Third beta version of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze

4th February 2012

I am happy to announce that finally we managed today to wrap up and -publish the third beta version of -Debian Edu / Skolelinux based -on Squeeze. If you want to test a LDAP backed Kerberos server with -out of the box PXE configuration for running diskless machines and -installing new machines, check it out. If you need a software -solution for your school, check it out too. The full announcement is -available -on the project announcement list.

- -

I am very happy to report these changes and improvements since -beta2 (there are more, see announcement for full list):

Debian Edu interview: Justin B. Rye

8th April 2012

It take all kind of contributions to create a Linux distribution +like Debian Edu / Skolelinux, +and this time I lend the ear to Justin B. Rye, who is listed as a big +contributor to the +Debian +Edu Squeeze release manual. -

Who are you, and how do you spend your days?

It is now possible to change the pre-configured IP subnet from - 10.0.0.0/8 to something else by using the subnet-change tool after - the installation.

I'm a 44-year-old linguistics graduate living in Edinburgh who has +occasionally been employed as a sysadmin.

Too full partitions are now automatically extended on the Main - Server, based on the rules specified in /etc/fsautoresizetab.

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?

The CUPS queues are now automatically flushed every night, and all - disabled queues are restarted every hour. This should cut down on - the amount of manual administration needed for printers.

I'm neither a developer nor a Skolelinux/Debian Edu user! The only +reason my name's in the credits for the documentation is that I hang +around on debian-l10n-english waiting for people to mention things +they'd like a native English speaker to proofread... So I did a sweep +through the wiki for typos and Norglish and inconsistent spellings of +"localisation".

The set of initial users have been changed. Now a personal user - for the local system administrator is created during installation - instead of the previously created localadmin and super-admin users, - and this user is granted administrative privileges using group - membership. This reduces the number of passwords one need to keep - up to date on the system.

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?

+ +

These questions are too hard for me - I don't use it! In fact I +had hardly any contact with I.T. until long after I'd got out of the +education system.

+ +

I can tell you the advantages of Debian for me though: it soaks up +as much of my free time as I want and no more, and lets me do +everything I want a computer for without ever forcing me to spend +money on the latest hardware.

+ +

Which free software do you use daily?

The new main server seem to work so well that I am testing it as my -private DNS/LDAP/Kerberos/PXE/LTSP server at home. I will use it look -for issues we could fix to polish Debian Edu even further before the -final Squeeze release is published.

I've been using Debian since Rex; popularity-contest says the +software that I use most is xinit, xterm, and xulrunner (in other +words, I use a distinctly retro sort of desktop).

Next weekend the project organise a -developer -gathering in Oslo. We will continue the work on the Squeeze -version, and start initial planning for the Wheezy version. Perhaps I -will see you there?

Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?

+ +

Well, I don't know. I suppose I'd be inclined to try reasoning +with the people who make the decisions, but obviously if that worked +you would hardly need a strategy.

- Tags: debian edu, english. + Tags: debian edu, english, intervju.

@@ -79,57 +83,54 @@ will see you there?

Handling non-free firmware in Debian Edu/Squeeze

27th January 2012

With some computer hardware, one need non-free firmware blobs. -This is the sad fact of todays computers. In the next version of -Debian Edu / Skolelinux based -on Squeeze, we provide several scripts and modifications to make -firmware blobs easier to handle. The common use case I run into is a -laptop with a wireless network card requiring non-free firmware to -work, but there are other use cases as well.

- -

First and foremost, Debian Edu provide ISO images for DVD and CD -with all firmware packages in the Debian sections main and non-free -included, to ensure debian-installer find and can install all of them -during installation. This take care firmware for network devices used -by the installer when installing from from local media. But for -example multimedia devices are not activated in the installer and are -not taken care of by this.

- -

For non-network devices, we provide the script -/usr/share/debian-edu-config/tools/auto-addfirmware which -search through the dmesg output for drivers requesting extra -firmware. The firmware file name is looked up in the Contents-ARCH.gz -file available in the package repository, and the packages providing -the requested firmware file(s) is installed. I have proposed to do -something similar in debian-installer (BTS report -#655507), to allow PXE -installs of Debian to handle firmware installation better. Run the -script as root from the command line to fetch and install the needed -firmware packages.

- -

Debian Edu provide PXE installation of Debian out of the box, and -because some machines need firmware to get their network cards -working, the installation initrd some times need extra firmware -included to be able to install at all. To fill the PXE installation -initrd with extra firmware, the -/usr/share/debian-edu-config/tools/pxe-addfirmware script is -provided. Again, just run it as root on the command line to fill the -PXE initrd with firmware packages.

- -

Last, some LTSP clients might also need firmware to get their -network cards working. For this, -/usr/share/debian-edu-config/tools/ltsp-addfirmware is -provided to update the LTSP initrd with firmware blobs. It is used -the same way as the other firmware related tools.

- -

At the moment, we do not run any of these during installation. We -do not know if this is acceptable for the local administrator to use -non-free software, and it is their choice.

- -

We plan to release beta3 this weekend. You might want to give it a -try.

Why the KDE menu is slow when /usr/ is NFS mounted - and a workaround

6th April 2012

Recently I have spent time with +Skolelinux Drift AS on speeding +up a Debian Edu / Skolelinux +Lenny installation using LTSP diskless workstations, and in the +process I discovered something very surprising. The reason the KDE +menu was responding slow when using it for the first time, was mostly +due to the way KDE find application icons. I discovered that showing +the Multimedia menu would cause more than 20 000 IP packages to be +passed between the LTSP client and the NFS server. Most of these were + +NFS LOOKUP calls, resulting in a NFS3ERR_NOENT response. Because the +ping times between the client and the server were in the range 2-20 +ms, the menus would be very slow. Looking at the strace of kicker in +Lenny (or plasma-desktop i Squeeze - same problem there), I see that +the source of these NFS calls are access(2) system calls for +non-existing files. KDE can do hundreds of access(2) calls to find +one icon file. In my example, just finding the mplayer icon required +around 230 access(2) calls.

+ +

The KDE code seem to search for icons using a list of icon +directories, and the list of possible directories is large. In +(almost) each directory, it look for files ending in .png, .svgz, .svg +and .xpm. The result is a very slow KDE menu when /usr/ is NFS +mounted. Showing a single sub menu may result in thousands of NFS +requests. I am not the first one to discover this. I found a +KDE bug report +from 2009 about this problem, and it is still unsolved.

+ +

My solution to speed up the KDE menu was to create a package +kde-icon-cache that upon installation will look at all .desktop files +used to generate the KDE menu, find their icons, search the icon paths +for the file that KDE will end up finding at run time, and copying the +icon file to /var/lib/kde-icon-cache/. Finally, I add symlinks to +these icon files in one of the first directories where KDE will look +for them. This cut down the number of file accesses required to find +one icon from several hundred to less than 5, and make the KDE menu +almost instantaneous. I'm not quite sure where to make the package +publicly available, so for now it is only available on request.

+ +

The bug report mention that this do not only affect the KDE menu +and icon handling, but also the login process. Not quite sure how to +speed up that part without replacing NFS with for example NBD, and +that is not really an option at the moment.

+ +

If you got feedback on this issue, please let us know on debian-edu +(at) lists.debian.org.

@@ -142,51 +143,20 @@ try.

Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze

26th January 2012

For morro skyld har jeg gjennomfÃ¸rt en nordsamisk installasjon for -neste utgave av Skolelinux -(Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.

- -

Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde -vÃ¦rt hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen -ble oversatt til nordsamisk, men for Ã¥ fÃ¥ det til mÃ¥ noen som forstÃ¥r -sprÃ¥ket melde seg til dyst. Det er mangel pÃ¥ nordsamiske oversettere -av fri programvare. Hvis noen starter raskt, sÃ¥ bÃ¸r en rekke Ã¥ -fullfÃ¸re Wheezy-utgaven fÃ¸r den gis ut. :)

- -

Se oversetterstatistikk for -debian installer for detaljert status. Jeg har tipset -epostlisten for samiskoversettelser, -men det har vÃ¦rt veldig liten aktivitet der de siste Ã¥rene.

- -

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Debian Edu in the Linux Weekly News

5th April 2012

About two weeks ago, I was interviewed via email about +Debian Edu and Skolelinux by +Bruce Byfield in Linux Weekly News. The result was made public for +non-subscribers today. I am pleased to see liked our Linux solution +for schools. Check out his article +Debian Edu/Skolelinux: A +distribution for education if you want to learn more.

- Tags: debian edu, norsk. + Tags: debian edu, english.

@@ -194,59 +164,89 @@ men det har vÃ¦rt veldig liten aktivitet der de siste Ã¥rene.

Setting up a new school with Debian Edu/Squeeze

25th January 2012

The next version of Debian Edu -/ Skolelinux will include a new tool -sitesummary2ldapdhcp, which can be used to quickly set up all -the computers in a school without much manual labour. Here is a short -summary on how to use it to set up a new school.

- -

First, install a combined Main Server and Thin Client Server as the -central server in the network. Next, PXE boot all the client machines -as thin clients and wait 5 minutes after the last client booted to -allow the clients to report their existence to the central server. When -this is done, log on to the central server and run -sitesummary2ldapdhcp -a in the konsole to use the -collected information to generate system objects in LDAP. The output -will look similar to this:

- -

-% sitesummary2ldapdhcp -a
-info: Updating machine tjener.intern [10.0.2.2] id ether-00:01:02:03:04:05.
-info: Create GOsa machine for auto-mac-00-01-02-03-04-06 [10.0.16.20] id ether-00:01:02:03:04:06.
-
-Enter password if you want to activate these changes, and ^c to abort.
-
-Connecting to LDAP as cn=admin,ou=ldap-access,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
-enter password: *******
-% 
-

- -

After providing the LDAP administrative password (the same as the -root password set during installation), the LDAP database will be -populated with system objects for each PXE booted machine with -automatically generated names. The final step to set up the school is -then to log into GOsa, -the web based user, group and system administration system to change -system names, add systems to the correct host groups and finally -enable DHCP and DNS for the systems. All clients that should be used -as diskless workstations should be added to the workstation-hosts -group. After this is done, all computers can be booted again via PXE -and get their assigned names and group based configuration -automatically.

- -

We plan to release beta3 with the updated version of this feature -enabled this weekend. You might want to give it a try.

- -

Update 2012-01-28: When calling sitesummary2ldapdhcp to add new -hosts, one need to add the option -a. I forgot to mention this in my -original text, and have added it to the text now.

Debian Edu interview: Wolfgang Schweer

1st April 2012

Germany is a core area for the +Debian Edu and Skolelinux +user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang +Schweer, a valuable contributor to the project from Germany. + +

Who are you, and how do you spend your days?

+ +

I've studied Mathematics at the university 'Ruhr-UniversitÃ¤t' in +Bochum, Germany. Since 1981 I'm working as a teacher at the school +"Westfalen-Kolleg +Dortmund", a second chance school. Here, young adults is given +the opportunity to get further education in order to do the school +examination 'Abitur', which will allow to study at a university. This +second chance is of value for those who want a better job perspective +or failed to get a higher school examination being teens.

+ +

Besides teaching I was involved in developing online courses for a +blended learning project called 'abitur-online.nrw' and in some other +information technology related projects. For about ten years I've been +teacher and coordinator for the 'abitur-online' project at my +school. Being now in my early sixties, I've decided to leave school at +the end of April this year.

+ +

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?

+ +

The first information about Skolelinux must have come to my +attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server +Project). At school, we had set up a network at the beginning of 1997 +using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since +2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin +clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of +reach. At home I'm using Debian since years and - subscribed to the +Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About +two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only +known to me) system at school by a well known Debian based system: +Skolelinux.

+ +

Students and teachers appreciated the new system because of a +better look and feel and an enhanced access to local media on thin +clients. The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI +was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI +and to easily set up workstations using PXE was of very high value for +the admin teachers.

+ +

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?

+ +

It's open source, easy to set up, stable and flexible due to it's +Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented! +So it was a perfect choice.

+ +

Being open source, there are no license problems and so it's +possible to point teachers and students to programs like +OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp. It's of +high value to be able to adapt parts of the system to special needs of +a school and to choose where to get support for this.

+ +

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?

+ +

Nothing yet.

+ +

Which free software do you use daily?

+ +

At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice, +Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF +Annotator). At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit, +LibreOffice.

+ +

Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?

+ +

Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But +that doesn't seem to work quite well. Now I concentrate on those more +interested and hope to get multiplicators that way.

- Tags: debian edu, english, sitesummary. + Tags: debian edu, english, intervju.

@@ -254,125 +254,28 @@ original text, and have added it to the text now.

Skolelinux-intervju: Paul Reidar LÃ¸sneslÃ¸kken

18th January 2012

I serien med intervjuer av folk i -Skolelinux-miljÃ¸et, har jeg nÃ¥ -lyktes med Ã¥ fÃ¥ tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen, -men likevel har vÃ¦rt med nesten siden starten av prosjektet. Jeg -Ã¸nsker derfor velkommen til Paul Reidar LÃ¸sneslÃ¸kken, en mann med -mange Ã¥rs erfaring i bruk av Skolelinux.

- -

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

- -

Jeg driftet tidligere IKT lÃ¸sningen for skolene i -Nord-Odal. I dag er jeg -IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med -Hedmark-IKT for best mulig -tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatÃ¸r og -grunnskolelÃ¦rer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak -driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT -som er et samarbeid mellom LÃ¸ten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og -Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" pÃ¥ skolene i kommunen og -fÃ¸lger opp og gjÃ¸r enkelte mindre endringer der.

- -

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

- -

Kommunen satset pÃ¥ Skolelinux i 2004. Jeg var ikke med i -beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten nÃ¥r -dette ble levert.

- -

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av -klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre -funksjonalitet pÃ¥ eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri -programvare som fÃ¸lger med. LÃ¸sningen med halvtykke klienter gjÃ¸r at -prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.

- -

Skolelinux kan fungere godt pÃ¥ gammelt utstyr, men det er klart at -utstyr ogsÃ¥ blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med -at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60 -klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjÃ¸pt godt brukt i -2004. Noe var rundt 15 Ã¥r gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen -klaget pÃ¥ at det nÃ¥ gikk veldig tregt pÃ¥ en del pedagogiske nettsider -med flash o.l. Det er fullt forstÃ¥elig.

- -

Jeg fikk nylig et spÃ¸rsmÃ¥l fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne -legge inn FreeMind, et -tankekartprogram , pÃ¥ skolens elev-Windowsmaskiner. LÃ¦rerne hadde -vÃ¦rt pÃ¥ kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av -elevmaskinene pÃ¥ bÃ¦rbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at -dette programmet allerede lÃ¥ inne pÃ¥ den nye SkolelinuxlÃ¸sningen -som nettopp var satt i drift, klart til bruk.

- -

Vi har de bÃ¦rbare maskinene pÃ¥ ungdomsskolen i domene med -Skolelinux. Dette fungerer ogsÃ¥ meget bra nÃ¥. Elevene fÃ¥r opp en -midlertidig windowsprofil nÃ¥r de logger pÃ¥. Denne profilen slettes -etter at de logger av, noe som medfÃ¸rer rene profiler hver gang de -starter opp en maskin. De mÃ¥ lagre i sin Skolelinprofil, noe som -medfÃ¸rer at de fÃ¥r tak i sine filer uavhengig av om de starter en -Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i -det trÃ¥dlÃ¸se nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de -enkelte Windowsmaskinene og tilbake nÃ¥r man avslutter. Jeg vet ikke om -dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vÃ¥rt oppsett -nÃ¥.

- -

Vi har i flere Ã¥r satt opp vÃ¥r lÃ¸sning slik at skriverkÃ¸er slettes -og skrivere startes hver natt. Hyggelig Ã¥ hÃ¸re at dette nÃ¥ skal bli -en standard i SkolelinuxlÃ¸sningen. Dette har vÃ¦rt en god hjelp for -oss.

- -

Elevene er lite opptatt av om de jobber pÃ¥ en Skolelinux eller en -Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker -nÃ¥r det skal brukes. Vi kjÃ¸rer mest mulig de samme programmene pÃ¥ -Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.

- -

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

- -

LÃ¦rere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer -kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn -programmer selv nÃ¥r de trenger noe i forhold til kurs o.l de er -pÃ¥. Jeg tror lÃ¦rernes selvstendighet her gjÃ¸r dem tryggere pÃ¥ IKT-bruk -generelt. Det at de av og til fÃ¥r opp advarsler og lignende gjÃ¸r ogsÃ¥ -at de mÃ¥ tenke igjennom og spÃ¸rre om ting rundt datasikkerhet.

- -

Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest -brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, sÃ¦rlig pÃ¥ -ungdomsskolen, bl.a. til Ã¥ lage herbarier (plantesamling) . Dette -finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt -av at programmer elevene bruker pÃ¥ skolen ogsÃ¥ kan brukes gratis -hjemme. Det er ogsÃ¥ en del programmer som brukes til spesielle elever -som bare gÃ¥r i Windows. Det er viktig med fokus pÃ¥ funksjoner og ikke -pÃ¥ hvilket OS man bruker.

- -

For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir -oss en god og hel lÃ¸sning. Skolelinux er best der de er gode.

- -

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

- -

Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en -Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse -med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er -jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som -fungerer pÃ¥ bÃ¥de Linux og Windows og gjerne MAC.

- -

Hvilken strategi tror du er den rette Ã¥ bruke for Ã¥ fÃ¥ -skoler til Ã¥ ta i bruk fri programvare?

- -

Det er viktig at det benyttes programmer som elevene ogsÃ¥ kan ta i -bruk hjemme. Det skal da vÃ¦re enkelt, lovlig og gratis for -elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri -programvare". For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre -begreper enn "fri" i forhold til programmer. De fleste skiller nok -ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nÃ¥ svÃ¦rt mange elever som -benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primÃ¦re kontorpakke -hjemme.

56 kommuner omfavner FiksGataMi

30th March 2012

I dag omfavnet nok en kommune NUUGs +FiksGataMi. Med 56 kommuner +som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen" +oppe i 13% (av 429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slÃ¥r fÃ¸lge +med kommunene Askim, AskÃ¸y, Audnedal, Aure, BÃ¦rum, Eide, Farsund, +Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, HobÃ¸l, +HoltÃ¥len, HÃ¦gebostad, HÃ¸yanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, +Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, LÃ¸renskog, LÃ¸ten, +Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg, +Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, StjÃ¸rdal, Stord, SÃ¸gne, +SÃ¸r-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, TysvÃ¦r, Ullensvang Herad, Vennesla, +Verdal, VÃ¥gan, VÃ¥gÃ¥ og Ãseral.

+ +

I snitt rapporteres det nÃ¥ 150 meldinger fra innbyggerne i uka via +FiksGataMi.

- Tags: debian edu, intervju, norsk. + Tags: fiksgatami, norsk.

@@ -380,34 +283,94 @@ hjemme.

Changing the default Iceweasel start page in Debian Edu/Squeeze

10th January 2012

In the Squeeze version of -Debian Edu / Skolelinux soon -to be released, users of the system will get their default browser -start page set from LDAP, allowing the system administrator to point -all users to the school web page by updating one setting in LDAP. In -addition to setting the default start page when a machine boots, users -are shown the same page as a welcome page when they log in for the -first time.

- -

The LDAP object dc=skole,dc=skolelinux,dc=no have an attribute -labeledURI with "http://www/ LDAP for Debian Edu/Skolelinux" as the -default content. By changing this value to another URL, all users get -to see the page behind this new URL.

- -

An easy way to update it is by using the ldapvi tool. It can be -called as "ldapvi -ZD '(cn=admin)'' to update LDAP with the -new setting.

- -

We have written the code to adjust the default start page and show -the welcome page, and I wonder if there is an easier way to do this -from within Iceweasel instead.

Linux-skoler har hÃ¸yere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK

30th March 2012

I dag har FRiSK +sendt ut fÃ¸lgende pressemelding basert pÃ¥ mine beregninger av +PC-tetthet pÃ¥ Linux-skoler:

+ +

Linux-skoler har hÃ¸yere PC-tetthet enn +landsgjennomsnittet

+ +

Oslo, 30 Mars 2012

+ +

Det er store forskjeller pÃ¥ skolenes digitale tilstand, viser +undersÃ¸kelsen Monitor 2011 som er laget pÃ¥ oppdrag fra +Kunnskapsdepartementet. Dette har fÃ¸rt til debatt om PC-tilgangen i +skolen, og om de med Linux i skolen gjÃ¸r det bedre bedre eller +dÃ¥rligere enn snittet i landet.

+ +

NÃ¥ har vi tallene. Skoler med Linux har 36% stÃ¸rre PC-tetthet en +landsgjennomsnittet. PÃ¥ spÃ¸rsmÃ¥l hvorfor skoler med Linux har stÃ¸rre +PC-tetthet, observerer Paul Reidar LÃ¸sneslÃ¸kken som er IKT-konsulent i +Nord-Odal:

+ +

"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon +til de er 8 til 10 Ã¥r gamle. Dette er omtrent dobbelt sÃ¥ lenge som +andre lÃ¸sninger, og skolene fÃ¥r mer datautstyr for +pengene."

+ +

UndersÃ¸kelsen baserer seg pÃ¥ 56 skoler som har gjort det offentlig +at de kjÃ¸rer Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan ogsÃ¥ ha PC-er +med Windows i skolenettet. NÃ¥r en sammenligner PC-tetthetene pÃ¥ +skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal, +Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC pÃ¥ skolene med +Linux. PÃ¥ landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i fÃ¸lge +side 95 i Monitor-rapporten for 2011. MÃ¥lingen viser dermed 36% stÃ¸rre +PC-tetthet i skoler med Linux.

+ +

Om Skolelinux/Debian Edu

+ +

Skolelinux har til hensikt Ã¥ gi alle barn full tilgang til +skoleaktuelle dataprogram pÃ¥ sitt eget morsmÃ¥l. Derfor fÃ¸lger det med +godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for lÃ¦ring. De fleste +programmene er oversatt til over 50 sprÃ¥k. Elevene skal ogsÃ¥ kunne +studere alle sider av dataprogrammene. Derfor fÃ¸lger ogsÃ¥ kildekode +med. Elever med interesse kan lÃ¦re av eksperter som har laget +systemet. Dette med enkelt programmering i lÃ¦reprogram som KTurtle, +til profesjonelle verktÃ¸y som Qt Creator eller Java.

+ +

Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk +administrasjon av alle skolene kan gjÃ¸res sentralt fra kommunehuset +eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer 70.000 +skoledatamaskiner pÃ¥ 200 skoler i delstaten Extremadura i +Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten +over til Debian pÃ¥ 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag +mange selskap som tilbyr profesjonell stÃ¸tte til innfÃ¸ring og drift i +Norge og verden.

+ +

Om FRiSK

+ +

Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer +dugnadsprosjektet som stÃ¥r bak Skolelinux.

+ +

Kontaktperson

+ +

Knut Yrvin

+ +

Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)

+ +

Epost: knuty at skolelinux.no +
Mobil: +47 93 479 561

+ +

Referanser

+ +

- Tags: debian edu, english, web. + Tags: debian edu, norsk.

@@ -415,22 +378,149 @@ from within Iceweasel instead.

Second beta version of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze

7th January 2012

I am happy to announce that today we managed to wrap up and publish -the second beta version of -Debian Edu / Skolelinux. If -you want to test a LDAP backed Kerberos server with out of the box PXE -configuration for running diskless machines and installing new -machines, check it out. If you need a software solution for your -school, check it out too. The full announcement is -available -on the project announcement list.

Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre

28th March 2012

I serien med intervjuer av folk i +Skolelinux-miljÃ¸et, fÃ¥r vi +denne gangen hÃ¸re fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i +mange Ã¥r, og vÃ¦rt storfornÃ¸yd med erfaringene sÃ¥ langt.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 Ã¥r. Jeg er ansatt hos +Sand skole (Balsfjord kommune) +og har stort sett vÃ¦rt det siden 1990. Jeg er IKT ansvarlig ved +skolen i 40% stilling â 10% undervisning â musikk.

+ +

Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lÃ¦rere + 4 assistenter i +hele og delte stillinger. Alle lÃ¦rerne har bÃ¦rbar PC (dessverre med +Win Vista) â assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i +det daglige arbeidet. Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til +daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av +BzzWare AS via nett. Maskinparken +bestÃ¥r kun av brukt utstyr for elevene â og noe av dette begynner Ã¥ +bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med +Skolelinux-prosjektet?

+ +

Vi kom fÃ¸rste gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang +var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og +video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga +forelder med som pÃ¥driver, forsker og inspirator for hele opplegget. +Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den +utforskende typen, og fikk bÃ¥de meg og skolelederen i trua pÃ¥ at dette +var ting som kunne fungere. Etter dette har det gÃ¥tt gradvis +framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a +Greentech og utrangert utstyr +fra hÃ¸gskole / Avinor og private givere. NÃ¥r maskinene ble for trege +for nye Windows-versjoner, sto vi klare til Ã¥ putte dem i nettverket +vÃ¥rt. Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner pÃ¥ +ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 pÃ¥ barnetrinnet. Dette er vi veldig +fornÃ¸yd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vÃ¦rt +alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin. +Da ville vi nok vÃ¦rt tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de +negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene vÃ¥re. Vi +kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing +samtidig â vi kan avholde tentamen og eksamen uten +logistikkproblemer.

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nÃ¸kkelord - det bare +virker. Har du fÃ¸rst fÃ¥tt en server med Skolelinux opp og gÃ¥, sÃ¥ mÃ¥ +det en maskinarefeil eller sabotasje til for Ã¥ stoppe den. Det at man +kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gÃ¥tt pÃ¥ dynga, er ogsÃ¥ +glimrende - billig for skoler med dÃ¥rlig Ã¸konomi og bra for miljÃ¸et +siden vi gjenbruker utstyr i stedet for Ã¥ skaffe nytt. Vi ville aldri +hatt mulighet til Ã¥ operere med det maskinantallet vi har pr i dag +hvis det ikke var for Skolelinux - sÃ¥ tilgjengelighet er et annet +nÃ¸kkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle +brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne +brukeromrÃ¥der som kan tilpasses for bÃ¥de enbrukertilgang og for +samarbeid med andre. + +Elever har godt av Ã¥ se at det finnes andre alternativer enn de som +storindustrien selger pÃ¥ lisensbasis - pÃ¥ den mÃ¥ten trenes de opp til +Ã¥ se flere muligheter og Ã¥ foreta valg ut fra flere opsjoner. + +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen pÃ¥ kjennskap +til dette i skolenorge. De som skal ta Ã¸konomiske avgjÃ¸relser rynker +pÃ¥ nesen og vil gÃ¥ for det kjente og Â«sikreÂ» selv om det koster mye +mer. Man fÃ¥r rett og slett litt hetta av Ã¥ ikke kunne noe â og unngÃ¥r +dette for enhver pris.

+ +

I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer +og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er Â«inne iÂ» +kildekodeneÂ». SÃ¥ problemet er nok mye godt at de som +utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer Ã¥ sette seg ned pÃ¥ +skoleadministratorens nivÃ¥ nÃ¥r det gjelder problemer og +utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer +sliter med uansett OS.

+ +

Derfor har vi valgt Ã¥ stÃ¸tte oss til BzzWare AS for assistanse i +drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting +av komponenter, veiledning av lÃ¦rere og elever, vedlikehold av +skrivere og annen daglig drift.

+ +

Elevene mestrer Skolelinux helt fint. SÃ¥ lenge Internett +(Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av +skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den +pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi, +men det er sÃ¥pass mye bra pÃ¥ nett om dagen, sÃ¥ disse programmene er +mer som krydder Ã¥ regne.

+ +

Jeg skulle Ã¸nske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt +mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller +fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lÃ¦rere/IKT +ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal vÃ¦re standard, sÃ¥ +fÃ¥r resten vÃ¦re slike man kan legge til ved behov â det kan lett bli +en jungel Ã¥ bevege seg i.

+ +

Jeg Ã¸nsker meg ogsÃ¥ en mer grafisk versjon av +Lwat hvor man kan krysse +ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga +eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurlÃ¸sning hvor man kan +stenge for en del (fÃ¥) sider pÃ¥ en enkel mÃ¥te. Jeg liker godt +Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet pÃ¥ eleven â +men av og til skulle jeg Ã¸nske at f.eks Facebook og Youtube kunne vÃ¦rt +koblet vekk en periode for Ã¥ fÃ¥ bedre utnyttelse av tid og +ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av Ã¥rsaken til at mange +lÃ¦rere holder igjen databruken noe mer enn man kunne Ã¸nske.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice, +Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til +bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som +jeg ikke har fÃ¥tt helt til enda er videoredigering - her mÃ¥ man vel +innrÃ¸mme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over pÃ¥ Ã¥ se hva +som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i +villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER +Word. Dette er en misforstÃ¥else som jeg bruker mye energi pÃ¥ Ã¥ +diskutere og "Ã¥pne sinn" pÃ¥ Microsoft-slaver. Dessverre er det mange +IKT-ansvarlige som ogsÃ¥ har lÃ¥st seg pÃ¥ at det eneste saliggjÃ¸rende er +Bill G sine produkter. + +

Hvilken strategi tror du er den rette Ã¥ bruke for Ã¥ fÃ¥ +skoler til Ã¥ ta i bruk fri programvare?

+ +

For Ã¥ komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det mÃ¥ mer +fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva Ã¸konomien i dette +valget vil vÃ¦re â samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og +gjÃ¸r oss i stand til Ã¥ utfÃ¸re arbeidet i skolen uten Ã¥ mÃ¥tte legge +igjen tusener pÃ¥ tusener i Bill Gates lomme.. FÃ¥ ETT nettsted med +forstÃ¥elig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med +konkrete feilrettinger og problemer, sÃ¥ tror jeg vi kunne kommet et +par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene mÃ¥ fortsette Ã¥ +skinne â kanskje flere enn oss fÃ¸lger etter pÃ¥ veien.

- Tags: debian edu, english. + Tags: debian edu, intervju, norsk.

@@ -438,45 +528,40 @@ on the project announcement list.

Fixing an hanging debian installer for Debian Edu

3rd January 2012

During christmas, I have been working getting the next version of -Debian Edu / Skolelinux ready -for release. The initial problem I looked at was particularly -interesting.

- -

The installer would hang at the end when it was doing it -post-installation configuration, and whatevery I did to try to find -the cause and fix it always worked while I tested it, but never when I -integrated it into the installer and ran the installation from -scratch. I would try to restart processes, close file descriptors, -remove or create files, and the installer would always unblock and -wrap up its tasks.

- -

Eventually the cause was found. The kernel was simply running out -of entropy, causing the Kerberos setup to hang waiting for more. -Pressing keys was adding entropy to the kernel, and thus all my tries -to fix the problem worked not because what I was typing to fix it, but -because I was typing.

- -

The fix I implemented was to add a background process looking at -the level of entropy in the kernel (by checking -/proc/sys/kernel/random/entropy_avail), and if it was too small, the -installer will flush the kernel file buffers and do 'find /' to -generate some disk IO. Disk IO generate entropy in the kernel, and is -one of the few things that can be initated from within the system to -generate entropy.

- -

The fix is in -beta1 -of the Debian Edu/Squeeze version, and we -welcome more testers and -developers. We plan to release beta2 this weekend.

Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spÃ¸r folk hva de vil ha sÃ¥ svarer de âen stÃ¸rre hestâ

27th March 2012

NÃ¦ringsminister Trond Giske er av +Dagens +NÃ¦ringsliv i dag sitert pÃ¥ Ã¥ ha sagt fÃ¸lgende:

+ +

+Henry Ford sa at hvis du spÃ¸r folk hva de vil ha sÃ¥ svarer de âen +stÃ¸rre hestâ +

+ +

Det syntes jeg var en sÃ¥ merkelig ting for Henry Ford Ã¥ si at jeg +sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til Ã¥ feilsitere, er et +sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they +wanted, they would have said faster horses". AltsÃ¥ ikke stÃ¸rre hest, +men raskere hester.

+ +

I fÃ¸lge +Patrick +Vlaskovits i en blogg i Stanford Business Review, har Henry Ford +aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte Ã¥ finne til +sitatet er en bok fra 2002. Jeg finner +andre kilder som ogsÃ¥ +hevder at det ikke er pÃ¥vist at Henry Ford faktisk har uttalt at +kundene ville bedt om raskere hester .

+ +

Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta pÃ¥ sin side nÃ¥r +det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens +NÃ¦ringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hÃ¸rte.

- Tags: debian edu, english. + Tags: norsk.

@@ -484,92 +569,30 @@ developers. We plan to release beta2 this weekend.

Skolelinux-intervju: Peter Hansteen

11th December 2011

Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med -intervjuer av -Skolelinux-relaterte personer. - -Denne gangen har jeg besÃ¸k av et avtroppende styremedlem i -FRISK, og en mann -som har vÃ¦rt aktiv i Linux-miljÃ¸et i Bergen siden 90-tallet.

- -

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

- -

Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent -i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon pÃ¥ -Unix (primÃ¦rt Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris -er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har -generelt vÃ¦rt OpenBSD og til dels FreeBSD.

- -

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

- -

Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var -gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og -etterhvert ogsÃ¥ BLUG-miljÃ¸et her i Bergen. Vi hadde et par -Skolelinux-sentrerte BLUG-mÃ¸ter for noen Ã¥r siden, og det har vÃ¦rt et -par Skolelinux-utviklersamlinger her.

- -

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner -prosjektet har det vÃ¦rt i stand til Ã¥ ta opp i seg det beste av fri -programvare i mange kategorier, sÃ¥ fra et sysadmin-perspektiv ser det -ut som en svÃ¦rt behagelig sak. For brukerne er det vel bÃ¥de en fordel -og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi hÃ¥per at fordelene med et -fritt system etterhvert vil bli Ã¥penbare for bÃ¥de elever, lÃ¦rekrefter -og foreldre.

- -

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Vel, ulempen er vel fÃ¸rst og fremst at andre aktÃ¸rer med mer -kapitalmuskel har klart Ã¥ etablere seg som det bÃ¥de lÃ¦rere og foreldre -fÃ¸ler seg trygge pÃ¥, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn -til Ã¥ vÃ¦re spesielt trygg pÃ¥ de kommersielle alternativene.

- -

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

- -

NÃ¥r jeg fÃ¥r bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da -helst med vekt pÃ¥ ting som kjÃ¸rer greit pÃ¥ OpenBSD. Hjemme er det -OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. PÃ¥ skrivebordet er det en -avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nÃ¥-heter som er -standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som -LibreOffice, Emacs, mplayer. PÃ¥ server er det selvfÃ¸lgelig Apache, -for overvÃ¥king bÃ¥de OpenNMS og Nagios (det bare ble sÃ¥nn, og -forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder pÃ¥ med -pÃ¥ -http://bsdly.blogspot.com.

- -

Men vi mÃ¥ nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slÃ¥r pÃ¥ nÃ¥r -vi av en eller annen grunn mÃ¥. Det betyr igjen vanligvis nÃ¥r en -mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt -via en slik for Ã¥ fÃ¥ oppdateringene sine.

- -

Hvilken strategi tror du er den rette Ã¥ bruke for Ã¥ fÃ¥ -skoler til Ã¥ ta i bruk fri programvare?

- -

Hadde vi hatt det rette svaret pÃ¥ det spÃ¸rsmÃ¥let, sÃ¥ hadde vi -gjerne hatt Skolelinux som fÃ¸rstevalg pÃ¥ alle skoler ;)

- -

Men jeg tror vi mÃ¥ legge vekt pÃ¥ flere forskjellige ting. En helt -sentral sak er Ã¥ fokusere pÃ¥ fri programvare og Ã¥pne standarder som de -demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for -mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter Ã¥ lage det mest mulig -'brukervennlige' systemet. Det er en tung vei Ã¥ gÃ¥, sÃ¥ det er -forstÃ¥elig at freenix-aktivister heller velger Ã¥ skrive kode og annet -som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi mÃ¥ gjÃ¸re i alle fall -to ting: For det fÃ¸rste sÃ¸rge for Ã¥ fortsette med Ã¥ levere det best -mulige frie produktet, slik at det er lett Ã¥ bÃ¥de komme i gang og -holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige -aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier -eller annet og sÃ¸rge for at de fortsetter Ã¥ vÃ¦re aktive. Mer og -mindre uformelle treff kan vÃ¦re nyttig i tillegg til de mer -organiserte mÃ¸tene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.

Debian Edu screencast: Checking email with kmail using Kerberos authentication

25th March 2012

+ +

The same Debian Edu developer that did the last screen cast I +published, Wolfgang Schweer, has created a new screen cast showing how +to set up Kmail in Debian Edu Squeze to authenticate using Kerberos, +allowing users to check their local email account without providing +any password. The video is embedded here in quarter size, +and also available from vimeo +and download as a +Ogg +Theora file. Check it out below.

+ +

Download video as + Ogg.

- Tags: debian edu, intervju, norsk. + Tags: debian edu, english.

@@ -577,193 +600,56 @@ organiserte mÃ¸tene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.

Automatically upgrading server firmware on Dell PowerEdge

21st November 2011

At work we have heaps of servers. I believe the total count is -around 1000 at the moment. To be able to get help from the vendors -when something go wrong, we want to keep the firmware on the servers -up to date. If the firmware isn't the latest and greatest, the -vendors typically refuse to start debugging any problems until the -firmware is upgraded. So before every reboot, we want to upgrade the -firmware, and we would really like everyone handling servers at the -university to do this themselves when they plan to reboot a machine. -For that to happen we at the unix server admin group need to provide -the tools to do so.

- -

To make firmware upgrading easier, I am working on a script to -fetch and install the latest firmware for the servers we got. Most of -our hardware are from Dell and HP, so I have focused on these servers -so far. This blog post is about the Dell part.

- -

On the Dell FTP site I was lucky enough to find -an XML file -with firmware information for all 11th generation servers, listing -which firmware should be used on a given model and where on the FTP -site I can find it. Using a simple perl XML parser I can then -download the shell scripts Dell provides to do firmware upgrades from -within Linux and reboot when all the firmware is primed and ready to -be activated on the first reboot.

- -

This is the Dell related fragment of the perl code I am working on. -Are there anyone working on similar tools for firmware upgrading all -servers at a site? Please get in touch and lets share resources.

- -

-#!/usr/bin/perl
-use strict;
-use warnings;
-use File::Temp qw(tempdir);
-BEGIN {
-    # Install needed RHEL packages if missing
-    my %rhelmodules = (
-        'XML::Simple' => 'perl-XML-Simple',
-        );
-    for my $module (keys %rhelmodules) {
-        eval "use $module;";
-        if ($@) {
-            my $pkg = $rhelmodules{$module};
-            system("yum install -y $pkg");
-            eval "use $module;";
-        }
-    }
-}
-my $errorsto = 'pere@hungry.com';
-
-upgrade_dell();
-
-exit 0;
-
-sub run_firmware_script {
-    my ($opts, $script) = @_;
-    unless ($script) {
-        print STDERR "fail: missing script name\n";
-        exit 1
-    }
-    print STDERR "Running $script\n\n";
-
-    if (0 == system("sh $script $opts")) { # FIXME correct exit code handling
-        print STDERR "success: firmware script ran succcessfully\n";
-    } else {
-        print STDERR "fail: firmware script returned error\n";
-    }
-}
-
-sub run_firmware_scripts {
-    my ($opts, @dirs) = @_;
-    # Run firmware packages
-    for my $dir (@dirs) {
-        print STDERR "info: Running scripts in $dir\n";
-        opendir(my $dh, $dir) or die "Unable to open directory $dir: $!";
-        while (my $s = readdir $dh) {
-            next if $s =~ m/^\.\.?/;
-            run_firmware_script($opts, "$dir/$s");
-        }
-        closedir $dh;
-    }
-}
-
-sub download {
-    my $url = shift;
-    print STDERR "info: Downloading $url\n";
-    system("wget --quiet \"$url\"");
-}
-
-sub upgrade_dell {
-    my @dirs;
-    my $product = `dmidecode -s system-product-name`;
-    chomp $product;
-
-    if ($product =~ m/PowerEdge/) {
-
-        # on RHEL, these pacakges are needed by the firwmare upgrade scripts
-        system('yum install -y compat-libstdc++-33.i686 libstdc++.i686 libxml2.i686 procmail');
-
-        my $tmpdir = tempdir(
-            CLEANUP => 1
-            );
-        chdir($tmpdir);
-        fetch_dell_fw('catalog/Catalog.xml.gz');
-        system('gunzip Catalog.xml.gz');
-        my @paths = fetch_dell_fw_list('Catalog.xml');
-        # -q is quiet, disabling interactivity and reducing console output
-        my $fwopts = "-q";
-        if (@paths) {
-            for my $url (@paths) {
-                fetch_dell_fw($url);
-            }
-            run_firmware_scripts($fwopts, $tmpdir);
-        } else {
-            print STDERR "error: Unsupported Dell model '$product'.\n";
-            print STDERR "error: Please report to $errorsto.\n";
-        }
-        chdir('/');
-    } else {
-        print STDERR "error: Unsupported Dell model '$product'.\n";
-        print STDERR "error: Please report to $errorsto.\n";
-    }
-}
-
-sub fetch_dell_fw {
-    my $path = shift;
-    my $url = "ftp://ftp.us.dell.com/$path";
-    download($url);
-}
-
-# Using ftp://ftp.us.dell.com/catalog/Catalog.xml.gz, figure out which
-# firmware packages to download from Dell.  Only work for Linux
-# machines and 11th generation Dell servers.
-sub fetch_dell_fw_list {
-    my $filename = shift;
-
-    my $product = `dmidecode -s system-product-name`;
-    chomp $product;
-    my ($mybrand, $mymodel) = split(/\s+/, $product);
-
-    print STDERR "Finding firmware bundles for $mybrand $mymodel\n";
-
-    my $xml = XMLin($filename);
-    my @paths;
-    for my $bundle (@{$xml->{SoftwareBundle}}) {
-        my $brand = $bundle->{TargetSystems}->{Brand}->{Display}->{content};
-        my $model = $bundle->{TargetSystems}->{Brand}->{Model}->{Display}->{content};
-        my $oscode;
-        if ("ARRAY" eq ref $bundle->{TargetOSes}->{OperatingSystem}) {
-            $oscode = $bundle->{TargetOSes}->{OperatingSystem}[0]->{osCode};
-        } else {
-            $oscode = $bundle->{TargetOSes}->{OperatingSystem}->{osCode};
-        }
-        if ($mybrand eq $brand && $mymodel eq $model && "LIN" eq $oscode)
-        {
-            @paths = map { $_->{path} } @{$bundle->{Contents}->{Package}};
-        }
-    }
-    for my $component (@{$xml->{SoftwareComponent}}) {
-        my $componenttype = $component->{ComponentType}->{value};
-
-        # Drop application packages, only firmware and BIOS
-        next if 'APAC' eq $componenttype;
-
-        my $cpath = $component->{path};
-        for my $path (@paths) {
-            if ($cpath =~ m%/$path$%) {
-                push(@paths, $cpath);
-            }
-        }
-    }
-    return @paths;
-}
-

- -

The code is only tested on RedHat Enterprise Linux, but I suspect -it could work on other platforms with some tweaking. Anyone know a -index like Catalog.xml is available from HP for HP servers? At the -moment I maintain a similar list manually and it is quickly getting -outdated.

StÃ¸rre PC-tetthet i skolen med Skolelinux?

19th March 2012

Den siste uka har det vÃ¦rt en del skriverier om hvor store +forskjeller det er mellom skolene nÃ¥r det gjelder digital kompetanse. +Et eksempel er +oppslaget +i Digi. Diskusjonen fikk meg til Ã¥ bli litt nysgjerrig pÃ¥ om +Linux-skoler har stÃ¸rre PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget +for diskusjonen har vÃ¦rt undersÃ¸kelsen +Monitor +2011, som bruker informasjon fra +Grunnskolens Informasjonssystem +(GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil +(intet Ã¥pen standard-valg tilgjengelig) med navn pÃ¥ alle skoler, +hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de +har rapportert inn. For Ã¥ fÃ¥ en ide om svaret trenger jeg deretter Ã¥ +vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slÃ¥ dem +opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.

+ +

Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, +Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller +andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg +har klart Ã¥ identifisere de siste dagene, men har ikke klart Ã¥ fÃ¥ det +bekreftet med offentlige kilder.

+ +

Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifÃ¸lge GSI +(20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin nÃ¥r vi tar med alle +grunnskoler (1.-10.trinn)". For de 56 Linux-skolene jeg har klart Ã¥ +koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin, +hvilket betyr at det er 36% hÃ¸yere PC-tetthet pÃ¥ Linux-skoler enn +landsgjennomsnittet. Linux-skolen med hÃ¸yest tettet blant de jeg har +notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev +pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).

+ +

Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed fÃ¥ +flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en +rekke andre fordeler. Kan det vÃ¦re forklaringen pÃ¥ forskjellen?

+ +

Tallene mÃ¥ tas med en liten klype, da GSI ser ut til Ã¥ ha endel +feilfÃ¸ringer. Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9 +elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med 346 elever, 0 +elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.

+ +

Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og +Trond MÃ¦hlum for innspill om skoler med Linux.

- Tags: debian, english. + Tags: debian edu, norsk.

@@ -783,7 +669,11 @@ outdated.

+ +

+ +

@@ -904,17 +794,17 @@ outdated.