X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/85af118365a62163b293b9ddaa6098deb96e187e..13c9b41edd746ec8938070f01ae1aaf0fd876b4d:/blog/index.html?ds=inline diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 06a4592e2f..cc9343c855 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,157 +20,141 @@
-
Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 <video>
-
2011-01-12 22:10
+
Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi
+
2011-02-22 14:00
-

Today I discovered -via -digi.no that the Chrome developers, in a surprising announcement, -yesterday -announced plans to drop H.264 support for HTML5 <video> in -the browser. The argument used is that H.264 is not a "completely -open" codec technology. If you believe H.264 was free for everyone -to use, I recommend having a look at the essay -"H.264 – Not The Kind Of -Free That Matters". It is not free of cost for creators of video -tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the -terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from -licensing the patents needed for H.264. Some background information -on the Google announcement is available from -OSnews. -A good read. :)

- -

Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to -promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on -the Internet. This can only be done by publishing using free and open -standards, which is only possible if the web browsers provide support -for these free and open standards. At the moment there seem to be two -camps in the web browser world when it come to video support. Some -browsers support H.264, and others support -Ogg Theora and -WebM -(Dirac is not really an option -yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet -and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for -H.264 to not reach all potential viewers. -Wikipedia keep an -updated summary of the current browser support.

- -

Not surprising, several people would prefer Google to keep -promoting H.264, and John Gruber -presents -the mind set of these people quite well. His rhetorical questions -provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions -presenting -the issues with H.264. Both are worth a read.

- -

Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free, -they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This -argument was covered by Simon Phipps in -todays -blog post, which I find to put the issue in context. To me it -make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the -browser while still allowing plugins.

- -

I suspect the reason this announcement make so many people protest, -is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy -feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV -broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot -of money has been invested in hardware based on the belief that they -could use the same video format for both broadcasting and web -publishing. Suddenly this belief is shaken.

- -

An interesting question is why Google is doing this. While the -presented argument might be true enough, I believe Google would only -present the argument if the change make sense from a business -perspective. One reason might be that they are currently negotiating -with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the -feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and -Google Video would improve the negotiation position of Google. -Another reason might be that Google want to save money by not having -to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a -video format not requiring royalties at all. A third reason might be -that the Chrome development team simply want to avoid the -Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome. -I guess time will tell.

+

Arbeidet med å få på plass NUUGs +Fiksgatami-tjeneste går videre +uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste +kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte +vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte +går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke +flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i +tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt +pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format +hvor kommunegrensa går.

+ +

Grensa mellom Tønsberg og Nøytterøy er +i +dag tegnet opp slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og +lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner. +Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe +stemmer.

Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer +grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller +at det offentlige snur og publiserer i hvert fall +kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten +bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende +informasjon til riktig kommune.

+ +

Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet, +og +i +går ble det kjent at NUUG +Foundation støtter Fri Geo +Norge-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak +for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til +fortsettelsen.

- Tags: english, standard, video. + Tags: fiksgatami, kart, norsk.
-
Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
-
2011-01-12 12:00
+
Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
+
2011-02-16 12:00
-

Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i -Skolelinuxprosjektet. Denne -gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i -bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden. -Han er styremedlem i -foreningen -FRISK.

+

Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, +FRISK, er fullt av +flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som +kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

-

Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk -IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17 -servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs -mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral -LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og -Joomla-installasjoner.

+

Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente +på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software +og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min +forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års +erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og +Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet. +Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu +Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av +SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg +har brukt GNU/Linux siden 1997.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

-

Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om -Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.

- -

Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene -av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var -oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i -ny jobb i Narvik kommune.

- -

I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15 -skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite -med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå -virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder -skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere -i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle -bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god -infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i -dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter -basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på -Kubuntu.

+

Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å +ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg +var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus +(Skolelinux 1.0) på release dagen.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

-

Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere -enn for andre systemer.

+

Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og +prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget +det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare +på.

+ +

Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap +deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til +hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer +inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden +operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å +dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden +rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke, +dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den +forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra +samhandling på tvers av grenser.

+ +

Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker +på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg +kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en +community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert +community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å +påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i +programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe +som burde fokuseres mer på.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

-

Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor -flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre -plasser.

+

De største ulempene er:

-

Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus -(matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.

+ -

Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer -nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med -enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et -lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.

+

Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av +problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må +IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det +hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og +løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig +måte.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

-

Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær -kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre -servere.

+

Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I +dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene +som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er +dette mer enn nok for de fleste brukerne.

+ +

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av +programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan +løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er +opplysning, kunnskap og kompetanse.

@@ -183,175 +167,312 @@ servere.

-
Hva har mine representanter stemt i Storinget?
-
2011-01-11 14:25
+
Fiksgatami tar form - snart klar for test
+
2011-02-13 21:10
-

I England har MySociety -laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten -They Work For You lar -borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters -gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt -representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt -representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle -gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.

- -

Endel statistikk -over representantenes stemmegivning er tilgjengelig fra Norsk -sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er -detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant -ansvarlig.

- -

For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan -brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har -stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:

- -

-Fra: Petter Reinholdtsen
-Sendt: 11. januar 2011 10:42
-Til: info (at) stortinget.no
-Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
-
-Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
-stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
-Stortinget?
-
-Vennlig hilsen,
---
-Petter Reinholdtsen
-

- -

Svaret kom noen timer senere:

- -

-From: Postmottak Informasjonshjornet
-To: Petter Reinholdtsen
-Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
-Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
-
-Hei.
-Takk for henvendelsen.
-
-Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
-muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
-pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
-funksjon.
-http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
-
-Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
-har vært behandlet i Stortinget.
-
-Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
-ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
-utskrift.
-
-Med vennlig hilsen
-Elin B. Relander Tømte
-Stortingets Informasjonsseksjon
-tlf 23313596
-
-www.stortinget.no
-www.tinget.no
-

- -

Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen -fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut -på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye -gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter -at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av -FixMyStreet.

+

NUUGs Fiksgatami-tjeneste +tar sakte form, og den siste uka har vi betalt +mySociety i England for å +tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for +Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med +testing.

+ +

For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags +informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for +sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til +Tromsø, +Porsgrunn +og Kongsvinger. Jeg +tittet også på +Askers, +som er litt på siden at det jeg skriver om her

+ +

Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som +adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en +oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem +tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en +kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:

+ + + + + + + + + + + + + +
Tromsø Porsgrunn Kongsvinger
Vei Hull i veg Veg/Vegvedlikehold
Skilt/Trafikksikkerhet
Gatelys Gatelys virker ikke Gatelys
Vann og avløp Vann og avløp Vann/Avløp
Park Park Park/Grønt
Friluftsliv Friluft
Renovasjon Renovasjon Renovasjon/Avfall
Grafitti-Tagging Grafitti/Tagging
Forsøpling
Annet Annet Annet
+ +

Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn, +epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse. +Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon +eller via post.

+ +

Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene +uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område, +slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de +trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og +epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.

- Tags: norsk, nuug. + Tags: fiksgatami, kart, norsk.
-
Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
-
2011-01-09 12:00
+
Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org
+
2011-02-07 10:35
-

Inspirert av -intervjurunden -som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg -lyst til å gjøre det samme med folk i -Skolelinuxprosjektet. Håpet -er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i -skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for -skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra -til Skolelinux-prosjektet.

- -

Først ut er nyvalgt leder i -foreningen FRISK som -organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger -alltid flere medlemmer, så -meld -deg gjerne inn hvis du vil støtte oss.

+

Tidlig i januar oppdaget vi i +OpenStreetmap.org-prosjektet +at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem +hvor +piggdekkavgiften gjelder, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at +denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget +kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og +styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som +styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften. +I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk +av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed +ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å +publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er +upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.

+ +

Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at +Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt +bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som +i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km. Et kart over hvor +piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå +konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten +for Oslogrensa.

+ +

For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å +høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen +datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om +de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken +ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter +etc.

+ +

For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke +kartet tilgjengelig fra +norgeskart.no til å slå opp +gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og +så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp +grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig +også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke +til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto. +Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen +gang.

+ +

For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som +hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en +nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til +vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet +kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1 +minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om +vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.

+ +

Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org, +da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage +kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere +OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor +klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert +i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten +bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen +for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.

+ +

Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp +videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg +fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og +interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der +Oslogrensa krysser vei. De ble +sendt +til kart-listen i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til +å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på +noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som +har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye +bedre. :)

+ +

Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite +hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig +informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har +et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen. +De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for +kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt Fri Geo Norge-prosjekt, og har +fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage +på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og +støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig +informasjon.

+
+
+ + + + Tags: kart, norsk, opphavsrett. + +
+
+
+ +
+
Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software
+
2011-01-28 15:40
+
+

The last few days I have looked at ways to track open security +issues here at my work with the University of Oslo. My idea is that +it should be possible to use the information about security issues +available on the Internet, and check our locally +maintained/distributed software against this information. It should +allow us to verify that no known security issues are forgotten. The +CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point, +and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by +the testing security team, I believed it should be possible to figure +out which security holes were present in our free software +collection.

+ +

After reading up on the topic, it became obvious that the first +building block is to be able to name software packages in a unique and +consistent way across data sources. I considered several ways to do +this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs +to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some +existing naming scheme. And it seem like I am not the first one to +come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a +solution. Enter the Common +Platform Enumeration dictionary, a vocabulary for referring to +software, hardware and other platform components. The CPE ids are +mapped to CVEs in the National +Vulnerability Database, allowing me to look up know security +issues for any CPE name. With this in place, all I need to do is to +locate the CPE id for the software packages we use at the university. +This is fairly trivial (I google for 'cve cpe $package' and check the +NVD entry if a CVE for the package exist).

+ +

To give you an example. The GNU gzip source package have the CPE +name cpe:/a:gnu:gzip. If the old version 1.3.3 was the package to +check out, one could look up +cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3 +in NVD and get a list of 6 security holes with public CVE entries. +The most recent one is +CVE-2010-0001, +and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete +list of affected versions is provided.

+ +

The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing +for offline processing of issues. Using this dump, I've written a +small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs +affecting the packages represented by these CPEs. One give it CPEs +with version numbers as specified above and get a list of open +security issues out.

+ +

Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD +information need to be high. For that to happen, I believe as many as +possible need to use and contribute to the NVD database. I notice +RHEL is providing +a +map from CVE to CPE, indicating that they are using the CPE +information. I'm not aware of Debian and Ubuntu doing the same.

+ +

To get an idea about the quality for free software, I spent some +time making it possible to compare the CVE database from Debian with +the CVE database in NVD. The result look fairly good, but there are +some inconsistencies in NVD (same software package having several +CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that +Debian believe are affected by a CVE). Hope to find time to improve +the quality of NVD, but that require being able to get in touch with +someone maintaining it. So far my three emails with questions and +corrections have not seen any reply, but I hope contact can be +established soon.

+ +

An interesting application for CPEs is cross platform package +mapping. It would be useful to know which packages in for example +RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and +this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries +for their packages.

+
+
+ + + + Tags: debian, english, sikkerhet. + +
+
+
+ +
+
Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
+
2011-01-23 12:00
+
+

Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt +styremedlem i foreningen +FRISK jeg har fått i tale i min intervjuserie med +Skolelinux-folk.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

-

Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som -for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma -som heter Geomatikk IKT AS, -hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På -fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og -bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er -primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og -Linux-veiviseren jeg har -jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til -FRISK sin hjemmeside.

+

Jeg heter Morten Amundsen og jobber i +Friprog.no, men er for tiden leid +ut til Bredbåndsfylket +Troms der jeg jobber med ett prosjekt som heter +"Skolefjøla" +Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete +løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere +en plattform som de kan tilpasse utfra behov.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

-

Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på -Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet -og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i 2002 eller -2003.

- -

Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var -ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på -det selv.

+

Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom +entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)

-

I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra -Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å -bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et -pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess, -men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med -på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte -Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.

+

Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at +Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler +kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og +skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

-

Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til -nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker -en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I -tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan -bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.

+

Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder +osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen +elevene skal jobbe.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

-

Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks -Drillpro om jeg ikke husker feil.

+

Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt +fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi +alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og +de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og +glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned +hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med +litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt +og det er synd.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

-

Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og -Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg -GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt -læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det. - -

Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og -Thunderbird og Evolution til e-post, - -

PÃ¥ database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql. - -

Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill -som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et -veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett -å bli hektet :)

+

Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa +og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste +som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i +skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er +jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt +av maskinvaren.

+ +

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om +sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og +alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei +å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man +få mest mulig læring for pengene man har.

@@ -364,706 +485,381 @@ veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
-
Noen lenker om Datalagringsdirektivet
-
2011-01-09 01:10
+
Which module is loaded for a given PCI and USB device?
+
2011-01-23 00:20
-

Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om -at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør -noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen. -Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens -politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales -generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på -bakgrunn av et direktiv fra EU.

Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i -kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er -det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er -nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre. -Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de -datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de -vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed -kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.

- -

Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære -mer.

- -
    - -
  • Stopp DLD er en organisasjon - opprettet for Ã¥ hindre at DLD blir innført i Norge. 14 tusen - stykker har signert oppropet til Stopp DLD sÃ¥ langt. Jeg anbefaler - deg Ã¥ gjøre det samme
    • - -
  • Det planlegges en demonstrasjon mot DLD - tirsdag - 2011-01-11 kl. 17:00 utenfor stortinget. Det kan være en - god start pÃ¥ ettermiddagen før en besøker NUUGs - presentasjon - av semantisk web kl. 18:30. - -
  • Stopp DLD har fÃ¥tt et - Svarbrev - fra regjeringen der regjeringen innrømmer at en mÃ¥ regne med - misbruk av informasjonen samlet inn pÃ¥ bakgrunn av DLD. FÃ¥r meg til - Ã¥ minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte Ã¥ - ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
    • - -
  • I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at - innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk - derfor Datatilsynet ut og forklarte at - DLD - uten tvil vil svekke personvernet og at justisministeren tar - feil.
    • - -
  • I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot - grunnloven i Tyskland, og - en - artikkel i linux1.no forteller at Tysklands justisminister ikke - vil forsøke pÃ¥ nytt Ã¥ fÃ¥ DLD innført i Tyskland, men heller basere - seg pÃ¥ regler om frysing av data om enkeltpersoner nÃ¥r politiet har - konkrete mistanker. Jeg lurer pÃ¥ hvorfor DLD er i strid med den - tyske grunnloven, men ikke den norske. - -
  • Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD sÃ¥ langt. - En - liste er tilgjengelig fra - Stoppt die - Vorratsdatenspeicherung i Tyskland.
    • - -
  • Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges - overvÃ¥ket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges - gjennomført er mer massiv overvÃ¥kning av biler, der hver bil - utstyres med en sort boks omtalt som eCall som bÃ¥de holder rede pÃ¥ - hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk - forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av - folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en pÃ¥ - datatilsynets sider. - -
  • Hvis du lurer pÃ¥ om DLD kan omgÃ¥s for mobiltelefoner, anbefaler - jeg at du tar en titt pÃ¥ - en - liten video som NUUG har begynt Ã¥ sende pÃ¥ Frikanalen nÃ¥ i jula.
    • - -
+

In the +discover-data +package in Debian, there is a script to report useful information +about the running hardware for use when people report missing +information. One part of this script that I find very useful when +debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module +to the PCI device it claims. It allow me to quickly see if the kernel +module I expect is driving the hardware I am struggling with. To see +the output, make sure discover-data is installed and run +/usr/share/bug/discover-data 3>&1. The relevant output on +one of my machines like this:

+ +
+loaded modules:
+10de:03eb i2c_nforce2
+10de:03f1 ohci_hcd
+10de:03f2 ehci_hcd
+10de:03f0 snd_hda_intel
+10de:03ec pata_amd
+10de:03f6 sata_nv
+1022:1103 k8temp
+109e:036e bttv
+109e:0878 snd_bt87x
+11ab:4364 sky2
+
+ +

The code in question look like this, slightly modified for +readability and to drop the output to file descriptor 3:

+ +
+if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then
+    echo loaded pci modules:
+    (
+        cd /sys/bus/pci/devices/
+        for address in * ; do
+            if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
+                module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
+                if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
+                    address=$(echo $address |sed s/0000://)
+                    id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk '{print $3}'`
+                    echo "$id $module"
+                fi
+            fi
+        done
+    )
+    echo
+fi
+
+ +

Similar code could be used to extract USB device module +mappings:

+ +
+if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then
+    echo loaded usb modules:
+    (
+        cd /sys/bus/usb/devices/
+        for address in * ; do
+            if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
+                module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
+                if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
+                    address=$(echo $address |sed s/0000://)
+                    id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk '{print $6}')
+                    if [ "$id" ] ; then
+                        echo "$id $module"
+                    fi
+                fi
+            fi
+        done
+    )
+    echo
+fi
+
+ +

This might perhaps be something to include in other tools as +well.

- Tags: norsk, personvern. + Tags: debian, english.
-
Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
-
2011-01-05 18:30
+
Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
+
2011-01-19 12:00
-

Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner, -dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500 -MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser -signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se -hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som -kameraet tar opp. :)

- -

Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens -overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart -trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn -signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere -titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å -se hva det er som sendes ut.

- -

Boksen hadde følgende tekst:

- -
-SupraLink
-Outdoor Transmitter 5.8 GHz
-
-default channel [ ]
-  identity code [ ]
-
-VTQ Videotronik
-06268 Querfurt
-www.vtq.de
-Made in Germany
-
-AC 230V   [strekkode]
-max 10W   84230936
-
- -

Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden -sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor -min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen. 5.8 -GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz. Trenger visst en -kraftigere scanner. :)

-
-
- +

Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter +mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har +flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere +Skolelinux-oppsettet i +Florø.

- - Tags: norsk, surveillance. - -
-
-
- -
-
Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
-
2011-01-04 07:50
-
-

Følgende inspirerende historie fant jeg i -kommentarfeltet -hos digi.no i forbindelse med en trist sak om hvordan -skolen -i Hemsedal har fått ødelagt sin Skolelinux-installasjon. Jeg har -fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.

- -
-

Lignende situasjon i annen kommune, se bare her: -
av Inspektør Siri (gjest) - -

Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en -ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300 -elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350 -elever og til denne sogner det 4 barneskoler.

- -
    - -
  • Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har -bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av -ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket -være en naturfaglærer som ble lei av Ã¥ vente pÃ¥ kommunen. Det gjorde -at vi bestemte oss for Ã¥ ta ting i egne hender, og da vha -skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi sÃ¥ -raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var Ã¥ gi alle lærere -egen PC pÃ¥ arbeidsplassene sine (2004), og sÃ¥ sette opp 16 PCer pÃ¥ to -datarom. Vi har kun basert oss pÃ¥ Ã¥ kjøpe inn brukte maskiner, og -aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to Ã¥r siden sÃ¥ hadde vi -klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt -40 klienter brukes av lærerne og kjører pÃ¥ en egen server. Elvene har -resten, og kjører ogsÃ¥ en egen server. Servere har vi ogsÃ¥ kjøpt -brukt, 2 Ã¥r gamle servere koster 6-7000 kroner.
    • - -
  • Skolen vÃ¥r er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig -vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle -rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker -som er mulig Ã¥ fjernstyre.
    • - -
  • Vi har i all hovedsak greid Ã¥ fÃ¥ dette til over eget budsjett, men -vi har ogsÃ¥ passet pÃ¥ Ã¥ fÃ¥ penger nÃ¥r de andre skolene har fÃ¥tt -bærbare PCer til lærere osv.
    • - -
  • VÃ¥r IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har -en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme -om.
    • - -
- -

Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen -selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også -sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen -skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen -kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta -hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange -datamaskiner som de andre til sammen.

- -
    - -
  • Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og -det er VI som fÃ¥r ansvar for at dette kommer pÃ¥ plass. Og det er her -de horrible tingene begynner Ã¥ skje.
    • +

    Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

    -
  • Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan -hente epost for vÃ¥re ansatte. Og det kreves at vi finner løsning pÃ¥ -dette.
    • +

    Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv, +vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved +skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med +Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med +unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved +Universitetet i Oslo.

    -
  • Det velges sak arkivsystem som vi pÃ¥legges Ã¥ bruke, noe som gjør -at vi mÃ¥ bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv -et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet -faktisk Ã¥ Ã¥pne de porter OSV som vi mÃ¥tte bruke.
    • +

    Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

    -
  • Vi blir pÃ¥lagt Ã¥ flytte pÃ¥ innsiden av det kommunale -nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og -elever. Å fÃ¥ Ã¥pnet porter i kommunal brannmur var ikke -aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble ogsÃ¥ vekk i samme slengen.
    • +

    Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i +alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var +først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for +Skulelinux for alvor.

    + +

    Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune, +levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere +ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger +tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei +fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i +kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt +Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan +fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar +utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt +justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var +den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar. +Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar +framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre +fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi +skulle få levert med Skulelinux.

    + +

    Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå +januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier +dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.

    -
  • VÃ¥r LMS Moodle er ikke mulig Ã¥ nÃ¥ for elevene og lærerne. +

    Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

    -
+

Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.

-

Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal -få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi -har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får -sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS -om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører -videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.

- -

Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi -høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får -være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner, -og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt -del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke -blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår -hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk -vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette -vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre -tilsidesette.

- -

I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del -runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt -systematisk motarbeidet.

- -

I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og -lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer -her.

+

Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe +på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare +og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux +kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner +samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje +på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.

    -
  • Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare, -det er for mye arbeid Ã¥ renske disse for innhold slik at juks ikke er -mulig.
    • - -
  • Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først -sendes til sentral server, og sÃ¥ sendes ut til rett skriver. I snitt -sÃ¥ tar det 7-8 minutter før utskrift starter pÃ¥ enkelte av -skolene.
    • - -
  • TrÃ¥dløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig -Ã¥ komme seg pÃ¥ nett. Og lagring pÃ¥ felles server er bare Ã¥ glemme i -perioder.
    • +
  • Tynne klientar gjer det mogleg Ã¥ bruke eldre utstyr lenge, so lenge +tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar +og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar, +og det er lett Ã¥ utvide med fleire. -
- -

Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer, -men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt -hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få -rutine her nå.

+
  • Halvtjukke klientar gjer det mogleg Ã¥ utnytte kapasiteten i litt +nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert +lokalt pÃ¥ desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frÃ¥. Gode +halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er +heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna pÃ¥ toppen, og det er ikkje +krav til kraftigare tenar heller. -
      - -
    • Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
      • -
    • Vi har vist at argumentet med at vÃ¥r IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mÃ¥l. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring pÃ¥ flere av de yngre lærerne.
      • -
    • Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser pÃ¥ Linux. Vi har nÃ¥ begynt Ã¥ fÃ¥ tilbake av vÃ¥re tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
      • -
    • Vi har vist at vi greier Ã¥ opprettholde en dobbelt sÃ¥ stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
      • -
    • Vi har datastøtte og support pÃ¥ huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene mÃ¥ vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
      • -
    • VÃ¥r IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig.
      • -
    • Vi har en lærer pÃ¥ hvert trinn som har 3 timer i uka til Ã¥ drive support/støtte til de andre lærerne.
      • -
    • Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
      • +
    • Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er +der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med +elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje Ã¥ +øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
    -

    Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.

    - -

    Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i -fei, og jeg har ikke lest gjennom

    -
    • - -

    Det kom raskt et lite svar:

    - -
    -

    SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her: -
    av captain_obvious

    - -

    Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne -historien videre?

    - -

    Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller -lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med -IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å -raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no

    -
    - -

    Og deretter en lengre oppfølging.

    - -
    -

    SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her: -
    av Inspektør Siri (gjest) - -

    Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre -leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men -brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig -har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i -større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere -flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store -IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og -slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.

    - -

    Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på -politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå, -det vil bare rote til igjen.

    - -

    Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte -systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å -støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den -første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene -til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips -og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i -undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har -nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har, -men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det -utrolig hva som kommer fram.

    - -
      - -
    • Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til Ã¥ bruke -SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul pÃ¥ at det var dette som i -utgangspunktet var Ã¥rsaken til vÃ¥rt valg. Men diskusjonene og kampen -med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fÃ¥tt et noe annet -fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt -samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere -unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er -bare en bonus.
      • - -
    • Etter Ã¥ ha kranglet oss til Ã¥ fÃ¥ skikkelig oversikt over hva de -andre skolene i kommunen bruker pÃ¥ IT, sÃ¥ har vi fÃ¥tt gehør for Ã¥ fÃ¥ -samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nÃ¥ kan kjøpe inn -utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp -kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for Ã¥ kunne lage film, -samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale -kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i -gang med Ã¥ teste ut tablets pÃ¥ svake elever. HÃ¥pet et at teknologien -kan være med pÃ¥ Ã¥ gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt -inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg Ã¥ være -overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har ogsÃ¥ oss pÃ¥ -fag pÃ¥ en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nÃ¥ skal -ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens -administrasjon er det veldig praktisk Ã¥ kunne trÃ¥ til hvis det -kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til Ã¥ lage rene -smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, sÃ¥ det -er lett for flere av oss Ã¥ ta del i den daglige driften. Vi har svært -stor nytte av lærling (som ogsÃ¥ hjelper to av naboskolene), men det er -nesten blitt slik at det er om Ã¥ gjøre Ã¥ komme til først for Ã¥ fÃ¥ løse -problem. Det Ã¥ fÃ¥ fingrene pÃ¥ problem og utfordringer er den aller -beste læremester.
      • +

      Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut +av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei +god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og +kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg +viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.

      -
    +

    Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

    -

    Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med -tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi -kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og -utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i -ettertid.

    - -

    Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet, -vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet -mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi -håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å -bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som -testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle -fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil -det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier: -"Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal -jeg da lære?"

    +

    All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse +Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre +installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det +heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular +med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.

    -
    +

    Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

    -

    Det er veldig hyggelig å høre at -Skolelinux fungerer så bra i -skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.

    +

    Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet, +samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal +og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både +Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet +som passar best til kvar del av jobben.

    + +

    Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

    + +

    Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som +manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje +har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å +gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det +enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med +lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for +desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.

    + +

    Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre +profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert +innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod. +Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både +regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er +vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje +Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei +store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden? +Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både +dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i +ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til +ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med +nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell: +«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for +det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å +hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha. +Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»

    - Tags: debian edu, norsk. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
    -
    Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet
    -
    2011-01-02 11:05
    +
    Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
    +
    2011-01-18 15:10
    -

    I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og -laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og -andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det -er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og -andre kamera. Resultatet er lagt ut på -kartet -over overvåkningskamera i Norge. Det er nå 93 fotobokser av 380 -totalt -i -følge vegvesenet og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera. -Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så -langt.

    -
    -
    - +

    Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en +masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo +med tittelen +"Investigation +of security features in Near-field communication (NFC)" og følgende +oppsummering:

    - - Tags: norsk, personvern, surveillance. - -
    -
    -
    - -
    -
    What standards are Free and Open as defined by Digistan?
    -
    2010-12-30 23:15
    -
    -

    After trying to -compare -Ogg Theora to -the Digistan -definition of a free and open standard, I concluded that this need -to be done for more standards and started on a framework for doing -this. As a start, I want to get the status for all the standards in -the Norwegian reference directory, which include UTF-8, HTML, PDF, ODF, -JPEG, PNG, SVG and others. But to be able to complete this in a -reasonable time frame, I will need help.

    - -

    If you want to help out with this work, please visit -the -wiki pages I have set up for this, and let me know that you want -to help out. The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good -place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the -NUUG association where I have created the framework (I am the leader -of the Norwegian Unix User Group).

    - -

    The framework is still forming, and a lot is left to do. Do not be -scared by the sketchy form of the current pages. :)

    +
    +

    With the increasing use of NFC and RFID technology it is important +to look at the security, both for the user and for the system owner to +see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of +the RFID standards and it is important to see how the old standards +have handled security and how it is handled in NFC. There are certain +RFID systems that are already in use, which is especially close to +NFC. For example is +Mifare a system used +in many public transportation systems as ticket and in contactless +access cards. Another example is +electronic +passports which uses a standard which is included in +NFC. Examining the security in these and also investigate the use of +NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.

    +
    + +

    Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet +som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er +spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare +Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for +CCC +i 2007. Det er i dag mulig å klone slike kort.

    - Tags: digistan, english, standard. + Tags: norsk, personvern, rfid.
    -
    The many definitions of a open standard
    -
    2010-12-27 14:45
    +
    Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard
    +
    2011-01-16 12:00
    -

    One of the reasons I like the Digistan definition of -"Free and -Open Standard" is that this is a new term, and thus the meaning of -the term has been decided by Digistan. The term "Open Standard" has -become so misunderstood that it is no longer very useful when talking -about standards. One end up discussing which definition is the best -one and with such frame the only one gaining are the proponents of -de-facto standards and proprietary solutions.

    - -

    But to give us an idea about the diversity of definitions of open -standards, here are a few that I know about. This list is not -complete, but can be a starting point for those that want to do a -complete survey. More definitions are available on the -wikipedia -page.

    - -

    First off is my favourite, the definition from the European -Interoperability Framework version 1.0. Really sad to notice that BSA -and others has succeeded in getting it removed from version 2.0 of the -framework by stacking the committee drafting the new version with -their own people. Anyway, the definition is still available and it -include the key properties needed to make sure everyone can use a -specification on equal terms.

    - -
    - -

    The following are the minimal characteristics that a specification -and its attendant documents must have in order to be considered an -open standard:

    - -
      - -
    • The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit -organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an -open decision-making procedure available to all interested parties -(consensus or majority decision etc.).
      • - -
    • The standard has been published and the standard specification -document is available either freely or at a nominal charge. It must be -permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a -nominal fee.
      • - -
    • The intellectual property - i.e. patents possibly present - of -(parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty- -free basis.
      • - -
    • There are no constraints on the re-use of the standard.
      • - -
    -
    - -

    Another one originates from my friends over at -DKUUG, who coined and gathered -support for this -definition in 2004. It even made it into the Danish parlament as -their -definition of a open standard. Another from a different part of -the Danish government is available from the wikipedia page.

    - -
    - -

    En åben standard opfylder følgende krav:

    - -
      - -
    1. Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt -tilgængelig.
      2. +

      Neste ut i min intervjuserie med folk i +Skolelinuxprosjektet er +lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere +Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.

      -
    2. Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske -begrænsninger på implementation og anvendelse.
      3. - -
    3. Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt -"standardiseringsorganisation") via en åben proces.
      4. - -
    - -
    - -

    Then there is the -definition from Free Software Foundation Europe.

    - -
    - -

    An Open Standard refers to a format or protocol that is

    - -
      - -
    1. subject to full public assessment and use without constraints in a -manner equally available to all parties;
      2. - -
    2. without any components or extensions that have dependencies on -formats or protocols that do not meet the definition of an Open -Standard themselves;
      3. - -
    3. free from legal or technical clauses that limit its utilisation by -any party or in any business model;
      4. - -
    4. managed and further developed independently of any single vendor -in a process open to the equal participation of competitors and third -parties;
      5. - -
    5. available in multiple complete implementations by competing -vendors, or as a complete implementation equally available to all -parties.
      6. - -
    - -
    - -

    A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created -its -Open -Standards Checklist with a fairly detailed description.

    - -
    -

    Creation and Management of an Open Standard - -

      - -
    • Its development and management process must be collaborative and - democratic: - -
        - -
      • Participation must be accessible to all those who wish to - participate and can meet fair and reasonable criteria - imposed by the organization under which it is developed - and managed.
        • - -
      • The processes must be documented and, through a known - method, can be changed through input from all - participants.
        • - -
      • The process must be based on formal and binding commitments for - the disclosure and licensing of intellectual property rights.
        • - -
      • Development and management should strive for consensus, - and an appeals process must be clearly outlined.
        • +

        Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

        -
      • The standard specification must be open to extensive - public review at least once in its life-cycle, with - comments duly discussed and acted upon, if required.
        • +

        Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som +lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har +jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med +Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er +40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt +IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre +på skolen.

        -
      +

      Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

      -
      • +

      Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en +skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til +meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på, +fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i +PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390 +pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.

      -
    +

    Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

    -

    Use and Licensing of an Open Standard

    -
      +

      Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det +tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne +skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å +tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge +klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette +tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen +er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via +skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en +"mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å +spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur +osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i +skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.

      -
    • The standard must describe an interface, not an implementation, - and the industry must be capable of creating multiple, competing - implementations to the interface described in the standard without - undue or restrictive constraints. Interfaces include APIs, - protocols, schemas, data formats and their encoding.
      • - -
    • The standard must not contain any proprietary "hooks" that create - a technical or economic barriers
      • - -
    • Faithful implementations of the standard must - interoperate. Interoperability means the ability of a computer - program to communicate and exchange information with other computer - programs and mutually to use the information which has been - exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange - file formats, protocols, schemas, interface information or - conventions, so as to permit the computer program to work with other - computer programs and users in all the ways in which they are - intended to function.
      • - -
    • It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the - standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it - must be low enough to not preclude widespread use.
      • - -
    • It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or - fees; also known as "royalty free"), worldwide, non-exclusive and - perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and - sell products based on the standard. The only exceptions are - terminations per the reciprocity and defensive suspension terms - outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished - patents, published patents, and patent applications. The license is - only for the exact scope of the standard in question. - -
        - -
      • May be conditioned only on reciprocal licenses to any of - licensees' patent claims essential to practice that standard - (also known as a reciprocity clause)
        • - -
      • May be terminated as to any licensee who sues the licensor - or any other licensee for infringement of patent claims - essential to practice that standard (also known as a - "defensive suspension" clause)
        • - -
      • The same licensing terms are available to every potential - licensor
        • - -
      -
      • - -
    • The licensing terms of an open standards must not preclude - implementations of that standard under open source licensing terms - or restricted licensing terms
      • +

      Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

      -
    +

    Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn +før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det +problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for +mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror +Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare. +Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik +de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en +datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske +programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge +osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av +elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som +lages for nettet skal være nettleseruavhengig.

    -
    +

    Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

    -

    It is said that one of the nice things about standards is that -there are so many of them. As you can see, the same holds true for -open standard definitions. Most of the definitions have a lot in -common, and it is not really controversial what properties a open -standard should have, but the diversity of definitions have made it -possible for those that want to avoid a level marked field and real -competition to downplay the significance of open standards. I hope we -can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open -Standards.

    +

    OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som +videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i +undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine +favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå +bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn +Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i +tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon +installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av +datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer +jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp: +recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX +(no-machine), Kino, Rythmbox...

    + +

    Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

    + +

    Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien. +Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det +er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være +kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få +like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å +få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike +samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger +som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke +firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux +går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et +alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å +foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos +brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går +tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til +Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde. +Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.

    + +

    Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste +spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.

    - Tags: digistan, english, standard. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
    @@ -1083,7 +879,9 @@ Standards.

  • 2011
    • @@ -1171,21 +969,21 @@ Standards.

  • bootsystem (10)
    • -
  • debian (46)
    • +
  • debian (48)
    • -
  • debian edu (56)
    • +
  • debian edu (60)
  • digistan (7)
    • -
  • english (83)
    • +
  • english (86)
    • -
  • fiksgatami (1)
    • +
  • fiksgatami (3)
  • fildeling (11)
    • -
  • intervju (2)
    • +
  • intervju (6)
    • -
  • kart (5)
    • +
  • kart (8)
  • ldap (8)
    • @@ -1195,31 +993,33 @@ Standards.

  • multimedia (11)
    • -
  • norsk (101)
    • +
  • norsk (110)
    • -
  • nuug (115)
    • +
  • nuug (116)
    • -
  • opphavsrett (18)
    • +
  • opphavsrett (19)
    • -
  • personvern (33)
    • +
  • personvern (35)
  • reprap (11)
    • +
  • rfid (2)
    • +
  • robot (4)
  • rss (1)
    • -
  • sikkerhet (22)
    • +
  • sikkerhet (23)
  • sitesummary (3)
    • -
  • standard (22)
    • +
  • standard (24)
  • stavekontroll (1)
  • surveillance (7)
    • -
  • video (18)
    • +
  • video (19)
  • vitenskap (1)