X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/89b9062aa8f181f1234dada91ee66bdd970f18bb..f38deea9133f35d8c481a42fa956f1495b4bd400:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 36093539ca..e3eddf5bd1 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,169 +20,128 @@
-
Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API
-
28th May 2012
-

I fjor siden lanserte Bitfactory en -mobilapp for å få -tilgang til bensinpriser på landets bensinstasjoner ved å samle -inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere. -Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært -tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut -informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da -løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere -API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så -langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere -API-dokumentasjon.

- -

Utrolig nok er det i følge -Dagens -Næringsliv og -Finnmark -Dagbladet bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på -telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene -på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å -samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun -dinside.no -og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides -oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens -bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.

- -

Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for -Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer -tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal -forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt -trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot -www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp -av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.

- -

stasjonsDatabaseUpdateStamp

- -

GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp

- -

Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg -tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret. -Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og -pr. 2012-05-28 er 1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder -siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres -til en leselig dato med perl -e 'print -scalar(localtime(1319145491)), "\n"'. Den første verdien -konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre -konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".

- -

GetXMLDatabase

- -

echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php - -

Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er -password som muligens følger med i programpakken og eventuelt -genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser -ikke ut til å fungere. Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet -bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er -ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):

- -
-<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
-<STASJONSDATABASE>
-<STASJON>
-<NAME></NAME>
-<ADDRESS></ADDRESS>
-<ID>0</ID>
-<LATITUDE>0.000000</LATITUDE>
-<LONGITUDE>0.000000</LONGITUDE>
-<COMPANY></COMPANY>
-</STASJON>
-<STASJON>
-<NAME>Statoil Best Eidsvoll Verk</NAME>
-<ADDRESS>Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk</ADDRESS>
-<ID>1</ID>
-<LATITUDE>60.303902</LATITUDE>
-<LONGITUDE>11.168100</LONGITUDE>
-<COMPANY>Best</COMPANY>
-</STASJON>
-[...]
-<STASJON>
-<NAME>Esso Andenes</NAME>
-<ADDRESS>Falcksgate 9, 8480 Andenes</ADDRESS>
-<ID>1822</ID>
-<LATITUDE>69.320999</LATITUDE>
-<LONGITUDE>16.118700</LONGITUDE>
-<COMPANY>Esso</COMPANY>
-</STASJON>
-</STASJONSDATABASE>
-
- -

GetBanStatus

- -

echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php

- -

Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg -tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er -bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke -kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det -blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser -ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er 'NO' -for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ -returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.

- -

PriserVedStasjoner

- -

echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php

- -

Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere -bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er -kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør -settes til "0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva -day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid -det skal hentes ut informasjon.

- -

Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver -enkelt stasjon, med <br> som skillemarkør mellom hver stasjon. -Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:

- - -FeltBeskrivelse - - - - - - - - - - - - - -
1Bensinstasjons-ID
2Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.
3Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.
4Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum
5tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.
6Pris for blyfri 98-oktan?
7samme som felt 3
8samme som felt 4
9samme som felt 5
10Pris for disel
11Samme som felt 3
12Samme som felt 4
13Samme som felt 5
- -

En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og -deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og -disel.

- -

PriserVedStasjon

- -

echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php

- -

Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon. -Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser -ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der -intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".

- -

AllePriser

- -

echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php

- -

Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte -priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?). -Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom. Ellers returnerer den en -dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av <br> og deretter -en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.

+
NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
+
25th June 2012
+

Jeg fikk nettopp svar fra NRK på +min +forespørsel om kopi av avtale med MPEG-LA eller andre om bruk av +MPEG og/eller H.264. Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro +hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:

+ +

+ +

Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte +avtaler

+ +

Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn +gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle +bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller +H.264».

+ +

I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde +en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt +sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en +bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er +tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova» +står følgende:

+ +

«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder +for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan +at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i +utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om +utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra, +med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising +til dato, partar eller liknande.»

+ +

Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt +følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):

+ +

«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde, +er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for +identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært +vanskelege å handsame for forvaltninga.»

+ +

I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:

+ +

«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i +rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt +art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan +gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor +arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle +dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å +nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så +mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame +det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv +om det nok skal mykje til).»

+ +

NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor +bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på +vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne +avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som +gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik +gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med +spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende +ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere +om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.

+ +

På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at +innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet +vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i +henhold til offentleglova § 28 annet ledd.

+ +

Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og +kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer +frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32, +jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og +kirkedepartementet, og sendes til NRK.

+ +

NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler, +slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere +hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler +for inneværende og forrige måned ligger ute på +NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut +på forespørsel til innsyn@nrk.no.

+ +

Med hilsen +
Dokumentarkivet i NRK +
v/ Elin Brandsrud +
Tel. direkte: 23 04 29 29 +
Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo +
innsyn@nrk.no

+ +

+ +

Svaret kom +i +PDF-form som vedlegg på epost. Jeg er litt usikker på hvordan jeg +best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker +på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen +reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at +NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det +burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med +MPEG-LA eller ikke...

+ +

Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk" +sendte meg til postjournalen for +2012-06-19 +og +2012-06-20 +hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK +er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E". Videre søk etter "Graphic +Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om +"a graphics +system for 12 or 13 sites broadcasting regional news" hos Mercell +Sourcing Service, også omtalt på +Public +Tenders og +Doffin. +Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min +forespørsel.

- Tags: norsk. + Tags: multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
@@ -190,124 +149,32 @@ en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.

-
Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter
-
27th May 2012
-

In 2003, a German teacher showed up on the -Debian Edu and Skolelinux -mailing list with interesting problems and reports proving he setting -up Linux for a (for us at the time) lot of pupiles. His name was Ralf -Gesellensetter, and he have been an important tester and contributor -since then, helping to make sure the -Debian Edu -Squeeze release became as good as it is..

- -

Who are you, and how do you spend your days?

- -

I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography, -Mathematics, and Computer Science ("Informatik"). During the past 12 -years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon, -also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as -O- or A-level ("Abitur"). For quite as long, I've been taking care of -our computer network.

- -

Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my -spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter -(4 months).

- -

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?

- -

We had tried different Linux based school servers, when members of -my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember -very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award -("Best Newcomer Distribution", also nominated: Ubuntu) that was given -to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few -months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud -(Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others. For more -than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely -our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and -approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a -locally installed Skolelinux image. As a consequence, I joined quite -a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian -(Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me, -one more reason to stick to Skolelinux.

- -

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?

- -

Debian driven, you are given all the advantages of a community -project including well maintained updates. Once, you are familiar with -the network layout, you can easily roll out an entire educational -computer infrastructure, from just one installation media. As only -free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware, -up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available -labs). Especially if you run a LTSP thin client server, your -administration costs tend towards zero.

- -

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?

- -

While Debian's stability has loads of advantages for servers, this -might be different in some cases for clients: Schools with unlimited -budget might buy new hardware with components that are not yet -supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of -office packages or desktop environments. These schools have the -option to run Debian testing or other distributions - if they have the -capacity to do so. Another issue is that Debian release cycles -include a wide range of changes; therefor a high percentage of human -power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux -within the new setting of the version to come. During this process, -the cogs of Debian Edu are getting more and more professional, -i.e. harder to understand for novices.

- -

Which free software do you use daily?

- -

LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox), -KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on -PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)

- -

Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?

- -

    - -
  1. Support computer science as regular subject in schools to make -people really "own" their hardware, to make them understand the -difference between proprietary software products, and free software -developing.
    2. - -
  2. Make budget baskets corresponding: In Germany's public schools -there are more or less fixed budgets for IT equipment (including -licenses), so schools won't benefit from any savings here. This -privilege is left to private schools which have consequently a large -share among German Skolelinux schools.
    3. - -
  3. Get free software in the seminars where would-be teachers are -trained. In many cases, teachers' software customs are respected by -decision makers rather than the expertise of any IT experts.
    4. - -
  4. Don't stick to free software as to be run natively. Everybody uses -free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this -general concept should get expanded to free educational content to be -shared world wide (school books e.g.).
    5. - -
  5. Make clear where ever you can that the market share of free (libre) -office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don't -need to know the "ribbon menu" in order to get employed.
    6. - -
  6. Talk about the difference between freeware and free software.
    7. - -
  7. Spread free software, or even collections of portable free apps -for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of -Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials. And -keep sending documents in ODF formats.
    8. - -

+
Song book for Computer Scientists
+
24th June 2012
+

Many years ago, while studying Computer Science at the +University of Tromsø, I started +collecting computer related songs for use at parties. The original +version was written in LaTeX, but a few years ago I got help from +Håkon W. Lie, one of the inventors of W3C CSS, to convert it to HTML +while keeping the ability to create a nice book in PDF format. I have +not had time to maintain the book for a while now, and guess I should +put it up on some public version control repository where others can +help me extend and update the book. If anyone is volunteering to help +me with this, send me an email. Also let me know if there are songs +missing in my book.

+ +

I have not mentioned the book on my blog so far, and it occured to +me today that I really should let all my readers share the joys of +singing out load about programming, computers and computer networks. +Especially now that Debconf +12 is about to start (and I am not going). Want to sing? Check +out Petter's +Computer Science Songbook.

- Tags: debian edu, english, intervju. + Tags: debian, english, multimedia.
@@ -315,54 +182,53 @@ keep sending documents in ODF formats.
-
The cost of ODF and OOXML
-
26th May 2012
-

I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the -claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK -government. I just sent him an email to let him know that his -assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my -blog readers have seem the same numbers float around in the UK.

- -

Hi. I just noted your -http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm -comment:

- -

"They're all in Danish, not unreasonably, but even -with the help of Google Translate I can't find any figures about the -savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the -Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take -it, and the £500 million figure for the UK, on trust." -

- -

I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is -the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007, -and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look -at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF -will be so costly, is based on the assumption that this mean every -existing document need to be converted from one of the MS Office -formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from -ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost -10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In -reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the -receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent -would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes -of wasted effort.

- -

Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to -transfer the original files from MS Office instead of spending 10 -minutes converting to ODF. :)

- -

See -http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php -and -http://hannemyr.com/no/ms12.php -for background information. Norwegian only, sorry. :)

-

+
Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
+
23rd June 2012
+

Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig +virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre +uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som +pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen. +De siste dagene har +VG +(16. juni), +Aftenposten +Utenriks (11. juni), +Aftenposten +Reise (22. juni), +Adressseavisa +(22. juni) og +Bergens +Tidene (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget +en kopi av den Østeriske +landsbyen +Hallstatt i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for +Hong Kong (i følge VG). Til og med +Slashdot +har hatt en sak i dag i tillegg til en +for +to uker siden der de ikke brukte ordet piratkopiering.

+ +

Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for +Norges del er hus i en by beskyttet i +åndsverkloven +som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket" +(§ 1 punkt 9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens) +levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus +tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av +åndsverkloven.

+ +

Hallstatt står på +UNESCOs +verdensarvliste pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke +klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble +bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av +åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de +vil.

- Tags: english, nuug, standard. + Tags: norsk, opphavsrett.
@@ -370,199 +236,112 @@ for background information. Norwegian only, sorry. :)

-
OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
-
21st May 2012
-

De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til -standardkatalog v3.1 blitt -publisert -på DIFIs nettside, og jeg kunne der glede meg over at -NUUGs -uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg -er -den -fra Norges Blindeforbund, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen -med sin blinde kone blant annet -demonstrerte -høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde på et NUUG-møte.

- -

Norges Blindeforbund -skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende -grunnlag:

+
Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?
+
21st June 2012
+

Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å +distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264? +H.264 og MPEG4 er jo ikke en +fri og åpen standard i henhold til +definisjonen +til Digistan, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha +en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også +gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant +problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er +nødvendig, så har store aktører som +NRK og +regjeringen skaffet seg en +slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for +regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør +jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG +og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne +av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til +Departementenes Servicesenter. +Forespørselen til NRK er veldig lik.

-

Bruk av fri programvare - -

I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming -http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf -sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller -generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er -universelt utformet."

- -

Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes -for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av -universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen. -Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis -eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt -syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.

- -

En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende -kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte -og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere -ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal -fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke -har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende -bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske -utfordringene som ofte må løses i samarbeid med -programvareleverandør/produsent.

- -

Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom -for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det -ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.

- -

Norges Blindeforbund krever at universell utforming og -brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til -grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri -programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som -leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis -utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og -hjelpemiddelprogramvare.

+ +

Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200 +
From: Petter Reinholdtsen +
To: postmottak@dss.dep.no +
Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler + +

Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert +til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264. Jeg er +spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA +eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.

+ +

MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting +(f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant +via Adobe Flash. MPEG-LA, <URL: +http://www.mpeg-la.com/ >, er +en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere +av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge +bruksrett for MPEG og H.264.

+ +

Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte +videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg +antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.

+ +

F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge <URL: +http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html +>:

+ +

+ +

6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software + containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS + LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND + NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE + WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT + WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL + ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER + LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE + IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED + FROM MPEG LA L.L.C. SEE + http://www.mpegla.com.

-

Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar -kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å -være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet -fungerer fint også for blinde.

+

Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial" +aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.

-

Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om -"The -State of Linux Accessibility", som også hevder at Linux fungerer -utmerket for blinde.

-
-
- - - Tags: norsk, nuug, standard. - - -
-
-
- -
-
Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz
-
20th May 2012
-

Skolelinux-prosjektets -musiker og mannen bak -opplæringsdokumentene -i Rosegarden -(norsk -utgave) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min -intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf -Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble -gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å -ikke ha sett noe til ham på mange år.

- -

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

- -

Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men -etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon -ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne -forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg -ved Parken -ungdomsskole med å drifte skolens PC-er. Har også litt -musikkundervisning.

- -

Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie -programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.

- -

Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden -falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på -Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre -dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis -av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i -dette operativsystemet.

- -

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

- -

Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres, -havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i -Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til -Skolelinuxprosjektet.

- -

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som -geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk -gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar -PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare -de har 512 MB RAM eller mer.

- -

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker -å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene -blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.

- -

Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av -programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet -kdenlive og -openshot, for å nevne -noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de -ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene -jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er -for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev -plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som -ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke -kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv -opplevelse av bruk av fri programvare.

- -

Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få -fullført en ønsket oppgave.

- -

Eksempel:

- -

Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et -annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme -oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen, -Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få -et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video- -og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.

- -

Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man -innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags -dato sett at et program fungere 100% til alt.

- -

Det programmet jeg har best erfaring til er -cinelerra, men dessverre har det -også tendenser og krasje av og til uten grunn.

- -Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du -bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på -disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett -lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio -til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for -lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på -det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på -maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla. - -

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

- -Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity, -k3b, openttd og libreoffice. - -

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?

- -Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt -og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk -fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie -alternativer. +

Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har +følgende klausul i følge <URL: +http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf +>:

+ +

+ +

15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder + funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever + kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder: + AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV + FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i) + KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO") + OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL + PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO + FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY + AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES + FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.

+

+ +

Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som +bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov +til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn +private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.

+ +

Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en +ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for +utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.

+

+ +

Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret +her.

- Tags: debian edu, intervju, norsk. + Tags: digistan, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
@@ -570,28 +349,54 @@ alternativer.
-
ColorHug - USB and free software based screen color calibration
-
18th May 2012
-

In january, I -discovered -the ColorHug, a USB dongle from -Hughski to calibrate -the color on a computer screen. The software required is -included -in Debian, and I decided back then to preorder from the next -batch. Yesterday I finally heard back from them, and got the -opportunity to order. Today I ordered mine, and eagerly await the -delivery. I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it -should go in the mail on monday. :)

- -

If you want to ensure the colors on the screen match the intended -colors, I suggest you check out this cheap tool with free software -drivers. :)

+
Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
+
19th June 2012
+

Aftenposten melder i dag at selgerne av +gatemagasinet =Oslo er +irritert +på at det er kommet en konkurrent på banen fra organisasjonen +Folk er Folk, +som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min +første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle +når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge +gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at +utenlandske +tiggere ikke var velkomne som selgere, og å opprette en konkurrent +virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at "rumerene" +utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en +artikkel om at selgerne av +gateavisen +Sorgenfri i Trondheim også +utelukker +utenlandske selgere.

+ +

Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige +artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og +referanser om temaet, fant jeg et +leserbrev +fra en av stifterne av =Oslo, som protesterte på +påstander +fra likestillingsombudet om diskriminering og forteller at =Oslo +krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene +for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke +ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke +norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne +kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye +med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren +ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt +argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i +Norge ekskluderes.

+ +

Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet. +Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke +kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk +er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å +spise av markedsandelene til =Oslo.

- Tags: english. + Tags: norsk.
@@ -599,36 +404,52 @@ drivers. :)

-
Dør Unix, eller lever den videre som Linux?
-
15th May 2012
-

Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at -Unix -nedkjempes av Linux og Windows. For meg er påstanden meningsløs, -da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix -eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik -deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at -"Unix vs. Linux -= uinteressant".

- -

I NUUG-sammenheng møter jeg av og -til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme -Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed -er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende -teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.

- -

NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne -standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD, -Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice, -ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på -IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er -interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare -et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene -har i dag fokus på Linux.

+
SQL-database med anbud publisert på Doffin
+
15th June 2012
+

Doffin er det offentlige Norges +portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt, +men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte +på det har jeg som et NUUG-prosjekt +laget en Scraperwiki-skraper som +lager en +SQL-database +med nøkkelinformasjonen fra Doffin, slik at det er mulig å søke og +analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom 900-1500 anbud +hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men +håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt +håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database +over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men +må bestilles fra hver enkelt utlyser.

+ +

Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til +skraping av informasjon fra Doffin, men ser i +vilkårene til +Doffin følgende:

+ +

+ +

Opphavsrett mv

+ +

Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver +at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til +Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet +utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og +kan benytte det til de formål de måtte ønske.

+ +

+ +

Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg +tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det +offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD +er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger +skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av +offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at +informasjonen allerede er publisert.

- Tags: norsk, nuug. + Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn.
@@ -636,157 +457,153 @@ har i dag fokus på Linux.

-
Debian Edu interview: Jürgen Leibner
-
13th May 2012
-

It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to -publish another interview with the people behind -Debian Edu and Skolelinux. -This time it is one of our German developers, who have helped out over the -years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor -details get right before release. - -

Who are you, and how do you spend your days?

- -

My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in -Bielefeld, a town in northern Germany. I worked nearly 20 years as -certified engineer in the department for plant design and layout of an -international company for machinery and equipment. Since 2011 I'm a -certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical -documentations for a steam turbine manufacturer. From April this year -I will manage the department of technical documentation at a -manufacturer of automation and assembly line engineering.

- -

My first contact with linux was around 1993. Since that time I used -it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at -home since 2006.

- -

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?

- -

Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my -daughter from primary school, there was a teacher sitting in the -middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped -him to get them booting. That was seen by the school director and she -asked me if I would like to manage that the school gets all that old -computers in use. I answered: "Yes".

- -

Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer -running Windows98. I began to collect old computers and equipment as -gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer -network. I did my work at school without being payed in my spare time -and with a lot of fun. About one year later the school was connected -to Internet and a local area network was installed in the school -building. That was the time to have a server and I knew it must be a -Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and -being able to do this in a transparent and economic way, without extra -costs for things like licence and software. So I searched for a -school server system running under Linux and I found a couple of -people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux -prerelease 32 I first tried out for being used at the school. I -managed the IT of that school until the municipal authority took over -the IT management and centralised the services for all schools in -Bielefeld in December of 2006.

- -

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?

- -

When I'm looking back to the beginning, there were other advantages -for me as today.

- -

In the past there were advantages like:

- -

    - -
  • I don't need to buy it so it generates no costs to the school as -they had little money to spent for computers and software.
    • - -
  • It has a licence which grands all rights to use it without -cost.
    • - -
  • It was more able to fit all requirements of a server system for -schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows -clients because of it's preconfigured overall concept of being a -infrastructure solution and community for schools, not only a -server
    • - -
  • I was able to configure the server to the needs of the -school.
    • - -

- -

Today some of the advantages has been lost, changed or new ones -came up in this way:

+
Debian Edu - some ideas for the future versions
+
11th June 2012
+

During my work on +Debian Edu +based on Squeeze, I came across some issues that should be +addressed in the Wheezy release. I finally found time to wrap up my +notes and provide quick summary of what I found, with a bit +explanation.

    -
  • Most schools here do have money to buy hardware and software -now.
    • - -
  • They are today mostly managed from central IT departments which -have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts -because they are to close to Microsoft ideology.
    • - -
  • With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for -management I feel more able to manage the daily tasks than with the -interfaces used in the past.
    • - -
  • It is more modular than in the past and fits even better to the -different needs.
    • - -
  • The documentation is usable and gets better every day.
    • - -
  • More people than ever before are using Debian Edu all over the -world and so the community, which is an very important part I think, -is sharing knowledge and minds.
    • - -
  • Most, maybe all, of the technical requirements for schools are -solved today by Debian Edu.
    • - -

+
  • We need to rewrite our package installation framework, as tasksel +changed from using tasksel tasks to using meta packages (aka packages +with dependencies like our education-* packages), and our installation +system depend on tasksel tasks in +/usr/share/tasksel/debian-edu-tasks.desc for package +installation.
    • + +
  • Enable Kerberos login for more services. Now with the Kerberos +foundation in place, we should use it to get single sign on with more +services, and avoiding unneeded password / login questions. We should +at least try to enable it for these services: +
      -

      What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?

      +
    • CUPS for admins to add/configure printers and users when using + quotas.
      • +
    • Nagios for admins checking the system status.
      • +
    • GOsa for admins updating LDAP and users changing their passwords.
      • +
    • LDAP for admins updating LDAP.
      • +
    • Squid for users when exam mode / filtering is active.
      • +
    • ssh for admins and users to save a password prompt.
      • -

        +
      -
    • There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into -their product portfolio for serving schools with concepts or even -whole municipality areas.
      • +
    • When we move GOsa to use Kerberos instead of LDAP bind to +authenticate users, we should try to block or at least limit access to +use LDAP bind for authentication, to ensure Kerberos is used when it +is intended, and nothing fall back to using the less safe LDAP bind
      • + +
    • Merge debian-edu-config and debian-edu-install. The split made +sense when d-e-install did a lot more, but these days it is just an +inconvenience when we update the debconf preseeding values.
      • + +
    • Fix partman-auto to allow us to abort the installation before +touching the disk if the disk is too small. This is +BTS report #653305 and the +d-i developers are fine with the patch and someone just need to apply +it and upload. After this is done we need to adjust +debian-edu-install to use this new hook.
      • + +
    • Adjust to new LTSP framework (boot time config instead of install +time config). LTSP changed its design, and our hooks to install +packages and update the configuration is most likely not going to work +in Wheezy. + +
    • Consider switching to NBD instead of NFS for LTSP root, to allow +the Kernel to cache files in its normal file cache, possibly speeding +up KDE login on slow networks.
      • + +
    • Make it possible to create expired user passwords that need to +change on first login. This is useful when handing out password on +paper, to make sure only the user know the password. This require +fixes to the PAM handling of kdm and gdm.
      • + +
    • Make GUI for adding new machines automatically from sitesummary. +The current command line script is not very friendly to people most +familiar with GUIs. This should probably be integrated into GOsa to +have it available where the admin will be looking for it..
      • + +
    • We should find way for Nagios to check that the DHCP service +actually is working (as in handling out IP addresses). None of the +Nagios checks I have found so far have been working for me.
      • + +
    • We should switch from libpam-nss-ldapd to sssd for all profiles +using LDAP, and not only on for roaming workstations, to have less +packages to configure and consistent setup across all profiles.
      • + +
    • We should configure Kerberos to update LDAP and Samba password +when changing password using the Kerberos protocol. The hook was +requested in BTS report +#588968 and is now available in Wheezy. We might need to write a +MIT Kerberos plugin in C to get this.
      • + +
    • We should clean up the set of applications installed by default. +
        -
      • Debian Edu has beside other free and open software projects not -enough lobbyists which promote free and open software to -politicians.
        • +
      • reduce the number of chemistry visualisers
        • +
      • consider dropping xpaint
        • +
      • and probably more?
        • +
      • -
    • Technically there are no disadvantages I'm aware of.
      • +
    • Some hardware need external firmware to work properly. This is +mostly the case for WiFi network cards, but there are some other +examples too. For popular laptops to work out of the box, such +firmware need to be installed from non-free, and we should provide +some GUI to do this. Ubuntu already have this implemented, and we +could consider using their packages. At the moment we have some +command line script to do this (one for the running system, another +for the LTSP chroot).
      • + + +
    • In Squeeze, we provide KDE, Gnome and LXDE as desktop options. We +should extend the list to Xfce and Sugar, and preferably find a way to +install several and allow the admin or the user to select which one to +use.
      • + +
    • The golearn tool from the goplay package make it easy to check out +interesting educational packages. We should work on the package +tagging in Debian to ensure it represent all the useful educational +packages, and extend the tool to allow it to use packagekit to install +new applications with a simple mouse click.
      • + +
    • The Squeeze version got half a exam solution already in place, +with the introduction of iptable based network blocking, but for it to +be a complete exam solution the Squid proxy need to enable +filtering/blocking as well when the exam mode is enabled. We should +implement a way to easily enable this for the schools that want it, +instead of the "it is documented" method of today.
      • + +
    • A feature used in several schools is the ability for a teacher to +"take over" the desktop of individual or all computers in the room. +There are at least three implementations, +italc, +controlaula og +epoptes and we should pick one of +them and make it trivial to set it up in a school. The challenges is +how to distribute crypto keys and how to group computers in one room +and how to set up which machine/user can control the machines in a +given room.
      • + +
    • Tablets and surf boards are getting more and more popular, and we +should look into providing a good solution for integrating these into +the Debian Edu network. Not quite sure how. Perhaps we should +provide a installation profile with better touch screen support for +them, or add some sync services to allow them to exchange +configuration and data with the central server. This should be +investigated.

    -

    Which free software do you use daily?

    - -

    I use Debian stable on my home server and on my little desktop -computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I -use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel, -KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I -need from the KDE environment. On console I use newsbeuter, mutt, -screen, irssi and all the other famous and useful tools.

    - -

    My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube -and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS, -rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services -with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me -and the whole family. I probably forgot something.

    - -

    Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?

    - -

    I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate -Debian Edu into their product portfolio with use cases for different -countries and areas all over the world.

    +

    I guess we will discover more as we continue to work on the Wheezy +version.

    • - Tags: debian edu, english, intervju. + Tags: debian edu, english.
    @@ -794,50 +611,82 @@ countries and areas all over the world.

    -
    Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
    -
    11th May 2012
    -

    I går ble jeg kontaktet på epost av -digi.nos Eirik Rossen som lurte på om -jeg hadde noen kommentarer til -kartverkets -pressemelding om Norges tetplassering når det gjelder -kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen -sitater i -Digis -dekning av kartverkets pressemelding.

    - -

    -

    Takk for muligheten til å kommentere.

    - -

    Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er -medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg -at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for -oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være -felleskapets og innbyggernes kart dårlig.

    - -

    Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer -nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som -forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten -bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre -fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene -nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om -tillatelse fra det offentlige.

    - -

    En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs. -Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis -sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver -med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest -mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater -har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver -båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent -på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket -til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.

    -

    +
    Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
    +
    10th June 2012
    +

    De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å +gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette +inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell +analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på +Offentlig Elektronisk Postjournal +(OEP), FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige +etater.

    + +

    Her er antall oppføringer pr. måned det siste året, +summert +opp ved hjelp av +en +Scraperwiki-database. Merk at denne Scraperwikien har +ytelsesproblemer pga. mengden data.

    + +

    + + + + + + + + + + + + +
    MÃ¥nedAntall
    2011-07164355
    2011-08153662
    2011-09173134
    2011-10170665
    2011-11198409
    2011-12175908
    2012-01206875
    2012-02202862
    2012-03204225
    2012-04207931
    2012-05223754

    + +

    Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine +journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist +innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og +hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan +frekvensen +beregnes. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10. +dag beregnet fra +en +Scraperwiki-database:

    + +

    + + + + + + + + + + + + + + + + + +
    Etat Frekvens Leveringer
    Norges geologiske undersøkelse 83.7527546296 1
    Medietilsynet 33.7527546296 1
    Departementenes servicesenter 23.8763773148 2
    Kunnskapsdepartementet 15.8763773148 2
    Kompetansesenter for distriktsutvikling 15.3763773148 2
    Toll- og avgiftsdirektoratet 15.3763773148 2
    Fredskorpset 12.5842515432 3
    Statens legemiddelverk 12.1881886574 4
    Utlendingsnemnda 11.5842515432 3
    Politidirektoratet 10.9175848765 3
    Skattedirektoratet 10.9175848765 3
    Statens innkrevingssentral 10.5842515432 3
    Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 10.2509182099 3
    Kunst i offentlige rom 10.2509182099 3

    + +

    En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne +journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i +OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at +søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.

    + +

    Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer +så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av +arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake +til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.

    - Tags: kart, norsk. + Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn.
    @@ -845,49 +694,67 @@ til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.

    -
    Cutting it short - and picking the right tool for the job
    -
    30th April 2012
    -

    -

    - -

    I normally cut my hair short, and my tool of choice has been a -common hair/beard cutter, bought in a electrical shop here in Norway. -But the last ones have not really been up to the task. My last -cutter, some model from Braun, could only cut a few of my hairs at the -time, and cutting my head took forever. And the one before that did -not work very well either. We have looked for something better for a -while, but it was not until I ended up visiting a hairdresser that we -discovered that there are indeed better tools available. But these -are not marketed and sold to "regular consumers". The hair saloons -can get them through their suppliers, but their suppliers only sell -companies. The models they sell, are very different from the ones -available from Elkjøp and Lefdal. The main difference is their -efficiency. It would cut my hair in 5 minutes, instead of the 30-40 -minutes required by my impotent Braun. The hairdresser I visited had -a Panasonic ER160, which unfortunately is no longer available from the -producer. But I found it had a successor, the Panasonic ER1611.

    - -

    The next step was to find somewhere to buy it. This was not -straight forward. The list of suppliers I got from the hairdresser -did not want to sell anything to me. But searching for the model on -the web we found a supplier in Norway willing to sell it to us for -around NOK 4000,-. This was a bit much. We kept searching and -finally found a Danish supplier -selling -it for around NOK 1800,-. We ordered one, and it arrived a few -days ago.

    - -

    The instructions said it had to charge for 8 hours when we started -to use it, so we left it charging over night. Normally it will only -need one hour to charge. The following evening we successfully tested -it, and I can warmly recommend it to anyone looking for a real hair -cutter. The ones we have used until now have been hair cutter -toys.

    +
    TV with face recognition, for improved viewer experience
    +
    9th June 2012
    +

    Slashdot got a story about Intel planning a +TV +with face recognition to recognise the viewer, and it occurred to +me that it would be more interesting to turn it around, and do face +recognition on the TV image itself. It could let the viewer know who +is present on the screen, and perhaps look up their credibility, +company affiliation, previous appearances etc for the viewer to better +evaluate what is being said and done. That would be a feature I would +be willing to pay for.

    + +

    I would not be willing to pay for a TV that point a camera on my +household, like the big brother feature apparently proposed by Intel. +It is the telescreen idea fetched straight out of the book +1984 by George +Orwell.

    - Tags: english. + Tags: english, surveillance. + + +
    +
    +
    + +
    +
    Web service to look up HP and Dell computer hardware support status
    +
    6th June 2012
    +

    A few days ago +I +reported how to get the support status out of Dell using an +unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was +discovered +by Daniel De Marco in february. Combined with my web scraping +code for HP, Dell and IBM +from +2009, I got inspired and wrote +a +web service based on Scraperwiki to make it easy to look up the +support status and get a machine readable result back.

    + +

    This is what it look like at the moment when asking for the JSON +output: + +

    +% GET https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1
+supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
+%
+
    + +

    It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add +support for other vendors. The python source is available on +Scraperwiki and I welcome help with adding more features.

    +
    +
    + + + Tags: english, nuug.
    @@ -913,7 +780,9 @@ toys.

  • April (12)
    • -
  • May (9)
    • +
  • May (12)
    • + +
  • June (14)
    • @@ -1032,19 +901,21 @@ toys.

  • bsa (2)
    • -
  • debian (54)
    • +
  • debian (55)
    • + +
  • debian edu (104)
    • -
  • debian edu (102)
    • +
  • digistan (9)
    • -
  • digistan (8)
    • +
  • drivstoffpriser (3)
    • -
  • english (129)
    • +
  • english (136)
    • -
  • fiksgatami (15)
    • +
  • fiksgatami (16)
  • fildeling (12)
    • -
  • intervju (26)
    • +
  • intervju (27)
  • kart (16)
    • @@ -1054,15 +925,17 @@ toys.

  • ltsp (1)
    • -
  • multimedia (16)
    • +
  • multimedia (19)
    • -
  • norsk (165)
    • +
  • norsk (175)
    • -
  • nuug (127)
    • +
  • nuug (131)
    • + +
  • offentlig innsyn (2)
  • open311 (2)
    • -
  • opphavsrett (24)
    • +
  • opphavsrett (28)
  • personvern (47)
    • @@ -1078,25 +951,27 @@ toys.

  • ruter (4)
    • +
  • scraperwiki (1)
    • +
  • sikkerhet (23)
  • sitesummary (4)
    • -
  • standard (29)
    • +
  • standard (31)
  • stavekontroll (1)
  • stortinget (4)
    • -
  • surveillance (9)
    • +
  • surveillance (10)
  • valg (6)
    • -
  • video (25)
    • +
  • video (27)
  • vitenskap (1)
    • -
  • web (19)
    • +
  • web (22)