X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/8689387bdd0fec26d77cdedaa74f48fa1d2a595b..9d0dcdc25d86de368d53bea6cfcaecc172115c55:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 8d3d4e8c3b..f03a482580 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,54 +20,22 @@
-
The cost of ODF and OOXML
-
26th May 2012
-

I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the -claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK -government. I just sent him an email to let him know that his -assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my -blog readers have seem the same numbers float around in the UK.

- -

Hi. I just noted your -http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm -comment:

- -

"They're all in Danish, not unreasonably, but even -with the help of Google Translate I can't find any figures about the -savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the -Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take -it, and the £500 million figure for the UK, on trust." -

- -

I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is -the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007, -and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look -at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF -will be so costly, is based on the assumption that this mean every -existing document need to be converted from one of the MS Office -formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from -ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost -10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In -reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the -receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent -would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes -of wasted effort.

- -

Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to -transfer the original files from MS Office instead of spending 10 -minutes converting to ODF. :)

- -

See -http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php -and -http://hannemyr.com/no/ms12.php -for background information. Norwegian only, sorry. :)

-

+
New IRC channel for LEGO designers using Debian
+
2nd January 2013
+

During Christmas, I have worked a bit on the Debian support for +LEGO Mindstorm +NXT. My son and I have played a bit with my NXT set, and I +discovered I had to build all the tools myself because none were +already in Debian Squeeze. If Debian support for LEGO is something +you care about, please join me on the IRC channel +#debian-lego (server +irc.debian.org). There is a lot that could be done to improve the +situation. :)

- Tags: english, nuug, standard. + Tags: english.
@@ -75,79 +43,104 @@ for background information. Norwegian only, sorry. :)

-
OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
-
21st May 2012
-

De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til -standardkatalog v3.1 blitt -publisert -på DIFIs nettside, og jeg kunne der glede meg over at -NUUGs -uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg -er -den -fra Norges Blindeforbund, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen -med sin blinde kone blant annet -demonstrerte -høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde på et NUUG-møte.

- -

Norges Blindeforbund -skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende -grunnlag:

- -

-

Bruk av fri programvare - -

I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming -http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf -sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller -generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er -universelt utformet."

- -

Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes -for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av -universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen. -Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis -eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt -syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.

- -

En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende -kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte -og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere -ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal -fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke -har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende -bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske -utfordringene som ofte må løses i samarbeid med -programvareleverandør/produsent.

- -

Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom -for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det -ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.

- -

Norges Blindeforbund krever at universell utforming og -brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til -grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri -programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som -leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis -utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og -hjelpemiddelprogramvare.

- -

- -

Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar -kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å -være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet -fungerer fint også for blinde.

- -

Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om -"The -State of Linux Accessibility", som også hevder at Linux fungerer -utmerket for blinde.

+
Lenker for 2013-01-01
+
1st January 2013
+

Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den +siste måneden.

+ + + +

Og et godt nytt år til dere alle!

- Tags: norsk, nuug, standard. + Tags: bankid, lenker, norsk, opphavsrett, personvern.
@@ -155,119 +148,29 @@ utmerket for blinde.

-
Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz
-
20th May 2012
-

Skolelinux-prosjektets -musiker og mannen bak -opplæringsdokumentene -i Rosegarden -(norsk -utgave) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min -intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf -Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble -gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å -ikke ha sett noe til ham på mange år.

- -

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

- -

Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men -etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon -ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne -forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg -ved Parken -ungdomsskole med å drifte skolens PC-er. Har også litt -musikkundervisning.

- -

Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie -programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.

- -

Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden -falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på -Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre -dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis -av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i -dette operativsystemet.

- -

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

- -

Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres, -havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i -Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til -Skolelinuxprosjektet.

- -

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som -geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk -gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar -PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare -de har 512 MB RAM eller mer.

- -

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker -å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene -blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.

- -

Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av -programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet -kdenlive og -openshot, for å nevne -noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de -ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene -jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er -for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev -plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som -ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke -kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv -opplevelse av bruk av fri programvare.

- -

Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få -fullført en ønsket oppgave.

- -

Eksempel:

- -

Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et -annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme -oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen, -Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få -et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video- -og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.

- -

Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man -innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags -dato sett at et program fungere 100% til alt.

- -

Det programmet jeg har best erfaring til er -cinelerra, men dessverre har det -også tendenser og krasje av og til uten grunn.

- -Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du -bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på -disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett -lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio -til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for -lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på -det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på -maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla. - -

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

- -Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity, -k3b, openttd og libreoffice. - -

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?

- -Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt -og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk -fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie -alternativer. +
A Christmas present for Skolelinux / Debian Edu
+
28th December 2012
+

I was happy to discover a few days ago that the +Skolelinux / Debian Edu +project also this year received a Christmas present from Another +Agency in Trondheim. NOK 1000,- showed up on our donation account +December 24th. I want to express our thanks for this very welcome +present. As the Debian Edu / Skolelinux project is very short on +funding these days, and thus lack the money to do regular developer +gatherings, this donation was most welcome. One developer gathering +cost around NOK 15 000,-, so we need quite a lot more to keep the +development pace we want. Thus, I hope their example this year is +followed by many others. :)

+ +

The public list of donors can be found on +the +donation page for the project, which also contain instructions if +you want to donate to the project.

- Tags: debian edu, intervju, norsk. + Tags: debian edu, english.
@@ -275,28 +178,51 @@ alternativer.
-
ColorHug - USB and free software based screen color calibration
-
18th May 2012
-

In january, I -discovered -the ColorHug, a USB dongle from -Hughski to calibrate -the color on a computer screen. The software required is -included -in Debian, and I decided back then to preorder from the next -batch. Yesterday I finally heard back from them, and got the -opportunity to order. Today I ordered mine, and eagerly await the -delivery. I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it -should go in the mail on monday. :)

- -

If you want to ensure the colors on the screen match the intended -colors, I suggest you check out this cheap tool with free software -drivers. :)

+
How to backport bitcoin-qt version 0.7.2-2 to Debian Squeeze
+
25th December 2012
+

Let me start by wishing you all marry Christmas and a happy new +year! I hope next year will prove to be a good year.

+ +

Bitcoin, the digital +decentralised "currency" that allow people to transfer bitcoins +between each other with minimal overhead, is a very interesting +experiment. And as I wrote a few days ago, the bitcoin situation in +Debian is about to improve a bit. +The new debian source +package (version 0.7.2-2) was uploaded yesterday, and is waiting +in the NEW queue +for one of the ftpmasters to approve the new bitcoin-qt package +name.

+ +

And thanks to the great work of Jonas and the rest of the bitcoin +team in Debian, you can easily test the package in Debian Squeeze +using the following steps to get a set of working packages:

+ +
+git clone git://git.debian.org/git/collab-maint/bitcoin
+cd bitcoin
+DEB_MAINTAINER_MODE=1 DEB_BUILD_OPTIONS=noupnp fakeroot debian/rules clean
+DEB_BUILD_OPTIONS=noupnp git-buildpackage --git-ignore-new
+
+ +

You might have to install some build dependencies as well. The +list of commands should give you two packages, bitcoind and +bitcoin-qt, ready for use in a Squeeze environment. Note that the +client will download the complete set of bitcoin "blocks", which need +around 5.6 GiB of data on my machine at the moment. Make sure your +~/.bitcoin/ directory have lots of spare room if you want to download +all the blocks. The client will warn if the disk is getting full, so +there is not really a problem if you got too little room, but you will +not be able to get all the features out of the client.

+ +

As usual, if you use bitcoin and want to show your support of my +activities, please send Bitcoin donations to my address +15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

- Tags: english. + Tags: bitcoin, debian, english.
@@ -304,36 +230,74 @@ drivers. :)

-
Dør Unix, eller lever den videre som Linux?
-
15th May 2012
-

Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at -Unix -nedkjempes av Linux og Windows. For meg er påstanden meningsløs, -da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix -eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik -deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at -"Unix vs. Linux -= uinteressant".

- -

I NUUG-sammenheng møter jeg av og -til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme -Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed -er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende -teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.

- -

NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne -standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD, -Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice, -ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på -IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er -interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare -et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene -har i dag fokus på Linux.

+
A word on bitcoin support in Debian
+
21st December 2012
+

It has been a while since I wrote about +bitcoin, the decentralised +peer-to-peer based crypto-currency, and the reason is simply that I +have been busy elsewhere. But two days ago, I started looking at the +state of bitcoin in +Debian again to try to recover my old bitcoin wallet. The package +is now maintained by a +team of +people, and the grunt work had already been done by this team. We +owe a huge thank you to all these team members. :) +But I was sad to discover that the bitcoin client is missing in +Wheezy. It is only available in Sid (and an outdated client from +backports). The client had several RC bugs registered in BTS blocking +it from entering testing. To try to help the team and improve the +situation, I spent some time providing patches and triaging the bug +reports. I also had a look at the bitcoin package available from Matt +Corallo in a +PPA for +Ubuntu, and moved the useful pieces from that version into the +Debian package.

+ +

After checking with the main package maintainer Jonas Smedegaard on +IRC, I pushed several patches into the collab-maint git repository to +improve the package. It now contains fixes for the RC issues (not from +me, but fixed by Scott Howard), build rules for a Qt GUI client +package, konqueror support for the bitcoin: URI and bash completion +setup. As I work on Debian Squeeze, I also created +a +patch to backport the latest version. Jonas is going to look at +it and try to integrate it into the git repository before uploading a +new version to unstable. + +

I would very much like bitcoin to succeed, to get rid of the +centralized control currently exercised in the monetary system. I +find it completely unacceptable that the USA government is collecting +transaction data for almost all international money transfers (most are done in USD and transaction logs shipped to the spooks), and +that the major credit card companies can block legal money +transactions to Wikileaks. But for bitcoin to succeed, more people +need to use bitcoins, and more people need to accept bitcoins when +they sell products and services. Improving the bitcoin support in +Debian is a small step in the right direction, but not enough. +Unfortunately the user experience when browsing the web and wanting to +pay with bitcoin is still not very good. The bitcoin: URI is a step +in the right direction, but need to work in most or every browser in +use. Also the bitcoin-qt client is too heavy to fire up to do a +quick transaction. I believe there are other clients available, but +have not tested them.

+ +

My +experiment +with bitcoins showed that at least some of my readers use bitcoin. +I received 20.15 BTC so far on the address I provided in my blog two +years ago, as can be +seen +on the blockexplorer service. Thank you everyone for your +donation. The blockexplorer service demonstrates quite well that +bitcoin is not quite anonymous and untracked. :) I wonder if the +number of users have gone up since then. If you use bitcoin and want +to show your support of my activity, please send Bitcoin donations to +the same address as last time, +15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

- Tags: norsk, nuug. + Tags: bitcoin, debian, english.
@@ -341,157 +305,96 @@ har i dag fokus på Linux.

-
Debian Edu interview: Jürgen Leibner
-
13th May 2012
-

It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to -publish another interview with the people behind -Debian Edu and Skolelinux. -This time it is one of our German developers, who have helped out over the -years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor -details get right before release. - -

Who are you, and how do you spend your days?

- -

My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in -Bielefeld, a town in northern Germany. I worked nearly 20 years as -certified engineer in the department for plant design and layout of an -international company for machinery and equipment. Since 2011 I'm a -certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical -documentations for a steam turbine manufacturer. From April this year -I will manage the department of technical documentation at a -manufacturer of automation and assembly line engineering.

- -

My first contact with linux was around 1993. Since that time I used -it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at -home since 2006.

- -

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?

- -

Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my -daughter from primary school, there was a teacher sitting in the -middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped -him to get them booting. That was seen by the school director and she -asked me if I would like to manage that the school gets all that old -computers in use. I answered: "Yes".

- -

Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer -running Windows98. I began to collect old computers and equipment as -gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer -network. I did my work at school without being payed in my spare time -and with a lot of fun. About one year later the school was connected -to Internet and a local area network was installed in the school -building. That was the time to have a server and I knew it must be a -Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and -being able to do this in a transparent and economic way, without extra -costs for things like licence and software. So I searched for a -school server system running under Linux and I found a couple of -people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux -prerelease 32 I first tried out for being used at the school. I -managed the IT of that school until the municipal authority took over -the IT management and centralised the services for all schools in -Bielefeld in December of 2006.

- -

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?

- -

When I'm looking back to the beginning, there were other advantages -for me as today.

- -

In the past there were advantages like:

- -

    - -
  • I don't need to buy it so it generates no costs to the school as -they had little money to spent for computers and software.
    • - -
  • It has a licence which grands all rights to use it without -cost.
    • - -
  • It was more able to fit all requirements of a server system for -schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows -clients because of it's preconfigured overall concept of being a -infrastructure solution and community for schools, not only a -server
    • - -
  • I was able to configure the server to the needs of the -school.
    • - -

- -

Today some of the advantages has been lost, changed or new ones -came up in this way:

- -

    - -
  • Most schools here do have money to buy hardware and software -now.
    • - -
  • They are today mostly managed from central IT departments which -have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts -because they are to close to Microsoft ideology.
    • - -
  • With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for -management I feel more able to manage the daily tasks than with the -interfaces used in the past.
    • - -
  • It is more modular than in the past and fits even better to the -different needs.
    • - -
  • The documentation is usable and gets better every day.
    • - -
  • More people than ever before are using Debian Edu all over the -world and so the community, which is an very important part I think, -is sharing knowledge and minds.
    • - -
  • Most, maybe all, of the technical requirements for schools are -solved today by Debian Edu.
    • - -

- -

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?

- -

    - -
  • There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into -their product portfolio for serving schools with concepts or even -whole municipality areas.
    • - -
  • Debian Edu has beside other free and open software projects not -enough lobbyists which promote free and open software to -politicians.
    • - -
  • Technically there are no disadvantages I'm aware of.
    • - -

- -

Which free software do you use daily?

- -

I use Debian stable on my home server and on my little desktop -computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I -use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel, -KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I -need from the KDE environment. On console I use newsbeuter, mutt, -screen, irssi and all the other famous and useful tools.

- -

My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube -and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS, -rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services -with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me -and the whole family. I probably forgot something.

- -

Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?

- -

I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate -Debian Edu into their product portfolio with use cases for different -countries and areas all over the world.

+
Piratpartiet på opphavs-retrett?
+
19th December 2012
+

Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i +Aftenposten +er referert på følgende:

+ +
+Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener +Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende. +
+ +

Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de +aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i +hvert fall jeg har tolket punkt 5 i +kjerneprogrammet +til Piratpartiet:

+ +
+

5: Åndsverk og patenter: tilbake til start

+ + + + + +
forslag:14 års opphavsrett og ingen +programvarepatenter
grunn:Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14 +års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset +loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette +gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk +språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års +vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan +patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom +programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i +enkelte tilfelle stoppe dem helt.
+
+ +

Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år +etter opphavspersonens død. Jeg tenkte først dette kanskje var +feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en bloggpost +fra Geir Aaslid på Piratpartietes offisielle nettsider. Der +skriver han følgende:

+ +
+Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så +mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men +det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er +fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill. +
+ +

Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort +retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års +total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til +opphavspersonen. Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos +piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før +partiet stiller til valg.

+ +

Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg, +anbefaler jeg å lese boken Free +Culture av Lawrence Lessig. Jeg og en liten gruppe andre er igang +med å +oversette +boken til bokmål og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og +korrekturlesing.

+ +

Oppdatering 2012-12-20: Oppdaget at +bloggposten +til Geir Aaslid er endret siden i går, og nå inneholder følgende +avsnitt i stedet for det jeg siterte over:

+ +
+Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så +mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men +det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år +er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film, +litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er +imot enhver reform. +
+ +

I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet +er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det +endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir +publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke +var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en +misforståelse.

- Tags: debian edu, english, intervju. + Tags: freeculture, norsk, opphavsrett.
@@ -499,50 +402,64 @@ countries and areas all over the world.

-
Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
-
11th May 2012
-

I går ble jeg kontaktet på epost av -digi.nos Eirik Rossen som lurte på om -jeg hadde noen kommentarer til -kartverkets -pressemelding om Norges tetplassering når det gjelder -kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen -sitater i -Digis -dekning av kartverkets pressemelding.

- -

-

Takk for muligheten til å kommentere.

- -

Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er -medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg -at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for -oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være -felleskapets og innbyggernes kart dårlig.

- -

Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer -nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som -forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten -bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre -fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene -nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om -tillatelse fra det offentlige.

- -

En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs. -Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis -sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver -med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest -mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater -har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver -båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent -på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket -til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.

-

+
Ledger - double-entry accounting using text based storage format
+
18th December 2012
+

A few days ago I came across +a blog post from Joey +Hess describing ledger and +hledger, a text based system for double-entry accounting. I found it +interesting, as I am involved with several organizations where +accounting is an issue, and I have not really become too friendly with +the different web based systems we use. I find it hard to find what I +look for in the menus and even harder try to get sensible data out of +the systems. Ledger seem different. The accounting data is kept in +text files that can be stored in a version control system, and there + +are at least five +different implementations able to read the format. An example +entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to +generate entries based on CVS files fetched from the bank:

+ +
+2004-05-27 Book Store
+      Expenses:Books                 $20.00
+      Liabilities:Visa
+
+ +

The concept seemed interesting enough for me to check it out and +look for others using it. I found blog posts from +Christine +Spang, +Pete +Keen, +Andrew +Cantino and +Ronald +Ip describing how they use it, as well as a post from +Bradley +M. Kuhn at the Software Freedom Conservancy. All seemed like good +recommendations fitting my need.

+ +

The ledger +package is available in Debian Squeeze, while the +hledger +package only is available in Debian Sid. As I use Squeeze, ledger +seemed the best choice to get started.

+ +

To get some real data to test on, I wrote a +web scraper for +LODO, the accounting system used by +the NUUG association, and started to +play with the data set. I'm not really deeply into accounting, but I +am able to get a simple balance and accounting status for example +using the "ledger balance" command. But I will have to +gather more experience before I know if the ledger way is a good fit +for the organisations I am involved in.

- Tags: kart, norsk. + Tags: debian edu, english, nuug.
@@ -550,49 +467,38 @@ til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.

-
Cutting it short - and picking the right tool for the job
-
30th April 2012
-

-

- -

I normally cut my hair short, and my tool of choice has been a -common hair/beard cutter, bought in a electrical shop here in Norway. -But the last ones have not really been up to the task. My last -cutter, some model from Braun, could only cut a few of my hairs at the -time, and cutting my head took forever. And the one before that did -not work very well either. We have looked for something better for a -while, but it was not until I ended up visiting a hairdresser that we -discovered that there are indeed better tools available. But these -are not marketed and sold to "regular consumers". The hair saloons -can get them through their suppliers, but their suppliers only sell -companies. The models they sell, are very different from the ones -available from Elkjøp and Lefdal. The main difference is their -efficiency. It would cut my hair in 5 minutes, instead of the 30-40 -minutes required by my impotent Braun. The hairdresser I visited had -a Panasonic ER160, which unfortunately is no longer available from the -producer. But I found it had a successor, the Panasonic ER1611.

- -

The next step was to find somewhere to buy it. This was not -straight forward. The list of suppliers I got from the hairdresser -did not want to sell anything to me. But searching for the model on -the web we found a supplier in Norway willing to sell it to us for -around NOK 4000,-. This was a bit much. We kept searching and -finally found a Danish supplier -selling -it for around NOK 1800,-. We ordered one, and it arrived a few -days ago.

- -

The instructions said it had to charge for 8 hours when we started -to use it, so we left it charging over night. Normally it will only -need one hour to charge. The following evening we successfully tested -it, and I can warmly recommend it to anyone looking for a real hair -cutter. The ones we have used until now have been hair cutter -toys.

+
61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider
+
11th December 2012
+

For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs +FiksGataMi. Med 61 kommuner +som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14% +(av 429 kommuner). Siden +siste +oppdatering i november har kommunene Re og Vågsøy kommet til og +slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, +Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, +Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, +Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, +Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, +Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, +Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, +Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan, +Vågå, Våler og Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra +NUUGs +wiki. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.

+ +

Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive +brukere av FiksGataMi? Se +en +tidligere bloggpost med tips om hvordan det kan gjøres.

+ +

I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra +innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.

- Tags: english. + Tags: fiksgatami, norsk.
@@ -600,21 +506,53 @@ toys.

-
NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
-
27th April 2012
-

NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld -meldte -nettopp at han har sendt inn NUUGs -høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig -glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne -høringen. Anbefaler alle å lese våre -to -sider med innspill.

+
Scripting the Cerebrum/bofhd user administration system using XML-RPC
+
6th December 2012
+

Where I work at the University of +Oslo, we use the +Cerebrum user +administration system to maintain users, groups, DNS, DHCP, etc. +I've known since the system was written that the server is providing +an XML-RPC API, but +I have never spent time to try to figure out how to use it, as we +always use the bofh command line client at work. Until today. I want +to script the updating of DNS and DHCP to make it easier to set up +virtual machines. Here are a few notes on how to use it with +Python.

+ +

I started by looking at the source of the Java +bofh +client, to figure out how it connected to the API server. I also +googled for python examples on how to use XML-RPC, and found +a +simple example in the XML-RPC howto.

+ +

This simple example code show how to connect, get the list of +commands (as a JSON dump), and how to get the information about the +user currently logged in:

+ +
+#!/usr/bin/env python
+import getpass
+import xmlrpclib
+server_url = 'https://cerebrum-uio.uio.no:8000';
+username = getpass.getuser()
+password = getpass.getpass()
+server = xmlrpclib.Server(server_url);
+#print server.get_commands(sessionid)
+sessionid = server.login(username, password)
+print server.run_command(sessionid, "user_info", username)
+result = server.logout(sessionid)
+print result
+
+ +

Armed with this knowledge I can now move forward and script the DNS +and DHCP updates I wanted to do.

- Tags: norsk, nuug, standard. + Tags: english, sysadmin.
@@ -622,51 +560,52 @@ sider med innspill.

-
HTC One X - Your video? What do you mean?
-
26th April 2012
-

In an -article today published by Computerworld Norway, the photographer -Eirik Helland Urke reports -that the video editor application included with -HTC One -X have some quite surprising terms of use. The article is mostly -based on the twitter message from mister Urke, stating: - -

-"Drøy -brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv -kan jeg KUN bruke dem privat." -

- -

I quickly translated it to this English message:

- -

-"Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos -commercially. Although I can ONLY use them privately." -

- -

I've been unable to find the text of the license term myself, but -suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I -discovered -with my Canon IXUS 130. The HTC One X specification specifies that -the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for -video. AMR is -Adaptive -Multi-Rate audio codec with patents which according to the -Wikipedia article require an license agreement with -VoiceAge. MP4 is -MPEG4 with -H.264, which according to Wikipedia require a licence agreement -with MPEG-LA.

- -

I know why I prefer -free and open -standards also for video.

+
Lenker for 2012-11-28
+
28th November 2012
+

Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter +jeg har hatt glede av å lese.

+ +

- Tags: digistan, english, multimedia, personvern, standard, video, web. + Tags: lenker, norsk, opphavsrett, personvern.
@@ -681,6 +620,13 @@ standards also for video.

Archive