X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/85af118365a62163b293b9ddaa6098deb96e187e..b759fce978de9fef301f31e724e4e42ea154e17c:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 06a4592e2f..d9101561af 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,338 +20,297 @@
-
Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 <video>
-
2011-01-12 22:10
+
Fin minnemarkering på Stortinget i dag
+
2011-08-01 16:40
-

Today I discovered -via -digi.no that the Chrome developers, in a surprising announcement, -yesterday -announced plans to drop H.264 support for HTML5 <video> in -the browser. The argument used is that H.264 is not a "completely -open" codec technology. If you believe H.264 was free for everyone -to use, I recommend having a look at the essay -"H.264 – Not The Kind Of -Free That Matters". It is not free of cost for creators of video -tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the -terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from -licensing the patents needed for H.264. Some background information -on the Google announcement is available from -OSnews. -A good read. :)

- -

Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to -promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on -the Internet. This can only be done by publishing using free and open -standards, which is only possible if the web browsers provide support -for these free and open standards. At the moment there seem to be two -camps in the web browser world when it come to video support. Some -browsers support H.264, and others support -Ogg Theora and -WebM -(Dirac is not really an option -yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet -and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for -H.264 to not reach all potential viewers. -Wikipedia keep an -updated summary of the current browser support.

- -

Not surprising, several people would prefer Google to keep -promoting H.264, and John Gruber -presents -the mind set of these people quite well. His rhetorical questions -provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions -presenting -the issues with H.264. Both are worth a read.

- -

Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free, -they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This -argument was covered by Simon Phipps in -todays -blog post, which I find to put the issue in context. To me it -make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the -browser while still allowing plugins.

- -

I suspect the reason this announcement make so many people protest, -is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy -feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV -broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot -of money has been invested in hardware based on the belief that they -could use the same video format for both broadcasting and web -publishing. Suddenly this belief is shaken.

- -

An interesting question is why Google is doing this. While the -presented argument might be true enough, I believe Google would only -present the argument if the change make sense from a business -perspective. One reason might be that they are currently negotiating -with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the -feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and -Google Video would improve the negotiation position of Google. -Another reason might be that Google want to save money by not having -to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a -video format not requiring royalties at all. A third reason might be -that the Chrome development team simply want to avoid the -Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome. -I guess time will tell.

+

Jeg hadde anledning, så jeg deltok på +minnemarkeringen +på Stortinget i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene. +For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg +håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg +registrerer at det i Danmark +diskuteres +å redusere friheten. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg +berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til +å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den +er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll +innføres.

+ +

Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt +uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at +stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen +ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var +ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i +begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at +noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at +noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi +mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om, +og bør aldri glemmes.

- Tags: english, standard, video. + Tags: norsk, personvern.
-
Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
-
2011-01-12 12:00
+
What should start from /etc/rcS.d/ in Debian? - almost nothing
+
2011-07-30 14:00
-

Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i -Skolelinuxprosjektet. Denne -gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i -bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden. -Han er styremedlem i -foreningen -FRISK.

- -

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

- -

Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk -IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17 -servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs -mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral -LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og -Joomla-installasjoner.

- -

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

- -

Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om -Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.

- -

Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene -av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var -oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i -ny jobb i Narvik kommune.

- -

I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15 -skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite -med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå -virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder -skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere -i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle -bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god -infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i -dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter -basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på -Kubuntu.

- -

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere -enn for andre systemer.

- -

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor -flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre -plasser.

- -

Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus -(matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.

- -

Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer -nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med -enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et -lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.

- -

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

- -

Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær -kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre -servere.

+

In the Debian boot system, several packages include scripts that +are started from /etc/rcS.d/. In fact, there is a bite more of them +than make sense, and this causes a few problems. What kind of +problems, you might ask. There are at least two problems. The first +is that it is not possible to recover a machine after switching to +runlevel 1. One need to actually reboot to get the machine back to +the expected state. The other is that single user boot will sometimes +run into problems because some of the subsystems are activated before +the root login is presented, causing problems when trying to recover a +machine from a problem in that subsystem. A minor additional point is +that moving more scripts out of rcS.d/ and into the other rc#.d/ +directories will increase the amount of scripts that can run in +parallel during boot, and thus decrease the boot time.

+ +

So, which scripts should start from rcS.d/. In short, only the +scripts that _have_ to execute before the root login prompt is +presented during a single user boot should go there. Everything else +should go into the numeric runlevels. This means things like +lm-sensors, fuse and x11-common should not run from rcS.d, but from +the numeric runlevels. Today in Debian, there are around 115 init.d +scripts that are started from rcS.d/, and most of them should be moved +out. Do your package have one of them? Please help us make single +user and runlevel 1 better by moving it.

+ +

Scripts setting up the screen, keyboard, system partitions +etc. should still be started from rcS.d/, but there is for example no +need to have the network enabled before the single user login prompt +is presented.

+ +

As always, things are not so easy to fix as they sound. To keep +Debian systems working while scripts migrate and during upgrades, the +scripts need to be moved from rcS.d/ to rc2.d/ in reverse dependency +order, ie the scripts that nothing in rcS.d/ depend on can be moved, +and the next ones can only be moved when their dependencies have been +moved first. This migration must be done sequentially while we ensure +that the package system upgrade packages in the right order to keep +the system state correct. This will require some coordination when it +comes to network related packages, but most of the packages with +scripts that should migrate do not have anything in rcS.d/ depending +on them. Some packages have already been updated, like the sudo +package, while others are still left to do. I wish I had time to work +on this myself, but real live constrains make it unlikely that I will +find time to push this forward.

- Tags: debian edu, intervju, norsk. + Tags: bootsystem, debian, english.
-
Hva har mine representanter stemt i Storinget?
-
2011-01-11 14:25
+
What is missing in the Debian desktop, or why my parents use Kubuntu
+
2011-07-29 08:10
-

I England har MySociety -laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten -They Work For You lar -borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters -gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt -representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt -representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle -gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.

- -

Endel statistikk -over representantenes stemmegivning er tilgjengelig fra Norsk -sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er -detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant -ansvarlig.

- -

For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan -brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har -stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:

- -

-Fra: Petter Reinholdtsen
-Sendt: 11. januar 2011 10:42
-Til: info (at) stortinget.no
-Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
-
-Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
-stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
-Stortinget?
-
-Vennlig hilsen,
---
-Petter Reinholdtsen
-

- -

Svaret kom noen timer senere:

- -

-From: Postmottak Informasjonshjornet
-To: Petter Reinholdtsen
-Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
-Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
-
-Hei.
-Takk for henvendelsen.
-
-Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
-muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
-pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
-funksjon.
-http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
-
-Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
-har vært behandlet i Stortinget.
-
-Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
-ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
-utskrift.
-
-Med vennlig hilsen
-Elin B. Relander Tømte
-Stortingets Informasjonsseksjon
-tlf 23313596
-
-www.stortinget.no
-www.tinget.no
-

- -

Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen -fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut -på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye -gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter -at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av -FixMyStreet.

+

While at Debconf11, I have several times during discussions +mentioned the issues I believe should be improved in Debian for its +desktop to be useful for more people. The use case for this is my +parents, which are currently running Kubuntu which solve the +issues.

+ +

I suspect these four missing features are not very hard to +implement. After all, they are present in Ubuntu, so if we wanted to +do this in Debian we would have a source.

+ +
    + +
  1. Simple GUI based upgrade of packages. When there +are new packages available for upgrades, a icon in the KDE status bar +indicate this, and clicking on it will activate the simple upgrade +tool to handle it. I have no problem guiding both of my parents +through the process over the phone. If a kernel reboot is required, +this too is indicated by the status bars and the upgrade tool. Last +time I checked, nothing with the same features was working in KDE in +Debian.
  2. + +
  3. Simple handling of missing Firefox browser +plugins. When the browser encounter a MIME type it do not +currently have a handler for, it will ask the user if the system +should search for a package that would add support for this MIME type, +and if the user say yes, the APT sources will be searched for packages +advertising the MIME type in their control file (visible in the +Packages file in the APT archive). If one or more packages are found, +it is a simple click of the mouse to add support for the missing mime +type. If the package require the user to accept some non-free +license, this is explained to the user. The entire process make it +more clear to the user why something do not work in the browser, and +make the chances higher for the user to blame the web page authors and +not the browser for any missing features.
  4. + +
  5. Simple handling of missing multimedia codec/format +handlers. When the media players encounter a format or codec +it is not supporting, a dialog pop up asking the user if the system +should search for a package that would add support for it. This +happen with things like MP3, Windows Media or H.264. The selection +and installation procedure is very similar to the Firefox browser +plugin handling. This is as far as I know implemented using a +gstreamer hook. The end result is that the user easily get access to +the codecs that are present from the APT archives available, while +explaining more on why a given format is unsupported by Ubuntu.
  6. + +
  7. Better browser handling of some MIME types. When +displaying a text/plain file in my Debian browser, it will propose to +start emacs to show it. If I remember correctly, when doing the same +in Kunbutu it show the file as a text file in the browser. At least I +know Opera will show text files within the browser. I much prefer the +latter behaviour.
  8. + +
+ +

There are other nice features as well, like the simplified suite +upgrader, but given that I am the one mostly doing the dist-upgrade, +it do not matter much.

+ +

I really hope we could get these features in place for the next +Debian release. It would require the coordinated effort of several +maintainers, but would make the end user experience a lot better.

- Tags: norsk, nuug. + Tags: debian, english, multimedia, web.
-
Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
-
2011-01-09 12:00
+
Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
+
2011-07-27 08:50
-

Inspirert av -intervjurunden -som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg -lyst til å gjøre det samme med folk i -Skolelinuxprosjektet. Håpet -er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i -skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for -skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra -til Skolelinux-prosjektet.

- -

Først ut er nyvalgt leder i -foreningen FRISK som -organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger -alltid flere medlemmer, så -meld -deg gjerne inn hvis du vil støtte oss.

+

Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte +personer er en tidligere styreleder i +FRISK som var med +fra starten av +Skolelinux-prosjektet.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

-

Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som -for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma -som heter Geomatikk IKT AS, -hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På -fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og -bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er -primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og -Linux-veiviseren jeg har -jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til -FRISK sin hjemmeside.

+

Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et +driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange +kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi +har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som +helhet.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

-

Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på -Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet -og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i 2002 eller -2003.

- -

Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var -ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på -det selv.

- -

I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra -Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å -bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et -pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess, -men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med -på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte -Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.

+

Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av +de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å +bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

-

Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til -nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker -en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I -tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan -bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.

+

Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og +alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne +løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent +plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye +tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som +kan mye om den grunnleggende plattformen.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

-

Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks -Drillpro om jeg ikke husker feil.

+

De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks +nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen +kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen +utfordringer.

+ +

Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så +enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og +da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele +last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i +løsningen.

+ +

En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i +skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en +skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de +forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer, +webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for +liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med +utfordringen. Problemet overlates til oss.

+ +

Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde +programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette +er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og +kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner +det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et +eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en +utfordring også for andre plattformer.

+ +

En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med +det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som +skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å +profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å +drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo +nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største, +og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i +større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter +som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et +stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har +man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få +gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på +banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det +har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge +monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre +myndigheter så mye de skulle ha sagt....

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

-

Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og -Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg -GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt -læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det. - -

Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og -Thunderbird og Evolution til e-post, - -

PÃ¥ database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql. - -

Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill -som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et -veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett -å bli hektet :)

+

Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg +også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene +SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri +programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi +skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox, +Kontact, Kopete, Amarok, +Gramps, Kate, ssh, bash, +rsync, backuppc m.m.

+ +

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.

+ +

Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder +ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de +ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system +som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne +forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og +effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.

+ +

Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri +programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite +forståelse blant de ansatte i skolen.

+ +

Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene +må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter +skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år +siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har +stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som +etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de +prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet +i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo +også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine +lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres +produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske +argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over +sidelinjen.

@@ -364,706 +323,281 @@ veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
- -
2011-01-09 01:10
+ +
2011-07-26 12:25
-

Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om -at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør -noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen. -Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens -politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales -generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på -bakgrunn av et direktiv fra EU.

Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i -kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er -det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er -nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre. -Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de -datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de -vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed -kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.

- -

Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære -mer.

- -
    - -
  • Stopp DLD er en organisasjon - opprettet for Ã¥ hindre at DLD blir innført i Norge. 14 tusen - stykker har signert oppropet til Stopp DLD sÃ¥ langt. Jeg anbefaler - deg Ã¥ gjøre det samme
  • - -
  • Det planlegges en demonstrasjon mot DLD - tirsdag - 2011-01-11 kl. 17:00 utenfor stortinget. Det kan være en - god start pÃ¥ ettermiddagen før en besøker NUUGs - presentasjon - av semantisk web kl. 18:30. - -
  • Stopp DLD har fÃ¥tt et - Svarbrev - fra regjeringen der regjeringen innrømmer at en mÃ¥ regne med - misbruk av informasjonen samlet inn pÃ¥ bakgrunn av DLD. FÃ¥r meg til - Ã¥ minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte Ã¥ - ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
  • - -
  • I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at - innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk - derfor Datatilsynet ut og forklarte at - DLD - uten tvil vil svekke personvernet og at justisministeren tar - feil.
  • - -
  • I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot - grunnloven i Tyskland, og - en - artikkel i linux1.no forteller at Tysklands justisminister ikke - vil forsøke pÃ¥ nytt Ã¥ fÃ¥ DLD innført i Tyskland, men heller basere - seg pÃ¥ regler om frysing av data om enkeltpersoner nÃ¥r politiet har - konkrete mistanker. Jeg lurer pÃ¥ hvorfor DLD er i strid med den - tyske grunnloven, men ikke den norske. - -
  • Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD sÃ¥ langt. - En - liste er tilgjengelig fra - Stoppt die - Vorratsdatenspeicherung i Tyskland.
  • - -
  • Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges - overvÃ¥ket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges - gjennomført er mer massiv overvÃ¥kning av biler, der hver bil - utstyres med en sort boks omtalt som eCall som bÃ¥de holder rede pÃ¥ - hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk - forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av - folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en pÃ¥ - datatilsynets sider. - -
  • Hvis du lurer pÃ¥ om DLD kan omgÃ¥s for mobiltelefoner, anbefaler - jeg at du tar en titt pÃ¥ - en - liten video som NUUG har begynt Ã¥ sende pÃ¥ Frikanalen nÃ¥ i jula.
  • - -
+

The Norwegian FiksGataMi +site is build on Debian/Squeeze, and this platform was chosen because +I am most familiar with Debian (being a Debian Developer for around 10 +years) because it is the latest stable Debian release which should get +security support for a few years.

+ +

The web service is written in Perl, and depend on some perl modules +that are missing in Debian at the moment. It would be great if these +modules were added to the Debian archive, allowing anyone to set up +their own FixMyStreet clone +in their own country using only Debian packages. The list of modules +missing in Debian/Squeeze isn't very long, and I hope the perl group +will find time to package the 12 modules Catalyst::Plugin::SmartURI, +Catalyst::Plugin::Unicode::Encoding, Catalyst::View::TT, Devel::Hide, +Sort::Key, Statistics::Distributions, Template::Plugin::Comma, +Template::Plugin::DateTime::Format, Term::Size::Any, Term::Size::Perl, +URI::SmartURI and Web::Scraper to make the maintenance of FixMyStreet +easier in the future.

+ +

Thanks to the great tools in Debian, getting the missing modules +installed on my server was a simple call to 'cpan2deb Module::Name' +and 'dpkg -i' to install the resulting package. But this leave me +with the responsibility of tracking security problems, which I really +do not have time for.

- Tags: norsk, personvern. + Tags: debian, english, fiksgatami.
- -
2011-01-05 18:30
+ +
2011-07-23 10:45
-

Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner, -dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500 -MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser -signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se -hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som -kameraet tar opp. :)

- -

Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens -overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart -trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn -signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere -titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å -se hva det er som sendes ut.

- -

Boksen hadde følgende tekst:

- -
-SupraLink
-Outdoor Transmitter 5.8 GHz
-
-default channel [ ]
-  identity code [ ]
-
-VTQ Videotronik
-06268 Querfurt
-www.vtq.de
-Made in Germany
-
-AC 230V   [strekkode]
-max 10W   84230936
-
- -

Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden -sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor -min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen. 5.8 -GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz. Trenger visst en -kraftigere scanner. :)

+

Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens +tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste. +Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle +jeg kjenner har klart seg.

+ +

Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg +tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve +at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om +Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv +overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at +gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige +holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med +Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som +vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering +og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe +kriminelt).

+ +

En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke +til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av +de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at +sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle +mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser +ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv +kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i +å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer +åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da +jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.

- -
2011-01-04 07:50
+ +
2011-07-22 21:55
-

Følgende inspirerende historie fant jeg i -kommentarfeltet -hos digi.no i forbindelse med en trist sak om hvordan -skolen -i Hemsedal har fått ødelagt sin Skolelinux-installasjon. Jeg har -fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.

- -
-

Lignende situasjon i annen kommune, se bare her: -
av Inspektør Siri (gjest) - -

Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en -ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300 -elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350 -elever og til denne sogner det 4 barneskoler.

- -
    - -
  • Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har -bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av -ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket -være en naturfaglærer som ble lei av Ã¥ vente pÃ¥ kommunen. Det gjorde -at vi bestemte oss for Ã¥ ta ting i egne hender, og da vha -skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi sÃ¥ -raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var Ã¥ gi alle lærere -egen PC pÃ¥ arbeidsplassene sine (2004), og sÃ¥ sette opp 16 PCer pÃ¥ to -datarom. Vi har kun basert oss pÃ¥ Ã¥ kjøpe inn brukte maskiner, og -aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to Ã¥r siden sÃ¥ hadde vi -klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt -40 klienter brukes av lærerne og kjører pÃ¥ en egen server. Elvene har -resten, og kjører ogsÃ¥ en egen server. Servere har vi ogsÃ¥ kjøpt -brukt, 2 Ã¥r gamle servere koster 6-7000 kroner.
  • - -
  • Skolen vÃ¥r er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig -vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle -rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker -som er mulig Ã¥ fjernstyre.
  • - -
  • Vi har i all hovedsak greid Ã¥ fÃ¥ dette til over eget budsjett, men -vi har ogsÃ¥ passet pÃ¥ Ã¥ fÃ¥ penger nÃ¥r de andre skolene har fÃ¥tt -bærbare PCer til lærere osv.
  • - -
  • VÃ¥r IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har -en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme -om.
  • - -
- -

Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen -selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også -sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen -skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen -kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta -hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange -datamaskiner som de andre til sammen.

- -
    - -
  • Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og -det er VI som fÃ¥r ansvar for at dette kommer pÃ¥ plass. Og det er her -de horrible tingene begynner Ã¥ skje.
  • - -
  • Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan -hente epost for vÃ¥re ansatte. Og det kreves at vi finner løsning pÃ¥ -dette.
  • - -
  • Det velges sak arkivsystem som vi pÃ¥legges Ã¥ bruke, noe som gjør -at vi mÃ¥ bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv -et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet -faktisk Ã¥ Ã¥pne de porter OSV som vi mÃ¥tte bruke.
  • - -
  • Vi blir pÃ¥lagt Ã¥ flytte pÃ¥ innsiden av det kommunale -nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og -elever. Å fÃ¥ Ã¥pnet porter i kommunal brannmur var ikke -aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble ogsÃ¥ vekk i samme slengen.
  • - -
  • VÃ¥r LMS Moodle er ikke mulig Ã¥ nÃ¥ for elevene og lærerne. - -
- -

Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal -få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi -har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får -sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS -om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører -videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.

- -

Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi -høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får -være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner, -og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt -del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke -blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår -hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk -vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette -vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre -tilsidesette.

- -

I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del -runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt -systematisk motarbeidet.

- -

I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og -lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer -her.

- -
    - -
  • Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare, -det er for mye arbeid Ã¥ renske disse for innhold slik at juks ikke er -mulig.
  • - -
  • Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først -sendes til sentral server, og sÃ¥ sendes ut til rett skriver. I snitt -sÃ¥ tar det 7-8 minutter før utskrift starter pÃ¥ enkelte av -skolene.
  • - -
  • TrÃ¥dløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig -Ã¥ komme seg pÃ¥ nett. Og lagring pÃ¥ felles server er bare Ã¥ glemme i -perioder.
  • - -
- -

Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer, -men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt -hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få -rutine her nå.

- -
    - -
  • Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
  • -
  • Vi har vist at argumentet med at vÃ¥r IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mÃ¥l. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring pÃ¥ flere av de yngre lærerne.
  • -
  • Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser pÃ¥ Linux. Vi har nÃ¥ begynt Ã¥ fÃ¥ tilbake av vÃ¥re tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
  • -
  • Vi har vist at vi greier Ã¥ opprettholde en dobbelt sÃ¥ stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
  • -
  • Vi har datastøtte og support pÃ¥ huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene mÃ¥ vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
  • -
  • VÃ¥r IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig.
  • -
  • Vi har en lærer pÃ¥ hvert trinn som har 3 timer i uka til Ã¥ drive support/støtte til de andre lærerne.
  • -
  • Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
  • - -
- -

Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.

- -

Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i -fei, og jeg har ikke lest gjennom

-
- -

Det kom raskt et lite svar:

- -
-

SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her: -
av captain_obvious

- -

Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne -historien videre?

- -

Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller -lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med -IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å -raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no

-
- -

Og deretter en lengre oppfølging.

- -
-

SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her: -
av Inspektør Siri (gjest) - -

Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre -leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men -brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig -har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i -større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere -flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store -IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og -slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.

- -

Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på -politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå, -det vil bare rote til igjen.

- -

Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte -systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å -støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den -første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene -til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips -og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i -undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har -nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har, -men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det -utrolig hva som kommer fram.

- -
    - -
  • Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til Ã¥ bruke -SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul pÃ¥ at det var dette som i -utgangspunktet var Ã¥rsaken til vÃ¥rt valg. Men diskusjonene og kampen -med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fÃ¥tt et noe annet -fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt -samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere -unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er -bare en bonus.
  • - -
  • Etter Ã¥ ha kranglet oss til Ã¥ fÃ¥ skikkelig oversikt over hva de -andre skolene i kommunen bruker pÃ¥ IT, sÃ¥ har vi fÃ¥tt gehør for Ã¥ fÃ¥ -samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nÃ¥ kan kjøpe inn -utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp -kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for Ã¥ kunne lage film, -samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale -kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i -gang med Ã¥ teste ut tablets pÃ¥ svake elever. HÃ¥pet et at teknologien -kan være med pÃ¥ Ã¥ gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt -inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg Ã¥ være -overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har ogsÃ¥ oss pÃ¥ -fag pÃ¥ en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nÃ¥ skal -ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens -administrasjon er det veldig praktisk Ã¥ kunne trÃ¥ til hvis det -kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til Ã¥ lage rene -smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, sÃ¥ det -er lett for flere av oss Ã¥ ta del i den daglige driften. Vi har svært -stor nytte av lærling (som ogsÃ¥ hjelper to av naboskolene), men det er -nesten blitt slik at det er om Ã¥ gjøre Ã¥ komme til først for Ã¥ fÃ¥ løse -problem. Det Ã¥ fÃ¥ fingrene pÃ¥ problem og utfordringer er den aller -beste læremester.
  • - -
- -

Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med -tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi -kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og -utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i -ettertid.

- -

Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet, -vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet -mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi -håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å -bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som -testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle -fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil -det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier: -"Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal -jeg da lære?"

- -
- -

Det er veldig hyggelig å høre at -Skolelinux fungerer så bra i -skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.

+

I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs +sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har +skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet, +og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes +borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg +frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles +borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får +se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker, +dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.

- Tags: debian edu, norsk. + Tags: norsk, personvern.
- -
2011-01-02 11:05
+ +
2011-07-21 12:10
-

I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og -laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og -andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det -er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og -andre kamera. Resultatet er lagt ut på -kartet -over overvåkningskamera i Norge. Det er nå 93 fotobokser av 380 -totalt -i -følge vegvesenet og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera. -Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så -langt.

+

Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre +folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder +siden +jeg +skrev om prosjektet. Siden sist har vi fått kontakt med +organisasjonen Holder De Ord +som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel +voteringsinformasjon fra Stortinget.

+ +

Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD +med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til +stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om +representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på +noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge +datasettene kan brukes.

+ +

Det første datasettet er kopiert og publisert +på NUUGs +filtjener, og består av to filer pr. votering. En fil med +tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og +hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg +kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person +og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god +strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem +med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de +unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere +resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering, +men har ikke funnet tid til det.

+ +

Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på +irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten +aktive@nuug. +Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av +utviklingstimer for å en norsk portal på plass.

- -
2010-12-30 23:15
+ +
2011-06-20 12:50
-

After trying to -compare -Ogg Theora to -the Digistan -definition of a free and open standard, I concluded that this need -to be done for more standards and started on a framework for doing -this. As a start, I want to get the status for all the standards in -the Norwegian reference directory, which include UTF-8, HTML, PDF, ODF, -JPEG, PNG, SVG and others. But to be able to complete this in a -reasonable time frame, I will need help.

- -

If you want to help out with this work, please visit -the -wiki pages I have set up for this, and let me know that you want -to help out. The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good -place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the -NUUG association where I have created the framework (I am the leader -of the Norwegian Unix User Group).

- -

The framework is still forming, and a lot is left to do. Do not be -scared by the sketchy form of the current pages. :)

+

Reading +the +thingiverse blog, I came across two highlights of interesting +parts of the +Autodesk +and +Microsoft +Kinect End User License Agreements (EULAs), which illustrates +quite well why I stay away from software with EULAs. Whenever I take +the time to read their content, the terms are simply unacceptable.

- -
2010-12-27 14:45
+ +
2011-06-18 01:00
-

One of the reasons I like the Digistan definition of -"Free and -Open Standard" is that this is a new term, and thus the meaning of -the term has been decided by Digistan. The term "Open Standard" has -become so misunderstood that it is no longer very useful when talking -about standards. One end up discussing which definition is the best -one and with such frame the only one gaining are the proponents of -de-facto standards and proprietary solutions.

- -

But to give us an idea about the diversity of definitions of open -standards, here are a few that I know about. This list is not -complete, but can be a starting point for those that want to do a -complete survey. More definitions are available on the -wikipedia -page.

- -

First off is my favourite, the definition from the European -Interoperability Framework version 1.0. Really sad to notice that BSA -and others has succeeded in getting it removed from version 2.0 of the -framework by stacking the committee drafting the new version with -their own people. Anyway, the definition is still available and it -include the key properties needed to make sure everyone can use a -specification on equal terms.

- -
- -

The following are the minimal characteristics that a specification -and its attendant documents must have in order to be considered an -open standard:

- -
    - -
  • The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit -organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an -open decision-making procedure available to all interested parties -(consensus or majority decision etc.).
  • - -
  • The standard has been published and the standard specification -document is available either freely or at a nominal charge. It must be -permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a -nominal fee.
  • - -
  • The intellectual property - i.e. patents possibly present - of -(parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty- -free basis.
  • - -
  • There are no constraints on the re-use of the standard.
  • - -
-
- -

Another one originates from my friends over at -DKUUG, who coined and gathered -support for this -definition in 2004. It even made it into the Danish parlament as -their -definition of a open standard. Another from a different part of -the Danish government is available from the wikipedia page.

- -
- -

En åben standard opfylder følgende krav:

- -
    - -
  1. Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt -tilgængelig.
  2. - -
  3. Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske -begrænsninger på implementation og anvendelse.
  4. - -
  5. Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt -"standardiseringsorganisation") via en åben proces.
  6. - -
- -
- -

Then there is the -definition from Free Software Foundation Europe.

- -
+

På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt +Se Eiendom, der en får innsyn i +det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp +grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et +koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå +opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om +eiendommen.

-

An Open Standard refers to a format or protocol that is

+

Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved +å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor +grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved +å gjøre et geometrisk søk. -

    - -
  1. subject to full public assessment and use without constraints in a -manner equally available to all parties;
  2. - -
  3. without any components or extensions that have dependencies on -formats or protocols that do not meet the definition of an Open -Standard themselves;
  4. - -
  5. free from legal or technical clauses that limit its utilisation by -any party or in any business model;
  6. - -
  7. managed and further developed independently of any single vendor -in a process open to the equal participation of competitors and third -parties;
  8. - -
  9. available in multiple complete implementations by competing -vendors, or as a complete implementation equally available to all -parties.
  10. - -
- -
- -

A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created -its -Open -Standards Checklist with a fairly detailed description.

+

Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk +tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.

-
-

Creation and Management of an Open Standard +

Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel +konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:

-
    - -
  • Its development and management process must be collaborative and - democratic: - -
      - -
    • Participation must be accessible to all those who wish to - participate and can meet fair and reasonable criteria - imposed by the organization under which it is developed - and managed.
    • +
      +% GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
      +{"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
      +%
      +
      -
    • The processes must be documented and, through a known - method, can be changed through input from all - participants.
    • +

      Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp +eiendom basert på koordinat:

      -
    • The process must be based on formal and binding commitments for - the disclosure and licensing of intellectual property rights.
    • +
      +% echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
      +{"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
      +%
      +
      -
    • Development and management should strive for consensus, - and an appeals process must be clearly outlined.
    • +

      Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er +tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite +detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut +en HTML-side med informasjon:

      -
    • The standard specification must be open to extensive - public review at least once in its life-cycle, with - comments duly discussed and acted upon, if required.
    • +
      +% GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
      +<!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
      +<html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
      +    <head>
      +        <title>Matrikkel informasjon</title>
      +[...]
      +
      -
    +

    Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er +dokumentert og tilgjengelig på +en egen +hjelpeside. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon +kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik +får en masse informasjon om en eiendom:

    -
  • +
    +% echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
    +  POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
    +[...]
    +%
    +
    -
+

Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi +mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som +skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må +vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer +knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller +vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke +bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er +trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar +form.

-

Use and Licensing of an Open Standard

-
    +

    Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk +beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen), +ved hjelp av følgende forespørsel.

    -
  • The standard must describe an interface, not an implementation, - and the industry must be capable of creating multiple, competing - implementations to the interface described in the standard without - undue or restrictive constraints. Interfaces include APIs, - protocols, schemas, data formats and their encoding.
  • - -
  • The standard must not contain any proprietary "hooks" that create - a technical or economic barriers
  • - -
  • Faithful implementations of the standard must - interoperate. Interoperability means the ability of a computer - program to communicate and exchange information with other computer - programs and mutually to use the information which has been - exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange - file formats, protocols, schemas, interface information or - conventions, so as to permit the computer program to work with other - computer programs and users in all the ways in which they are - intended to function.
  • - -
  • It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the - standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it - must be low enough to not preclude widespread use.
  • - -
  • It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or - fees; also known as "royalty free"), worldwide, non-exclusive and - perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and - sell products based on the standard. The only exceptions are - terminations per the reciprocity and defensive suspension terms - outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished - patents, published patents, and patent applications. The license is - only for the exact scope of the standard in question. - -
      - -
    • May be conditioned only on reciprocal licenses to any of - licensees' patent claims essential to practice that standard - (also known as a reciprocity clause)
    • - -
    • May be terminated as to any licensee who sues the licensor - or any other licensee for infringement of patent claims - essential to practice that standard (also known as a - "defensive suspension" clause)
    • - -
    • The same licensing terms are available to every potential - licensor
    • - -
    -
  • - -
  • The licensing terms of an open standards must not preclude - implementations of that standard under open source licensing terms - or restricted licensing terms
  • +
    +% echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
    +[...]
    +%
    +
    -
+

Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på +veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som +gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og +Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.

-
- -

It is said that one of the nice things about standards is that -there are so many of them. As you can see, the same holds true for -open standard definitions. Most of the definitions have a lot in -common, and it is not really controversial what properties a open -standard should have, but the diversity of definitions have made it -possible for those that want to avoid a level marked field and real -competition to downplay the significance of open standards. I hope we -can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open -Standards.

- Tags: digistan, english, standard. + Tags: kart, norsk.
@@ -1083,7 +617,21 @@ Standards.

  • 2011
  • @@ -1169,23 +717,23 @@ Standards.

  • bitcoin (2)
  • -
  • bootsystem (10)
  • +
  • bootsystem (11)
  • -
  • debian (46)
  • +
  • debian (52)
  • -
  • debian edu (56)
  • +
  • debian edu (64)
  • digistan (7)
  • -
  • english (83)
  • +
  • english (94)
  • -
  • fiksgatami (1)
  • +
  • fiksgatami (12)
  • fildeling (11)
  • -
  • intervju (2)
  • +
  • intervju (10)
  • -
  • kart (5)
  • +
  • kart (15)
  • ldap (8)
  • @@ -1193,44 +741,50 @@ Standards.

  • ltsp (1)
  • -
  • multimedia (11)
  • +
  • multimedia (13)
  • + +
  • norsk (130)
  • -
  • norsk (101)
  • +
  • nuug (118)
  • -
  • nuug (115)
  • +
  • open311 (2)
  • -
  • opphavsrett (18)
  • +
  • opphavsrett (21)
  • -
  • personvern (33)
  • +
  • personvern (41)
  • reprap (11)
  • +
  • rfid (2)
  • +
  • robot (4)
  • rss (1)
  • -
  • sikkerhet (22)
  • +
  • sikkerhet (23)
  • sitesummary (3)
  • -
  • standard (22)
  • +
  • standard (24)
  • stavekontroll (1)
  • -
  • surveillance (7)
  • +
  • stortinget (2)
  • + +
  • surveillance (9)
  • -
  • video (18)
  • +
  • video (20)
  • vitenskap (1)
  • -
  • web (14)
  • +
  • web (16)
  • -Created by Chronicle v3.2 +Created by Chronicle v3.7