and the +popularity of Apple have helped to weaken the impression that you have +to have Microsoft on everything. People complain to me much less about +file formats and Word than they did 5 years ago. The Edu aspect is +also a selling point. This is all customised for schools. Where is the +Windows-edu, or the Mac-edu? But of course the main attraction is +budget.The trick is to convince people that the quality is not +compromised when you stop paying and use free software instead. That +is one reason why I say the desktop experience is a weakness. People +are not impressed when their USB drive doesn't work, or their browser +doesn't play flash, for example.</p> - I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet - http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html - Mon, 4 Apr 2011 07:40:00 +0200 - -<p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter -planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev- -og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør -et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres. -Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet, -samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg -er bekymret hvor vi går etter dette.</p> - -<p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer -gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv -etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar -<a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at -innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p> - -<p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer -likegodt -<ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en -tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p> - -<p><blockquote> - -<p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av -mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe -negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p> - -<p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra -treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt, -sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store, -mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den -høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i -lommen.</p> - -<p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter -deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p> - -<p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere -mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det -han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant -tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p> - -<p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i -myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig -kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort -noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre -noe galt.</p> - -<p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står -sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn -som følger etter og overvåker oss.</p> - -<p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten -forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede -eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som -overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot -som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske -hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem -du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det -samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en -smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p> - -<p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er -selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med -samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal -si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre -i disse dager.</p> -</blockquote></p> - -<p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her -er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p> - -<p><ul> - -<li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">- - DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der - jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å - innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at - formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved - enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille - uten offentlige debatt.</li> - -<li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper - DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at - Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle - datalagringsarkiv.</li> - -<li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik - er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som - forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med - kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis - datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li> - -<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter - avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon - Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som - datalagringsdirektivet.</li> - -<li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke - personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk - forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer - personvernet.</li> - -<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best - mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om - hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å - innføre datalagringdirektivet.</li> - -<li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">- - Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre - som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt - til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er - motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo - snakkes om konsekvensen. - -</ul></p> + Debian Edu screencast: Mass creation of user accounts in Squeeze + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Mass_creation_of_user_accounts_in_Squeeze.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_screencast__Mass_creation_of_user_accounts_in_Squeeze.html + Wed, 7 Mar 2012 13:40:00 +0100 + <!-- Video HTML based on http://www.diveintohtml5.net/video.html --> + +<p>One of the Debian Edu developers, Wolfgang Schweer, just created a +screen cast documenting how to create a lot of new users in LDAP on +Debian Edu Squeeze. The video is embedded here in quarter size, and +also available from <a href="http://vimeo.com/37675399">vimeo</a> and +download as a +<a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-02-29-debian_edu_mass_create_user_accounts.ogv">Ogg +Theora</a> file. Check it out below.</p> + +<p><video id="gosa-mass-user-create-movie" width="256" height="184" preload controls> + <source src="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-02-29-debian_edu_mass_create_user_accounts.ogv" type='video/ogg; codecs="theora, vorbis"' /> + <p>Download video as + <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/screencasts/2012-02-29-debian_edu_mass_create_user_accounts.ogv">Ogg</a>.</p> +</video></p> - A Norwegian FixMyStreet have kept me busy the last few weeks - http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Norwegian_FixMyStreet_have_kept_me_busy_the_last_few_weeks.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Norwegian_FixMyStreet_have_kept_me_busy_the_last_few_weeks.html - Sun, 3 Apr 2011 22:50:00 +0200 - -<p>Here is a small update for my English readers. Most of my blog -posts have been in Norwegian the last few weeks, so here is a short -update in English.</p> - -<p>The kids still keep me too busy to get much free software work -done, but I did manage to organise a project to get a Norwegian port -of the British service -<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> up and running, -and it has been running for a month now. The entire project has been -organised by me and two others. Around Christmas we gathered sponsors -to fund the development work. In January I drafted a contract with -<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> on what to develop, -and in February the development took place. Most of it involved -converting the source to use GPS coordinates instead of British -easting/northing, and the resulting code should be a lot easier to get -running in any country by now. The Norwegian -<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> is using -<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> as the map -source and the source for administrative borders in Norway, and -support for this had to be added/fixed.</p> - -<p>The Norwegian version went live March 3th, and we spent the weekend -polishing the system before we announced it March 7th. The system is -running on a KVM instance of Debian/Squeeze, and has seen almost 3000 -problem reports in a few weeks. Soon we hope to announce the Android -and iPhone versions making it even easier to report problems with the -public infrastructure.</p> - -<p>Perhaps something to consider for those of you in countries without -such service?</p> + Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html + Mon, 5 Mar 2012 21:20:00 +0100 + <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i +<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via +<a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>), +og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk +<a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der +Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig +brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken. +18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av +for folkene i Hamar kommune!</p> + +<p>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende +tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p> + +<p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to +uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p> + +<p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for +innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med +FiksGataMi og det offentlige. I dag er det 52 kommuner som har lenke +til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår +tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p> - Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p___demokratiet.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p___demokratiet.html - Wed, 30 Mar 2011 14:40:00 +0200 - -<p>I 2005 fortalte -<a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets -fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke -romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte -telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine -forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk -gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i -2005 enn i dag.</p> - -<p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet -vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning -som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske -samfunnet.</p> - -<p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster -om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p> - -<ul> - -<li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD - - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra - advokan Jon Wessel-Aas.</li> - -<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens - bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om - hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på - personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven - om datalagringsdirektivet blir innført</li> - -<li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent - Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om - det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li> - -<li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi - og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi - Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i - dag.</li> - -<li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem - svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring - av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere - situasjon.</li> - -<li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet - å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som - forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på - demokratiet.</li> - -</ul> - -<p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer -i dag. Ta en titt på -<a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon -fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p> + Third release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html + Sun, 4 Mar 2012 18:20:00 +0100 + <p>This weekend we wrapped up and published the third release +candidate for <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / +Skolelinux</a> based on Squeeze. The full announcement is +<a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00000.html">available</a> +from the project announcement list. Check it out if you +need a software solution for your school.</p> - Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html - Mon, 28 Mar 2011 14:10:00 +0200 - -<p>Høyre har i dag annonsert at -<a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de -ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes -og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi -gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har -kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er -det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når -de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er -mistenkt for noe kriminelt.</p> - -<p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet, -innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige -rom, rusler videre. Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera -registrert og 105 andre overvåkningskamera. Kun 29 personer har så -langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert. -Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet -og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p> - -<p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som -datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle -overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene. -Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller -fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få -kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få -gjort noe med dagens massive overvåkning.</p> - -<p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En -undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til -Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang. -F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på -Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i -forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til -å fjerne dem nå når VM er over.</p> - -<p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert -kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo -Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge), -men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det -offentlige rom.</p> - -<p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet -over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser -noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a -href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>. -Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, -ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p> + Stopmotion for making stop motion animations on Linux - reloaded + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Stopmotion_for_making_stop_motion_animations_on_Linux___reloaded.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Stopmotion_for_making_stop_motion_animations_on_Linux___reloaded.html + Sat, 3 Mar 2012 12:50:00 +0100 + <p>Many years ago, the <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux +/ Debian Edu project</a> initiated a student project to create a tool +for making stop motion movies. The proposal came from a teacher +needing such tool on Skolelinux. The project, called "stopmotion", +was manned by two extraordinary students and won a school award and a +national aware with this great project. The project was initiated and +mentored by Herman Robak, and manned by the students Bjørn Erik Nilsen +and Fredrik Berg Kjølstad. They got in touch with people at Aardman +Animation studio and received feedback on how professionals would like +such stopmotion tool to work, and the end result was and is used by +animators around the globe. But as is usual after studying, both got +jobs and went elsewhere, and did not have time to properly tend to the +project, and it has been lingering for a few years now. Until last +year...</p> + +<p>Last year some of the users got together with Herman, and moved the +project to Sourceforge and in effect restarted the project under a new +name, +<a href="http://sourceforge.net/projects/linuxstopmotion/">linuxstopmotion</a>. +The name change was done to make it possible to find the project using +Internet search engines (try to search for 'stopmotion' to see what I +mean). I've been following +<a href="https://lists.sourceforge.net/lists/listinfo/linuxstopmotion-community">the +mailing list</a> and the improvement already in place and planned for +the future is encouraging. If you want to make stop motion movies. +Check it out. :)</p> - Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html - Mon, 28 Mar 2011 13:30:00 +0200 - -<p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør -og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker -Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre -fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen, -men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter -rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p> + Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html + Fri, 2 Mar 2012 10:00:00 +0100 + <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i +Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg +overraske over at den så ut til å kjøre +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000 +Professional</a>.</p> + +<p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p> + +<p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til +Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer. +I følge Wikipedia og +<a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a> +har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13. Det er en +ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt +år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p> + +<p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til +<a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative +Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p> + + + + + Skolelinux-intervju: Frode Danielsen + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html + Mon, 27 Feb 2012 14:35:00 +0100 + <p>I serien med intervjuer av folk i +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi +denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som +passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen +av dem bruker Skolelinux i dag.</p> <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> -<p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i -Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på -Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p> +<p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark +IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal, +Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p> <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> -<p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen -med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke -forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med -RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg -har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har -hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på -RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på -klientsiden.</p> - -<p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter -som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten -harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele -sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere, -virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som -IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p> - -<p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på -<a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p> - -<p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om -ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i -Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte -oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som -nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større -system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang - -selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har -mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester -fra ErgoGroup).</p> - -<p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større -IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som -kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt 800 -maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500 -maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske -tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når -IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om -hvordan vi gjør ting :-)</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av -systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange -betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte -(tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det -heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er -moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter, -<strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir -oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at -et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p> - -<p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var -billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene -som "nye" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri -programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker -det!</p> - -<p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at -vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å -måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt -vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet -til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed -trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var -interessert i en liten del av den.</p> - -<p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT -i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så -<strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning -fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det -dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende -windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p> +<p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere +sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til +noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue, +Kongsvinger og Nord-Odal.</p> -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong> +<br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> -<p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del -programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker -i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også -"programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office, -f.eks. AskiRaski.</p> - -<p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å -få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra -nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p> +<p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av +hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p> <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> -<p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi -bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er -<strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal -over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av -sluttbrukerprogrammer.</p> - -<p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim -osv.</p> - -<p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer, -men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri -programvare også i Windows 7 og OSX.</p> +<p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre +løsninger.</p> <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> -<p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at -IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på -skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert -har fra før. Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft -skvettbillig.</p> - -<p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke -antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell -særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis -ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en -Microsoft-løsning.</p> - -<p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at -vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så -vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at -<strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi -også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p> - -<p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer -det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk -å gjøre det ;-)</p> - - - - - Kort innspill til norsk lisens for offentlige data - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html - Thu, 24 Mar 2011 23:00:00 +0100 - -<p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for -offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten. -Jeg la inn to kommentarer på -<a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen -der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p> - -<blockquote> - -<p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med -bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i -OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av -konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men -nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p> - -<p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En -forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med -opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å -kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede, -som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte -sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten -navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være -sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den -“offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som -sikrer at en får den “offisielle” versjonen -(dvs. vha. krypto-signaturer).</p> - -<p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med -"public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke -hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer -frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve -navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får -hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse -(tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet). -Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det -åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det -vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å -kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet -ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn -trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p> - -</blockquote> - -<p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via -blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er -allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon -for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i -bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig -gjenbruk av offentlige data.</p> +<p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi +basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp +under dette.</p> - 1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager - http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p___litt_over_to_dager.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p___litt_over_to_dager.html - Wed, 9 Mar 2011 23:45:00 +0100 - -<p>Etter mandagens lansering av -<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært -enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert. Noen -saker er allerede løst, og responstiden til -<a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og -<a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer -stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p> - -<p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier -som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er -at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket -geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei, -grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare -georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og -riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å -håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og -fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og -litt finansiering for å ta dem i bruk.</p> - -<p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og -til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig -instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var -så vidt jeg kan se -<a href=http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>. All kudos -til dem!</p> - -<p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om -FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons -det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde -<a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a> -NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært -veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De -som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå. -På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om -hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting -for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p> + Second release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html + Mon, 27 Feb 2012 14:00:00 +0100 + <p>This weekend we wrapped up and published the second release +candidate for <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / +Skolelinux</a> based on Squeeze. The full announcement did for some +reason not make it the project announcement list, but is +<a href="http://lists.debian.org/debian-devel-announce/2012/02/msg00015.html">available</a> +from the Debian development announcement list. Check it out if you +need a software solution for your school.</p> - FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende - http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html - Tue, 8 Mar 2011 15:30:00 +0100 - -<p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a> -<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med -<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding -på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle -landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner. -Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av -henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom -stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt. -Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk -<a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på -FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p> - -<p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre -til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå -nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske -land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men -godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne -via FiksGatami så langt.</p> - -<table> -<tr><th>count</th><th>category</th></tr> -<tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr> -<tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr> -<tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr> -<tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr> -<tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr> -<tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr> -<tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr> -<tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr> -<tr><td> 7</td><td>Parkering</td></tr> -<tr><td> 7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr> -<tr><td> 4</td><td>Trafikklys</td></tr> -<tr><td> 4</td><td>Sykkelveier</td></tr> -<tr><td> 4</td><td>Forsøpling</td></tr> -<tr><td> 3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr> -<tr><td> 3</td><td>Vannforsyning</td></tr> -<tr><td> 3</td><td>Universell utforming</td></tr> -<tr><td> 3</td><td>Trær</td></tr> -<tr><td> 2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr> -<tr><td> 2</td><td>Dumpet skrot</td></tr> -<tr><td> 1</td><td>Park/landskap</td></tr> -<tr><td> 1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr> -<tr><td> 1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr> -</table> - -<p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med -ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om -hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til -å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p> - -<p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare -en ting å si. Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved -å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut -bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p> - -<p>Jeg vil presentere FiksGataMi under -<a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi -ses kanskje der?</p> + Skolelinux-intervju: Knut Yrvin + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html + Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100 + <p>I serien med intervjuer av folk i +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå +høre fra nyvalgt leder i foreningen +<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i +Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML +med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av +friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til +åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det +på like vilkår. Nå er det +<a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over +1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen +forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet +med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte +forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som +regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene, +gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å +vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og +lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de +kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av +IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p> + +<p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene +manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter, +kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over +en periode på 5-6 år.</p> + +<p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også +viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til +nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne +oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt +arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og +nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie +prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de +frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere +gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og +Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer +på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir +enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare +med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p> + +<p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen +med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med +LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til +noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe +nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har +rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger +Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå +lisensbetaling til godseid programvare.</p> + +<p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener +av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti +personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i +Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000 +datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere +kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler +som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux +på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av +PC-er.</p> + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra +IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som +snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett +arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i +privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke +siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012, +rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux +Foundation.</p> + +<p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte +arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært +interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med +Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende +teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg +Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk +for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og +jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p> + +<p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller +underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som +gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med +motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så +hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir +tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har +blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette +fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p> + +<p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de +som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for +hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av +boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på +nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte +Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med +Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15 +skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast, +kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter +Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et +Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme +3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det +finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er +det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er +begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p> + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele +pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til +enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner, +svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active, +og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt +anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og +støttetjenester.</p> + +<p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet +Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med +presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter +selges til kommuner.</p>