X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/867cd13240a8b88871bd42b1a400c0d6d3c8ba6c..dbc8873e70bf8b522959bcb7a7a42b9f1d83d528:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index a2331b8825..4bba4c119a 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,33 +20,38 @@
-
I'm going to the Open Source Developers' Conference Nordic 2015!
-
7th April 2015
-

I am happy to let you all know that I'm going to the Open Source Developers' -Conference Nordic 2015!

- -

It take place Friday 8th to Sunday 10th of May in Oslo next to -where I work, and I finally got around to submitting -a talk proposal for -it (dead link for most people until the talk is accepted). As -part of my involvement with the -Norwegian Unix User Group member -association I have been slightly involved in the planning of this -conference for a while now, with a focus on organising a Civic Hacking -Hackathon with our friends -over at mySociety and -Holder de ord. This part is -named the 'My Society' track in the program. There is still space for -more talks and participants. I hope to see you there.

- -

Check out the talks -submitted and accepted so far.

+
Mimes brønn, norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow, endelig lansert
+
9th July 2015
+

I går fikk vi endelig lansert en norsk version av mySocietys +WhatDoTheyKnow. +Tjenesten heter Mimes brønn, og ble +annonsert +av NUUG via blog, epost og twitter til NUUG-assosierte personer. +Det har tatt noen år, men de siste dagene fikk vi endelig tid til å få +på plass de siste bitene. Vi er to, Gorm og meg selv, som har vært +primus motor for det hele, men vi har fått hjelp med oversettelser og +oppsett fra mange flere. Jeg vil si tusen takk til hver og en av dem, +og er veldig fornøyd med at vi klarte å få tjenesten opp å kjøre før +ferietiden slo inn for fullt.

+ +

Vi er usikker på hvor mye belastning den virtuelle maskinen der +tjenesten kjører klarer, så vi har lansert litt i det stille og ikke +til for mange folk for å se hvordan maskinen klarer seg over sommeren, +før vi går mer aktivt ut og annonserer til høsten. Ta en titt, og se +om du kanskje har et spørsmål til det offentlige som er egnet å sende +inn via Mimes brønn.

+ +

Hvis du lurer på hva i alle dager en slik tjenestes kan brukes til, +anbefaler jeg deg å se +TED-foredraget til +Heather Brook om hvordan hun brukte WhatDoTheyKnow til å lære +hvordan offentlige midler ble misbrukt. Det er en inspirerende +historie.

- Tags: english, fiksgatami, nuug, offentlig innsyn. + Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn.
@@ -54,192 +59,268 @@ submitted and accepted so far.

-
Debian Edu interview: Shirish Agarwal
-
6th April 2015
-

It was a surprise to me to learn that the computer system for -schools I've involved in, Debian -Edu / Skolelinux, was being used in India. But apparently it is, -and I managed to get an interview with one of the friends of the -project there, Shirish Agarwal.

- -

Who are you, and how do you spend your days?

- -

My name is Shirish Agarwal. Based out of the educational and -historical city of Pune, from the western state of Maharashtra, India. -My bread comes from giving training, giving policy tips, -installations on free software to mom and pop shops in different -fields from Desktop publishing to retail shops as well as work with -few software start-ups as well.

- -

How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu -project?

- -

It started innocently enough. I have been using Debian for a few -years and in one local minidebconf / debutsav I was asked if there was -anything for schools or education. I had worked / played with free -educational softwares such as Gcompris and Stellarium for my many -nieces and nephews so researched and found Debian Edu or Skolelinux as -it was known then. Since then I have started using the various -education meta-packages provided by the project. - -

What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian -Edu?

- -

It's closest I have seen where a package full of educational -software are packed, which are free and open (both literally and -figuratively). Even if I take the simplest software which is -gcompris, the number of activities therein are amazing. Another one of -the softwares that I have liked for a long time is stellarium. Even -pysycache is cool except for couple of issues I encountered -#781841 and -#781842.

- -

I prefer software installed on the system over web based solutions, -as a web site can disappear any time but the software on disk has the -possibility of a larger life span. Of course with both it's more a -question if it has enough users who make it fun or sustainable or both -for the developer per-se.

- -

What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian -Edu?

- -

I do see that the Debian Edu team seems to be short-handed and I -think more efforts should be made to make it popular and ask and take -help from people and the larger community wherever possible.

- -

I don't see any disadvantage to use Skolelinux apart from the fact -that most apps. are generic which is good or bad how you see it. -However, saying that I do acknowledge the fact that the canvas is -pretty big and there are lot of interesting ideas that could be done -but for reasons not known not done or if done I don't know about them. -Let me share some of the ideas (these are more upstream based but -still) I have had for a long time :

- -

1. Classical maths question of two trains in opposing directions -each running @x kmph/mph at y distance, when they will meet and how -far would each travel and similar questions like these. - -

The computer is a fantastic system where questions like these can -be drawn, animated and the methodology and answers teased out in -interactive manner. While sites such as the -Ask -Dr. Math FAQ on The Two Trains problem (as an example or point of -inspiration) can be used there is lot more that can be done. I dunno -if there is a free software which does something like this. The idea -being a blend of objects + animation + interaction which does -this. The whole interaction could be gamified with points or sounds or -colourful celebration whenever the user gets even part of the question -or/and methodology right. That would help reinforce good behaviour. -This understanding could be used to share/showcase everything from how -the first wheel came to be, to evolution to how astronomy started, -psychics and everything in-between.

- -

One specific idea in the train part was having the Linux mascot on -one train and the BSD or GNU mascot on the other train and they -meeting somewhere in-between. Characters from blender movies could -also be used.

- -

2. Loads of crossword-puzzles with reference to subjects: We have -enormous data sets in Wikipedia and Wikitionary. I don't think it -should be a big job to design crossword puzzles. Using categories and -sub-categories it should be doable to have Q&A single word answers -from the existing data-sets. What would make it easy or hard could be -the length of the word + existence of many or few vowels depending on -the user's input.

- -

3. Jigsaw puzzles - We already have a great software called -palapeli with number of slicers making it pretty interesting. What -needs to be done is to download large number of public domain and -copyleft images, tease and use IPTC tags to categorise them into -nature, history etc. and let it loose. This could turn to be really -huge collection of images. One source could be taken from -commons.wikimedia.org, others could be huge collection of royalty-free -stock photos. Potential is immense.

- -

Apart from this, free software suffers in two directions, we lag -both in development (of using new features per-se) and maintenance a -lot. This is more so in educational software as these applications -need to be timely and the opportunity cost of missing deadlines is -immense. If we are able to solve issues of funding for development and -maintenance of such software I don't see any big difficulties. I know -of few start-ups in and around India who would love to develop and -maintain such software if funding issues could be solved.

- -

Which free software do you use daily?

- -

That would be huge list. Some of the softwares are obviously apt, -aptitude, debdelta, leafpad, the shell of course (zsh nowadays), -quassel for IRC. In games I use shisen-sho while card-games are evenly -between kpat and Aiselriot. In desktops it's a tie between -gnome-flashback and mate.

- -

Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?

- -

I think it should first start with using specific FOSS apps. in -whatever environment they are. If it's MS-Windows or Mac so be it. -Once they are habitual with the apps. and there is buy-in from the -school management then it could be installed anywhere. Most of the -people now understand the concept of a repository because of the -various online stores so it isn't hard to convince on that front.

- -

What is harder is having enough people with technical skills and -passion to service them. If you get buy-in from one or two teachers -then ideas like above could also be asked to be done as a project as -well.

- -

I think where we fall short more than anything is in marketing. For -instance, Debian has this whole range of fonts in its archive but -there isn't even a page where all those different fonts in the La -Ipsum format could be tried out for newcomers.

- -

One of the issues faced constantly in installations is with updates -and upgrades. People have this myth that each update and upgrade -means the user interface will / has to change. I have seen this -innumerable times. That perhaps is one of the reasons which browsers -like Iceweasel / Firefox change user interfaces so much, not because -it might be needed or be functional but because people believe that -changed user interfaces are better. This, can easily be pointed with -the user interfaces changed with almost every MS-Windows and Mac OS -releases.

- -

The problems with Debian Edu for deployment are many. The biggest -is the huge gap between what is taught in schools and what Debian Edu -is aimed at. - -

Me and my friends did teach on week-ends in a government school for -around 2 years, and -gathered -some experience there. Some of the things we learnt/discovered -there was :

- -
    - -
  1. Most of the teachers are very territorial about their subjects - and they do not want you to teach anything out of the - portion/syllabus given.
    2. - -
  2. They want any activity on the system in accordance to whatever - is in the syllabus.
    3. - -
  3. There are huge barriers both with the English language and at - times with objects or whatever. An example, let's say in gcompris - you have objects falling down and you have to name them and let's - say the falling object is a hat or a fedora hat, this would not be - as recognizable as say a - Puneri - Pagdi so there is need to inject local objects, words wherever - possible. Especially for word-games there are so many hindi words - which have become part of english vocabulary (for instance in - parley), those could be made into a hinglish collection or - something but that is something for upstream to do.
    4. - -
+
MPEG LA on "Internet Broadcast AVC Video" licensing and non-private use
+
7th July 2015
+

After asking the Norwegian Broadcasting Company (NRK) +why +they can broadcast and stream H.264 video without an agreement with +the MPEG LA, I was wiser, but still confused. So I asked MPEG LA +if their understanding matched that of NRK. As far as I can tell, it +does not.

+ +

I started by asking for more information about the various +licensing classes and what exactly is covered by the "Internet +Broadcast AVC Video" class that NRK pointed me at to explain why NRK +did not need a license for streaming H.264 video: + +

+ +

According to +a +MPEG LA press release dated 2010-02-02, there is no charge when +using MPEG AVC/H.264 according to the terms of "Internet Broadcast AVC +Video". I am trying to understand exactly what the terms of "Internet +Broadcast AVC Video" is, and wondered if you could help me. What +exactly is covered by these terms, and what is not?

+ +

The only source of more information I have been able to find is a +PDF named +AVC +Patent Portfolio License Briefing, which states this about the +fees:

+ +
    +
  • Where End User pays for AVC Video +
      +
    • Subscription (not limited by title) – 100,000 or fewer + subscribers/yr = no royalty; > 100,000 to 250,000 subscribers/yr = + $25,000; >250,000 to 500,000 subscribers/yr = $50,000; >500,000 to + 1M subscribers/yr = $75,000; >1M subscribers/yr = $100,000
      • + +
    • Title-by-Title - 12 minutes or less = no royalty; >12 minutes in + length = lower of (a) 2% or (b) $0.02 per title
      • +
    • + +
  • Where remuneration is from other sources +
      +
    • Free Television - (a) one-time $2,500 per transmission encoder or + (b) annual fee starting at $2,500 for > 100,000 HH rising to + maximum $10,000 for >1,000,000 HH
      • + +
    • Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription) + – no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License
      • +
    • +
+ +

Am I correct in assuming that the four categories listed is the +categories used when selecting licensing terms, and that "Internet +Broadcast AVC Video" is the category for things that do not fall into +one of the other three categories? Can you point me to a good source +explaining what is ment by "title-by-title" and "Free Television" in +the license terms for AVC/H.264?

+ +

Will a web service providing H.264 encoded video content in a +"video on demand" fashing similar to Youtube and Vimeo, where no +subscription is required and no payment is required from end users to +get access to the videos, fall under the terms of the "Internet +Broadcast AVC Video", ie no royalty for life of the AVC Patent +Portfolio license? Does it matter if some users are subscribed to get +access to personalized services?

+ +

Note, this request and all answers will be published on the +Internet.

+

+ +

The answer came quickly from Benjamin J. Myers, Licensing Associate +with the MPEG LA:

+ +

+

Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We +appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.

+ +

As you are aware, MPEG LA offers our AVC Patent Portfolio License +which provides coverage under patents that are essential for use of +the AVC/H.264 Standard (MPEG-4 Part 10). Specifically, coverage is +provided for end products and video content that make use of AVC/H.264 +technology. Accordingly, the party offering such end products and +video to End Users concludes the AVC License and is responsible for +paying the applicable royalties.

+ +

Regarding Internet Broadcast AVC Video, the AVC License generally +defines such content to be video that is distributed to End Users over +the Internet free-of-charge. Therefore, if a party offers a service +which allows users to upload AVC/H.264 video to its website, and such +AVC Video is delivered to End Users for free, then such video would +receive coverage under the sublicense for Internet Broadcast AVC +Video, which is not subject to any royalties for the life of the AVC +License. This would also apply in the scenario where a user creates a +free online account in order to receive a customized offering of free +AVC Video content. In other words, as long as the End User is given +access to or views AVC Video content at no cost to the End User, then +no royalties would be payable under our AVC License.

+ +

On the other hand, if End Users pay for access to AVC Video for a +specific period of time (e.g., one month, one year, etc.), then such +video would constitute Subscription AVC Video. In cases where AVC +Video is delivered to End Users on a pay-per-view basis, then such +content would constitute Title-by-Title AVC Video. If a party offers +Subscription or Title-by-Title AVC Video to End Users, then they would +be responsible for paying the applicable royalties you noted below.

+ +

Finally, in the case where AVC Video is distributed for free +through an "over-the-air, satellite and/or cable transmission", then +such content would constitute Free Television AVC Video and would be +subject to the applicable royalties.

+ +

For your reference, I have attached +a +.pdf copy of the AVC License. You will find the relevant +sublicense information regarding AVC Video in Sections 2.2 through +2.5, and the corresponding royalties in Section 3.1.2 through 3.1.4. +You will also find the definitions of Title-by-Title AVC Video, +Subscription AVC Video, Free Television AVC Video, and Internet +Broadcast AVC Video in Section 1 of the License. Please note that the +electronic copy is provided for informational purposes only and cannot +be used for execution.

+ +

I hope the above information is helpful. If you have additional +questions or need further assistance with the AVC License, please feel +free to contact me directly.

+

+ +

Having a fresh copy of the license text was useful, and knowing +that the definition of Title-by-Title required payment per title made +me aware that my earlier understanding of that phrase had been wrong. +But I still had a few questions:

+ +

+

I have a small followup question. Would it be possible for me to get +a license with MPEG LA even if there are no royalties to be paid? The +reason I ask, is that some video related products have a copyright +clause limiting their use without a license with MPEG LA. The clauses +typically look similar to this: + +

+ This product is licensed under the AVC patent portfolio license for + the personal and non-commercial use of a consumer to (a) encode + video in compliance with the AVC standard ("AVC video") and/or (b) + decode AVC video that was encoded by a consumer engaged in a + personal and non-commercial activity and/or AVC video that was + obtained from a video provider licensed to provide AVC video. No + license is granted or shall be implied for any other use. additional + information may be obtained from MPEG LA L.L.C. +

+ +

It is unclear to me if this clause mean that I need to enter into +an agreement with MPEG LA to use the product in question, even if +there are no royalties to be paid to MPEG LA. I suspect it will +differ depending on the jurisdiction, and mine is Norway. What is +MPEG LAs view on this?

+

+ +

According to the answer, MPEG LA believe those using such tools for +non-personal or commercial use need a license with them:

+ +

+ +

With regard to the Notice to Customers, I would like to begin by +clarifying that the Notice from Section 7.1 of the AVC License +reads:

+ +

THIS PRODUCT IS LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR +THE PERSONAL USE OF A CONSUMER OR OTHER USES IN WHICH IT DOES NOT +RECEIVE REMUNERATION TO (i) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE WITH THE AVC +STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (ii) DECODE AVC VIDEO THAT WAS ENCODED +BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL ACTIVITY AND/OR WAS OBTAINED FROM +A VIDEO PROVIDER LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED +OR SHALL BE IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE +OBTAINED FROM MPEG LA, L.L.C. SEE HTTP://WWW.MPEGLA.COM

+ +

The Notice to Customers is intended to inform End Users of the +personal usage rights (for example, to watch video content) included +with the product they purchased, and to encourage any party using the +product for commercial purposes to contact MPEG LA in order to become +licensed for such use (for example, when they use an AVC Product to +deliver Title-by-Title, Subscription, Free Television or Internet +Broadcast AVC Video to End Users, or to re-Sell a third party's AVC +Product as their own branded AVC Product).

+ +

Therefore, if a party is to be licensed for its use of an AVC +Product to Sell AVC Video on a Title-by-Title, Subscription, Free +Television or Internet Broadcast basis, that party would need to +conclude the AVC License, even in the case where no royalties were +payable under the License. On the other hand, if that party (either a +Consumer or business customer) simply uses an AVC Product for their +own internal purposes and not for the commercial purposes referenced +above, then such use would be included in the royalty paid for the AVC +Products by the licensed supplier.

+ +

Finally, I note that our AVC License provides worldwide coverage in +countries that have AVC Patent Portfolio Patents, including +Norway.

+ +

I hope this clarification is helpful. If I may be of any further +assistance, just let me know.

+

+ +

The mentioning of Norwegian patents made me a bit confused, so I +asked for more information:

+ +

+ +

But one minor question at the end. If I understand you correctly, +you state in the quote above that there are patents in the AVC Patent +Portfolio that are valid in Norway. This make me believe I read the +list available from <URL: +http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx +> incorrectly, as I believed the "NO" prefix in front of patents +were Norwegian patents, and the only one I could find under Mitsubishi +Electric Corporation expired in 2012. Which patents are you referring +to that are relevant for Norway?

+ +

+ +

Again, the quick answer explained how to read the list of patents +in that list:

+ +

+ +

Your understanding is correct that the last AVC Patent Portfolio +Patent in Norway expired on 21 October 2012. Therefore, where AVC +Video is both made and Sold in Norway after that date, then no +royalties would be payable for such AVC Video under the AVC License. +With that said, our AVC License provides historic coverage for AVC +Products and AVC Video that may have been manufactured or Sold before +the last Norwegian AVC patent expired. I would also like to clarify +that coverage is provided for the country of manufacture and the +country of Sale that has active AVC Patent Portfolio Patents.

+ +

Therefore, if a party offers AVC Products or AVC Video for Sale in +a country with active AVC Patent Portfolio Patents (for example, +Sweden, Denmark, Finland, etc.), then that party would still need +coverage under the AVC License even if such products or video are +initially made in a country without active AVC Patent Portfolio +Patents (for example, Norway). Similarly, a party would need to +conclude the AVC License if they make AVC Products or AVC Video in a +country with active AVC Patent Portfolio Patents, but eventually Sell +such AVC Products or AVC Video in a country without active AVC Patent +Portfolio Patents.

+

+ +

As far as I understand it, MPEG LA believe anyone using Adobe +Premiere and other video related software with a H.264 distribution +license need a license agreement with MPEG LA to use such tools for +anything non-private or commercial, while it is OK to set up a +Youtube-like service as long as no-one pays to get access to the +content. I still have no clear idea how this applies to Norway, where +none of the patents MPEG LA is licensing are valid. Will the +copyright terms take precedence or can those terms be ignored because +the patents are not valid in Norway?

- Tags: debian edu, english, intervju. + Tags: english, h264, multimedia, opphavsrett, standard, video, web.
@@ -247,30 +328,62 @@ there was :

-
Proof reading the Norwegian translation of Free Culture by Lessig
-
4th April 2015
-

During eastern I had some time to continue working on the Norwegian -docbook version of the 2004 book -Free Culture by Lawrence Lessig. -At the moment I am proof reading the finished text, looking for typos, -inconsistent wordings and sentences that do not flow as they should. -I'm more than two thirds done with the text, and welcome others to -check the text up to chapter 13. The current status is available on the -github -project pages. You can also check out the -PDF, -EPUB -and HTML version available in the -archive -directory.

- -

Please report typos, bugs and improvements to the github project if -you find any.

+
New laptop - some more clues and ideas based on feedback
+
5th July 2015
+

Several people contacted me after my previous blog post about my +need for a new laptop, and provided very useful feedback. I wish to +thank every one of these. Several pointed me to the possibility of +fixing my X230, and I am already in the process of getting Lenovo to +do so thanks to the on site, next day support contract covering the +machine. But the battery is almost useless (I expect to replace it +with a non-official battery) and I do not expect the machine to live +for many more years, so it is time to plan its replacement. If I did +not have a support contract, it was suggested to find replacement parts +using FrancEcrans, but it +might present a language barrier as I do not understand French.

+ +

One tip I got was to use the +Skinflint web service to +compare laptop models. It seem to have more models available than +prisjakt.no. Another tip I got from someone I know have similar +keyboard preferences was that the HP EliteBook 840 keyboard is not +very good, and this matches my experience with earlier EliteBook +keyboards I tested. Because of this, I will not consider it any further. + +

When I wrote my blog post, I was not aware of Thinkpad X250, the +newest Thinkpad X model. The keyboard reintroduces mouse buttons +(which is missing from the X240), and is working fairly well with +Debian Sid/Unstable according to +Corsac.net. The reports I +got on the keyboard quality are not consistent. Some say the keyboard +is good, others say it is ok, while others say it is not very good. +Those with experience from X41 and and X60 agree that the X250 +keyboard is not as good as those trusty old laptops, and suggest I +keep and fix my X230 instead of upgrading, or get a used X230 to +replace it. I'm also told that the X250 lack leds for caps lock, disk +activity and battery status, which is very convenient on my X230. I'm +also told that the CPU fan is running very often, making it a bit +noisy. In any case, the X250 do not work out of the box with Debian +Stable/Jessie, one of my requirements.

+ +

I have also gotten a few vendor proposals, one was +Pro-Star, another was +Libreboot. +The latter look very attractive to me.

+ +

Again, thank you all for the very useful feedback. It help a lot +as I keep looking for a replacement.

+ +

Update 2015-07-06: I was recommended to check out the +lapstore.de web shop for used laptops. They got several +different +old +thinkpad X models, and provide one year warranty.

- Tags: docbook, english, freeculture. + Tags: debian, english.
@@ -278,61 +391,38 @@ you find any.

-
Frikanalen, Norwegian TV channel for technical topics
-
9th March 2015
-

The Norwegian Unix User Group, -where I am a member, and where people interested in free software, -open standards and UNIX like operating systems like Linux and the BSDs -come together, record our monthly technical presentations on video. -The purpose is to document the talks and spread them to a wider -audience. For this, the the Norwegian nationwide open channel -Frikanalen is a useful venue. -Since a few days ago, when I figured out the -REST API to program the -channel time schedule, -the channel has been filled with NUUG talks, related recordings and -some Creative Commons licensed TED talks (from archive.org). I fill -all "leftover bits" on the channel with content from NUUG, which at -the moment is almost 17 of 24 hours every day.

- -

The list of NUUG videos -uploaded so far -include things like a -one hour talk by John -Perry Barlow when he visited Oslo, a presentation of -Haiku, the BeOS -re-implementation, the -history of FiksGataMi, -the Norwegian version of FixMyStreet, the good old -Warriors of the net -video and many others.

- -

We have a large backlog of NUUG talks not yet uploaded to -Frikanalen, and plan to upload every useful bit to the channel to -spread the word there. I also hope to find useful recordings from the -Chaos Computer Club and Debian conferences and spread them on the -channel as well. But this require locating the videos and their meta -information (title, description, license, etc), and preparing the -recordings for broadcast, and I have not yet had the spare time to -focus on this. Perhaps you want to help. Please join us on IRC, -#nuug on irc.freenode.net -if you want to help make this happen.

- -

But as I said, already the channel is already almost exclusively -filled with technical topics, and if you want to learn something new -today, check out the Ogg Theora -web stream or use one of the other ways to get access to the -channel. Unfortunately the Ogg Theora recoding for distribution still -do not properly sync the video and sound. It is generated by recoding -a internal MPEG transport stream with MPEG4 coded video (ie H.264) to -Ogg Theora / Vorbis, and we have not been able to find a way that -produces acceptable quality. Help needed, please get in touch if you -know how to fix it using free software.

+
Time to find a new laptop, as the old one is broken after only two years
+
3rd July 2015
+

My primary work horse laptop is failing, and will need a +replacement soon. The left 5 cm of the screen on my Thinkpad X230 +started flickering yesterday, and I suspect the cause is a broken +cable, as changing the angle of the screen some times get rid of the +flickering.

+ +

My requirements have not really changed since I bought it, and is +still as +I +described them in 2013. The last time I bought a laptop, I had +good help from +prisjakt.no +where I could select at least a few of the requirements (mouse pin, +wifi, weight) and go through the rest manually. Three button mouse +and a good keyboard is not available as an option, and all the three +laptop models proposed today (Thinkpad X240, HP EliteBook 820 G1 and +G2) lack three mouse buttons). It is also unclear to me how good the +keyboard on the HP EliteBooks are. I hope Lenovo have not messed up +the keyboard, even if the quality and robustness in the X series have +deteriorated since X41.

+ +

I wonder how I can find a sensible laptop when none of the options +seem sensible to me? Are there better services around to search the +set of available laptops for features? Please send me an email if you +have suggestions.

- Tags: english, frikanalen, nuug, video. + Tags: debian, english.
@@ -340,36 +430,82 @@ know how to fix it using free software.

-
The Citizenfour documentary on the Snowden confirmations to Norway
-
28th February 2015
-

Today I was happy to learn that the documentary -Citizenfour by -Laura Poitras -finally will show up in Norway. According to the magazine -Montages, a deal has finally been -made for -Cinema -distribution in Norway and the movie will have its premiere soon. -This is great news. As part of my involvement with -the Norwegian Unix User Group, me and -a friend have -tried -to get the movie to Norway ourselves, but obviously -we -were too late and Tor Fosse beat us to it. I am happy he did, as -the movie will make its way to the public and we do not have to make -it happen ourselves. -The trailer -can be seen on youtube, if you are curious what kind of film this -is.

- -

The whistle blower Edward Snowden really deserve political asylum -here in Norway, but I am afraid he would not be safe.

+
MakerCon Nordic videos now available on Frikanalen
+
2nd July 2015
+

Last oktober I was involved on behalf of +NUUG with recording the talks at +MakerCon Nordic, a conference for +the Maker movement. Since then it has been the plan to publish the +recordings on Frikanalen, which +finally happened the last few days. A few talks are missing because +the speakers asked the organizers to not publish them, but most of the +talks are available. The talks are being broadcasted on RiksTV +channel 50 and using multicast on Uninett, as well as being available +from the Frikanalen web site. The unedited recordings are +available on +Youtube too.

+ +

This is the list of talks available at the moment. Visit the +Frikanalen video +pages to view them.

+ +
    + +
  • Evolutionary algorithms as a design tool - from art + to robotics (Kyrre Glette)
    • + +
  • Make and break (Hans Gerhard Meier)
    • + +
  • Making a one year school course for young makers + (Olav Helland)
    • + +
  • Innovation Inspiration - IPR Databases as a Source of + Inspiration (Hege Langlo)
    • + +
  • Making a toy for makers (Erik Torstensson)
    • + +
  • How to make 3D printer electronics (Elias Bakken)
    • + +
  • Hovering Clouds: Looking at online tool offerings for Product + Design and 3D Printing (William Kempton)
    • + +
  • Travelling maker stories (Øyvind Nydal Dahl)
    • + +
  • Making the first Maker Faire in Sweden (Nils Olander)
    • + +
  • Breaking the mold: Printing 1000’s of parts (Espen Sivertsen)
    • + +
  • Ultimaker — and open source 3D printing (Erik de Bruijn)
    • + +
  • Autodesk’s 3D Printing Platform: Sparking innovation (Hilde + Sevens)
    • + +
  • How Making is Changing the World – and How You Can Too! + (Jennifer Turliuk)
    • + +
  • Open-Source Adventuring: OpenROV, OpenExplorer and the Future of + Connected Exploration (David Lang)
    • + +
  • Making in Norway (Haakon Karlsen Jr., Graham Hayward and Jens + Dyvik)
    • + +
  • The Impact of the Maker Movement (Mike Senese)
    • + +
+ +

Part of the reason this took so long was that the scripts NUUG had +to prepare a recording for publication were five years old and no +longer worked with the current video processing tools (command line +argument changes). In addition, we needed better audio normalization, +which sent me on a detour to +package +bs1770gain for Debian. Now this is in place and it became a lot +easier to publish NUUG videos on Frikanalen.

- Tags: english, nuug, personvern, surveillance. + Tags: english, frikanalen, multimedia, video.
@@ -377,59 +513,125 @@ here in Norway, but I am afraid he would not be safe.

-
The Norwegian open channel Frikanalen - 24x7 on the Internet
-
25th February 2015
-

The Norwegian nationwide open channel -Frikanalen is still going -strong. It allow everyone to send the video they want on national -television. It is a TV station administrated completely using a web -browser, running only Free -Software, providing a REST -api for administrators and members, and with distribution on the -national DVB-T distribution network RiksTV. But only between 12:00 -and 17:30 Norwegian time. This has finally changed, after many years -with limited distribution. A few weeks ago, we set up a Ogg Theora -stream via icecast to allow everyone with Internet access to check out -the channel the rest of the day. This is presented on -the Frikanalen web site now. And -since a few days ago, the channel is also available -via multicast on -UNINETT, available for those using IPTV TVs and set-top boxes in -the Norwegian National Research and Education network.

- -

If you want to see what is on the channel, point your media player -to one of these sources. The first should work with most players and -browsers, while as far as I know, the multicast UDP stream only work -with VLC.

+
Hvem fører Medietilsynet tilsyn med?
+
28th June 2015
+

I en global verden med eierskap på tvers, trengs det informasjon om +hvem som har kontrollen i selskaper og bedrifter. Og for å få tilgang +til slik informasjon for alle som ønsker å analysere eierskap, holder +med ikke med nasjonale databaser over eierskap, det må globale +samledatabaser med åpne data til. Heldigvis finnes det en +internasjonal bevegelse for å gjøre selskapsinformasjon for alle land +offentlig tilgjengelig. En slik database heter +OpenCorporates, der +informasjonen er gratis tilgjengelig med en "del på samme +vilkår"-lisens. De samler inn selskapsinformasjon, eierskap, +konsesjonstildelinger og lignende. De manglet ganske mye for Norge, +da bruksvilkårene til Norsk offentlig informasjon i stor grad +blokkerer OpenCorporates fra å samle den inn.

+ +

Men jeg er jo involvert i +Frikanalen, som har +TV-konsesjon, og tenkte det kunne være fint om informasjon om alle +mediakonsesjoner var tilgjengelig i OpenCorporates, så jeg sendte +avgårde følgende spørsmål til Medietilsynet 2015-06-22:

+ +
+

Hei. Finnes det en oversikt over enhetene som Mediatilsynet fører +tilsyn med som åpne data? Jeg lette etter den på +<URL:http://data.norge.no/> og +<URL:http://hotell.difi.no/> uten å +finne noe der, og fant heller ikke noe under +<URL:http://www.medietilsynet.no/>.

+ +

Jeg tenker på alle som har fått kringkastingskonsesjon og alle som +er omtalt under +<URL:http://www.medietilsynet.no/mediebildet/>.

+ +

Jeg skulle gjerne hatt dette maskinlesbart, og inkludert +organisasjonsnummer og hva slags forhold mediatilsynet har til +organisasjonene. Tanken er å importere det i +<URL:https://opencorporates.com/> for analyse, så det bør ikke ha +bruksbegresninger som gjør dette umulig.

+
+ +

To dager senere fikk jeg svar, med de datasettene de hadde +tilgjengelig. Svaret fra Hanne Sekkelsten hos Medietilsynet var +informativt og imøtekommende.

+ +
+

Vi viser til din e-post av 22. juni, der du ber om å få tilsendt oversikter +over aktører Medietilsynet fører tilsyn med.

+ +

Medietilsynet fører tilsyn med kringkastere og audiovisuelle +bestillingstjenester som omfattes av kringkastingsloven, og med +eierskap i aviser, fjernsyn radio og elektroniske medier etter +medieeierskapsloven. I tillegg vil Medietilsynet etter at +beskyttelsesloven trer i kraft fra 1. juli ha tilsyn med en rekke nye +aktører. Nærmere informasjon om den nye loven finnes på Medietilsynets +nettsted, her: +http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/ +. Vi har ikke utarbeidet oversikter over alle aktørene, men vi sender +deg her de listene vi har utarbeidet, hentet fra våre databaser. Vi +har dessverre ikke ferdige rapporter som inneholder +organisasjonsnummer. Dersom du ønsker flere opplysninger ber vi om at +du tar kontakt med oss slik at vi kan finne ut av hvilke opplysninger +du trenger, og hvilke vi kan fremskaffe.

+ +

Vedlagt følger:

    -
  • http://video.nuug.no/frikanalen.ogv
    • -
  • udp://@224.17.43.129:1234
    • + +
  • Konsesjoner - lokalradio FM pr. 31.12.2014 [PDF (original)]
    • + +
  • Konsesjoner - lokalfjernsyn i det digitale bakkenettet for fjernsyn, pr. mars 2015 [DOCX (original), +PDF]
    • + +
  • Konsesjoner - DAB-radio, status mars 2015 [XPS (original), +PDF]
    • + +
  • Registreringspliktige kringkastere - status mars 2015: [XPS (original), PDF] + +
      +
    • Kabelsendt fjernsyn +
    • Satellittsendt fjernsyn +
    • Nett-tv +
    • Kabelsendt radio +
    • Satellittsendt radio +
    • Nett-radio +
-

The Ogg Theora / icecast stream is not working well, as the video -and audio is slightly out of sync. We have not been able to figure -out how to fix it. It is generated by recoding a internal MPEG -transport stream with MPEG4 coded video (ie H.264) to Ogg Theora / -Vorbis, and the result is less then stellar. If you have ideas how to -fix it, please let us know on frikanalen (at) nuug.no. We currently -use this with ffmpeg2theora 0.29:

- -
-./ffmpeg2theora.linux <OBE_gemini_URL.ts> -F 25 -x 720 -y 405 \
- --deinterlace --inputfps 25 -c 1 -H 48000 --keyint 8 --buf-delay 100 \
- --nosync -V 700 -o - | oggfwd video.nuug.no 8000 <pw> /frikanalen.ogv
-
- -

If you get the multicast UDP stream working, please let me know, as -I am curious how far the multicast stream reach. It do not make it to -my home network, nor any other commercially available network in -Norway that I am aware of.

+

Vi må ta forbehold om at det kan være enkelte feil i oversiktene +siden disse ikke er oppdaterte pr. dags dato. Vi vil foreta nye +oppdateringer i august.

+ +

Med hilsen

+ +

Hanne Nistad Sekkelsten +
Seniorrådgiver | Senior Legal Adviser +
Medietilsynet | Norwegian Media Authority +
A: Nygata 4, NO-1607 Fredrikstad +
T: [telefonnummer fjernet] +
E: [adresse fjernet] | W: www.medietilsynet.no +

+
+ +

Desverre er formatene for ustrukturerte til maskinell behandling og +mangler endel informasjon, men det er gode oversikter over hvem +Medietilsynet fører tilsyn med. Filene er på formatene PDF, XPS +(XML-basert PDF-lignende format fra Microsoft) og DOCX, så det vil +være en stor jobb å strukturere informasjonen på en måte som kan +importeres i OpenCorporates. Svaret er ikke i tråd med +Forskrift +om IT-standarder i offentlig forvaltning som sier epostvedlegg +skal sendes som PDF, så jeg har gjorde PDF-utgaver av XPS og +DOCX-utgavene tilgjengelig for å gjøre det enklere for alle å se +innholdet.

- Tags: english, frikanalen, nuug, video. + Tags: norsk, offentlig innsyn.
@@ -437,118 +639,79 @@ Norway that I am aware of.

-
En enklere Osloskolehverdag med automatisk sjekk av Fronter
-
12th February 2015
-

En stund nå har jeg vært nødt til å forholde meg til -Fronter, en nettløsning -Osloskolen bruker for kontakt mellom hjem og skole. Løsningen -imponerer ikke, og det er lagt opp til at vi foreldre skal logge inn -regelmessig for å se om noe har endret seg. Idéen om å la folk stikke -innom nettsider for å se om det har skjedd endringer er så idiotisk at -jeg har lett etter et alternativ. Fronterløsningen har en innebygget -løsning der en kan abonnere på forsiden (som viser en oppsummering av -det en har tilgang til), og få tilsendt en kopi hver natt, men det -fjerner jo bare behovet for å stikke innom, ikke den idiotiske ideen -om at folk skal huske hvordan nettsiden så ut sist og oppdage hva som -er endret.

- -

For å gjøre livet enklere har jeg derfor brukt litt tid på å lage -et program som kobler seg opp og sjekker etter endringer automatisk, -slik at jeg kan få beskjed fra datamaskinen når noe endrer seg i -stedet for å forsøke å finne ut av det selv. I går ble scriptet -brukbart, og jeg er dermed klar til å dele det med deg.

- -

Jeg startet med å skrive programmet i Python, og hadde en versjon -som logget inn og hentet ned enkeltsider fra Fronter. Men -Fronter-websidene suger golfballer gjennom en hageslange, med -uleselig HTML, flere nivåer av iframes og en struktur på innholdet som -er svært vanskelig å finne ut av, så jeg ga til slutt opp lxml-parsing -med Python og forsøkte meg med WWW::Mechanize for Perl som jeg kjente -fra før. I ettertid har jeg oppdaget at WWW:Mechanize også finnes for -Python, så jeg kunne antagelig droppet språkbyttet. Men da jeg -oppdaget det hadde jeg kommet så langt med Perl-utgaven, så jeg hoppet -ikke tilbake.

- -

For å logge inn i Fronter besøker en enten skolens websider eller -den sentrale innloggingsiden https://fronter.com/osloskoler/. -Perl-koden for å logge inn ser slik ut:

+
Graphing the Norwegian company ownership structure
+
15th June 2015
+

It is a bit work to figure out the ownership structure of companies +in Norway. The information is publicly available, but one need to +recursively look up ownership for all owners to figure out the complete +ownership graph of a given set of companies. To save me the work in +the future, I wrote a script to do this automatically, outputting the +ownership structure using the Graphviz/dotty format. The data source +is web scraping from Proff, because +I failed to find a useful source directly from the official keepers of +the ownership data, Brønnøysundsregistrene.

+ +

To get an ownership graph for a set of companies, fetch +the code from git and run it using the organisation number. I'm +using the Norwegian newspaper Dagbladet as an example here, as its +ownership structure is very simple:

-my $mech = WWW::Mechanize->new();
-$mech->get('https://fronter.com/osloskoler/');
-$mech->submit_form(fields => {
-    username => $username,
-    password => $password,
-} );
+% time ./bin/eierskap-dotty 958033540 > dagbladet.dot
+
+real    0m2.841s
+user    0m0.184s
+sys     0m0.036s
+%
-

Neste steg er å få oversikt over hvilke «rom» en har tilgang til. -På vår skole er det rom for skolen, biblioteket, elevrådet, -aktivitetsskolen og klasser der en har unger, og dette vil være -forskjellig fra person til person. Etter å ha romstert rundt i -Fronter-grensesnittet endel kom jeg over en grei HTML-side med -oversikt over rommene, -https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser, -så jeg bruker denne til å hente ut romoversikt med rom-ID.

+

The script accept several organisation numbers on the command line, +allowing a cluster of companies to be graphed in the same image. The +resulting dot file for the example above look like this. The edges +are labeled with the ownership percentage, and the nodes uses the +organisation number as their name and the name as the label:

-my %room;
-$mech->get('https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser');
-for my $link ($mech->links()) {
-    my $url = $link->url();
-    if ($url =~ m%/links/list_files.phtml\?edit=(\d+)$%) {
-        $room{$link->text()} = $1;
-    }
+digraph ownership {
+rankdir = LR;
+"Aller Holding A/s" -> "910119877" [label="100%"]
+"910119877" -> "998689015" [label="100%"]
+"998689015" -> "958033540" [label="99%"]
+"974530600" -> "958033540" [label="1%"]
+"958033540" [label="AS DAGBLADET"]
+"998689015" [label="Berner Media Holding AS"]
+"974530600" [label="Dagbladets Stiftelse"]
+"910119877" [label="Aller Media AS"]
 }
-

Når en har rom-ID kan en slå opp websiden for rommet, som starter -på -https://fronter.com/osloskoler/contentframeset.phtml?goto_prjid=$ROMID -(der $ROMID byttes ut med rom-ID-tallet). Det gir en side med -iframes, og en må tre nivåer ned i iframes før en får tak i -HTML-informasjonen som vises frem når en ser på det aktuelle rommet. -Her ga jeg opp den robuste parsingen og hardkodet endel URL-er som i -stedet bør spores opp maskinelt. HTML-informasjonen som vises lagres -i en fil etter at økt- og innloggings-nøkkel er fjernet og deretter -bruker jeg lynx --dump --nolist for å hente ut en tekstlig -utgave av websiden. Denne tekstlige utgaven sammenlignes med forrige -versjon og oversikt over endringer kan så sendes ut på egnet vis.

- -

Jeg valgte å bruke git til å holde rede på endringer, så jeg -sjekker inn HTML og tekst-utgaver i git og bruker git til å vise frem -endringene i tekstutgavene. Programvaren for å gjøre dette er testet -på Debian GNU/Linux og kan -lastes -ned fra github.

- -

For å bruke dette selv, kjør følgende kommandoer på din -Debian-maskin (forutsetter sudo-tilgang for installasjon av -programvare):

+

To view the ownership graph, run "dotty dagbladet.dot" or +convert it to a PNG using "dot -T png dagbladet.dot > +dagbladet.png". The result can be seen below:

-
-sudo apt-get install git lynx-cur libio-prompter-perl libwww-mechanize-perl \
-      libconfig-inifiles-perl
-git clone https://github.com/petterreinholdtsen/fronter-scraper-oslo
-cd fronter-scraper-oslo
-./update-git
-
+ + +

Note that I suspect the "Aller Holding A/S" entry to be incorrect +data in the official ownership register, as that name is not +registered in the official company register for Norway. The ownership +register is sensitive to typos and there seem to be no strict checking +of the ownership links.

+ +

Let me know if you improve the script or find better data sources. +The code is licensed according to GPL 2 or newer.

-

Det gjenstår endel, men systemet er allerede nyttig for meg. Jeg -ønsker at systemet også skal laste ned PDF-er og slikt som er lagt ut -for nedlasting på sidene, slik at f.eks. ukeplaner kommer inn i -git-arkivet mitt automatisk og jeg får automatisk beskjed når ny -ukeplan er lagt ut. Kanskje du kan bidra med å få det på plass, eller -kanskje du har andre ting du vil fikse? Jeg tar gjerne imot endringer -og forbedringer. Det er mye som kan gjøres bedre, og scriptet er ikke -veldig robust mot endringer hos nettsidene til Fronter. Jeg regner -dermed med at det vil trengs oppdateringer jevnlig etter hvert som -Fronter-løsningen endrer seg.

+

Update 2015-06-15: Since the initial post I've been told that +"Aller +Holding A/S" is a Danish company, which explain why it did not +have a Norwegian organisation number. I've also been told that there +is a web +services API available from Brønnøysundsregistrene, for those +willing to accept the terms or pay the price.

- Tags: norsk, web. + Tags: english, offentlig innsyn.
@@ -556,39 +719,59 @@ Fronter-løsningen endrer seg.

-
Nude body scanner now present on Norwegian airport
-
10th February 2015
-

Aftenposten, one of the largest newspapers in Norway, today report -that -three -of the nude body scanners now is put to use at Gardermoen, the -main airport in Norway. This way the travelers can have their body -photographed without cloths when visiting Norway. Of course this -horrible news is presented with a positive spin, stating that "now -travelers can move past the security check point faster and more -efficiently", but fail to mention that the machines in question take -pictures of their nude bodies and store them internally in the -computer, while only presenting sketch figure of the body to the -public. The article is written in a way that leave the impression -that the new machines do not take these nude pictures and only create -the sketch figures. In reality the same nude pictures are still -taken, but not presented to everyone. They are still available for -the owners of the system and the people doing maintenance of the -scanners, as long as they are taken and stored.

- -

Wikipedia have a more on -Full body -scanners, including example images and a summary of the -controversy about these scanners.

- -

Personally I will decline to use these machines, as I believe strip -searches of my body is a very intrusive attack on my privacy, and not -something everyone should have to accept to travel.

+
Measuring and adjusting the loudness of a TV channel using bs1770gain
+
11th June 2015
+

Television loudness is the source of frustration for viewers +everywhere. Some channels are very load, others are less loud, and +ads tend to shout very high to get the attention of the viewers, and +the viewers do not like this. This fact is well known to the TV +channels. See for example the BBC white paper +"Terminology +for loudness and level dBTP, LU, and all that" from 2011 for a +summary of the problem domain. To better address the need for even +loadness, the TV channels got together several years ago to agree on a +new way to measure loudness in digital files as one step in +standardizing loudness. From this came the ITU-R standard BS.1770, +"Algorithms to +measure audio programme loudness and true-peak audio level".

+ +

The ITU-R BS.1770 specification describe an algorithm to measure +loadness in LUFS (Loudness Units, referenced to Full Scale). But +having a way to measure is not enough. To get the same loudness +across TV channels, one also need to decide which value to standardize +on. For European TV channels, this was done in the EBU Recommondaton +R128, "Loudness +normalisation and permitted maximum level of audio signals", which +specifies a recommended level of -23 LUFS. In Norway, I have been +told that NRK, TV2, MTG and SBS have decided among themselves to +follow the R128 recommondation for playout from 2016-03-01.

+ +

There are free software available to measure and adjust the loudness +level using the LUFS. In Debian, I am aware of a library named +libebur128 +able to measure the loudness and since yesterday morning a new binary +named bs1770gain +capable of both measuring and adjusting was uploaded and is waiting +for NEW processing. I plan to maintain the latter in Debian under the +Debian +multimedia umbrella.

+ +

The free software based TV channel I am involved in, +Frikanalen, plan to follow the +R128 recommondation ourself as soon as we can adjust the software to +do so, and the bs1770gain tool seem like a good fit for that part of +the puzzle to measure loudness on new video uploaded to Frikanalen. +Personally, I plan to use bs1770gain to adjust the loudness of videos +I upload to Frikanalen on behalf of the +NUUG member organisation. The program seem to be able to measure +the LUFS value of any media file handled by ffmpeg, but I've only +successfully adjusted the LUFS value of WAV files. I suspect it +should be able to adjust it for all the formats handled by ffmpeg.

- Tags: english, personvern. + Tags: english, frikanalen, multimedia, video.
@@ -596,52 +779,332 @@ something everyone should have to accept to travel.

-
Nagios module to check if the Frikanalen video stream is working
-
8th February 2015
-

When running a TV station with both broadcast and web stream -distribution, it is useful to know that the stream is working. As I -am involved in the Norwegian open channel -Frikanalen as part of my -activity in the NUUG member -organisation, I wrote a script to use mplayer to connect to a -video stream, pick two images 35 seconds apart and compare them. If -the images are missing or identical, something is probably wrong with -the stream and an alarm should be triggered. The script is written as -a Nagios plugin, allowing us to use Nagios to run the check regularly -and sound the alarm when something is wrong. It is able to detect -both a hanging and a broken video stream.

- -

I just uploaded the code for the script into the -Frikanalen -git repository on github. If you run a TV station with web -streaming, perhaps you can find it useful too.

- -

Last year, the Frikanalen public TV station transformed into using -only Linux based free software to administrate, schedule and -distribute the TV content. The -source code for the entire TV -station is available from the Github project page. Everyone can -use it to send their content on national TV, and we provide both a web -GUI and a web API to -add -and schedule -content. And thanks to last weeks developer gathering and -following activity, we now have the schedule -available as -XMLTV too. Still a lot of work left to do, especially with the -process to add videos and with the scheduling, so your contribution is -most welcome. Perhaps you want to set up your own TV station?

- -

Update 2015-02-25: Got a tip from Uninett about their -qstream -monitoring system, which gather connection time, jitter, packet -loss and burst bandwidth usage. It look useful to check if UDP -streams are working as they should.

+
Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?
+
10th June 2015
+

Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at +NRK +trengte patentavtale med dem hvis de distribuerte H.264-video til +sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik +avtale. For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min +undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med +tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale +med MPEG LA?":

+ +

+

Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine +websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV. Har NRK vurdert om +det er behov for en patentavtale med +MPEG LA slik det står i +programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe +Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?

+ +

Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?

+ +

Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet +for patentavtale?

+ +

I følge en artikkel på +NRK +Beta i 2012 har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut +Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk +for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår +understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage +filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en +lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264. +Se f.eks. bruksvilkårene for Avid, Adobe Premiere og Apple Final +Cut Studio og søk etter "MPEG LA".

+ +

Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke +disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG +LA. Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale +med MPEG LA.

+ +

I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer +H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage +programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å +kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om +produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale +med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det +formatet.

+ +

I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i +juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at +NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til +sluttbrukere. Jeg sjekket listen med +organisasjoner +med avtale med MPEG LA og NRK står fortsatt ikke der.

+ +

Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte +videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med +MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler +for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av +H.264-video? Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som +også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye +brukte videoredigeringsverktøyene.

+

+ +

Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått +saksid 1294699. Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK +2015-06-09:

+ +

+

Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne +svare på dette.

+ +

For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks +NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike +tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd +noen patentavtale.

+ +

http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y

+ +

Med vennlig hilsen +
Gunn Helen Berg +
Informasjonskonsulent, Publikumsservice

+ +

NRK +
Strategidivisjonen +
Sentralbord: +47 23 04 70 00 +
Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana +
nrk.no / info (at) nrk.no

+

+ +Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag +oppfølgerepost tilbake: + +

+

[Gunn Helen Berg] +
> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som +
> kunne svare på dette.

+ +

Takk for svar. Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.

+ +

> For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs +
> nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester +
> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen +
> patentavtale. +
> +
> http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y

+ +

Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke +(hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at +pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for +internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost +at NRK trenger en lisens.

+ +

Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC +Video" konkret betyr, men i følge en +presentasjon +fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert +2015-05-15 gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting +på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not +title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider. I tillegg +kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel, +satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i +pressemeldingen.

+ +

Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår +som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke +har avtale med MPEG LA. Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener +NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan +dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere +Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før +sending?

+ +

Mine konkrete spørsmål var altså:

+ +
    + +
  • Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA + slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple + Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X, + hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg fÃ¥ kopi av vurderingen + hvis den er gjort skriftlig?
    • + +
  • Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om Ã¥ vurdere behovet + for patentavtale?
    • + +
  • Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige + postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den + aktuelle perioden ennÃ¥, sÃ¥ jeg fikk ikke sjekket selv.
    • + +
+

+ +

Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen +fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i +NRK:

+ +

+

Hei Petter Reinholdtsen

+ +

Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren +(som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/ +Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske +kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp +(igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke +trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av +bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi +tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og +ikke av forbrukerne.

+ +

http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555

+ +

Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert +på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen +patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra +sluttbrukere.

+ +http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y + +

“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will +continue not to charge royalties for Internet Video that is free to +end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire +life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge +royalties for such video through December 31, 2015 (see +http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf), +and today’s announcement makes clear that royalties will continue not +to be charged for such video beyond that time. Products and services +other than Internet Broadcast AVC Video continue to be +royalty-bearing.”

+ +

Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med +MPEG LA.

+ +

Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som +utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre +alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for +forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig +kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av +plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke +forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper +teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av +anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte +enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).

+ +

Vennlig hilsen +
Geir Børdalen

+ +

________________________________________ +
Geir Børdalen +
Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo +
Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom +
NRK medietjenester +
Sentralbord: +47 23 04 70 00 +
Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo +
nrk.no +

+ +

Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker +rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg +lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.

+ +

+

[Geir Børdalen] +
> Hei Petter Reinholdtsen

+ +

Hei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik +at den dukker opp i NRKs postjournal?

+ +

Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver +at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet +gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter +som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren +og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc), +f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler +finnes?

+ +

Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. Det ene er +hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker +ser ut til å avvike fra det som presenteres i +lysark +fra MPEG LA i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften +"AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where +remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC +Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of +the AVC Patent Portfolio License".

+ +

Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten +abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i +pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs +nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket +av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC +Video" fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har +ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og +lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år +tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" +dekker er beskrevet?

+ +

Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om +bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse +har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og +ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten +avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i +strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke +gjelder for NRK?

+

+ +

Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i +føljetongen:

+ +

+

Hei igjen

+ +

Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg +dessverre ikke gi deg).

+ +

> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du +
> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via +
> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.

+ +

Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet +i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe +svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv +ikke var del i dette.

+ +

> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...

+ +

Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt +fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak +disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger +for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i +produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke +trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har +kommunisert i forrige epost.

+ +

Mvh +
Geir Børdalen

+

+ +

Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i +problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene +NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen +så langt:

+ +

+

Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan +NRK tenker rundt MPEG LA.

+ +

Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de +omtalte dokumentene. Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato +eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne +dem.

+ +

Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til +videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA +og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de +mener er rikgig rettstilstand.

+

+ +

Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er +grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i +videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet +enn privat og ikke-kommersiell bruk.

- Tags: english, frikanalen, nuug, video. + Tags: h264, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
@@ -649,1494 +1112,92 @@ streams are working as they should.

-
Mer allemannseie til inspirasjon og glede
-
6th February 2015
-

Kultur bygger på kultur. Det betyr blant annet at enhver kunstner -og ethvert kulturuttrykk er påvirket av de kulturuttrykk som -eksisterer i sin omverdenen. Men for at kunstnere skal kunne uttrykke -seg fritt, må de slippe å be om tillatelse når de vil uttrykke seg. -Det er vanskelig med dagens opphavsrett, der det meste av -populærkulturen (og det meste av mindre populær kultur) er vernet av -åndsverksloven og opphavspersonen har enerett (monopol) på enhver bruk -av kulturuttrykket. En risikerer å måtte spørre mange om lov hvis en -lar seg inspirere. Men det finnes en sikkerhetsventil som sikrer at -slike statsstøttede monopoler ikke varer evig, nemlig opphavsrettens -utløpstid. I Norge er den på det meste ved utløpet av året, 70 år -etter lengstlevendes opphavspersons død. Det betyr f.eks. at et -opphavsrettsbeskyttet verk av en 10-åring som lever til vedkommende er -100 vil bli allemannseie 160 år etter at det er skapt. Men det betyr -også at det er mulig å finne ut hvilke verk som faller i det fri hvert -år, og denne bloggposten handler om det siste.

- -

Like over nyttår hadde pressen noen -artikler -om at nå var verkene (merk, ikke eksemplarene, de som eier bildene har -fortsatt råderett over dem, men enhver kan kopiere dem uten å be om -tillatelse fra opphavsrettsinnehaver) til Edvard Munch falt i det fri, -dvs allemannseie. Året før var det skriverier om hvordan verkene til -Gustav Vigeland nå var allemannseie. Oslo kommune forsøkte til og med -å få forlenget sitt monopol over skulpturene ennå noen år, men ble -heldigvis -stoppet -av Patentstyret. Det er nemlig veldig gledelig at vi borgere i -Norge får flere verk vi kan la oss glede og inspirere av uten å måtte -be om tillatelse fra noen. Men det slo meg at i tillegg til disse -veldig kjente kunstnernes verker måtte de være mange andre verk som -også var blitt allemannseie, og disse verkene burde gjøres så enkelt -tilgjengelig som mulig slik at alle kan få glede av dem. Tekster og -bilder burde digitaliseres og legges på nett og gjøres tilgjengelig -for landets biblioteker. Musikkstykker burde spilles inn og -kringkastes over det ganske land.

- -

For noen uker siden spurte jeg folkene bak -Store Norske Leksikon om de kunne gi -meg en liste over kunstnere som døde i 1944 (og gjerne de -omkringliggende årene), slik at det var mulig å finne ut hvilke verk -som var falt i det fri og blitt allemannseie. Det var ikke mulig å -hente ut via websidene, men takket være ekstraordinært god innsats fra -Georg Kjøll fikk jeg en fil med -listen -over kunstnere som døde i perioden 1943 til 1947. Dette gjør det -mulig å lage en liste kunstnere hvis verk faller i det fri i 2014 - -2018. (Jeg forsøkte å høre med Wikipedia Norge (via IRC) om det var -mulig å få en tilsvarende liste derifra, men fikk ingen respons så jeg -lot det ligge da jeg jo hadde en god liste allerede.) Her er -resultatet, sortert på dødsårtall og fornavn, og med informasjon om -fra hvilken database hos Store Norske navnet ble funnet.

- -

Neste steg kan være å slå opp navnene i -Nasjonalbibliotekets katalog eller NRKs -musikkatalog og få opp hvilke verk disse kunstnerne har laget, og så -forsøke å få dem digitalisert og gjort tilgjengelig for alle uten -bruksbegrensninger. Det bør antagelig lages en felles database med -referanser til hvilke verk som er falt i det fri, slik at en har et -felles sted å slå opp slikt. Kanskje jeg får tid til å lage det en -dag. Noen av navnene er korrigert for å unngå duplikatoppføringer. -Det kan ha introdusert feil i lista hvis to kunstnere med nesten samme -navn døde samme år. Uansett, her er listen slik jeg kjenner den pr -2015-02-06.

- -

Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2014 (totalt -98).

- -
    -
  • Adrianus Michael de Jong (død 1943) -
    Store norske leksikon/Nederlands litteratur -
    • -
  • Alice Tegnér (død 1943) -
    Store norske leksikon/Barnemusikk -
    • -
  • Anders Castus Svarstad (død 1943) -
    Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 -
    • -
  • Anders Hovden (død 1943) -
    Norsk biografisk leksikon/Prest Dikter -
    Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960 -
    • -
  • Anders Svarstad (død 1943) -
    Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • André Léonard Antoine (død 1943) -
    Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie -
    • -
  • Antti Norrgrén (død 1943) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Arne Randers Thorstenson (død 1943) -
    Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960 -
    • -
  • Aspazija (død 1943) -
    Store norske leksikon/Latvias litteratur -
    • -
  • Beatrix Potter (død 1943) -
    Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur -
    • -
  • Bernhard Pankok (død 1943) -
    Store norske leksikon/Treskurd -
    • -
  • Betty Nansen (død 1943) -
    Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie -
    • -
  • Camille Claudel (død 1943) -
    Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid -
    • -
  • Carl Berner (død 1943) -
    Norsk biografisk leksikon/Arkitekt -
    Norsk kunstnerleksikon -
    Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag -
    • -
  • Cecilie Dahl (død 1943) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 -
    • -
  • Chaïm Soutine (død 1943) -
    Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme -
    • -
  • Conrad Veidt (død 1943) -
    Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere -
    • -
  • Edvard Bertram Røhmen (død 1943) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Edvard Weie (død 1943) -
    Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau -
    • -
  • Elinor Clayton Glyn (død 1943) -
    Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Eric Knight (død 1943) -
    Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur -
    • -
  • Erik Møinichen Lie (død 1943) -
    Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960 -
    • -
  • Erling Nielsen (død 1943) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Etty Hillesum (død 1943) -
    Store norske leksikon/Nederlands litteratur -
    • -
  • Eugen Lovinescu (død 1943) -
    Store norske leksikon/Rumensk litteratur -
    • -
  • Fats Waller (død 1943) -
    Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler, 1920 – 1960 -
    • -
  • Gertrud Kolmar (død 1943) -
    Store norske leksikon/Tysklands litteratur -
    • -
  • Giuseppe Terragni (død 1943) -
    Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag -
    • -
  • Gottfrid Kallstenius (død 1943) -
    Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau -
    • -
  • Gustav Vigeland (død 1943) -
    Norsk biografisk leksikon/Billedhugger -
    Norsk kunstnerleksikon -
    Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid -
    • -
  • Gustave de Smet (død 1943) -
    Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme -
    • -
  • Hallvard Ørsal (død 1943) -
    Store norske leksikon/Folkemusikk -
    • -
  • Hans Ødegaard (død 1943) -
    Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler -
    Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 -
    • -
  • Hector de Saint-Denys-Garneau (død 1943) -
    Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur -
    • -
  • Henrik Pontoppidan (død 1943) -
    Store norske leksikon/Danmarks litteratur -
    • -
  • Jean-Émile Laboureur (død 1943) -
    Store norske leksikon/Grafikk -
    • -
  • Joan Dugdale (død 1943) -
    Store norske leksikon/Australias litteratur -
    • -
  • Johan Fredrik Paasche (død 1943) -
    Store norske leksikon/Sakprosaforfattere -
    • -
  • Johannes Johannesson Lofthus (død 1943) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Jon Knudsen (død 1943) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Jovan Dučić (død 1943) -
    Store norske leksikon/Serbia og det gamle Jugoslavias litteratur -
    • -
  • Julius Fučík (død 1943) -
    Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur -
    • -
  • Karl Johan Løkke (død 1943) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Karl Ouren (død 1943) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Kerstin Söderholm (død 1943) -
    Store norske leksikon/Finlands litteratur -
    • -
  • Kostis Palamas (død 1943) -
    Store norske leksikon/Hellas' litteratur -
    • -
  • Kočo Racin (død 1943) -
    Store norske leksikon/Makedonias litteratur -
    • -
  • Kristian Matre (død 1943) -
    Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960 -
    • -
  • Larry Hart (død 1943) -
    Store norske leksikon/Musikaler -
    • -
  • Leslie Howard (død 1943) -
    Store norske leksikon/Europeiske filmskapere -
    • -
  • Ludvig Detlef Holstein (død 1943) -
    Store norske leksikon/Danmarks litteratur -
    • -
  • Marsden Hartley (død 1943) -
    Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme -
    • -
  • Maurice Denis (død 1943) -
    Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau -
    • -
  • Max Reinhardt (død 1943) -
    Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie -
    • -
  • Nils Elias Christoffer von Dardel (død 1943) -
    Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau -
    • -
  • Nis Petersen (død 1943) -
    Store norske leksikon/Danmarks litteratur -
    • -
  • Nordahl Grieg (død 1943) -
    Norsk biografisk leksikon/Dikter -
    Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960 -
    • -
  • Norvald Valand (død 1943) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Odd Ottosøn Nyquist (død 1943) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Olaf Lilloe (død 1943) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Ole Olsen (død 1943) -
    Store norske leksikon/Europeiske filmskapere -
    • -
  • Olga Seeberg (død 1943) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Oskar Schlemmer (død 1943) -
    Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid -
    • -
  • Otto Ludvig Hjort (død 1943) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Pieter Cornelis Boutens (død 1943) -
    Store norske leksikon/Nederlands litteratur -
    • -
  • Ragnhild Keyser (død 1943) -
    Norsk biografisk leksikon/Maler -
    Norsk kunstnerleksikon -
    Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 -
    • -
  • Ragnvald Einbu (død 1943) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Richard Hillary (død 1943) -
    Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Rikard Lindström (død 1943) -
    Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme -
    • -
  • Robert Laurence Binyon (død 1943) -
    Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Roberto Bracco (død 1943) -
    Store norske leksikon/Italias litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Saul Tsjernikovskij (død 1943) -
    Store norske leksikon/Israels litteratur -
    • -
  • Sergej Rachmaninov (død 1943) -
    Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken -
    • -
  • Sigrid Arnoldson (død 1943) -
    Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere -
    • -
  • Sigurd Fosnes (død 1943) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Simone Weil (død 1943) -
    Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Sophie Taeuber-Arp (død 1943) -
    Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst -
    • -
  • Stephen Vincent Benét (død 1943) -
    Store norske leksikon/USAs litteratur -
    • -
  • Thorvald Hagbart Torgersen (død 1943) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Torolf Voss (død 1943) -
    Store norske leksikon/Norske klassiske komponister og verker fram til 1960 -
    • -
  • Valery Carrick (død 1943) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • William Henry Singer Jr. (død 1943) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme -
    Norsk biografisk leksikon/Maler -
    • -
  • William Satchell (død 1943) -
    Store norske leksikon/New Zealands litteratur -
    • -
  • William Wymark Jacobs (død 1943) -
    Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Zsolt Harsányi (død 1943) -
    Store norske leksikon/Ungarns litteratur -
    • -
- -

Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2015 (totalt 86).

- -
    -
  • Anders Vassbotn (død 1944) -
    Store norske leksikon/Norges litteratur 1800-tallet -
    • -
  • Antanas Smetona (død 1944) -
    Store norske leksikon/Litauens historie -
    • -
  • Antoine de Saint-Exupéry (død 1944) -
    Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Aristide Maillol (død 1944) -
    Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid -
    • -
  • Arthur Thomas Quiller-Couch (død 1944) -
    Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • August Johannessen (død 1944) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Aïno Ackté (død 1944) -
    Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere -
    • -
  • Billy Bitzer (død 1944) -
    Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere -
    • -
  • Carl Flesch (død 1944) -
    Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister -
    • -
  • Charles Dana Gibson (død 1944) -
    Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere -
    • -
  • Conrad Selmyhr (død 1944) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Cyrus Edwin Dallin (død 1944) -
    Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid -
    • -
  • Edvard Munch (død 1944) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 -
    • -
  • Edward Johnston (død 1944) -
    Store norske leksikon/Kalligrafi -
    • -
  • Edwin Lutyens (død 1944) -
    Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag -
    • -
  • Einar Halleland (død 1944) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    Store norske leksikon/Arkitektur -
    • -
  • Eric Hermelin (død 1944) -
    Store norske leksikon/Sveriges litteratur -
    • -
  • Erich Salomon (død 1944) -
    Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere -
    • -
  • Eugénio de Castro (død 1944) -
    Store norske leksikon/Portugals litteratur -
    • -
  • Filippo Tommaso Marinetti (død 1944) -
    Store norske leksikon/Italias litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Fremming Heyerdahl (død 1944) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • George Herriman (død 1944) -
    Store norske leksikon/Tegneserier -
    • -
  • Giovanni Gentile (død 1944) -
    Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer -
    • -
  • Glenn Miller (død 1944) -
    Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler, 1920 – 1960 -
    • -
  • Guðmundur Friðjónsson (død 1944) -
    Store norske leksikon/Islands litteratur -
    • -
  • Hagbarth Martin Schytte-Berg (død 1944) -
    Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag -
    Norsk biografisk leksikon/Arkitekt -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Harry Langdon (død 1944) -
    Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere -
    • -
  • Helga Reusch (død 1944) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Henri Ghéon (død 1944) -
    Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Henri Nathansen (død 1944) -
    Store norske leksikon/Danmarks litteratur -
    • -
  • Henry Bucher (død 1944) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Henry Wood (død 1944) -
    Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter -
    • -
  • Immanuel Ibsen (død 1944) -
    Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme -
    • -
  • Ingrid Dahl (død 1944) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Ion Minulescu (død 1944) -
    Store norske leksikon/Rumensk litteratur -
    • -
  • Isak Kaarby (død 1944) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Isak Kimoe (død 1944) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Israel Joshua Singer (død 1944) -
    Store norske leksikon/Polens litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Jacques Roumain (død 1944) -
    Store norske leksikon/Haitis litteratur -
    • -
  • Jarl Hemmer (død 1944) -
    Store norske leksikon/Finlands litteratur -
    • -
  • Jean Giraudoux (død 1944) -
    Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Jimmie Noone (død 1944) -
    Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler, 1920 – 1960 -
    • -
  • Johan d.y. Meyer (død 1944) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Johannes Tvedt (død 1944) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • John Peale Bishop (død 1944) -
    Store norske leksikon/USAs litteratur -
    • -
  • Juliusz Kaden-Bandrowski (død 1944) -
    Store norske leksikon/Polens litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Jurgis BaltruÅ¡aitis (død 1944) -
    Store norske leksikon/Litauens litteratur -
    • -
  • Jón Sveinsson (død 1944) -
    Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur -
    • -
  • Kaj Munk (død 1944) -
    Store norske leksikon/Danmarks litteratur -
    • -
  • Katri Vala (død 1944) -
    Store norske leksikon/Finlands litteratur -
    • -
  • Ker Xavier Roussel (død 1944) -
    Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau -
    • -
  • Lars Georg Hansen (død 1944) -
    Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960 -
    • -
  • Lars Hansen (død 1944) -
    Norsk biografisk leksikon/Forfatter -
    • -
  • Liviu Rebreanu (død 1944) -
    Store norske leksikon/Rumensk litteratur -
    • -
  • Lucien Pissarro (død 1944) -
    Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau -
    • -
  • Max Brand (død 1944) -
    Store norske leksikon/USAs litteratur -
    • -
  • Max Jacob (død 1944) -
    Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Max Kommerell (død 1944) -
    Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur -
    • -
  • Miklós Radnóti (død 1944) -
    Store norske leksikon/Ungarns litteratur -
    • -
  • Milena Jesenská (død 1944) -
    Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur -
    • -
  • Morten Nielsen (død 1944) -
    Store norske leksikon/Danmarks litteratur -
    • -
  • Odin Higraff (død 1944) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Ola Andreas Stang Geelmuyden (død 1944) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Oleg Krohn (død 1944) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Per Lindberg (død 1944) -
    Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie -
    • -
  • Philip Guedalla (død 1944) -
    Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Piet Mondrian (død 1944) -
    Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst -
    • -
  • Ragnhild Blytt Birch (død 1944) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Ragnvald M. Hansen (død 1944) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • René Daumal (død 1944) -
    Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Riccardo Zandonai (død 1944) -
    Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken -
    • -
  • Romain Rolland (død 1944) -
    Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Stephen Butler Leacock (død 1944) -
    Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur -
    • -
  • Thomas Sturge Moore (død 1944) -
    Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Trygve Thorberg (død 1944) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Valentin Kielland (død 1944) -
    Norsk biografisk leksikon/Billedhugger Maler -
    Norsk kunstnerleksikon -
    Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid -
    • -
  • Vasilij Vasiljevitsj Kandinskij (død 1944) -
    Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst -
    • -
  • Vilhelm Norsted (død 1944) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Vytautas Mačernis (død 1944) -
    Store norske leksikon/Litauens litteratur -
    • -
  • Will Marion Cook (død 1944) -
    Store norske leksikon/Underholdningsmusikk -
    • -
- -

Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2016 (totalt 120).

- -
    -
  • Ada Negri (død 1945) -
    Store norske leksikon/Italias litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Albrecht Haushofer (død 1945) -
    Store norske leksikon/Tysklands litteratur -
    • -
  • Aleksej Nikolajevitsj Tolstoj (død 1945) -
    Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur 1900-1990 -
    • -
  • Alfred Douglas (død 1945) -
    Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Andor Endre Gelléri (død 1945) -
    Store norske leksikon/Ungarns litteratur -
    • -
  • Andreas Fredrik Bugge (død 1945) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag -
    • -
  • Anna Marie Riis (død 1945) -
    Store norske leksikon/Industridesign -
    • -
  • Anne Frank (død 1945) -
    Store norske leksikon/Nederlands litteratur -
    • -
  • Anne-Marie Carl-Nielsen (død 1945) -
    Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid -
    • -
  • Anton Webern (død 1945) -
    Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen -
    • -
  • Arthur Symons (død 1945) -
    Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur -
    • -
  • August Vermeylen (død 1945) -
    Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur -
    • -
  • Baillie Scott (død 1945) -
    Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter 1600 - 1900 -
    • -
  • Bertil Lybeck (død 1945) -
    Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere -
    • -
  • Bjørn Talén (død 1945) -
    Norsk biografisk leksikon/Sanger -
    Store norske leksikon/Norske klassiske sangere -
    • -
  • Béla Bartók (død 1945) -
    Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen -
    • -
  • Börries, Freiherr von Münchhausen (død 1945) -
    Store norske leksikon/Tysklands litteratur -
    • -
  • Caradoc Evans (død 1945) -
    Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands gæliskspråklige litteratur -
    • -
  • Charles Williams (død 1945) -
    Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Christian Koren Wiberg (død 1945) -
    Norsk biografisk leksikon/Billedkunstner Forfatter Arkeolog -
    Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere -
    • -
  • Christian Wiberg (død 1945) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Clara Tschudi (død 1945) -
    Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960 -
    • -
  • David Young Cameron (død 1945) -
    Store norske leksikon/Grafikk -
    • -
  • Demjan Bednyj (død 1945) -
    Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur 1900-1990 -
    • -
  • Dezsö Szabó (død 1945) -
    Store norske leksikon/Ungarns litteratur -
    • -
  • Ellen Glasgow (død 1945) -
    Store norske leksikon/USAs litteratur -
    • -
  • Else Lasker-Schüler (død 1945) -
    Store norske leksikon/Tysklands litteratur -
    • -
  • Emil L Mengshoel (død 1945) -
    Norsk biografisk leksikon/Journalist Forfatter -
    • -
  • Franz Werfel (død 1945) -
    Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Fredrik Kolstø (død 1945) -
    Norsk biografisk leksikon/Maler -
    Norsk kunstnerleksikon -
    Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 -
    • -
  • Fridtjov Wollenhaupt (død 1945) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Frithjof Hjalmar Reppen (død 1945) -
    Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Georg Kaiser (død 1945) -
    Store norske leksikon/Tysklands litteratur -
    • -
  • Gerda Knudsen (død 1945) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 -
    • -
  • Gunnar Wareberg (død 1945) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Guðmundur Kamban (død 1945) -
    Store norske leksikon/Islands litteratur -
    • -
  • Gyrithe Lemche (død 1945) -
    Store norske leksikon/Danmarks litteratur -
    • -
  • Hans Backer Fürst (død 1945) -
    Norsk biografisk leksikon/Arkitekt Forfatter -
    • -
  • Hans Siegwardt Backer Fürst (død 1945) -
    Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag -
    • -
  • Harald Aars (død 1945) -
    Norsk biografisk leksikon/Arkitekt -
    Norsk kunstnerleksikon -
    Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag -
    • -
  • Ignacio Zuloaga (død 1945) -
    Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau -
    • -
  • Irma Ingertha Gram (død 1945) -
    Store norske leksikon/Sakprosaforfattere -
    • -
  • Janko Jesenský (død 1945) -
    Store norske leksikon/Slovakias litteratur -
    • -
  • Jaromír Funke (død 1945) -
    Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere -
    • -
  • Jerome Kern (død 1945) -
    Store norske leksikon/Musikaler -
    • -
  • Johan Bull (død 1945) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere -
    • -
  • Johan Chr. Johannessen (død 1945) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Johan Marinius Lund (død 1945) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Johannes Müller (død 1945) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 -
    • -
  • John McCormack (død 1945) -
    Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere -
    • -
  • John Mulgan (død 1945) -
    Store norske leksikon/New Zealands litteratur -
    • -
  • Josef Gočár (død 1945) -
    Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag -
    • -
  • Josef Hora (død 1945) -
    Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur -
    • -
  • Josef Weinheber (død 1945) -
    Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Josef Čapek (død 1945) -
    Store norske leksikon/Kubisme og futurisme -
    • -
  • José Gutiérrez Solana (død 1945) -
    Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme -
    • -
  • Jørgen Nielsen (død 1945) -
    Store norske leksikon/Danmarks litteratur -
    • -
  • Kaarlo Sarkia (død 1945) -
    Store norske leksikon/Finlands litteratur -
    • -
  • Karl Braset (død 1945) -
    Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960 -
    • -
  • Kiril Khristov (død 1945) -
    Store norske leksikon/Bulgarias litteratur -
    • -
  • Käthe Kollwitz (død 1945) -
    Store norske leksikon/Grafikk -
    • -
  • Kārlis Skalbe (død 1945) -
    Store norske leksikon/Latvias litteratur -
    • -
  • Leif Grung (død 1945) -
    Norsk biografisk leksikon/Arkitekt -
    • -
  • Leif Kuhnle Grung (død 1945) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag -
    • -
  • Leif Wiersholm (død 1945) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Leopold Jessner (død 1945) -
    Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie -
    • -
  • Louis Dantin (død 1945) -
    Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur -
    • -
  • Louis Moe (død 1945) -
    Norsk biografisk leksikon/Tegner Grafiker Maler -
    Norsk kunstnerleksikon -
    Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere -
    • -
  • Ludvig Find (død 1945) -
    Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau -
    • -
  • Mackay Hugh Baillie-Scott (død 1945) -
    Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag -
    • -
  • Margot Oxford and Asquith (død 1945) -
    Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Margrethe Kahrs (død 1945) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Mary Ursula Bethell (død 1945) -
    Store norske leksikon/New Zealands litteratur -
    • -
  • Menga Schjelderup-Ebbe (død 1945) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Mogens Klitgaard (død 1945) -
    Store norske leksikon/Danmarks litteratur -
    • -
  • Mário Raul de Morais Andrade (død 1945) -
    Store norske leksikon/Brasils litteratur -
    • -
  • Nainy Wiesener (død 1945) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Nikolaj Tsjerepnin (død 1945) -
    Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken -
    • -
  • Olav Olson (død 1945) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag -
    • -
  • Oscar Jacobsson (død 1945) -
    Store norske leksikon/Tegneserier -
    • -
  • Otto Rung (død 1945) -
    Store norske leksikon/Danmarks litteratur -
    • -
  • Paul Valéry (død 1945) -
    Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Per Deberitz (død 1945) -
    Norsk biografisk leksikon/Maler -
    Norsk kunstnerleksikon -
    Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 -
    • -
  • Peter Hjalmar Rokseth (død 1945) -
    Store norske leksikon/Sakprosaforfattere -
    • -
  • Petrea Bødtker (død 1945) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Pierre Drieu la Rochelle (død 1945) -
    Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Pietro Mascagni (død 1945) -
    Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken -
    • -
  • Ragnar Östberg (død 1945) -
    Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag -
    • -
  • René Lalique (død 1945) -
    Store norske leksikon/Glass- og keramikk-kunst -
    • -
  • Richard Beer-Hofmann (død 1945) -
    Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Robert Brasillach (død 1945) -
    Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Robert Desnos (død 1945) -
    Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Rudolf Borchardt (død 1945) -
    Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur -
    • -
  • Rudolf Värnlund (død 1945) -
    Store norske leksikon/Sveriges litteratur -
    • -
  • Salomėja Nėris (død 1945) -
    Store norske leksikon/Litauens litteratur -
    • -
  • Signe Munch Siebke (død 1945) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Stirling Calder (død 1945) -
    Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid -
    • -
  • Theodore Dreiser (død 1945) -
    Store norske leksikon/USAs litteratur -
    • -
  • Veresajev (død 1945) -
    Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur 1900-1990 -
    • -
  • Väinö Raitio (død 1945) -
    Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen -
    • -
  • Wacław Sieroszewski (død 1945) -
    Store norske leksikon/Polens litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Édouard Bourdet (død 1945) -
    Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Øvre Richter Frich (død 1945) -
    Norsk biografisk leksikon/Forfatter -
    • -
- -

Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2017 (totalt 99).

- -
    -
  • Alejandro Christophersen (død 1946) -
    Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag -
    • -
  • Aleksandr Aleksandrov (død 1946) -
    Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken -
    • -
  • Alexander Christophersen (død 1946) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Alfred Stieglitz (død 1946) -
    Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere -
    • -
  • Alma Isabella Fahlstrøm (død 1946) -
    Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Instruktør -
    Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie -
    • -
  • Arthur Garfield Dove (død 1946) -
    Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst -
    • -
  • Arthur van Schendel (død 1946) -
    Store norske leksikon/Nederlands litteratur -
    • -
  • Arvid Mörne (død 1946) -
    Store norske leksikon/Finlands litteratur -
    • -
  • Asta Graah Bolander (død 1946) -
    Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960 -
    • -
  • August Munthe Berg (død 1946) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Augustinas Voldemaras (død 1946) -
    Store norske leksikon/Litauens historie -
    • -
  • Bernt Tunold (død 1946) -
    Norsk biografisk leksikon/Tegner Maler -
    Norsk kunstnerleksikon -
    Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 -
    • -
  • Booth Tarkington (død 1946) -
    Store norske leksikon/USAs litteratur -
    • -
  • Charles Despiau (død 1946) -
    Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid -
    • -
  • Charles Wakefield Cadman (død 1946) -
    Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken -
    • -
  • Countee Cullen (død 1946) -
    Store norske leksikon/USAs litteratur -
    • -
  • Damon Runyon (død 1946) -
    Store norske leksikon/USAs litteratur -
    • -
  • Edle Hartmann (død 1946) -
    Store norske leksikon/Norges litteratur 1800-tallet -
    • -
  • Eduard Bass (død 1946) -
    Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur -
    • -
  • Egil Eide (død 1946) -
    Norsk biografisk leksikon/Skuespiller -
    • -
  • Egil Næss Eide (død 1946) -
    Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie -
    • -
  • Egill Reimers (død 1946) -
    Norsk biografisk leksikon/Arkitekt -
    Norsk kunstnerleksikon -
    Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag -
    • -
  • Einar Oscar Kullander (død 1946) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Elie Nadelman (død 1946) -
    Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid -
    • -
  • Ella Døsen (død 1946) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Eric Hallström (død 1946) -
    Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme -
    • -
  • Gabriela Preissová (død 1946) -
    Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur -
    • -
  • Gerhart Hauptmann (død 1946) -
    Store norske leksikon/Tysklands litteratur -
    • -
  • Gertrude Stein (død 1946) -
    Store norske leksikon/USAs litteratur -
    • -
  • Granville Bantock (død 1946) -
    Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken -
    • -
  • Gudrun Løchen Drewsen (død 1946) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Gustav Ferdinand Boberg (død 1946) -
    Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag -
    • -
  • Guðfinna Jónsdóttir frá Hömrum (død 1946) -
    Store norske leksikon/Islands litteratur -
    Store norske leksikon/Islands litteratur -
    • -
  • H. G. Wells (død 1946) -
    Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Hans Backer Fürst (død 1946) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Hans Holm (død 1946) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    Store norske leksikon/Grafikk -
    • -
  • Hans Zetterström (død 1946) -
    Store norske leksikon/Sveriges litteratur -
    • -
  • Harley Granville-Barker (død 1946) -
    Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie -
    • -
  • Heinrich George (død 1946) -
    Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie -
    • -
  • Heinrich Kaminski (død 1946) -
    Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken -
    • -
  • Helene Schjerfbeck (død 1946) -
    Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme -
    • -
  • Henri Le Fauconnier (død 1946) -
    Store norske leksikon/Kubisme og futurisme -
    • -
  • Henry Handel Richardson (død 1946) -
    Store norske leksikon/Australias litteratur -
    • -
  • Herman de Man (død 1946) -
    Store norske leksikon/Nederlands litteratur -
    • -
  • Hulda (død 1946) -
    Store norske leksikon/Islands litteratur -
    • -
  • Hulda Lütken (død 1946) -
    Store norske leksikon/Danmarks litteratur -
    • -
  • Ingeborg Jensen (død 1946) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 -
    • -
  • Isaac Grünewald (død 1946) -
    Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme -
    • -
  • Johanne Voss (død 1946) -
    Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie -
    • -
  • John Steuart Curry (død 1946) -
    Store norske leksikon/Nyrealisme, nysaklighet og tendenskunst -
    • -
  • Joseph Stella (død 1946) -
    Store norske leksikon/Kubisme og futurisme -
    • -
  • Ján Maliarik (død 1946) -
    Store norske leksikon/Slovakias litteratur -
    • -
  • Karl Haushofer (død 1946) -
    Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer -
    • -
  • Kris Torne (død 1946) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Kristian Prestgard (død 1946) -
    Norsk biografisk leksikon/Forfatter Journalist -
    • -
  • Leo Slezak (død 1946) -
    Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere -
    • -
  • László Moholy-Nagy (død 1946) -
    Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst -
    • -
  • Manuel de Falla (død 1946) -
    Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken -
    • -
  • Maria Falconetti (død 1946) -
    Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere -
    • -
  • Martin Oscar Enger (død 1946) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • May Sinclair (død 1946) -
    Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Moisei Jakovlevitsj Ginsburg (død 1946) -
    Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag -
    • -
  • Morris Hirshfield (død 1946) -
    Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau -
    • -
  • Nils Tandberg (død 1946) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Ola Setrom (død 1946) -
    Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960 -
    • -
  • Olaf Berg (død 1946) -
    Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960 -
    • -
  • Ole Michael Andersen Brønnø (død 1946) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Paul Lincke (død 1946) -
    Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken -
    • -
  • Paul Nash (død 1946) -
    Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst -
    • -
  • Paul von Klenau (død 1946) -
    Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken -
    • -
  • Ragnar Rudolf Eklund (død 1946) -
    Store norske leksikon/Finlands litteratur -
    • -
  • Raimu (død 1946) -
    Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere -
    • -
  • Ronald Fangen (død 1946) -
    Norsk biografisk leksikon/Forfatter Kritiker Journalist -
    Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960 -
    • -
  • Sidney Jones (død 1946) -
    Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter -
    • -
  • Steinar Jøraandstad (død 1946) -
    Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Sanger -
    Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie -
    • -
  • Søren Onsager (død 1946) -
    Norsk biografisk leksikon/Maler -
    Norsk kunstnerleksikon -
    Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 -
    • -
  • Theodor Dahl (død 1946) -
    Norsk biografisk leksikon/Journalist Forfatter -
    Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960 -
    • -
  • Thomas Dixon (død 1946) -
    Store norske leksikon/USAs litteratur -
    • -
  • Torleiv Jørgensen Stadskleiv (død 1946) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 -
    Norsk biografisk leksikon/Maler -
    • -
  • Valdemar Rørdam (død 1946) -
    Store norske leksikon/Danmarks litteratur -
    • -
  • Vincent Youmans (død 1946) -
    Store norske leksikon/Musikaler -
    • -
  • W. C. Fields (død 1946) -
    Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere -
    • -
  • Wen Yiduo (død 1946) -
    Store norske leksikon/Kinas litteratur -
    • -
  • William S. Hart (død 1946) -
    Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere -
    • -
- -

Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2018 (totalt 87).

- -
    -
  • Albert Marquet (død 1947) -
    Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme -
    • -
  • Albert Næss (død 1947) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Alfredo Casella (død 1947) -
    Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen -
    • -
  • Andreas Singdahlsen (død 1947) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 -
    • -
  • Antonio Augusto Giacometti (død 1947) -
    Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau -
    • -
  • Arturo Martini (død 1947) -
    Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid -
    • -
  • August Blom (død 1947) -
    Store norske leksikon/Europeiske filmskapere -
    • -
  • August Hahr (død 1947) -
    Store norske leksikon/Arkitekturens faghistorie -
    • -
  • Augusto Giacometti (død 1947) -
    Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau -
    • -
  • Balys Sruoga (død 1947) -
    Store norske leksikon/Litauens litteratur -
    • -
  • Bertel Gripenberg (død 1947) -
    Store norske leksikon/Finlands litteratur -
    • -
  • Charles Bernard Nordhoff (død 1947) -
    Store norske leksikon/USAs litteratur -
    • -
  • Charles Ferdinand Ramuz (død 1947) -
    Store norske leksikon/Sveits franskspråklige litteratur -
    • -
  • Curt Clemens (død 1947) -
    Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme -
    • -
  • Duncan Campbell Scott (død 1947) -
    Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur -
    • -
  • Einar Sandberg (død 1947) -
    Norsk biografisk leksikon/Maler -
    Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 -
    • -
  • Ellen Gulbranson (død 1947) -
    Norsk biografisk leksikon/Sanger Mezzosopran -
    Store norske leksikon/Norske klassiske sangere -
    • -
  • Emmuska Orczy (død 1947) -
    Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Erik Brandt (død 1947) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 -
    • -
  • Ernst Lubitsch (død 1947) -
    Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere -
    • -
  • Eugen Napoleon Nicolaus (død 1947) -
    Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme -
    • -
  • Felix Salten (død 1947) -
    Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Felix Timmermans (død 1947) -
    Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur -
    • -
  • Fin Haakon Frølich (død 1947) -
    Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid -
    • -
  • Finn Prosper Nørbech Berner (død 1947) -
    Norsk biografisk leksikon/Arkitekt -
    Norsk kunstnerleksikon -
    Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag -
    • -
  • Finn Vard (død 1947) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Frances Mary Hodgkins (død 1947) -
    Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme -
    • -
  • Frank Heller (død 1947) -
    Store norske leksikon/Sveriges litteratur -
    • -
  • Fritz Schumacher (død 1947) -
    Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag -
    • -
  • Georg Kolbe (død 1947) -
    Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid -
    • -
  • Georg Lennart Schnéevoigt (død 1947) -
    Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter -
    • -
  • Grace Moore (død 1947) -
    Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere -
    • -
  • Géorges de Bouhélier (død 1947) -
    Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Han van Meegeren (død 1947) -
    Store norske leksikon/Øvrig internasjonal modernisme 1900-1990 -
    • -
  • Hans Fallada (død 1947) -
    Store norske leksikon/Tysklands litteratur -
    • -
  • Hans Fredrik Crawfurd-Jensen (død 1947) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Heinrich Joachim Sebastian Karsten (død 1947) -
    Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Henrik Schück (død 1947) -
    Store norske leksikon/Sveriges litteratur -
    • -
  • Hugh Lofting (død 1947) -
    Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur -
    • -
  • Jean Lescoffier (død 1947) -
    Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur -
    • -
  • Jean-Richard Bloch (død 1947) -
    Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Jimmie Lunceford (død 1947) -
    Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler, 1920 – 1960 -
    • -
  • Johan Storm Munch (død 1947) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Karl Ekman (død 1947) -
    Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister -
    • -
  • Kristian Elster (død 1947) -
    Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960 -
    • -
  • Kristian d.y. Elster (død 1947) -
    Norsk biografisk leksikon/Forfatter Kritiker -
    • -
  • Leevi Madetoja (død 1947) -
    Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken -
    • -
  • Lincoln Colcord (død 1947) -
    Store norske leksikon/USAs litteratur -
    • -
  • Lorentz N Kvam (død 1947) -
    Norsk biografisk leksikon/Forfatter Jurist -
    • -
  • Luigi Russolo (død 1947) -
    Store norske leksikon/Kubisme og futurisme -
    • -
  • Lully Krohn (død 1947) -
    Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie -
    • -
  • Léon-Paul Fargue (død 1947) -
    Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Manuel Machado (død 1947) -
    Store norske leksikon/Spanias litteratur -
    • -
  • Moritz Kaland (død 1947) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 -
    • -
  • Olaf Due (død 1947) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Olaf Jahnsen (død 1947) -
    Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag -
    • -
  • Ole Engh (død 1947) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Ole Kandelin (død 1947) -
    Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst -
    • -
  • Per Kvist (død 1947) -
    Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Forfatter -
    Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie -
    • -
  • Per Steenberg (død 1947) -
    Norsk biografisk leksikon/Kordirigent Organist Komponist -
    Store norske leksikon/Kirkemusikk -
    • -
  • Petras Cvirka (død 1947) -
    Store norske leksikon/Litauens litteratur -
    • -
  • Pierre Bonnard (død 1947) -
    Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau -
    • -
  • Ragnvald Hjerlow (død 1947) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 -
    • -
  • Ricarda Huch (død 1947) -
    Store norske leksikon/Tysklands litteratur -
    • -
  • Rudolph Simonsen (død 1947) -
    Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken -
    • -
  • Sigurd Christiansen (død 1947) -
    Norsk biografisk leksikon/Forfatter -
    Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960 -
    • -
  • Svend Borberg (død 1947) -
    Store norske leksikon/Danmarks litteratur -
    • -
  • Tristan Bernard (død 1947) -
    Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Ture Rangström (død 1947) -
    Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken -
    • -
  • Victor Horta (død 1947) -
    Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter 1600 - 1900 -
    • -
  • Vidar Wexelsen (død 1947) -
    Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie -
    • -
  • Väinö Blomstedt (død 1947) -
    Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau -
    • -
  • Willa Sibert Cather (død 1947) -
    Store norske leksikon/USAs litteratur -
    • -
  • Willem Pijper (død 1947) -
    Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen -
    • -
  • Wolfgang Borchert (død 1947) -
    Store norske leksikon/Tysklands litteratur -
    • -
- -

Til slutt faller et verk i det fri og blir allemannseie — -heldigvis. Opphavsrettens statstøttede monopoler varer ikke evig -— ennÃ¥. Men det er sterke krefter i sving for Ã¥ utvide -verneperioden inn i evigheten, et steg av gangen. Det trengs sterke -motkrefter for Ã¥ verne allemannseiet mot slike angrep.

- -

Oppdatering 2016-02-07: Ble tipset av Kjetil Kjernsmo om at en kan -bruke dbpedia.org sitt Virtuoso -SPARQL-grensesnitt til å hente ut fra Wikipedia alle kunstnere som -døde før 1. januar 1945 og som er klassifisert i en underkategori av -Norwegian Artists ved å bruke -følgende -søkeuttrykk:

- -
-PREFIX dbo:  
-PREFIX foaf: 
-PREFIX skos: 
-PREFIX dct:  
-PREFIX dbpprop: 
-
-SELECT ?name ?page ?YEAR WHERE {
-  ?person a foaf:Person ;
-          foaf:isPrimaryTopicOf ?page ;
-          dbpprop:name ?name ;
-          dbo:deathYear ?YEAR ;
-          dct:subject/skos:broader?  
-  FILTER (?YEAR < xsd:date("1945-01-01"))
-}
-
- -

Det kan jo være en ide for å skripte uthenting i fremtiden, hvis en -vil vedlikeholde listen over kunstnere i Wikipedia.

- -

Oppdatering 2015-02-08: Ble tipset om at Wikipedia vedlikeholder en -liste over kunstnere som har laget verk som faller i det fri i mange -land, en for hvert år. Sjekk de som er i listene for -2014 -2015 -og -2016. -Det er et visst overlapp, men det mangler noen i listen fra SNL i -lista til Wikipedia. Men jeg synes det er veldig nyttig å se at det -er flere som er interessert i å bidra med å spore opp allemanseide -verk. Litt underlig at listen ikke vedlikeholdes automatisk, når en -ser hva dbpedia kan gjøre med innholdet i Wikipedia.

+
Blir det virkelig krav om fingeravtrykk i nasjonale ID-kort?
+
12th May 2015
+

Noen finner det vanskelig å tro at Stortinget faktisk har vedtatt å +kreve at alle norske borgerne må avgi fingeravtrykk til politiet for å +fungere i samfunnet. Jeg er blitt spurt hva som er grunnlaget for +min +påstand i forrige bloggpost om at det nå blir krav om å avgi +fingeravtrykk til politiet for å fungere som borger i Norge. De som +spør klarer ikke lese det ut fra det som er vedtatt. Her er en liten +oppsummering om hva jeg baserer det på. Det sies ikke direkte i +hverken proposisjon, innstilling eller vedtak, men fremgår når en ser +på indirekte formuleringer.

+ +

I +stortingsproposisjon +66, avsnitt 6.3.5 (Avgivelse av biometriske personopplysninger) +står det

+ +

+ +

Departementet foreslår at både ansiktsfoto og fingeravtrykk skal + kunne opptas og lagres som identifikasjonsdata i de nasjonale + ID-kortene, på samme måte som i passene. Lovforslaget er derfor + utformet i tråd med passloven § 6 annet ledd, som fastslår at det + til bruk for senere verifisering eller kontroll av passinnehaverens + identitet kan innhentes og lagres i passet biometrisk + personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk (to + fingre). Dagens ordning med lagring av ansiktsfoto og fingeravtrykk + i et kontaktløst smartkort i passet er basert på internasjonale + standarder. Fingeravtrykkene i nasjonalt ID-kort vil bli beskyttet + på samme måte som fingeravtrykkene i passene.

+ +

[...]

+ +

For norske forhold understreker departementet at innføring av + nasjonale ID-kort sammen med innføring av nye systemer for sikrere + utstedelse og kontroll av pass og relaterte dokumenter gir mulighet + til å utforme ordningen slik at den best mulig møter utfordringene + forbundet med identitetskriminalitet. Det tilsier at fingeravtrykk + opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort.

+

+ +

Departementet sier altså at sin anbefaling er at fingeravtrykk skal +opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort. Det skrives som om det +blir valgfritt, på samme måten som det skrives passloven, der det i +loven sier at det kan +«innhentes +og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto +og fingeravtrykk (to fingre)». Men på tross av bruken av «kan» i +passloven er det innført krav om å avgi fingeravtrykk for å få et pass +i Norge. Proposisjonen sier i tillegg i del 1 (Proposisjonens +hovedinnhold) at ID-kortene skal være like pålitelig som pass og ha +samme sikkerhetsnivå som pass. Departementet foreslår altså at +ID-kortene skal gis etter samme regler som for pass.

+ +

Formuleringene fra hovedinnholdet i proposisjonen er videreført i +innstillingen +fra stortingskomiteen, der det konkret står «De foreslåtte reglene +vil gi befolkningen tilbud om et offentlig utstedt identitetsbevis som +vil være like pålitelig som passet, og mer praktisk å bruke som +legitimasjon» og «Det nasjonale ID-kortet skal også holde samme +sikkerhetsnivå som passet». Komiteen har altså ingen kommentarer +eller innsigelser til dette forslaget, og gjorde i debatten da saken +ble vedtatt det klart at dette var en god sak og at en enstemmig +komité var glad for resultatet. Stortinget har dermed stilt seg helt +og fullt bak departementets forslag.

+ +

For meg er det åpenbart når en leser proposisjonen at «like +pålitelig» og «samme sikkerhetsnivå» vil bli tolket av departementet +som «med samme biometrisk informasjon som i passene», og departementet +forklarer i tillegg i proposisjonen at de har tenkt at +fingeravtrykkene «vil bli beskyttet på samme måte som fingeravtrykkene +i passene». Jeg ser det dermed som åpenbart at den samme +tvangsinnhentingen av fingeravtrykk som gjelder for pass vil bli +viderført til de nasjonale ID-kortene.

+ +

Det eneste som kan endre dette er massive protester fra +befolkningen på at folk som ikke er mistenkt for noe kriminelt skal +tvinges til å gi fingeravtrykket til politiet for å f.eks. kunne få +bankkonto eller stemme ved valg. Det kunne få departementet til å +snu. Det tror jeg ikke vil skje.

- Tags: norsk, opphavsrett. + Tags: norsk, personvern, surveillance.
@@ -2160,7 +1221,13 @@ ser hva dbpedia kan gjøre med innholdet i Wikipedia.

  • March (1)
    • -
  • April (3)
    • +
  • April (4)
    • + +
  • May (3)
    • + +
  • June (4)
    • + +
  • July (5)
    • @@ -2370,9 +1437,9 @@ ser hva dbpedia kan gjøre med innholdet i Wikipedia.

  • chrpath (2)
    • -
  • debian (109)
    • +
  • debian (111)
    • -
  • debian edu (152)
    • +
  • debian edu (153)
  • digistan (10)
    • @@ -2382,7 +1449,7 @@ ser hva dbpedia kan gjøre med innholdet i Wikipedia.

  • drivstoffpriser (4)
    • -
  • english (274)
    • +
  • english (283)
  • fiksgatami (23)
    • @@ -2392,7 +1459,9 @@ ser hva dbpedia kan gjøre med innholdet i Wikipedia.

  • freedombox (9)
    • -
  • frikanalen (14)
    • +
  • frikanalen (16)
    • + +
  • h264 (20)
  • intervju (42)
    • @@ -2410,19 +1479,19 @@ ser hva dbpedia kan gjøre med innholdet i Wikipedia.

  • mesh network (8)
    • -
  • multimedia (32)
    • +
  • multimedia (36)
    • -
  • norsk (260)
    • +
  • norsk (264)
    • -
  • nuug (176)
    • +
  • nuug (177)
    • -
  • offentlig innsyn (16)
    • +
  • offentlig innsyn (19)
  • open311 (2)
    • -
  • opphavsrett (51)
    • +
  • opphavsrett (53)
    • -
  • personvern (83)
    • +
  • personvern (86)
  • raid (1)
    • @@ -2446,13 +1515,13 @@ ser hva dbpedia kan gjøre med innholdet i Wikipedia.

  • skepsis (4)
    • -
  • standard (46)
    • +
  • standard (48)
  • stavekontroll (3)
  • stortinget (9)
    • -
  • surveillance (30)
    • +
  • surveillance (33)
  • sysadmin (2)
    • @@ -2460,11 +1529,11 @@ ser hva dbpedia kan gjøre med innholdet i Wikipedia.

  • valg (8)
    • -
  • video (50)
    • +
  • video (54)
  • vitenskap (4)
    • -
  • web (35)
    • +
  • web (37)