X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/89b9062aa8f181f1234dada91ee66bdd970f18bb..1ef3da82c93c5032ee628b3a85c31ea6db0c25e1:/blog/archive/2012/05/05.rss diff --git a/blog/archive/2012/05/05.rss b/blog/archive/2012/05/05.rss index af05abe3ac..559ae3b884 100644 --- a/blog/archive/2012/05/05.rss +++ b/blog/archive/2012/05/05.rss @@ -7,253 +7,646 @@ - Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html - Fri, 11 May 2012 23:40:00 +0200 - <p>I går ble jeg kontaktet på epost av -<a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om -jeg hadde noen kommentarer til -<a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets -pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder -kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen -sitater i -<a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis -dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p> + First monitor calibration using ColorHug + http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_monitor_calibration_using_ColorHug.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_monitor_calibration_using_ColorHug.html + Thu, 31 May 2012 22:10:00 +0200 + <p>A few days ago my color calibration gadget +<a href="http://www.hughski.com/index.html">ColorHug</a> arrived in the +mail, and I've had a few days to test it. As all my machines are +running Debian Squeeze, where +<a href="http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html">the +calibration software</a> is missing (it is present in Wheezy and Sid), +I ran the calibration using the Fedora based live CD. This worked +just fine. So far I have only done the quick calibration. It was +slow enough for me, so I will leave the more extensive calibration for +another day.</p> + +<p>After calibration, I get a +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ICC_profile">ICC color +profile</a> file that can be passed to programs understanding such +tools. KDE do not seem to understand it out of the box, so I searched +for command line tools to use to load the color profile into X. +xcalib was the first one I found, and it seem to work fine for single +monitor setups. But for my video player, a laptop with a flat screen +attached, it was unable to load the color profile for the correct +monitor. After searching a bit, I +<a href="http://ubuntuforums.org/showthread.php?t=1347896">discovered</a> +that the dispwin tool from the argyll package would do what I wanted, +and a simple</p> + +<p><pre> +dispwin -d 1 profile.icc +</pre></p> + +<p>later I had the color profile loaded for the correct monitor. The +result was a bit more pink than I expected. I guess I picked the +wrong monitor type for the "led" monitor I got, but the result is good +enough for now.</p> + + + + + Hvor samles det inn bensinpriser for Norge? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html + Thu, 31 May 2012 13:30:00 +0200 + <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i +Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig +kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser +for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre +konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de +siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i +dag.</p> + +<dl> + +<dt>Dinside.no nettside</dt> + +<dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å +<a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle +inn drivstoffpriser</a>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema +der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst +eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31. Listen over +bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og +mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over +innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24 +timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i +området 10-35, og jeg har startet på +<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en +database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd> + +<dt>Bitfactorys mobilapp</dt> + +<dd>I fjor lanserte +<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory +sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for +Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne +billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den +innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser +kan hentes ut ved hjelp av et +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API +som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>. Stasjonslisten +inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall +innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd> + + + +<dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt> + +<dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en +landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å +samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har +publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt +over innsamlede priser. De har interessant statistikk over +prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd> + +<dt>bensinpris.net</dt> + +<dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen +registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden +viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste +over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for +tiden.</dd> + +</dl> + +<p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være +nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler +inn driftstoffpriser hver måned og +<a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i +PDF-format</a>.</p> + +<p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og +mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide +med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye +bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis +målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste +var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene +der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker +årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt +ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre +aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som +presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av +bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p> -<p><blockquote> -<p>Takk for muligheten til å kommentere.</p> +<table> -<p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er -medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg -at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for -oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være -felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p> +<tr> +<th>Tjeneste</th> +<th>Offentlig stasjons-liste</th> +<th>Publisert stasjons-geopunkt</th> +<th>Publisert API for inn-legging</th> +<th>Publisert API for ut-henting</th> +<th>Publisert alle priser</th> +<th>Publisert database</th> +<th>Lands-dekkende</th> +</tr> + +<tr> +<td>Dinside</td> +<td>(ja)</td> +<td>nei</td> +<td>nei</td> +<td>nei</td> +<td>ja</td> +<td>(ja)</td> +<td>ja</td> +</tr> + +<tr> +<td>Bitfactorys mobilapp</td> +<td>nei</td> +<td>ja</td> +<td>(ja)</td> +<td>(ja)</td> +<td>nei</td> +<td>nei</td> +<td>ja</td> +</tr> + +<tr> +<td>drivstoffpriser.no</td> +<td>ja</td> +<td>ja</td> +<td>nei</td> +<td>nei</td> +<td>nei</td> +<td>nei</td> +<td>ja</td> +</tr> + +<tr> +<td>bensinpris.net</td> +<td>ja</td> +<td>nei</td> +<td>nei</td> +<td>nei</td> +<td>nei</td> +<td>nei</td> +<td>nei</td> +</tr> -<p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer -nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som -forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten -bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre -fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene -nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om -tillatelse fra det offentlige.</p> +</table> -<p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs. -Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis -sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver -med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest -mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater -har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver -båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent -på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket -til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p> -</blockquote></p> +<p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista, +georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av +informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet +informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og +dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs +løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for +innlegging og uthenting av informasjon.</p> + +<p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og +drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data +uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å +legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.</p> - Debian Edu interview: Jürgen Leibner - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html - Sun, 13 May 2012 20:30:00 +0200 - <p>It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to -publish another interview with the people behind -<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>. -This time it is one of our German developers, who have helped out over the -years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor -details get right before release. - -<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> - -<p>My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in -Bielefeld, a town in northern Germany. I worked nearly 20 years as -certified engineer in the department for plant design and layout of an -international company for machinery and equipment. Since 2011 I'm a -certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical -documentations for a steam turbine manufacturer. From April this year -I will manage the department of technical documentation at a -manufacturer of automation and assembly line engineering.</p> + Database over bensinpriser fra dinside.no + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html + Wed, 30 May 2012 14:30:00 +0200 + <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er +<a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no +sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele +landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys +mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig +tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen +dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en +database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over +en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en +innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene +lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>, +et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon +tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger +strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en +titt på +<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden +med databasen</a> over bensinpriser. Den henter ned priser fra +dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over +bensinprisene i Norge +<a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer +deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale +bensinstasjoner.</p> + +<p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke +informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige +problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av +dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg +mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder +informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor +bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å +gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien +av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p> + + + + + Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html + Mon, 28 May 2012 23:55:00 +0200 + <p>I fjor lanserte Bitfactory en +<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få +tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle +inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere. +Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært +tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut +informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da +løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere +API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så +langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere +API-dokumentasjon.</p> -<p>My first contact with linux was around 1993. Since that time I used -it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at -home since 2006.</p> +<p>Utrolig nok er det i følge +<a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens +Næringsliv</a> og +<a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark +Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på +telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene +på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å +samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun +<a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a> +og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides +oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens +bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p> -<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?</strong></p> +<p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for +Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer +tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal +forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt +trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot +www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp +av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p> -<p>Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my -daughter from primary school, there was a teacher sitting in the -middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped -him to get them booting. That was seen by the school director and she -asked me if I would like to manage that the school gets all that old -computers in use. I answered: "Yes".</p> +<p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p> -<p>Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer -running Windows98. I began to collect old computers and equipment as -gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer -network. I did my work at school without being payed in my spare time -and with a lot of fun. About one year later the school was connected -to Internet and a local area network was installed in the school -building. That was the time to have a server and I knew it must be a -Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and -being able to do this in a transparent and economic way, without extra -costs for things like licence and software. So I searched for a -school server system running under Linux and I found a couple of -people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux -prerelease 32 I first tried out for being used at the school. I -managed the IT of that school until the municipal authority took over -the IT management and centralised the services for all schools in -Bielefeld in December of 2006.</p> +<p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p> -<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?</strong></p> +<p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg +tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret. +Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og +pr. 2012-05-28 er 1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder +siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres +til en leselig dato med <tt>perl -e 'print +scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>. Den første verdien +konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre +konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p> -<p>When I'm looking back to the beginning, there were other advantages -for me as today.</p> +<p><b>GetXMLDatabase</b></p> -<p>In the past there were advantages like:</p> +<p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p> -<p><ul> +<p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er +password som muligens følger med i programpakken og eventuelt +genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser +ikke ut til å fungere. Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet +bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er +ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p> -<li>I don't need to buy it so it generates no costs to the school as -they had little money to spent for computers and software.</li> +<p><pre> +&lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt; +&lt;STASJONSDATABASE&gt; +&lt;STASJON&gt; +&lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt; +&lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt; +&lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt; +&lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt; +&lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt; +&lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt; +&lt;/STASJON&gt; +&lt;STASJON&gt; +&lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt; +&lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt; +&lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt; +&lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt; +&lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt; +&lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt; +&lt;/STASJON&gt; +[...] +&lt;STASJON&gt; +&lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt; +&lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt; +&lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt; +&lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt; +&lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt; +&lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt; +&lt;/STASJON&gt; +&lt;/STASJONSDATABASE&gt; +</pre></p> -<li>It has a licence which grands all rights to use it without -cost.</li> +<p><b>GetBanStatus</b></p> -<li>It was more able to fit all requirements of a server system for -schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows -clients because of it's preconfigured overall concept of being a -infrastructure solution and community for schools, not only a -server</li> +<p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p> -<li>I was able to configure the server to the needs of the -school.</li> +<p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg +tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er +bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke +kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det +blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser +ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er 'NO' +for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ +returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p> -</ul></p> +<p><b>PriserVedStasjoner</b></p> -<p>Today some of the advantages has been lost, changed or new ones -came up in this way:</p> +<p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p> -<p><ul> +<p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere +bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er +kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør +settes til "0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva +day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid +det skal hentes ut informasjon.</p> -<li>Most schools here do have money to buy hardware and software -now.</li> +<p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver +enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon. +Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:</p> -<li>They are today mostly managed from central IT departments which -have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts -because they are to close to Microsoft ideology.</li> +<p><table> +<tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr> +<tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr> +<tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr> +<tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM. </td></tr> +<tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr> +<tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr> +<tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr> +<tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr> +<tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr> +<tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr> +<tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr> +<tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr> +<tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr> +<tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr> +</table></p> -<li>With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for -management I feel more able to manage the daily tasks than with the -interfaces used in the past.</li> +<p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og +deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og +disel.</p> -<li>It is more modular than in the past and fits even better to the -different needs.</li> +<p><b>PriserVedStasjon</b></p> -<li>The documentation is usable and gets better every day.</li> +<p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p> -<li>More people than ever before are using Debian Edu all over the -world and so the community, which is an very important part I think, -is sharing knowledge and minds.</li> +<p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon. +Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser +ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der +intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p> -<li>Most, maybe all, of the technical requirements for schools are -solved today by Debian Edu. </li> +<p><b>AllePriser</b></p> -</ul></p> +<p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p> -<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?</strong></p> +<p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte +priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?). +Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom. Ellers returnerer den en +dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter +en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p> + + + + + Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html + Sun, 27 May 2012 17:15:00 +0200 + <p>In 2003, a German teacher showed up on the +<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a> +mailing list with interesting problems and reports proving he setting +up Linux for a (for us at the time) lot of pupils. His name was Ralf +Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor +since then, helping to make sure the +<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu +Squeeze</a> release became as good as it is..</p> -<p><ul> +<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> -<li>There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into -their product portfolio for serving schools with concepts or even -whole municipality areas.</li> +<p>I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography, +Mathematics, and Computer Science ("Informatik"). During the past 12 +years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon, +also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as +O- or A-level ("Abitur"). For quite as long, I've been taking care of +our computer network.</p> -<li>Debian Edu has beside other free and open software projects not -enough lobbyists which promote free and open software to -politicians.</li> +<p>Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my +spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter +(4 months).</p> -<li>Technically there are no disadvantages I'm aware of.</li> +<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?</strong></p> -</ul></p> +<p>We had tried different Linux based school servers, when members of +my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember +very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award +("Best Newcomer Distribution", also nominated: Ubuntu) that was given +to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few +months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud +(Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others. For more +than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely +our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and +approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a +locally installed Skolelinux image. As a consequence, I joined quite +a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian +(Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me, +one more reason to stick to Skolelinux.</p> -<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> +<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?</strong></p> -<p>I use Debian stable on my home server and on my little desktop -computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I -use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel, -KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I -need from the KDE environment. On console I use newsbeuter, mutt, -screen, irssi and all the other famous and useful tools.</p> +<p>Debian driven, you are given all the advantages of a community +project including well maintained updates. Once, you are familiar with +the network layout, you can easily roll out an entire educational +computer infrastructure, from just one installation media. As only +free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware, +up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available +labs). Especially if you run a LTSP thin client server, your +administration costs tend towards zero.</p> -<p>My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube -and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS, -rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services -with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me -and the whole family. I probably forgot something.</p> +<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?</strong></p> + +<p>While Debian's stability has loads of advantages for servers, this +might be different in some cases for clients: Schools with unlimited +budget might buy new hardware with components that are not yet +supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of +office packages or desktop environments. These schools have the +option to run Debian testing or other distributions - if they have the +capacity to do so. Another issue is that Debian release cycles +include a wide range of changes; therefor a high percentage of human +power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux +within the new setting of the version to come. During this process, +the cogs of Debian Edu are getting more and more professional, +i.e. harder to understand for novices.</p> + +<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> + +<p>LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox), +KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on +PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)</p> <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?</strong></p> -<p>I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate -Debian Edu into their product portfolio with use cases for different -countries and areas all over the world.</p> +<p><ol> + +<li>Support computer science as regular subject in schools to make +people really "own" their hardware, to make them understand the +difference between proprietary software products, and free software +developing.</li> + +<li>Make budget baskets corresponding: In Germany's public schools +there are more or less fixed budgets for IT equipment (including +licenses), so schools won't benefit from any savings here. This +privilege is left to private schools which have consequently a large +share among German Skolelinux schools.</li> + +<li>Get free software in the seminars where would-be teachers are +trained. In many cases, teachers' software customs are respected by +decision makers rather than the expertise of any IT experts.</li> + +<li>Don't limit ourself to free software run natively. Everybody uses +free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this +general concept should get expanded to free educational content to be +shared world wide (school books e.g.).</li> + +<li>Make clear where ever you can that the market share of free (libre) +office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don't +need to know the "ribbon menu" in order to get employed.</li> + +<li>Talk about the difference between freeware and free software.</li> + +<li>Spread free software, or even collections of portable free apps +for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of +Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials. And +keep sending documents in ODF formats.</li> + +</ol></p> - Dør Unix, eller lever den videre som Linux? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html - Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200 - <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at -<a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix -nedkjempes av Linux og Windows</a>. For meg er påstanden meningsløs, -da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix -eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik -deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at -"<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux -= uinteressant"</a>.</p> + The cost of ODF and OOXML + http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html + Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200 + <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the +claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK +government. I just sent him an email to let him know that his +assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my +blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p> -<p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og -til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme -Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed -er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende -teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.</p> +<p><blockquote> <p>Hi. I just noted your +<a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a> +comment:</p> -<p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne -standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD, -Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice, -ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på -IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er -interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare -et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene -har i dag fokus på Linux.</p> +<p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even +with the help of Google Translate I can't find any figures about the +savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the +Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take +it, and the £500 million figure for the UK, on trust." +</blockquote></p> + +<p>I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is +the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007, +and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look +at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF +will be so costly, is based on the assumption that this mean every +existing document need to be converted from one of the MS Office +formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from +ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost +10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In +reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the +receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent +would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes +of wasted effort.</p> + +<p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to +transfer the original files from MS Office instead of spending 10 +minutes converting to ODF. :)</p> + +<p>See +<a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a> +and +<a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a> +for background information. Norwegian only, sorry. :)</p> +</blockquote></p> - ColorHug - USB and free software based screen color calibration - http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html - Fri, 18 May 2012 10:00:00 +0200 - <p>In january, I -<a href="http://blog.cihar.com/archives/2012/01/17/colorhug-has-arrived/">discovered -the ColorHug</a>, a USB dongle from -<a href="http://www.hughski.com/index.html">Hughski</a> to calibrate -the color on a computer screen. The software required is -<a href="http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html">included -in Debian</a>, and I decided back then to preorder from the next -batch. Yesterday I finally heard back from them, and got the -opportunity to order. Today I ordered mine, and eagerly await the -delivery. I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it -should go in the mail on monday. :)</p> + OpenOffice.org fungerer da fint for blinde? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html + Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200 + <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til +standardkatalog v3.1 blitt +<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert +på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at +<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a> +uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg +er +<a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den +fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen +med sin blinde kone blant annet +<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte +høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p> -<p>If you want to ensure the colors on the screen match the intended -colors, I suggest you check out this cheap tool with free software -drivers. :)</p> +<p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a> +skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende +grunnlag:</p> + +<p><blockquote> +<p>Bruk av fri programvare + +<p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming +<a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a> +sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller +generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er +universelt utformet."</p> + +<p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes +for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av +universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen. +Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis +eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt +syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p> + +<p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende +kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte +og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere +ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal +fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke +har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende +bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske +utfordringene som ofte må løses i samarbeid med +programvareleverandør/produsent.</p> + +<p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom +for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det +ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p> + +<p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og +brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til +grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri +programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som +leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis +utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og +hjelpemiddelprogramvare.</p> + +</blockquote></p> + +<p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar +kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å +være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet +fungerer fint også for blinde.</p> + +<p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om +"<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The +State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer +utmerket for blinde.</p> @@ -343,437 +736,282 @@ og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p> innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags dato sett at et program fungere 100% til alt.</p> -<p>Det programmet jeg har best erfaring til er -<a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det -også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p> - -Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du -bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på -disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett -lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio -til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for -lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på -det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på -maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla. - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity, -k3b, openttd og libreoffice. - -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> - -Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt -og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk -fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie -alternativer. - - - - - OpenOffice.org fungerer da fint for blinde? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html - Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200 - <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til -standardkatalog v3.1 blitt -<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert -på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at -<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a> -uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg -er -<a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den -fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen -med sin blinde kone blant annet -<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte -høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p> - -<p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a> -skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende -grunnlag:</p> - -<p><blockquote> -<p>Bruk av fri programvare - -<p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming -<a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a> -sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller -generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er -universelt utformet."</p> - -<p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes -for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av -universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen. -Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis -eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt -syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p> - -<p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende -kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte -og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere -ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal -fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke -har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende -bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske -utfordringene som ofte må løses i samarbeid med -programvareleverandør/produsent.</p> +<p>Det programmet jeg har best erfaring til er +<a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det +også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p> -<p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom -for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det -ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p> +Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du +bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på +disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett +lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio +til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for +lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på +det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på +maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla. -<p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og -brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til -grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri -programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som -leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis -utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og -hjelpemiddelprogramvare.</p> +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> -</blockquote></p> +Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity, +k3b, openttd og libreoffice. -<p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar -kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å -være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet -fungerer fint også for blinde.</p> +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> -<p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om -"<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The -State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer -utmerket for blinde.</p> +Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt +og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk +fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie +alternativer. - The cost of ODF and OOXML - http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html - Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200 - <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the -claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK -government. I just sent him an email to let him know that his -assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my -blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p> - -<p><blockquote> <p>Hi. I just noted your -<a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a> -comment:</p> - -<p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even -with the help of Google Translate I can't find any figures about the -savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the -Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take -it, and the £500 million figure for the UK, on trust." -</blockquote></p> + ColorHug - USB and free software based screen color calibration + http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html + Fri, 18 May 2012 10:00:00 +0200 + <p>In january, I +<a href="http://blog.cihar.com/archives/2012/01/17/colorhug-has-arrived/">discovered +the ColorHug</a>, a USB dongle from +<a href="http://www.hughski.com/index.html">Hughski</a> to calibrate +the color on a computer screen. The software required is +<a href="http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html">included +in Debian</a>, and I decided back then to preorder from the next +batch. Yesterday I finally heard back from them, and got the +opportunity to order. Today I ordered mine, and eagerly await the +delivery. I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it +should go in the mail on monday. :)</p> -<p>I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is -the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007, -and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look -at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF -will be so costly, is based on the assumption that this mean every -existing document need to be converted from one of the MS Office -formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from -ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost -10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In -reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the -receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent -would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes -of wasted effort.</p> +<p>If you want to ensure the colors on the screen match the intended +colors, I suggest you check out this cheap tool with free software +drivers. :)</p> + + + + + Dør Unix, eller lever den videre som Linux? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html + Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200 + <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at +<a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix +nedkjempes av Linux og Windows</a>. For meg er påstanden meningsløs, +da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix +eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik +deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at +"<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux += uinteressant"</a>.</p> -<p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to -transfer the original files from MS Office instead of spending 10 -minutes converting to ODF. :)</p> +<p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og +til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme +Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed +er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende +teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.</p> -<p>See -<a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a> -and -<a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a> -for background information. Norwegian only, sorry. :)</p> -</blockquote></p> +<p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne +standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD, +Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice, +ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på +IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er +interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare +et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene +har i dag fokus på Linux.</p> - Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html - Sun, 27 May 2012 17:15:00 +0200 - <p>In 2003, a German teacher showed up on the -<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a> -mailing list with interesting problems and reports proving he setting -up Linux for a (for us at the time) lot of pupiles. His name was Ralf -Gesellensetter, and he have been an important tester and contributor -since then, helping to make sure the -<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu -Squeeze</a> release became as good as it is..</p> + Debian Edu interview: Jürgen Leibner + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html + Sun, 13 May 2012 20:30:00 +0200 + <p>It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to +publish another interview with the people behind +<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>. +This time it is one of our German developers, who have helped out over the +years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor +details get right before release. <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> -<p>I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography, -Mathematics, and Computer Science ("Informatik"). During the past 12 -years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon, -also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as -O- or A-level ("Abitur"). For quite as long, I've been taking care of -our computer network.</p> +<p>My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in +Bielefeld, a town in northern Germany. I worked nearly 20 years as +certified engineer in the department for plant design and layout of an +international company for machinery and equipment. Since 2011 I'm a +certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical +documentations for a steam turbine manufacturer. From April this year +I will manage the department of technical documentation at a +manufacturer of automation and assembly line engineering.</p> -<p>Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my -spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter -(4 months).</p> +<p>My first contact with linux was around 1993. Since that time I used +it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at +home since 2006.</p> <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?</strong></p> -<p>We had tried different Linux based school servers, when members of -my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember -very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award -("Best Newcomer Distribution", also nominated: Ubuntu) that was given -to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few -months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud -(Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others. For more -than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely -our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and -approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a -locally installed Skolelinux image. As a consequence, I joined quite -a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian -(Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me, -one more reason to stick to Skolelinux.</p> - -<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?</strong></p> +<p>Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my +daughter from primary school, there was a teacher sitting in the +middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped +him to get them booting. That was seen by the school director and she +asked me if I would like to manage that the school gets all that old +computers in use. I answered: "Yes".</p> -<p>Debian driven, you are given all the advantages of a community -project including well maintained updates. Once, you are familiar with -the network layout, you can easily roll out an entire educational -computer infrastructure, from just one installation media. As only -free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware, -up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available -labs). Especially if you run a LTSP thin client server, your -administration costs tend towards zero.</p> +<p>Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer +running Windows98. I began to collect old computers and equipment as +gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer +network. I did my work at school without being payed in my spare time +and with a lot of fun. About one year later the school was connected +to Internet and a local area network was installed in the school +building. That was the time to have a server and I knew it must be a +Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and +being able to do this in a transparent and economic way, without extra +costs for things like licence and software. So I searched for a +school server system running under Linux and I found a couple of +people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux +prerelease 32 I first tried out for being used at the school. I +managed the IT of that school until the municipal authority took over +the IT management and centralised the services for all schools in +Bielefeld in December of 2006.</p> -<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?</strong></p> -<p>While Debian's stability has loads of advantages for servers, this -might be different in some cases for clients: Schools with unlimited -budget might buy new hardware with components that are not yet -supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of -office packages or desktop environments. These schools have the -option to run Debian testing or other distributions - if they have the -capacity to do so. Another issue is that Debian release cycles -include a wide range of changes; therefor a high percentage of human -power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux -within the new setting of the version to come. During this process, -the cogs of Debian Edu are getting more and more professional, -i.e. harder to understand for novices.</p> - -<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> - -<p>LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox), -KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on -PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)</p> - -<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?</strong></p> - -<p><ol> +<p>When I'm looking back to the beginning, there were other advantages +for me as today.</p> -<li>Support computer science as regular subject in schools to make -people really "own" their hardware, to make them understand the -difference between proprietary software products, and free software -developing.</li> +<p>In the past there were advantages like:</p> -<li>Make budget baskets corresponding: In Germany's public schools -there are more or less fixed budgets for IT equipment (including -licenses), so schools won't benefit from any savings here. This -privilege is left to private schools which have consequently a large -share among German Skolelinux schools.</li> +<p><ul> -<li>Get free software in the seminars where would-be teachers are -trained. In many cases, teachers' software customs are respected by -decision makers rather than the expertise of any IT experts.</li> +<li>I don't need to buy it so it generates no costs to the school as +they had little money to spent for computers and software.</li> -<li>Don't stick to free software as to be run natively. Everybody uses -free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this -general concept should get expanded to free educational content to be -shared world wide (school books e.g.).</li> +<li>It has a licence which grands all rights to use it without +cost.</li> -<li>Make clear where ever you can that the market share of free (libre) -office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don't -need to know the "ribbon menu" in order to get employed.</li> +<li>It was more able to fit all requirements of a server system for +schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows +clients because of it's preconfigured overall concept of being a +infrastructure solution and community for schools, not only a +server</li> -<li>Talk about the difference between freeware and free software.</li> +<li>I was able to configure the server to the needs of the +school.</li> -<li>Spread free software, or even collections of portable free apps -for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of -Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials. And -keep sending documents in ODF formats.</li> +</ul></p> -</ol></p> - - - - - Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html - Mon, 28 May 2012 23:55:00 +0200 - <p>I fjor siden lanserte Bitfactory en -<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få -tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle -inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere. -Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært -tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut -informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da -løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere -API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så -langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere -API-dokumentasjon.</p> +<p>Today some of the advantages has been lost, changed or new ones +came up in this way:</p> -<p>Utrolig nok er det i følge -<a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens -Næringsliv</a> og -<a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark -Dagbladet</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på -telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene -på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å -samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun -<a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a> -og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides -oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens -bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p> +<p><ul> -<p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for -Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer -tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal -forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt -trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot -www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp -av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p> +<li>Most schools here do have money to buy hardware and software +now.</li> -<p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p> +<li>They are today mostly managed from central IT departments which +have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts +because they are to close to Microsoft ideology.</li> -<p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p> +<li>With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for +management I feel more able to manage the daily tasks than with the +interfaces used in the past.</li> -<p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg -tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret. -Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og -pr. 2012-05-28 er 1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder -siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres -til en leselig dato med <tt>perl -e 'print -scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>. Den første verdien -konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre -konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p> +<li>It is more modular than in the past and fits even better to the +different needs.</li> -<p><b>GetXMLDatabase</b></p> +<li>The documentation is usable and gets better every day.</li> -<p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php +<li>More people than ever before are using Debian Edu all over the +world and so the community, which is an very important part I think, +is sharing knowledge and minds.</li> -<p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er -password som muligens følger med i programpakken og eventuelt -genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser -ikke ut til å fungere. Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet -bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er -ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p> +<li>Most, maybe all, of the technical requirements for schools are +solved today by Debian Edu. </li> -<pre> -&lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt; -&lt;STASJONSDATABASE&gt; -&lt;STASJON&gt; -&lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt; -&lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt; -&lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt; -&lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt; -&lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt; -&lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt; -&lt;/STASJON&gt; -&lt;STASJON&gt; -&lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt; -&lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt; -&lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt; -&lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt; -&lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt; -&lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt; -&lt;/STASJON&gt; -[...] -&lt;STASJON&gt; -&lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt; -&lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt; -&lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt; -&lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt; -&lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt; -&lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt; -&lt;/STASJON&gt; -&lt;/STASJONSDATABASE&gt; -</pre> +</ul></p> -<p><b>GetBanStatus</b></p> +<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?</strong></p> -<p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p> +<p><ul> -<p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg -tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er -bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke -kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det -blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser -ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er 'NO' -for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ -returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p> +<li>There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into +their product portfolio for serving schools with concepts or even +whole municipality areas.</li> -<p><b>PriserVedStasjoner</b></p> +<li>Debian Edu has beside other free and open software projects not +enough lobbyists which promote free and open software to +politicians.</li> -<p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p> +<li>Technically there are no disadvantages I'm aware of.</li> -<p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere -bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er -kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør -settes til "0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva -day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid -det skal hentes ut informasjon.</p> +</ul></p> -<p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver -enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon. -Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:</p> +<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> -<table> -<tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr> -<tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr> -<tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr> -<tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM. </td></tr> -<tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr> -<tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.</td></tr> -<tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr> -<tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr> -<tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr> -<tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr> -<tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr> -<tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr> -<tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr> -<tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr> -</table> +<p>I use Debian stable on my home server and on my little desktop +computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I +use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel, +KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I +need from the KDE environment. On console I use newsbeuter, mutt, +screen, irssi and all the other famous and useful tools.</p> -<p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og -deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og -disel.</p> +<p>My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube +and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS, +rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services +with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me +and the whole family. I probably forgot something.</p> -<p><b>PriserVedStasjon</b></p> +<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?</strong></p> -<p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p> +<p>I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate +Debian Edu into their product portfolio with use cases for different +countries and areas all over the world.</p> + + + + + Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html + Fri, 11 May 2012 23:40:00 +0200 + <p>I går ble jeg kontaktet på epost av +<a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om +jeg hadde noen kommentarer til +<a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets +pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder +kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen +sitater i +<a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis +dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p> -<p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon. -Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser -ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der -intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p> +<p><blockquote> +<p>Takk for muligheten til å kommentere.</p> -<p><b>AllePriser</b></p> +<p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er +medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg +at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for +oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være +felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p> -<p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p> +<p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer +nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som +forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten +bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre +fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene +nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om +tillatelse fra det offentlige.</p> -<p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte -priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?). -Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom. Ellers returnerer den en -dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter -en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p> +<p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs. +Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis +sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver +med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest +mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater +har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver +båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent +på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket +til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p> +</blockquote></p>