X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/848bb0953a36f422b0ca8bf2750e8b144aed48ae..2ee9b1f78f35dc0ff7232f2cf7c0671c32f815c5:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index eeb447e1ae..6a4eab292e 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,1453 +20,125 @@
-
Mer allemannseie til inspirasjon og glede
-
6th February 2015
-

Kultur bygger på kultur. Det betyr blant annet at enhver kunstner -og ethvert kulturuttrykk er påvirket av de kulturuttrykk som -eksisterer i sin omverdenen. Men for at kunstnere skal kunne uttrykke -seg fritt, må de slippe å be om tillatelse når de vil uttrykke seg. -Det er vanskelig med dagens opphavsrett, der det meste av -populærkulturen (og det meste av mindre populær kultur) er vernet av -åndsverksloven og opphavspersonen har enerett (monopol) på enhver bruk -av kulturuttrykket. En risikerer å måtte spørre mange om lov hvis en -lar seg inspirere. Men det finnes en sikkerhetsventil som sikrer at -slike statsstøttede monopoler ikke varer evig, opphavsrettens -utløpstid. I Norge er den på det meste ved utløpet av året, 70 år -etter lengstlevendes opphavspersons død. Det betyr f.eks. at et -opphavsrettsbeskyttet verk av en 10-åring som lever til vedkommende er -100 vil bli allemannseie 160 år etter at det er skapt. Men det betyr -også at det er mulig å finne ut hvilke verk som faller i det fri hvert -år, og denne bloggposten handler om det siste.

- -

Like over nyttår hadde pressen noen -artikler -om at nå var verkene (merk, ikke eksemplarene, de som eier bildene har -fortsatt råderett over dem, men enhver kan kopiere dem uten å be om -tillatelse fra opphavsrettsinnehaver) til Edvard Munch falt i det fri, -dvs allemannseie. Året før var det skriverier om hvordan verkene til -Gustav Vigeland nå var allemannseie. Oslo kommune forsøkte til og med -å få forlenget sitt monopol over skulpturene ennå noen år, men ble -heldigvis -stoppet -av Patentstyret. Det er nemlig veldig gledelig at vi borgere i -Norge får flere verk vi kan la oss glede og inspirere av uten å måtte -be om tillatelse fra noen. Men det slo meg at i tillegg til disse -veldig kjente kunstnernes verker måtte de være mange andre verk som -også var blitt allemannseie, og disse verkene burde gjøres så enkelt -tilgjengelig som mulig slik at alle kan få glede av dem. Tekster og -bilder burde digitaliseres og legges på nett og gjøres tilgjengelig -for landets biblioteker. Musikkstykker burde spilles inn og -kringkastes over det ganske land.

- -

For noen uker siden spurte jeg folkene bak -Store Norske Leksikon om de kunne gi -meg en liste over kunstnere som døde i 1944 (og gjerne de -omkringliggende årene), slik at det var mulig å finne ut hvilke verk -som var falt i det fri og blitt allemannseie. Det var ikke mulig å -hente ut via websidene, men takket være ekstraordinært god innsats fra -Georg Kjøll fikk jeg en fil med -listen -over kunstnere som døde i perioden 1943 til 1947. Dette gjør det -mulig å lage en liste kunstnere hvis verk faller i det fri i 2014 - -2018. (Jeg forsøkte å høre med Wikipedia Norge (via IRC) om det var -mulig å få en tilsvarende liste derifra, men fikk ingen respons så jeg -lot det ligge da jeg jo hadde en god liste allerede.) Her er -resultatet, sortert på dødsårtall og fornavn, og med informasjon om -fra hvilken database hos Store Norske navnet ble funnet.

- -

Neste steg kan være å slå opp navnene i -Nasjonalbibliotekets katalog eller NRKs -musikkatalog og få opp hvilke verk disse kunstnerne har laget, og så -forsøke å få dem digitalisert og gjort tilgjengelig for alle uten -bruksbegrensninger. Det bør antagelig lages en felles database med -referanser til hvilke verk som er falt i det fri, slik at en har et -felles sted å slå opp slikt. Kanskje jeg får tid til å lage det en -dag. Noen av navnene er korrigert for å unngå duplikatoppføringer. -Det kan ha introdusert feil i lista hvis to kunstnere med nesten samme -navn døde samme år. Uansett, her er listen slik jeg kjenner den pr -2015-02-06.

- -

Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2014 (totalt -98).

+
Hvem fører Medietilsynet tilsyn med?
+
28th June 2015
+

I en global verden med eierskap på tvers, trengs det informasjon om +hvem som har kontrollen i selskaper og bedrifter. Og for å få tilgang +til slik informasjon for alle som ønsker å analysere eierskap, holder +med ikke med nasjonale databaser over eierskap, det må globale +samledatabaser med åpne data til. Heldigvis finnes det en +internasjonal bevegelse for å gjøre selskapsinformasjon for alle land +offentlig tilgjengelig. En slik database heter +OpenCorporates, der +informasjonen er gratis tilgjengelig med en "del på samme +vilkår"-lisens. De samler inn selskapsinformasjon, eierskap, +konsesjonstildelinger og lignende. De manglet ganske mye for Norge, +da bruksvilkårene til Norsk offentlig informasjon i stor grad +blokkerer OpenCorporates fra å samle den inn.

+ +

Men jeg er jo involvert i +Frikanalen, som har +TV-konsesjon, og tenkte det kunne være fint om informasjon om alle +mediakonsesjoner var tilgjengelig i OpenCorporates, så jeg sendte +avgårde følgende spørsmål til Medietilsynet 2015-06-22:

+ +
+

Hei. Finnes det en oversikt over enhetene som Mediatilsynet fører +tilsyn med som åpne data? Jeg lette etter den på +<URL:http://data.norge.no/> og +<URL:http://hotell.difi.no/> uten å +finne noe der, og fant heller ikke noe under +<URL:http://www.medietilsynet.no/>.

+ +

Jeg tenker på alle som har fått kringkastingskonsesjon og alle som +er omtalt under +<URL:http://www.medietilsynet.no/mediebildet/>.

+ +

Jeg skulle gjerne hatt dette maskinlesbart, og inkludert +organisasjonsnummer og hva slags forhold mediatilsynet har til +organisasjonene. Tanken er å importere det i +<URL:https://opencorporates.com/> for analyse, så det bør ikke ha +bruksbegresninger som gjør dette umulig.

+
+ +

To dager senere fikk jeg svar, med de datasettene de hadde +tilgjengelig. Svaret fra Hanne Sekkelsten hos Medietilsynet var +informativt og imøtekommende.

+ +
+

Vi viser til din e-post av 22. juni, der du ber om å få tilsendt oversikter +over aktører Medietilsynet fører tilsyn med.

+ +

Medietilsynet fører tilsyn med kringkastere og audiovisuelle +bestillingstjenester som omfattes av kringkastingsloven, og med +eierskap i aviser, fjernsyn radio og elektroniske medier etter +medieeierskapsloven. I tillegg vil Medietilsynet etter at +beskyttelsesloven trer i kraft fra 1. juli ha tilsyn med en rekke nye +aktører. Nærmere informasjon om den nye loven finnes på Medietilsynets +nettsted, her: +http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/ +. Vi har ikke utarbeidet oversikter over alle aktørene, men vi sender +deg her de listene vi har utarbeidet, hentet fra våre databaser. Vi +har dessverre ikke ferdige rapporter som inneholder +organisasjonsnummer. Dersom du ønsker flere opplysninger ber vi om at +du tar kontakt med oss slik at vi kan finne ut av hvilke opplysninger +du trenger, og hvilke vi kan fremskaffe.

+ +

Vedlagt følger:

    -
  • Adrianus Michael de Jong (død 1943) -
    Store norske leksikon/Nederlands litteratur -
    • -
  • Alice Tegnér (død 1943) -
    Store norske leksikon/Barnemusikk -
    • -
  • Anders Castus Svarstad (død 1943) -
    Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 -
    • -
  • Anders Hovden (død 1943) -
    Norsk biografisk leksikon/Prest Dikter -
    Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960 -
    • -
  • Anders Svarstad (død 1943) -
    Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • André Léonard Antoine (død 1943) -
    Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie -
    • -
  • Antti Norrgrén (død 1943) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Arne Randers Thorstenson (død 1943) -
    Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960 -
    • -
  • Aspazija (død 1943) -
    Store norske leksikon/Latvias litteratur -
    • -
  • Beatrix Potter (død 1943) -
    Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur -
    • -
  • Bernhard Pankok (død 1943) -
    Store norske leksikon/Treskurd -
    • -
  • Betty Nansen (død 1943) -
    Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie -
    • -
  • Camille Claudel (død 1943) -
    Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid -
    • -
  • Carl Berner (død 1943) -
    Norsk biografisk leksikon/Arkitekt -
    Norsk kunstnerleksikon -
    Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag -
    • -
  • Cecilie Dahl (død 1943) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 -
    • -
  • Chaïm Soutine (død 1943) -
    Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme -
    • -
  • Conrad Veidt (død 1943) -
    Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere -
    • -
  • Edvard Bertram Røhmen (død 1943) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Edvard Weie (død 1943) -
    Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau -
    • -
  • Elinor Clayton Glyn (død 1943) -
    Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Eric Knight (død 1943) -
    Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur -
    • -
  • Erik Møinichen Lie (død 1943) -
    Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960 -
    • -
  • Erling Nielsen (død 1943) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Etty Hillesum (død 1943) -
    Store norske leksikon/Nederlands litteratur -
    • -
  • Eugen Lovinescu (død 1943) -
    Store norske leksikon/Rumensk litteratur -
    • -
  • Fats Waller (død 1943) -
    Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler, 1920 – 1960 -
    • -
  • Gertrud Kolmar (død 1943) -
    Store norske leksikon/Tysklands litteratur -
    • -
  • Giuseppe Terragni (død 1943) -
    Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag -
    • -
  • Gottfrid Kallstenius (død 1943) -
    Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau -
    • -
  • Gustav Vigeland (død 1943) -
    Norsk biografisk leksikon/Billedhugger -
    Norsk kunstnerleksikon -
    Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid -
    • -
  • Gustave de Smet (død 1943) -
    Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme -
    • -
  • Hallvard Ørsal (død 1943) -
    Store norske leksikon/Folkemusikk -
    • -
  • Hans Ødegaard (død 1943) -
    Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler -
    Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 -
    • -
  • Hector de Saint-Denys-Garneau (død 1943) -
    Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur -
    • -
  • Henrik Pontoppidan (død 1943) -
    Store norske leksikon/Danmarks litteratur -
    • -
  • Jean-Émile Laboureur (død 1943) -
    Store norske leksikon/Grafikk -
    • -
  • Joan Dugdale (død 1943) -
    Store norske leksikon/Australias litteratur -
    • -
  • Johan Fredrik Paasche (død 1943) -
    Store norske leksikon/Sakprosaforfattere -
    • -
  • Johannes Johannesson Lofthus (død 1943) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Jon Knudsen (død 1943) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Jovan Dučić (død 1943) -
    Store norske leksikon/Serbia og det gamle Jugoslavias litteratur -
    • -
  • Julius Fučík (død 1943) -
    Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur -
    • -
  • Karl Johan Løkke (død 1943) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Karl Ouren (død 1943) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Kerstin Söderholm (død 1943) -
    Store norske leksikon/Finlands litteratur -
    • -
  • Kostis Palamas (død 1943) -
    Store norske leksikon/Hellas' litteratur -
    • -
  • Kočo Racin (død 1943) -
    Store norske leksikon/Makedonias litteratur -
    • -
  • Kristian Matre (død 1943) -
    Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960 -
    • -
  • Larry Hart (død 1943) -
    Store norske leksikon/Musikaler -
    • -
  • Leslie Howard (død 1943) -
    Store norske leksikon/Europeiske filmskapere -
    • -
  • Ludvig Detlef Holstein (død 1943) -
    Store norske leksikon/Danmarks litteratur -
    • -
  • Marsden Hartley (død 1943) -
    Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme -
    • -
  • Maurice Denis (død 1943) -
    Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau -
    • -
  • Max Reinhardt (død 1943) -
    Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie -
    • -
  • Nils Elias Christoffer von Dardel (død 1943) -
    Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau -
    • -
  • Nis Petersen (død 1943) -
    Store norske leksikon/Danmarks litteratur -
    • -
  • Nordahl Grieg (død 1943) -
    Norsk biografisk leksikon/Dikter -
    Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960 -
    • -
  • Norvald Valand (død 1943) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Odd Ottosøn Nyquist (død 1943) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Olaf Lilloe (død 1943) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Ole Olsen (død 1943) -
    Store norske leksikon/Europeiske filmskapere -
    • -
  • Olga Seeberg (død 1943) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Oskar Schlemmer (død 1943) -
    Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid -
    • -
  • Otto Ludvig Hjort (død 1943) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Pieter Cornelis Boutens (død 1943) -
    Store norske leksikon/Nederlands litteratur -
    • -
  • Ragnhild Keyser (død 1943) -
    Norsk biografisk leksikon/Maler -
    Norsk kunstnerleksikon -
    Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 -
    • -
  • Ragnvald Einbu (død 1943) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Richard Hillary (død 1943) -
    Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Rikard Lindström (død 1943) -
    Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme -
    • -
  • Robert Laurence Binyon (død 1943) -
    Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Roberto Bracco (død 1943) -
    Store norske leksikon/Italias litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Saul Tsjernikovskij (død 1943) -
    Store norske leksikon/Israels litteratur -
    • -
  • Sergej Rachmaninov (død 1943) -
    Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken -
    • -
  • Sigrid Arnoldson (død 1943) -
    Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere -
    • -
  • Sigurd Fosnes (død 1943) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Simone Weil (død 1943) -
    Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Sophie Taeuber-Arp (død 1943) -
    Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst -
    • -
  • Stephen Vincent Benét (død 1943) -
    Store norske leksikon/USAs litteratur -
    • -
  • Thorvald Hagbart Torgersen (død 1943) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Torolf Voss (død 1943) -
    Store norske leksikon/Norske klassiske komponister og verker fram til 1960 -
    • -
  • Valery Carrick (død 1943) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • William Henry Singer Jr. (død 1943) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme -
    Norsk biografisk leksikon/Maler -
    • -
  • William Satchell (død 1943) -
    Store norske leksikon/New Zealands litteratur -
    • -
  • William Wymark Jacobs (død 1943) -
    Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Zsolt Harsányi (død 1943) -
    Store norske leksikon/Ungarns litteratur -
    • -
- -

Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2015 (totalt 86).

-
    -
  • Anders Vassbotn (død 1944) -
    Store norske leksikon/Norges litteratur 1800-tallet -
    • -
  • Antanas Smetona (død 1944) -
    Store norske leksikon/Litauens historie -
    • -
  • Antoine de Saint-Exupéry (død 1944) -
    Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Aristide Maillol (død 1944) -
    Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid -
    • -
  • Arthur Thomas Quiller-Couch (død 1944) -
    Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • August Johannessen (død 1944) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Aïno Ackté (død 1944) -
    Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere -
    • -
  • Billy Bitzer (død 1944) -
    Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere -
    • -
  • Carl Flesch (død 1944) -
    Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister -
    • -
  • Charles Dana Gibson (død 1944) -
    Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere -
    • -
  • Conrad Selmyhr (død 1944) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Cyrus Edwin Dallin (død 1944) -
    Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid -
    • -
  • Edvard Munch (død 1944) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 -
    • -
  • Edward Johnston (død 1944) -
    Store norske leksikon/Kalligrafi -
    • -
  • Edwin Lutyens (død 1944) -
    Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag -
    • -
  • Einar Halleland (død 1944) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    Store norske leksikon/Arkitektur -
    • -
  • Eric Hermelin (død 1944) -
    Store norske leksikon/Sveriges litteratur -
    • -
  • Erich Salomon (død 1944) -
    Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere -
    • -
  • Eugénio de Castro (død 1944) -
    Store norske leksikon/Portugals litteratur -
    • -
  • Filippo Tommaso Marinetti (død 1944) -
    Store norske leksikon/Italias litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Fremming Heyerdahl (død 1944) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • George Herriman (død 1944) -
    Store norske leksikon/Tegneserier -
    • -
  • Giovanni Gentile (død 1944) -
    Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer -
    • -
  • Glenn Miller (død 1944) -
    Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler, 1920 – 1960 -
    • -
  • Guðmundur Friðjónsson (død 1944) -
    Store norske leksikon/Islands litteratur -
    • -
  • Hagbarth Martin Schytte-Berg (død 1944) -
    Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag -
    Norsk biografisk leksikon/Arkitekt -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Harry Langdon (død 1944) -
    Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere -
    • -
  • Helga Reusch (død 1944) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Henri Ghéon (død 1944) -
    Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Henri Nathansen (død 1944) -
    Store norske leksikon/Danmarks litteratur -
    • -
  • Henry Bucher (død 1944) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Henry Wood (død 1944) -
    Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter -
    • -
  • Immanuel Ibsen (død 1944) -
    Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme -
    • -
  • Ingrid Dahl (død 1944) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Ion Minulescu (død 1944) -
    Store norske leksikon/Rumensk litteratur -
    • -
  • Isak Kaarby (død 1944) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Isak Kimoe (død 1944) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Israel Joshua Singer (død 1944) -
    Store norske leksikon/Polens litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Jacques Roumain (død 1944) -
    Store norske leksikon/Haitis litteratur -
    • -
  • Jarl Hemmer (død 1944) -
    Store norske leksikon/Finlands litteratur -
    • -
  • Jean Giraudoux (død 1944) -
    Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Jimmie Noone (død 1944) -
    Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler, 1920 – 1960 -
    • -
  • Johan d.y. Meyer (død 1944) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Johannes Tvedt (død 1944) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • John Peale Bishop (død 1944) -
    Store norske leksikon/USAs litteratur -
    • -
  • Juliusz Kaden-Bandrowski (død 1944) -
    Store norske leksikon/Polens litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Jurgis BaltruÅ¡aitis (død 1944) -
    Store norske leksikon/Litauens litteratur -
    • -
  • Jón Sveinsson (død 1944) -
    Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur -
    • -
  • Kaj Munk (død 1944) -
    Store norske leksikon/Danmarks litteratur -
    • -
  • Katri Vala (død 1944) -
    Store norske leksikon/Finlands litteratur -
    • -
  • Ker Xavier Roussel (død 1944) -
    Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau -
    • -
  • Lars Georg Hansen (død 1944) -
    Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960 -
    • -
  • Lars Hansen (død 1944) -
    Norsk biografisk leksikon/Forfatter -
    • -
  • Liviu Rebreanu (død 1944) -
    Store norske leksikon/Rumensk litteratur -
    • -
  • Lucien Pissarro (død 1944) -
    Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau -
    • -
  • Max Brand (død 1944) -
    Store norske leksikon/USAs litteratur -
    • -
  • Max Jacob (død 1944) -
    Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Max Kommerell (død 1944) -
    Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur -
    • -
  • Miklós Radnóti (død 1944) -
    Store norske leksikon/Ungarns litteratur -
    • -
  • Milena Jesenská (død 1944) -
    Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur -
    • -
  • Morten Nielsen (død 1944) -
    Store norske leksikon/Danmarks litteratur -
    • -
  • Odin Higraff (død 1944) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Ola Andreas Stang Geelmuyden (død 1944) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Oleg Krohn (død 1944) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Per Lindberg (død 1944) -
    Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie -
    • -
  • Philip Guedalla (død 1944) -
    Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Piet Mondrian (død 1944) -
    Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst -
    • -
  • Ragnhild Blytt Birch (død 1944) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Ragnvald M. Hansen (død 1944) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • René Daumal (død 1944) -
    Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Riccardo Zandonai (død 1944) -
    Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken -
    • -
  • Romain Rolland (død 1944) -
    Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Stephen Butler Leacock (død 1944) -
    Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur -
    • -
  • Thomas Sturge Moore (død 1944) -
    Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet -
    • -
  • Trygve Thorberg (død 1944) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Valentin Kielland (død 1944) -
    Norsk biografisk leksikon/Billedhugger Maler -
    Norsk kunstnerleksikon -
    Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid -
    • -
  • Vasilij Vasiljevitsj Kandinskij (død 1944) -
    Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst -
    • -
  • Vilhelm Norsted (død 1944) -
    Norsk kunstnerleksikon -
    • -
  • Vytautas Mačernis (død 1944) -
    Store norske leksikon/Litauens litteratur -
    • -
  • Will Marion Cook (død 1944) -
    Store norske leksikon/Underholdningsmusikk -
    • -
+
  • Konsesjoner - lokalradio FM pr. 31.12.2014 [PDF (original)]
    • -

    Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2016 (totalt 120).

    +
  • Konsesjoner - lokalfjernsyn i det digitale bakkenettet for fjernsyn, pr. mars 2015 [DOCX (original), +PDF]
    • -
      -
    • Ada Negri (død 1945) -
      Store norske leksikon/Italias litteratur på 1900-tallet -
      • -
    • Albrecht Haushofer (død 1945) -
      Store norske leksikon/Tysklands litteratur -
      • -
    • Aleksej Nikolajevitsj Tolstoj (død 1945) -
      Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur 1900-1990 -
      • -
    • Alfred Douglas (død 1945) -
      Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet -
      • -
    • Andor Endre Gelléri (død 1945) -
      Store norske leksikon/Ungarns litteratur -
      • -
    • Andreas Fredrik Bugge (død 1945) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag -
      • -
    • Anna Marie Riis (død 1945) -
      Store norske leksikon/Industridesign -
      • -
    • Anne Frank (død 1945) -
      Store norske leksikon/Nederlands litteratur -
      • -
    • Anne-Marie Carl-Nielsen (død 1945) -
      Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid -
      • -
    • Anton Webern (død 1945) -
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen -
      • -
    • Arthur Symons (død 1945) -
      Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur -
      • -
    • August Vermeylen (død 1945) -
      Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur -
      • -
    • Baillie Scott (død 1945) -
      Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter 1600 - 1900 -
      • -
    • Bertil Lybeck (død 1945) -
      Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere -
      • -
    • Bjørn Talén (død 1945) -
      Norsk biografisk leksikon/Sanger -
      Store norske leksikon/Norske klassiske sangere -
      • -
    • Béla Bartók (død 1945) -
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen -
      • -
    • Börries, Freiherr von Münchhausen (død 1945) -
      Store norske leksikon/Tysklands litteratur -
      • -
    • Caradoc Evans (død 1945) -
      Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands gæliskspråklige litteratur -
      • -
    • Charles Williams (død 1945) -
      Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet -
      • -
    • Christian Koren Wiberg (død 1945) -
      Norsk biografisk leksikon/Billedkunstner Forfatter Arkeolog -
      Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere -
      • -
    • Christian Wiberg (død 1945) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • Clara Tschudi (død 1945) -
      Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960 -
      • -
    • David Young Cameron (død 1945) -
      Store norske leksikon/Grafikk -
      • -
    • Demjan Bednyj (død 1945) -
      Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur 1900-1990 -
      • -
    • Dezsö Szabó (død 1945) -
      Store norske leksikon/Ungarns litteratur -
      • -
    • Ellen Glasgow (død 1945) -
      Store norske leksikon/USAs litteratur -
      • -
    • Else Lasker-Schüler (død 1945) -
      Store norske leksikon/Tysklands litteratur -
      • -
    • Emil L Mengshoel (død 1945) -
      Norsk biografisk leksikon/Journalist Forfatter -
      • -
    • Franz Werfel (død 1945) -
      Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på 1900-tallet -
      • -
    • Fredrik Kolstø (død 1945) -
      Norsk biografisk leksikon/Maler -
      Norsk kunstnerleksikon -
      Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 -
      • -
    • Fridtjov Wollenhaupt (død 1945) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • Frithjof Hjalmar Reppen (død 1945) -
      Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • Georg Kaiser (død 1945) -
      Store norske leksikon/Tysklands litteratur -
      • -
    • Gerda Knudsen (død 1945) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 -
      • -
    • Gunnar Wareberg (død 1945) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • Guðmundur Kamban (død 1945) -
      Store norske leksikon/Islands litteratur -
      • -
    • Gyrithe Lemche (død 1945) -
      Store norske leksikon/Danmarks litteratur -
      • -
    • Hans Backer Fürst (død 1945) -
      Norsk biografisk leksikon/Arkitekt Forfatter -
      • -
    • Hans Siegwardt Backer Fürst (død 1945) -
      Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag -
      • -
    • Harald Aars (død 1945) -
      Norsk biografisk leksikon/Arkitekt -
      Norsk kunstnerleksikon -
      Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag -
      • -
    • Ignacio Zuloaga (død 1945) -
      Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau -
      • -
    • Irma Ingertha Gram (død 1945) -
      Store norske leksikon/Sakprosaforfattere -
      • -
    • Janko Jesenský (død 1945) -
      Store norske leksikon/Slovakias litteratur -
      • -
    • Jaromír Funke (død 1945) -
      Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere -
      • -
    • Jerome Kern (død 1945) -
      Store norske leksikon/Musikaler -
      • -
    • Johan Bull (død 1945) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere -
      • -
    • Johan Chr. Johannessen (død 1945) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • Johan Marinius Lund (død 1945) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • Johannes Müller (død 1945) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 -
      • -
    • John McCormack (død 1945) -
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere -
      • -
    • John Mulgan (død 1945) -
      Store norske leksikon/New Zealands litteratur -
      • -
    • Josef Gočár (død 1945) -
      Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag -
      • -
    • Josef Hora (død 1945) -
      Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur -
      • -
    • Josef Weinheber (død 1945) -
      Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på 1900-tallet -
      • -
    • Josef Čapek (død 1945) -
      Store norske leksikon/Kubisme og futurisme -
      • -
    • José Gutiérrez Solana (død 1945) -
      Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme -
      • -
    • Jørgen Nielsen (død 1945) -
      Store norske leksikon/Danmarks litteratur -
      • -
    • Kaarlo Sarkia (død 1945) -
      Store norske leksikon/Finlands litteratur -
      • -
    • Karl Braset (død 1945) -
      Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960 -
      • -
    • Kiril Khristov (død 1945) -
      Store norske leksikon/Bulgarias litteratur -
      • -
    • Käthe Kollwitz (død 1945) -
      Store norske leksikon/Grafikk -
      • -
    • Kārlis Skalbe (død 1945) -
      Store norske leksikon/Latvias litteratur -
      • -
    • Leif Grung (død 1945) -
      Norsk biografisk leksikon/Arkitekt -
      • -
    • Leif Kuhnle Grung (død 1945) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag -
      • -
    • Leif Wiersholm (død 1945) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • Leopold Jessner (død 1945) -
      Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie -
      • -
    • Louis Dantin (død 1945) -
      Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur -
      • -
    • Louis Moe (død 1945) -
      Norsk biografisk leksikon/Tegner Grafiker Maler -
      Norsk kunstnerleksikon -
      Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere -
      • -
    • Ludvig Find (død 1945) -
      Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau -
      • -
    • Mackay Hugh Baillie-Scott (død 1945) -
      Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag -
      • -
    • Margot Oxford and Asquith (død 1945) -
      Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet -
      • -
    • Margrethe Kahrs (død 1945) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • Mary Ursula Bethell (død 1945) -
      Store norske leksikon/New Zealands litteratur -
      • -
    • Menga Schjelderup-Ebbe (død 1945) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • Mogens Klitgaard (død 1945) -
      Store norske leksikon/Danmarks litteratur -
      • -
    • Mário Raul de Morais Andrade (død 1945) -
      Store norske leksikon/Brasils litteratur -
      • -
    • Nainy Wiesener (død 1945) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • Nikolaj Tsjerepnin (død 1945) -
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken -
      • -
    • Olav Olson (død 1945) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag -
      • -
    • Oscar Jacobsson (død 1945) -
      Store norske leksikon/Tegneserier -
      • -
    • Otto Rung (død 1945) -
      Store norske leksikon/Danmarks litteratur -
      • -
    • Paul Valéry (død 1945) -
      Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet -
      • -
    • Per Deberitz (død 1945) -
      Norsk biografisk leksikon/Maler -
      Norsk kunstnerleksikon -
      Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 -
      • -
    • Peter Hjalmar Rokseth (død 1945) -
      Store norske leksikon/Sakprosaforfattere -
      • -
    • Petrea Bødtker (død 1945) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • Pierre Drieu la Rochelle (død 1945) -
      Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet -
      • -
    • Pietro Mascagni (død 1945) -
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken -
      • -
    • Ragnar Östberg (død 1945) -
      Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag -
      • -
    • René Lalique (død 1945) -
      Store norske leksikon/Glass- og keramikk-kunst -
      • -
    • Richard Beer-Hofmann (død 1945) -
      Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på 1900-tallet -
      • -
    • Robert Brasillach (død 1945) -
      Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet -
      • -
    • Robert Desnos (død 1945) -
      Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet -
      • -
    • Rudolf Borchardt (død 1945) -
      Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur -
      • -
    • Rudolf Värnlund (død 1945) -
      Store norske leksikon/Sveriges litteratur -
      • -
    • Salomėja Nėris (død 1945) -
      Store norske leksikon/Litauens litteratur -
      • -
    • Signe Munch Siebke (død 1945) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • Stirling Calder (død 1945) -
      Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid -
      • -
    • Theodore Dreiser (død 1945) -
      Store norske leksikon/USAs litteratur -
      • -
    • Veresajev (død 1945) -
      Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur 1900-1990 -
      • -
    • Väinö Raitio (død 1945) -
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen -
      • -
    • Wacław Sieroszewski (død 1945) -
      Store norske leksikon/Polens litteratur på 1900-tallet -
      • -
    • Édouard Bourdet (død 1945) -
      Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet -
      • -
    • Øvre Richter Frich (død 1945) -
      Norsk biografisk leksikon/Forfatter -
      • -
    +
  • Konsesjoner - DAB-radio, status mars 2015 [XPS (original), +PDF]
    • -

    Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2017 (totalt 99).

    +
  • Registreringspliktige kringkastere - status mars 2015: [XPS (original), PDF] -
      -
    • Alejandro Christophersen (død 1946) -
      Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag -
      • -
    • Aleksandr Aleksandrov (død 1946) -
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken -
      • -
    • Alexander Christophersen (død 1946) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • Alfred Stieglitz (død 1946) -
      Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere -
      • -
    • Alma Isabella Fahlstrøm (død 1946) -
      Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Instruktør -
      Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie -
      • -
    • Arthur Garfield Dove (død 1946) -
      Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst -
      • -
    • Arthur van Schendel (død 1946) -
      Store norske leksikon/Nederlands litteratur -
      • -
    • Arvid Mörne (død 1946) -
      Store norske leksikon/Finlands litteratur -
      • -
    • Asta Graah Bolander (død 1946) -
      Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960 -
      • -
    • August Munthe Berg (død 1946) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • Augustinas Voldemaras (død 1946) -
      Store norske leksikon/Litauens historie -
      • -
    • Bernt Tunold (død 1946) -
      Norsk biografisk leksikon/Tegner Maler -
      Norsk kunstnerleksikon -
      Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 -
      • -
    • Booth Tarkington (død 1946) -
      Store norske leksikon/USAs litteratur -
      • -
    • Charles Despiau (død 1946) -
      Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid -
      • -
    • Charles Wakefield Cadman (død 1946) -
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken -
      • -
    • Countee Cullen (død 1946) -
      Store norske leksikon/USAs litteratur -
      • -
    • Damon Runyon (død 1946) -
      Store norske leksikon/USAs litteratur -
      • -
    • Edle Hartmann (død 1946) -
      Store norske leksikon/Norges litteratur 1800-tallet -
      • -
    • Eduard Bass (død 1946) -
      Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur -
      • -
    • Egil Eide (død 1946) -
      Norsk biografisk leksikon/Skuespiller -
      • -
    • Egil Næss Eide (død 1946) -
      Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie -
      • -
    • Egill Reimers (død 1946) -
      Norsk biografisk leksikon/Arkitekt -
      Norsk kunstnerleksikon -
      Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag -
      • -
    • Einar Oscar Kullander (død 1946) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • Elie Nadelman (død 1946) -
      Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid -
      • -
    • Ella Døsen (død 1946) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • Eric Hallström (død 1946) -
      Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme -
      • -
    • Gabriela Preissová (død 1946) -
      Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur -
      • -
    • Gerhart Hauptmann (død 1946) -
      Store norske leksikon/Tysklands litteratur -
      • -
    • Gertrude Stein (død 1946) -
      Store norske leksikon/USAs litteratur -
      • -
    • Granville Bantock (død 1946) -
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken -
      • -
    • Gudrun Løchen Drewsen (død 1946) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • Gustav Ferdinand Boberg (død 1946) -
      Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag -
      • -
    • Guðfinna Jónsdóttir frá Hömrum (død 1946) -
      Store norske leksikon/Islands litteratur -
      Store norske leksikon/Islands litteratur -
      • -
    • H. G. Wells (død 1946) -
      Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet -
      • -
    • Hans Backer Fürst (død 1946) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • Hans Holm (død 1946) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      Store norske leksikon/Grafikk -
      • -
    • Hans Zetterström (død 1946) -
      Store norske leksikon/Sveriges litteratur -
      • -
    • Harley Granville-Barker (død 1946) -
      Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie -
      • -
    • Heinrich George (død 1946) -
      Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie -
      • -
    • Heinrich Kaminski (død 1946) -
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken -
      • -
    • Helene Schjerfbeck (død 1946) -
      Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme -
      • -
    • Henri Le Fauconnier (død 1946) -
      Store norske leksikon/Kubisme og futurisme -
      • -
    • Henry Handel Richardson (død 1946) -
      Store norske leksikon/Australias litteratur -
      • -
    • Herman de Man (død 1946) -
      Store norske leksikon/Nederlands litteratur -
      • -
    • Hulda (død 1946) -
      Store norske leksikon/Islands litteratur -
      • -
    • Hulda Lütken (død 1946) -
      Store norske leksikon/Danmarks litteratur -
      • -
    • Ingeborg Jensen (død 1946) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 -
      • -
    • Isaac Grünewald (død 1946) -
      Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme -
      • -
    • Johanne Voss (død 1946) -
      Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie -
      • -
    • John Steuart Curry (død 1946) -
      Store norske leksikon/Nyrealisme, nysaklighet og tendenskunst -
      • -
    • Joseph Stella (død 1946) -
      Store norske leksikon/Kubisme og futurisme -
      • -
    • Ján Maliarik (død 1946) -
      Store norske leksikon/Slovakias litteratur -
      • -
    • Karl Haushofer (død 1946) -
      Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer -
      • -
    • Kris Torne (død 1946) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • Kristian Prestgard (død 1946) -
      Norsk biografisk leksikon/Forfatter Journalist -
      • -
    • Leo Slezak (død 1946) -
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere -
      • -
    • László Moholy-Nagy (død 1946) -
      Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst -
      • -
    • Manuel de Falla (død 1946) -
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken -
      • -
    • Maria Falconetti (død 1946) -
      Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere -
      • -
    • Martin Oscar Enger (død 1946) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • May Sinclair (død 1946) -
      Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet -
      • -
    • Moisei Jakovlevitsj Ginsburg (død 1946) -
      Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag -
      • -
    • Morris Hirshfield (død 1946) -
      Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau -
      • -
    • Nils Tandberg (død 1946) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • Ola Setrom (død 1946) -
      Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960 -
      • -
    • Olaf Berg (død 1946) -
      Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960 -
      • -
    • Ole Michael Andersen Brønnø (død 1946) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • Paul Lincke (død 1946) -
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken -
      • -
    • Paul Nash (død 1946) -
      Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst -
      • -
    • Paul von Klenau (død 1946) -
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken -
      • -
    • Ragnar Rudolf Eklund (død 1946) -
      Store norske leksikon/Finlands litteratur -
      • -
    • Raimu (død 1946) -
      Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere -
      • -
    • Ronald Fangen (død 1946) -
      Norsk biografisk leksikon/Forfatter Kritiker Journalist -
      Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960 -
      • -
    • Sidney Jones (død 1946) -
      Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter -
      • -
    • Steinar Jøraandstad (død 1946) -
      Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Sanger -
      Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie -
      • -
    • Søren Onsager (død 1946) -
      Norsk biografisk leksikon/Maler -
      Norsk kunstnerleksikon -
      Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 -
      • -
    • Theodor Dahl (død 1946) -
      Norsk biografisk leksikon/Journalist Forfatter -
      Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960 -
      • -
    • Thomas Dixon (død 1946) -
      Store norske leksikon/USAs litteratur -
      • -
    • Torleiv Jørgensen Stadskleiv (død 1946) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 -
      Norsk biografisk leksikon/Maler -
      • -
    • Valdemar Rørdam (død 1946) -
      Store norske leksikon/Danmarks litteratur -
      • -
    • Vincent Youmans (død 1946) -
      Store norske leksikon/Musikaler -
      • -
    • W. C. Fields (død 1946) -
      Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere -
      • -
    • Wen Yiduo (død 1946) -
      Store norske leksikon/Kinas litteratur -
      • -
    • William S. Hart (død 1946) -
      Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere -
      • +
        +
      • Kabelsendt fjernsyn +
      • Satellittsendt fjernsyn +
      • Nett-tv +
      • Kabelsendt radio +
      • Satellittsendt radio +
      • Nett-radio +
    -

    Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2018 (totalt 87).

    +

    Vi må ta forbehold om at det kan være enkelte feil i oversiktene +siden disse ikke er oppdaterte pr. dags dato. Vi vil foreta nye +oppdateringer i august.

    -
      -
    • Albert Marquet (død 1947) -
      Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme -
      • -
    • Albert Næss (død 1947) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • Alfredo Casella (død 1947) -
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen -
      • -
    • Andreas Singdahlsen (død 1947) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 -
      • -
    • Antonio Augusto Giacometti (død 1947) -
      Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau -
      • -
    • Arturo Martini (død 1947) -
      Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid -
      • -
    • August Blom (død 1947) -
      Store norske leksikon/Europeiske filmskapere -
      • -
    • August Hahr (død 1947) -
      Store norske leksikon/Arkitekturens faghistorie -
      • -
    • Augusto Giacometti (død 1947) -
      Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau -
      • -
    • Balys Sruoga (død 1947) -
      Store norske leksikon/Litauens litteratur -
      • -
    • Bertel Gripenberg (død 1947) -
      Store norske leksikon/Finlands litteratur -
      • -
    • Charles Bernard Nordhoff (død 1947) -
      Store norske leksikon/USAs litteratur -
      • -
    • Charles Ferdinand Ramuz (død 1947) -
      Store norske leksikon/Sveits franskspråklige litteratur -
      • -
    • Curt Clemens (død 1947) -
      Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme -
      • -
    • Duncan Campbell Scott (død 1947) -
      Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur -
      • -
    • Einar Sandberg (død 1947) -
      Norsk biografisk leksikon/Maler -
      Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 -
      • -
    • Ellen Gulbranson (død 1947) -
      Norsk biografisk leksikon/Sanger Mezzosopran -
      Store norske leksikon/Norske klassiske sangere -
      • -
    • Emmuska Orczy (død 1947) -
      Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet -
      • -
    • Erik Brandt (død 1947) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 -
      • -
    • Ernst Lubitsch (død 1947) -
      Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere -
      • -
    • Eugen Napoleon Nicolaus (død 1947) -
      Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme -
      • -
    • Felix Salten (død 1947) -
      Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på 1900-tallet -
      • -
    • Felix Timmermans (død 1947) -
      Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur -
      • -
    • Fin Haakon Frølich (død 1947) -
      Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid -
      • -
    • Finn Prosper Nørbech Berner (død 1947) -
      Norsk biografisk leksikon/Arkitekt -
      Norsk kunstnerleksikon -
      Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag -
      • -
    • Finn Vard (død 1947) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • Frances Mary Hodgkins (død 1947) -
      Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme -
      • -
    • Frank Heller (død 1947) -
      Store norske leksikon/Sveriges litteratur -
      • -
    • Fritz Schumacher (død 1947) -
      Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag -
      • -
    • Georg Kolbe (død 1947) -
      Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid -
      • -
    • Georg Lennart Schnéevoigt (død 1947) -
      Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter -
      • -
    • Grace Moore (død 1947) -
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere -
      • -
    • Géorges de Bouhélier (død 1947) -
      Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet -
      • -
    • Han van Meegeren (død 1947) -
      Store norske leksikon/Øvrig internasjonal modernisme 1900-1990 -
      • -
    • Hans Fallada (død 1947) -
      Store norske leksikon/Tysklands litteratur -
      • -
    • Hans Fredrik Crawfurd-Jensen (død 1947) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • Heinrich Joachim Sebastian Karsten (død 1947) -
      Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • Henrik Schück (død 1947) -
      Store norske leksikon/Sveriges litteratur -
      • -
    • Hugh Lofting (død 1947) -
      Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur -
      • -
    • Jean Lescoffier (død 1947) -
      Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur -
      • -
    • Jean-Richard Bloch (død 1947) -
      Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet -
      • -
    • Jimmie Lunceford (død 1947) -
      Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler, 1920 – 1960 -
      • -
    • Johan Storm Munch (død 1947) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • Karl Ekman (død 1947) -
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister -
      • -
    • Kristian Elster (død 1947) -
      Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960 -
      • -
    • Kristian d.y. Elster (død 1947) -
      Norsk biografisk leksikon/Forfatter Kritiker -
      • -
    • Leevi Madetoja (død 1947) -
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken -
      • -
    • Lincoln Colcord (død 1947) -
      Store norske leksikon/USAs litteratur -
      • -
    • Lorentz N Kvam (død 1947) -
      Norsk biografisk leksikon/Forfatter Jurist -
      • -
    • Luigi Russolo (død 1947) -
      Store norske leksikon/Kubisme og futurisme -
      • -
    • Lully Krohn (død 1947) -
      Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie -
      • -
    • Léon-Paul Fargue (død 1947) -
      Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet -
      • -
    • Manuel Machado (død 1947) -
      Store norske leksikon/Spanias litteratur -
      • -
    • Moritz Kaland (død 1947) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 -
      • -
    • Olaf Due (død 1947) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • Olaf Jahnsen (død 1947) -
      Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag -
      • -
    • Ole Engh (død 1947) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • Ole Kandelin (død 1947) -
      Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst -
      • -
    • Per Kvist (død 1947) -
      Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Forfatter -
      Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie -
      • -
    • Per Steenberg (død 1947) -
      Norsk biografisk leksikon/Kordirigent Organist Komponist -
      Store norske leksikon/Kirkemusikk -
      • -
    • Petras Cvirka (død 1947) -
      Store norske leksikon/Litauens litteratur -
      • -
    • Pierre Bonnard (død 1947) -
      Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau -
      • -
    • Ragnvald Hjerlow (død 1947) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 -
      • -
    • Ricarda Huch (død 1947) -
      Store norske leksikon/Tysklands litteratur -
      • -
    • Rudolph Simonsen (død 1947) -
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken -
      • -
    • Sigurd Christiansen (død 1947) -
      Norsk biografisk leksikon/Forfatter -
      Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960 -
      • -
    • Svend Borberg (død 1947) -
      Store norske leksikon/Danmarks litteratur -
      • -
    • Tristan Bernard (død 1947) -
      Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet -
      • -
    • Ture Rangström (død 1947) -
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken -
      • -
    • Victor Horta (død 1947) -
      Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter 1600 - 1900 -
      • -
    • Vidar Wexelsen (død 1947) -
      Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie -
      • -
    • Väinö Blomstedt (død 1947) -
      Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau -
      • -
    • Willa Sibert Cather (død 1947) -
      Store norske leksikon/USAs litteratur -
      • -
    • Willem Pijper (død 1947) -
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen -
      • -
    • Wolfgang Borchert (død 1947) -
      Store norske leksikon/Tysklands litteratur -
      • -
    +

    Med hilsen

    -

    Til slutt faller et verk i det fri og blir allemannseie — -heldigvis. Opphavsrettens statstøttede monopoler varer ikke evig -— ennÃ¥. Men det er sterke krefter i sving for Ã¥ utvide -verneperioden inn i evigheten, et steg av gangen. Det trengs sterke -motkrefter for Ã¥ verne allemannseiet mot slike angrep.

    +

    Hanne Nistad Sekkelsten +
    Seniorrådgiver | Senior Legal Adviser +
    Medietilsynet | Norwegian Media Authority +
    A: Nygata 4, NO-1607 Fredrikstad +
    T: [telefonnummer fjernet] +
    E: [adresse fjernet] | W: www.medietilsynet.no +

    +
    • + +

    Desverre er formatene for ustrukturerte til maskinell behandling og +mangler endel informasjon, men det er gode oversikter over hvem +Medietilsynet fører tilsyn med. Filene er på formatene PDF, XPS +(XML-basert PDF-lignende format fra Microsoft) og DOCX, så det vil +være en stor jobb å strukturere informasjonen på en måte som kan +importeres i OpenCorporates. Svaret er ikke i tråd med +Forskrift +om IT-standarder i offentlig forvaltning som sier epostvedlegg +skal sendes som PDF, så jeg har gjorde PDF-utgaver av XPS og +DOCX-utgavene tilgjengelig for å gjøre det enklere for alle å se +innholdet.

    - Tags: norsk, opphavsrett. + Tags: norsk, offentlig innsyn.
    @@ -1474,204 +146,79 @@ motkrefter for å verne allemannseiet mot slike angrep.

    -
    Hva «mangler» i OEP - litt statistikk utledet fra saksnummer og dokumentnummer
    -
    29th January 2015
    -

    En ting jeg har lurt på når det gjelder offentlige postjournaler, -er hvor stor andel av det som ligger i de interne databasene kommer -ikke med i postjournalen. Dette er det mulig å finne ut basert på det -som ligger i postjournalen. For å forstå hva jeg mener, trengs det -litt bakgrunnsinformasjon. I henhold til -NOARK-standarden -for norske offentlige arkiv skal enhver sak ha et årstall og et -løpenummer, og ethvert dokument i saken skal gis et -dokument-løpenummer. Det vil si at en ender opp med dokument-ID som -ser ut som ÅÅÅÅ/SAKNR-DOKNR, f.eks. 2014/2-1 eller 2014/12312-14. -Mange oppgir kun tosifret årstall, men prinsippet er det samme. Så -vidt jeg vet skal saksnummer og dokumentnummer tildeles løpende og i -stigende rekkefølge. Gitt en instans med følgende dokument-ID i -postjournalen, så kan en regne ut hvor mye som ikke finnes i -journalen: - -

      -
    • 2014/2-1
      • -
    • 2014/5-1
      • -
    • 2014/5-3
      • -
    - -

    Her ser en at saksnummer 2 og 5 finnes i postjournalen, mens -nummerene 1, 3 og 4 mangler. En ser også at i sak 2014/5 mangler -dokument 2. Ved hjelp av denne informasjonen har jeg regnet ut hvor -stor andel av saksnummer og dokumentløpenummer som ikke har dukket opp -i Offentlig Elektronisk Postjournal -(OEP). For saksnummer har jeg tatt utgangspunkt i at en ikke trenger -å starte på 1, og dermed regnet med området fra laveste til høyeste -saksnummer og talt antall unike saksnummer som forekommer i OEP. I -dette tilfellet betyr de at 2 av 4 saksnummer er ubrukte (50%). For -dokumentløpenummer har jeg tilsvarende tatt utgangspunkt i laveste og -høyeste kjente dokumentløpenummer, for å handtere databaser der jeg -mangler komplett postjournal. For sak 2014/5 her betyr det at 1 av 3 -dokumenter mangler (33%).

    - -

    Det er flere årsaker til at det kan bli hull i nummerseriene. -Feilføring der et dokument tildeles et nytt saksnummer ved en feil, og -deretter flyttes inn i riktig sak vil gi et ubrukt saksnummer, da -saksnummer skal tildeles i stigende rekkefølge og en ikke får opprette -nye saker innimellom gamle saker. Tilsvarende kan skje med -dokument-løpenummer. Det er jo heller ikke sikkert at et saksnummer i -OEP er det samme som løpenummeret som brukes som saksnummeret i -instansens interne datasystem. Kanskje snakker vi om ulike ontologier -der en delmengde av interne saksnummer tilsvarer saksnummer i OEP. -Hvis like nummer også tildeles andre ting enn saker som skal til OEP -vil en tilsvarende få «hull» i saksnumrene i postjournalen.

    - -

    Jeg er litt usikker på hva denne statistikken egentlig viser, og -heller ikke sikker på om det er reelt sett mangler i OEP (som kanskje -kunne anses å være kritikkverdig), bare er resultatet av hendelige -uhell i nummertildelingen eller resultat av ulik ontologi i OEP og -instansens datasystem. Men jeg syntes tallene og variasjonen var så -interessant at jeg hadde lyst til å dele dem med mine lesere. Jeg har -sortert listen på prosent upubliserte saksnummer for 2014.

    - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
    SaksnummerDokumentnummerInstans
    201420132014
    %Upubl. saksnr.Totalt%Upubl. saksnrTotalt%Upubl. dok.nr.Totalt
    0.6 8 1282 0.2 2 861 0.0 0 6105Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
    0.9 91 9863 2.7 313 11703 0.0 0 24029Direktoratet for byggkvalitet
    1.0 161 15663 3.3 558 17045 0.0 0 41954Justervesenet
    1.1 325 28515 1.2 357 29621 0.0 0 66871Arkivverket
    1.8 28 1568 1.0 17 1722 0.0 0 9259Statistisk sentralbyrå
    1.8 92 506675.43144 4169 0.0 0 17056Arbeids- og sosialdepartementet
    2.2 32 1470 2.4 36 1471 0.0 0 9757Norsk Filminstitutt
    2.3 34 1478 2.9 41 1425 0.0 0 4522Datatilsynet
    2.7 49 1795 2.8 34 1199 0.0 0 5824Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
    3.1 134 4326 2.8 144 5119 0.0 0 12223Brønnøysundregistrene
    3.1 201 6571 6.1 603 9870 0.0 0 22390Statens kartverk
    3.2 228 7092 2.0 143 7032 0.1 14 24491Lotteri- og stiftelsestilsynet
    3.6 32 891 4.9 37 753 0.0 0 3055Statens innkrevingssentral
    3.81016 26466 2.5 716 28727 0.0 0 86951Husbanken
    3.9 52 132614.4 180 1247 0.0 0 4922Sysselmannen på Svalbard
    4.0 248 6250 4.6 332 7159 0.0 0 22063Post- og teletilsynet
    4.1 102 2488 2.7 62 2291 0.0 0 9707Forbrukerombudet
    4.8 51 106012.6 132 1046 0.0 0 3616Statens strålevern
    5.2 924 17781 6.31184 18665 0.0 0 59772Fiskeridirektoratet
    5.5 254 4638 6.1 315 5168 0.0 0 15470Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
    6.0 80 1336 3.7 48 1314 0.0 0 2691Medietilsynet
    6.1 91 1486 5.0 83 1651 0.2 17 7473Petroleumstilsynet
    6.2 248 399773.73459 4693 0.0 0 10963Klima- og miljødepartementet
    7.0 190 270010.2 207 2033 0.0 1 14299Samferdselsdepartementet
    7.1 35 492 4.5 41 909 0.0 0 2960Konkurransetilsynet
    7.1 482 6800 6.4 532 8259 0.0 0 28684Justis- og beredskapsdepartementet
    7.2 87 1204 4.2 50 1199 0.0 3 7428Oljedirektoratet
    7.2 106 1478 6.3 129 2045 0.0 2 4987Statens jernbanetilsyn
    7.2 131 1813 8.5 124 1452 0.0 2 8758Statsministerens kontor
    7.3 816 11218 6.1 655 10665 0.0 0 47160Norges forskningsråd
    7.81150 14712 6.7 746 11202 0.0 0 33794Miljødirektoratet
    7.9 411 5216 8.3 446 5365 0.0 0 16441Helse- og omsorgsdepartementet
    8.3 376 4514 8.2 457 5548 0.0 3 20840Luftfartstilsynet
    8.5 185 2181 9.8 175 1780 0.0 0 7669Landbruks- og matdepartementet
    8.6 10 116 0.8 1 127 0.0 0 318Statens institutt for rusmiddelforskning
    9.0 597 6648 9.7 705 7236 0.0 3 35663Utdanningsdirektoratet
    9.01139 12632 8.21100 13344 0.0 2 36987Finanstilsynet
    9.1 540 594913.4 769 5743 0.0 0 13908Finansdepartementet
    9.2 256 2787 6.5 203 3147 0.0 0 9487Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
    9.31596 17209 2.5 463 18438 0.0 0 53119Statens legemiddelverk
    9.7 299 308510.7 329 3072 0.1 6 7579Forsvarsdepartementet
    10.1 167 1650 4.5 65 1445 0.0 0 11157Statens helsetilsyn
    10.9 59 542 7.7 44 569 0.0 0 1283Statens arbeidsmiljøinstitutt
    11.3 46 40796.12591 2695 0.0 0 1489Landbruksdirektoratet Alta
    11.4 675 593313.6 613 4492 0.0 0 24598Kystverket
    11.6 739 638312.2 748 6121 0.0 1 18605Kunnskapsdepartementet
    11.9 641 5398 9.3 432 4655 0.0 0 14438Kulturdepartementet
    11.9 934 7835 0.0 0 0 0.0 0 33448Kommunal- og moderniseringsdepartementet
    12.1 588 486012.2 522 4294 0.0 0 14173Politidirektoratet
    12.11444 1189346.05212 11331 0.0 0 51438Helsedirektoratet
    12.6 220 174517.5 112 640 0.1 3 4184Språkrådet
    12.7 211 1664 9.7 226 2318 0.0 0 9151Direktoratet for utviklingssamarbeid
    13.9 321 230915.1 329 2185 0.0 0 6307Olje- og energidepartementet
    14.3 429 299612.5 303 2432 0.0 0 7560Nasjonalt folkehelseinstitutt
    14.41408 9785 0.0 0 0 0.0 0 38923Nærings- og fiskeridepartementet
    14.7 143 973 7.7 83 1084 0.0 0 4130Utlendingsnemnda
    15.8 173 109738.8 621 1602 0.0 0 7557Direktoratet for forvaltning og IKT
    16.71345 8069 8.6 703 8219 0.0 0 20834Norges vassdrags- og energidirektorat
    17.5 61 34817.2 67 389 0.0 0 7732Senter for internasjonalisering av utdanning
    18.93737 19734 4.4 606 13752 0.0 0 49938Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
    19.11392 726919.11263 6601 0.0 0 19869Fylkesmannen i Troms
    20.4 768 375815.7 471 3008 0.1 9 11280Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
    21.0 995 473717.8 978 5508 0.0 0 11260Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
    21.6 16 7497.32626 2698 0.0 0 155Statens reindriftsforvaltning
    22.1 96 43517.6 81 459 0.2 3 1943Norges geologiske undersøkelse
    22.3 27 12110.6 15 141 0.1 1 779Kunst i offentlige rom
    22.41939 865921.81992 9120 0.0 1 17738Fylkesmannen i Nordland
    22.5 52 23114.7 32 217 0.0 0 896Fredskorpset
    22.52017 895795.540498 42425 0.0 0 14223Statens landbruksforvaltning
    22.9 116 50715.2 81 532 0.0 0 2069Nasjonalbiblioteket
    25.5 211 82920.8 205 987 0.0 0 3867Direktoratet for økonomistyring
    26.1 6 23 9.7 3 31 0.0 0 106Kompetansesenter for distriktsutvikling
    26.6 187 70228.5 248 871 0.0 1 3154Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
    27.1 90 33213.2 41 311 0.0 0 2400Norsk Akkreditering
    28.3 562 198620.0 518 2586 0.0 0 6267Statens lånekasse for utdanning
    28.8 443 153841.0 688 1679 0.0 0 5556Havforskningsinstituttet
    29.81473 494424.81047 4230 0.0 0 9850Utlendingsdirektoratet
    29.81563 524931.01421 4588 0.0 0 15660Fylkesmannen i Finnmark
    30.8 314 102158.4 941 1610 0.3 13 3979Direktoratet for nødkommunikasjon
    31.4 463 147537.0 280 757 0.1 7 4797Domstoladministrasjonen
    31.84708 1478525.22236 8879 0.0 2 39313Utenriksdepartementet
    36.1 526 145676.61364 1781 0.0 0 4472Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
    36.7 447 121763.81503 2355 1.8 92 5121Garantiinstituttet for eksportkreditt
    38.23341 874434.73096 8927 0.0 3 15180Fylkesmannen i Oppland
    39.36267 1594737.76262 16606 0.1 15 29707Fylkesmannen i Hordaland
    39.62122 536541.32242 5428 0.0 0 12680Fylkesmannen i Telemark
    40.83137 769837.03059 8272 0.0 5 13848Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
    42.11528 362719.2 529 2750 0.0 1 13524Statsbygg
    42.42844 670042.42913 6863 0.0 0 12090Fylkesmannen i Vest-Agder
    42.9 6 1488.92398 2698 0.0 0 23Reindriftsforvaltningen
    43.33310 764542.63369 7908 0.0 0 15739Fylkesmannen i Vestfold
    43.43433 790540.83508 8594 0.0 0 12921Fylkesmannen i Møre og Romsdal
    43.45540 1277340.15429 13534 0.0 0 22389Fylkesmannen i Rogaland
    43.62334 535039.52314 5861 0.0 0 9997Fylkesmannen i Aust-Agder
    43.72656 607923.1 890 3853 0.1 21 18064Forsvarsbygg
    48.94276 874748.04189 8734 0.0 0 16281Fylkesmannen i Buskerud
    50.95106 1002445.74584 10022 0.0 0 15340Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
    51.44477 870345.84240 9253 0.0 5 12067Fylkesmannen i Hedmark
    51.5 210 40836.8 656 1785 0.0 0 658Departementenes servicesenter
    52.74663 885246.64110 8824 0.0 0 13869Fylkesmannen i Østfold
    59.714852 2486756.614366 25404 0.0 0 38706Fylkesmannen i Oslo og Akershus
    61.144900 7349595.140365 42462 0.0 11 63747Landbruksdirektoratet Oslo
    63.86812110680218.57592 41093 0.0 0144950Arbeidstilsynet
    69.811022515796270.8105811149449 0.0 14106772Statens vegvesen Region øst
    72.216772 2321595.216409 17238 0.0 0 16705Norsk kulturråd
    78.612413115795677.6115949149462 0.0 0 77689Statens vegvesen Region sør
    80.755587 6889671.936121 50269 0.0 0 42152Sjøfartsdirektoratet
    81.012800615795680.1119743149456 0.0 8 74195Statens vegvesen Region vest
    87.213779815796287.6130971149449 0.0 9 50814Statens vegvesen Region midt
    88.012239 1390286.119158 22244 0.0 0 5492Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
    90.814345315795690.6135441149453 0.0 0 39961Statens vegvesen Region nord
    93.85865 625099.37093 7140 0.0 0 984Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
    95.34655 488394.33819 4049 0.1 1 967Landinfo
    96.215193515787096.0143497149452 0.0 0 19555Statens vegvesen Vegdirektoratet
    97.510079910337396.9119802123636 0.0 0 7605Toll- og avgiftsdirektoratet
    97.724104 2466698.223640 24062 0.2 5 2108Kriminalomsorgsdirektoratet
    98.360845 6192298.358575 59605 0.0 0 2837Statens pensjonskasse
    99.599066199587399.4953094958529 0.0 0 18246Skattedirektoratet
    - -

    Det kunne vært interessant å se hva som skjedde hvis en ba om -innsyn i en dokument-ID som ikke finnes i OEP... :) Det hadde også -vært interessant å få vite hva årsaken til at noen saksnummer ikke -dukker opp i OEP der det er få og mange. Jeg mistenker jo at årsaken -ikke er den samme hos Skattedirektoratet og hos Landinfo, selv om -andelen upubliserte nummer er ganske lik.

    +
    Graphing the Norwegian company ownership structure
    +
    15th June 2015
    +

    It is a bit work to figure out the ownership structure of companies +in Norway. The information is publicly available, but one need to +recursively look up ownership for all owners to figure out the complete +ownership graph of a given set of companies. To save me the work in +the future, I wrote a script to do this automatically, outputting the +ownership structure using the Graphviz/dotty format. The data source +is web scraping from Proff, because +I failed to find a useful source directly from the official keepers of +the ownership data, Brønnøysundsregistrene.

    + +

    To get an ownership graph for a set of companies, fetch +the code from git and run it using the organisation number. I'm +using the Norwegian newspaper Dagbladet as an example here, as its +ownership structure is very simple:

    + +
    +% time ./bin/eierskap-dotty 958033540 > dagbladet.dot
+
+real    0m2.841s
+user    0m0.184s
+sys     0m0.036s
+%
+
    + +

    The script accept several organisation numbers on the command line, +allowing a cluster of companies to be graphed in the same image. The +resulting dot file for the example above look like this. The edges +are labeled with the ownership percentage, and the nodes uses the +organisation number as their name and the name as the label:

    + +
    +digraph ownership {
+rankdir = LR;
+"Aller Holding A/s" -> "910119877" [label="100%"]
+"910119877" -> "998689015" [label="100%"]
+"998689015" -> "958033540" [label="99%"]
+"974530600" -> "958033540" [label="1%"]
+"958033540" [label="AS DAGBLADET"]
+"998689015" [label="Berner Media Holding AS"]
+"974530600" [label="Dagbladets Stiftelse"]
+"910119877" [label="Aller Media AS"]
+}
+
    + +

    To view the ownership graph, run "dotty dagbladet.dot" or +convert it to a PNG using "dot -T png dagbladet.dot > +dagbladet.png". The result can be seen below:

    + + + +

    Note that I suspect the "Aller Holding A/S" entry to be incorrect +data in the official ownership register, as that name is not +registered in the official company register for Norway. The ownership +register is sensitive to typos and there seem to be no strict checking +of the ownership links.

    + +

    Let me know if you improve the script or find better data sources. +The code is licensed according to GPL 2 or newer.

    + +

    Update 2015-06-15: Since the initial post I've been told that +"Aller +Holding A/S" is a Danish company, which explain why it did not +have a Norwegian organisation number. I've also been told that there +is a web +services API available from Brønnøysundsregistrene, for those +willing to accept the terms or pay the price.

    - Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn. + Tags: english, offentlig innsyn.
    @@ -1679,166 +226,59 @@ andelen upubliserte nummer er ganske lik.

    -
    Hvem er mest hemmelighetsfulle i Staten? OEP-statistikk for 2013 og 2014.
    -
    21st January 2015
    -

    Ethvert dokument som føres i postlisten til en offentlig instans -skal vurderes etter offentlighetsloven, for å se om det skal gjøres -offentlig tilgjengelige eller ikke. Det noteres så i postlisten om -dokumentet er undratt offentlighet eller ikke. For moro skyld laget -jeg en oversikt over hvor hemmelighetsfull de ulike som rapporterer -til Offentlig Elektronisk -Postjournal (OEP) er, basert på hvor stor andel av dokumentene som -er undratt offentlighet i postlisten. Jeg hentet ut for de siste to -årene, og sorterte på andelen undratt offentlighet i 2014. De minst -hemmelighetsfulle instansene i 2014 er på dermed på toppen av denne -lista, og en kan se om de er blitt mer eller mindre hemmelighetsfull -siden året før. Noen instanser, som Statens landbruksforvaltning, -begynte rapporteringen til OEP i 2014 og har dermed ufullstendig -statistikk for 2014 og ingen tall fra 2013. Andre begynte i 2013 og -har mangelfull statistikk bare for 2013. Instanser som kun -rapporterte til OEP i 2013 er ikke med i listen.

    - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
    20142013Instans
    ProsentAntall u.off.TotaltProsentAntall u.off.Totalt
    0,2 8 3589 0,9 36 3886Medietilsynet
    0,9 60 6146 4,6 386 8274Utlendingsnemnda
    1,6 277 17289 0,0 0 0Statens landbruksforvaltning
    2,5 42 1648 0,5 11 1844Fredskorpset
    2,5 689 26854 3,91181 30043Direktoratet for utviklingssamarbeid
    2,61817 67600 0,0 0 0Landbruksdirektoratet Oslo
    2,7 719 26367 2,0 556 27226Direktoratet for byggkvalitet
    2,81472 51147 2,71599 58846Norges vassdrags- og energidirektorat
    3,7 402 10778 4,8 455 9324Forbrukerombudet
    3,7 762 20151 4,1 745 18004Norsk Filminstitutt
    4,4 465 10493 4,4 477 10831Petroleumstilsynet
    4,8 385 7971 9,7 586 6018Sysselmannen på Svalbard
    4,9 387 7809 3,1 200 6276Statens strålevern
    6,4 795 12300 6,3 204 3238Direktoratet for forvaltning og IKT
    6,51349 20712 3,7 883 23398Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
    6,91241 17972 6,71346 20067Brønnøysundregistrene
    7,4 306 408213,9 255 1829Språkrådet
    7,52775 36626 5,62243 39431Forsvarsbygg
    7,95983 75543 9,57414 77455Fiskeridirektoratet
    8,01368617098010,015106150603Arbeidstilsynet
    8,43666 43323 8,23566 43303Justervesenet
    8,86531 74182 7,65635 73902Statens vegvesen Region midt
    9,82392 24380 7,62231 29174Lotteri- og stiftelsestilsynet
    10,57873 7439810,88313 76452Arkivverket
    10,82336 21506 9,61829 18877Kulturdepartementet
    11,0 22 20017,8 68 382Kompetansesenter for distriktsutvikling
    11,25174 45965 6,22824 45527Statsbygg
    11,54356 3779010,73700 34504Statens vegvesen Vegdirektoratet
    11,71243110537410,511273107145Statens vegvesen Region vest
    11,81077 909720,21661 8196Havforskningsinstituttet
    12,56395 50976 9,92095 20957Miljødirektoratet
    12,61922415148112,618766148032Statens vegvesen Region øst
    12,71490 1171710,51223 11616Landbruks- og matdepartementet
    12,77831 6140412,67609 60384Statens vegvesen Region nord
    13,02183 1673516,73038 18163Fylkesmannen i Hedmark
    13,02941 2255411,81929 16312Samferdselsdepartementet
    13,3 288 216416,2 485 2989Kunst i offentlige rom
    14,01552311035312,113170107995Statens vegvesen Region sør
    14,63661 2500614,13233 22814Kunnskapsdepartementet
    15,05820 3870120,88640 41441Luftfartstilsynet
    16,1 184 114010,5 95 903Landinfo
    17,111103 6482914,28005 56273Sjøfartsdirektoratet
    17,56420 3658519,67645 38859Statens kartverk
    18,01850 1022312,4 980 7861Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
    18,32083 1136721,32515 11796Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
    18,43211 1744423,24056 17444Fylkesmannen i Telemark
    19,11475 770326,11566 5997Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
    20,24845 2394123,05049 21949Fylkesmannen i Oppland
    20,3 66 32432,81411 4291Reindriftsforvaltningen
    20,82887 1385119,32657 13748Olje- og energidepartementet
    20,9 128 610 0,0 0 0Statens reindriftsforvaltning
    20,911601 5538820,310739 52741Utdanningsdirektoratet
    21,12721 1284825,83424 13251Statens jernbanetilsyn
    21,2 563 265328,8 913 3164Norges geologiske undersøkelse
    21,46142 2862519,15079 26526Post- og teletilsynet
    21,62600 11993 9,51421 14891Senter for internasjonalisering av utdanning
    21,63992 1841321,94228 19296Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
    22,04128 1875418,8 67 355Klima- og miljødepartementet
    22,53271 1448324,03851 16006Fylkesmannen i Aust-Agder
    22,61597 705839,42358 5984Norsk Akkreditering
    22,64437 1958024,05403 22475Fylkesmannen i Møre og Romsdal
    22,81687 739535,12839 8073Domstoladministrasjonen
    23,22019 8695 5,2 670 12847Statens lånekasse for utdanning
    23,77712 32425 0,0 0 0Kommunal- og moderniseringsdepartementet
    24,321335 8757412,69324 73780Helsedirektoratet
    24,39155 37674100,0 1 1Nærings- og fiskeridepartementet
    24,44584 1871425,65046 19690Fylkesmannen i Vest-Agder
    25,3 723 2854 0,0 0 0Landbruksdirektoratet Alta
    25,73039 1181220,82316 11099Oljedirektoratet
    27,06532 2417635,17221 20556Helse- og omsorgsdepartementet
    27,21305 478129,61582 5343Konkurransetilsynet
    27,45879 2142620,94857 23184Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
    28,36420 2260631,16842 21963Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
    28,75041 1751329,75547 18625Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
    29,06074 2091027,14543 16760Fylkesmannen i Finnmark
    29,09437 3252933,710389 30826Fylkesmannen i Rogaland
    29,722583 7595529,219174 65534Statens legemiddelverk
    30,27225 2388134,78433 24247Fylkesmannen i Buskerud
    31,6 196 62019,7 69 350Statens institutt for rusmiddelforskning
    31,811830 3718833,49805 29344Kystverket
    32,312833 3968731,913194 41290Fylkesmannen i Hordaland
    32,33439 1064336,13178 8786Statsministerens kontor
    32,41261 388344,52477 5566Nasjonalbiblioteket
    32,87466 2273130,96799 21948Fylkesmannen i Vestfold
    32,91301 394940,61462 3594Statens pensjonskasse
    33,67060 2095028,86075 21080Finansdepartementet
    34,22082 607224,91253 5021Datatilsynet
    35,9 647 179835,92777 7714Departementenes servicesenter
    36,67480 2043339,08218 21053Fylkesmannen i Østfold
    39,323978 6089718,89950 52772Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
    39,85953 1494941,55594 13453Statistisk sentralbyrå
    40,03023 7553 0,0 0 0Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
    40,21816 451532,61386 4246Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
    40,517858 4399235,916457 45831Finanstilsynet
    41,311805 2856441,410882 26247Fylkesmannen i Troms
    42,620313 4764043,821407 48837Justis- og beredskapsdepartementet
    42,77416 1734342,26995 16553Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
    43,910278 2340239,2 152 387Arbeids- og sosialdepartementet
    44,128731 6510212,18253 67828Utenriksdepartementet
    46,35933 1280047,65702 11955Forsvarsdepartementet
    46,76270 1341441,94651 11095Nasjonalt folkehelseinstitutt
    48,22690 557936,11655 4572Direktoratet for økonomistyring
    48,29352 1939842,96769 15766Politidirektoratet
    49,47472 1512252,15979 11471Utlendingsdirektoratet
    49,613751 2771952,015890 30552Fylkesmannen i Nordland
    50,024782 4947951,026239 51366Fylkesmannen i Oslo og Akershus
    50,32528 5019 0,0 0 0Norsk kulturråd
    56,04779 852054,53234 5931Direktoratet for nødkommunikasjon
    60,12575 428335,9 476 1324Kriminalomsorgsdirektoratet
    68,118020 2645772,217108 23665Skattedirektoratet
    70,23401 484073,32773 3779Statens innkrevingssentral
    70,612556 1777760,811650 19151Statens helsetilsyn
    75,37878 1045169,37756 11182Toll- og avgiftsdirektoratet
    76,51160 151678,71176 1493Statens arbeidsmiljøinstitutt
    82,211263413701481,285210104865Husbanken
    87,082220 9447188,884903 95532Norges forskningsråd
    87,110266 1178387,21389 1592Garantiinstituttet for eksportkreditt
    - -

    Jeg synes det er interessant hvordan instanser som tilsynelatende -driver med det samme (som vegvesenet og fylkesmennene) har så stor -spredning i hemmeligholdet. Vegvesenet spenner fra 8,8 til 14,0 -prosent, mens fylkesmennene spenner fra 13,0 til 50,0 prosent! Mon -tro om det er regionale forskjeller som ligger bak, eller om det er -kulturforskjeller internt i organisasjonene som er årsaken.

    - -

    Det er interessant å sammenligne hvor hemmelighetsfulle instansene -er med -oversikten -over hvor mange gamle dokumenter de journalfører som jeg -publiserte for tre dager siden.

    +
    Measuring and adjusting the loudness of a TV channel using bs1770gain
    +
    11th June 2015
    +

    Television loudness is the source of frustration for viewers +everywhere. Some channels are very load, others are less loud, and +ads tend to shout very high to get the attention of the viewers, and +the viewers do not like this. This fact is well known to the TV +channels. See for example the BBC white paper +"Terminology +for loudness and level dBTP, LU, and all that" from 2011 for a +summary of the problem domain. To better address the need for even +loadness, the TV channels got together several years ago to agree on a +new way to measure loudness in digital files as one step in +standardizing loudness. From this came the ITU-R standard BS.1770, +"Algorithms to +measure audio programme loudness and true-peak audio level".

    + +

    The ITU-R BS.1770 specification describe an algorithm to measure +loadness in LUFS (Loudness Units, referenced to Full Scale). But +having a way to measure is not enough. To get the same loudness +across TV channels, one also need to decide which value to standardize +on. For European TV channels, this was done in the EBU Recommondaton +R128, "Loudness +normalisation and permitted maximum level of audio signals", which +specifies a recommended level of -23 LUFS. In Norway, I have been +told that NRK, TV2, MTG and SBS have decided among themselves to +follow the R128 recommondation for playout from 2016-03-01.

    + +

    There are free software available to measure and adjust the loudness +level using the LUFS. In Debian, I am aware of a library named +libebur128 +able to measure the loudness and since yesterday morning a new binary +named bs1770gain +capable of both measuring and adjusting was uploaded and is waiting +for NEW processing. I plan to maintain the latter in Debian under the +Debian +multimedia umbrella.

    + +

    The free software based TV channel I am involved in, +Frikanalen, plan to follow the +R128 recommondation ourself as soon as we can adjust the software to +do so, and the bs1770gain tool seem like a good fit for that part of +the puzzle to measure loudness on new video uploaded to Frikanalen. +Personally, I plan to use bs1770gain to adjust the loudness of videos +I upload to Frikanalen on behalf of the +NUUG member organisation. The program seem to be able to measure +the LUFS value of any media file handled by ffmpeg, but I've only +successfully adjusted the LUFS value of WAV files. I suspect it +should be able to adjust it for all the formats handled by ffmpeg.

    - Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn. + Tags: english, frikanalen, multimedia, video.
    @@ -1846,169 +286,332 @@ publiserte for tre dager siden.

    -
    Mer detaljert OEP-statisikk for 2014 over journalførte "gamle" dokumenter
    -
    18th January 2015
    -

    For to dager siden la jeg ut -litt -statistikk for Offentlig Elektronisk -Postjournal som viste hvor stor andel av postjournalen til ulike -instanser som hadde mer enn 180 dager mellom oppført dokumentdato og -journalføringsdato (liggetid). Det var stor variasjon, men det er -uklart for meg hva det kommer av. Noe er åpenbart feilført, som -sykepleiertilbakekallingen -skrevet i år 7, mens andre ser ut til å være reelt gamle som -avleveringslista -fra 2001 som ser ut til å være fra et skippertak for å få arkivert -gamle dokumenter. Men etter kommentarer fra leserne innså jeg at det -vil være nyttig å dele statistikken i inngående og utgående dokumenter, -samt interne notater.

    - -

    Her er samme statistikk for 2014 som for to dager siden, men delt -opp i tre ulike kategorier. Her kan en både se hvem som er flinke til -å journalføre egenproduserte dokumenter slik at liggetiden er mindre -enn 180 dager, men også hvem som ikke lager interne notater eller i -hvert fall ikke publiserer informasjon om dem på Offentlig Elektronisk -Postjournal. Jeg må si at jeg er veldig imponert over Fylkesmannen i -Oslo og Akershus, som ser ut til å ha kontroll over arkiveringen -sin.

    +
    Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?
    +
    10th June 2015
    +

    Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at +NRK +trengte patentavtale med dem hvis de distribuerte H.264-video til +sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik +avtale. For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min +undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med +tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale +med MPEG LA?":

    - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
    UtgåendeInnkommendeAnnetInstans
    %# > 180d liggetidTotalt%# > 180d liggetidTotalt%# > 180d liggetidTotalt
    0.0 0 16692 0.0 0 31778 0.0 0 1009Fylkesmannen i Oslo og Akershus
    0.0 0 1140 0.2 5 2343 0.0 0 1Medietilsynet
    0.0 0 14 1.6 3 186 0.0 0 0Kompetansesenter for distriktsutvikling
    0.0 1 1204 0.5 6 1165 3.2 16 485Landbruksdirektoratet Alta
    0.0 2 10618 0.3 35 11608 0.2 4 1412Lotteri- og stiftelsestilsynet
    0.0 7 9156 0.2 16 7997 1.4 2 136Statens landbruksforvaltning
    0.1 2 1141 0.0 1 3758 0.8 1 120Norsk kulturråd
    0.1 2 1709 0.4 14 3072 0.0 0 0Konkurransetilsynet
    0.1 3 1814 0.3 9 2701 0.0 0 0Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
    0.1 3 2491 0.4 25 5010 7.4 15 202Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
    0.1 5 3773 1.2 85 6749 0.3 7 2278Forsvarsdepartementet
    0.1 8 6799 0.2 31 14139 0.0 0 12Finansdepartementet
    0.1 10 5143 0.1 14 7507 2.0 4 198Statens jernbanetilsyn
    0.1 13 7057 0.0 3 12154 0.2 3 1222Fylkesmannen i Østfold
    0.1 16 12382 0.1 20 13510 2.7 13 475Direktoratet for byggkvalitet
    0.1 62 39959 3.5 96 2721 6.2 40 643Justervesenet
    0.3 1 255 2.0 5 242 6.1 7 113Statens reindriftsforvaltning
    0.3 9 2605 0.3 12 3464 0.0 0 3Datatilsynet
    0.3 10 2873 0.1 15 7770 0.0 0 0Statsministerens kontor
    0.3 11 3415 0.4 29 6875 0.0 0 0Petroleumstilsynet
    0.3 24 7058 0.8 105 12406 0.8 13 1446Fylkesmannen i Finnmark
    0.3 112 34376 0.1 63 32452 3.7 29 772Landbruksdirektoratet Oslo
    0.3 378 97805 0.4 337 72449 5.9 43 726Arbeidstilsynet
    0.4 26 6161 0.6 73 11750 5.9 30 502Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
    0.4 26 6315 0.4 50 12399 0.0 0 0Fylkesmannen i Vest-Agder
    0.4 30 6147 0.3 44 11971 2.0 68 3308Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
    0.4 58 13614 0.5 135 24906 1.1 2 181Luftfartstilsynet
    0.5 18 3582 0.6 28 4227 0.0 0 0Statens strålevern
    0.5 32 5617 0.1 22 11219 1.4 10 677Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
    0.5 42 8092 0.5 71 13955 2.9 20 683Fylkesmannen i Vestfold
    0.5 51 9369 1.8 379 20097 1.5 127 8208Nærings- og fiskeridepartementet
    0.5 131 26078 0.7 288 40744 1.9 169 8720Fiskeridirektoratet
    0.6 8 1196 2.8 63 2218 0.4 4 869Kriminalomsorgsdirektoratet
    0.6 21 3346 0.6 52 8466 0.0 0 0Oljedirektoratet
    0.6 46 6829 0.2 31 12569 0.0 0 0Politidirektoratet
    0.6 212 31652 0.2 91 40008 4.8 134 2737Arkivverket
    0.7 55 7146 1.0 190 18453 0.2 17 6826Kommunal- og moderniseringsdepartementet
    0.7 65 8775 0.3 28 9163 8.8 3 34Brønnøysundregistrene
    0.7 76 10608 0.8 155 17370 3.4 20 586Fylkesmannen i Troms
    0.7 133 16654 1.2 361 28621 6.5 343 5260Norges vassdrags- og energidirektorat
    0.7 259 35560 0.7 314 42109 1.2 359 27705Statens vegvesen Region vest
    0.8 6 737 1.2 10 779 0.0 0 0Statens arbeidsmiljøinstitutt
    0.8 22 2712 0.3 29 7795 0.7 2 270Forbrukerombudet
    0.8 26 2991 0.8 40 4980 0.0 0 0Sysselmannen på Svalbard
    0.8 36 4024 0.3 27 766050.0 1 2Landbruks- og matdepartementet
    0.8 75 8834 0.7 77 1019016.2 183 1127Norsk Filminstitutt
    0.8 499 57720 0.5 311 61184 1.5 514 32577Statens vegvesen Region øst
    0.9 45 4578 0.3 35 9186 0.0 0 60Olje- og energidepartementet
    1.0 56 5121 1.0 54 5316 0.0 0 14Toll- og avgiftsdirektoratet
    1.0 71 6736 0.1 29 17332 0.0 0 0Helse- og omsorgsdepartementet
    1.0 71 6738 0.2 32 1246710.6 40 374Fylkesmannen i Møre og Romsdal
    1.1 143 12363 0.2 54 24540 6.4 159 2455Fylkesmannen i Hordaland
    1.1 298 25798 0.8 261 29618 2.1 407 18761Statens vegvesen Region midt
    1.2 37 2870 1.0 63 6227 0.0 0 0Havforskningsinstituttet
    1.2 99 7791 0.4 65 14762 0.0 0 1Samferdselsdepartementet
    1.2 157 12292 4.6 701 15117 2.5 265 10381Statens vegvesen Vegdirektoratet
    1.3 12 920 0.8 11 1244 0.0 0 0Kunst i offentlige rom
    1.3 215 15828 0.6 186 28164 0.0 0 0Finanstilsynet
    1.3 302 22933 0.3 90 23240 2.6 398 15231Statens vegvesen Region nord
    1.4 25 1715 6.1 133 2168 0.0 0 0Nasjonalbiblioteket
    1.5 98 6156 0.0 20 20593 4.1 40 970Fylkesmannen i Nordland
    1.6 18 1125 3.2 49 1528 0.0 0 0Norges geologiske undersøkelse
    1.6 60 3554 1.4 68 4737 7.9 32 404Statens lånekasse for utdanning
    1.6 134 8362 0.4 60 14685 1.9 16 834Fylkesmannen i Buskerud
    1.7 91 5179 0.4 43 10584 2.0 20 972Fylkesmannen i Hedmark
    1.8 80 4247 0.9 51 5598 3.4 13 378Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
    1.9 724 37954 0.7 295 40382 2.7 875 32017Statens vegvesen Region sør
    2.1 5 230 3.9 11 279 5.4 6 111Statens institutt for rusmiddelforskning
    2.1 197 9135 3.4 648 1900910.3 880 8482Forsvarsbygg
    2.2 146 6439 2.9 201 6800 7.0 121 1710Statistisk sentralbyrå
    2.2 600 26724 1.8 493 2624612.81022 7925Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
    2.3 61 2648 3.7 104 275814.4 310 2147Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
    2.3 166 7039 0.4 61 14467 0.0 0 0Kulturdepartementet
    2.4 159 6438 0.4 57 12599 2.0 88 4365Arbeids- og sosialdepartementet
    2.6 122 4630 0.7 66 9346 1.1 6 507Fylkesmannen i Aust-Agder
    2.6 238 9078 0.5 85 15926 0.0 0 2Kunnskapsdepartementet
    2.7 53 1924 4.8 98 2025 0.0 0 0Statens pensjonskasse
    2.7 385 14079 1.6 225 13259 7.6 99 1287Post- og teletilsynet
    2.8 57 2022 3.5 125 3557 0.0 0 0Direktoratet for økonomistyring
    2.9 92 3087 0.7 31 4294 0.0 0 14Domstoladministrasjonen
    3.0 53 1745 4.0 87 2147 4.7 9 190Språkrådet
    3.0 163 5292 1.3 79 6075 0.0 0 0Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
    3.1 451 14408 1.9 524 26513 7.0 474 6719Justis- og beredskapsdepartementet
    3.3 719 21150 2.1 641 29824 0.0 0 0Miljødirektoratet
    3.4 110 3232 3.6 128 353621.3 62 290Norsk Akkreditering
    3.4 227 6535 2.8 401 14175 0.0 0 2Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
    3.7 309 8202 2.2 250 1097617.01243 7279Skattedirektoratet
    3.8 19 499 8.6 67 775 5.3 28 524Departementenes servicesenter
    3.8 617 15934 4.3 715 16533 9.8 407 4118Statens kartverk
    4.0 274 6776 0.3 38 9907 2.4 17 687Fylkesmannen i Telemark
    4.12326 56219 8.55657 66171 5.8 861 14624Husbanken
    4.2 223 5190 0.8 60 7456 7.6 392 5131Statens helsetilsyn
    4.3 273 6232 3.3 238 7050 1.5 2 132Nasjonalt folkehelseinstitutt
    4.4 151 338112.6 429 339210.5 185 1747Direktoratet for nødkommunikasjon
    4.5 27 594 5.9 63 1054 0.0 0 0Fredskorpset
    4.5 157 3471 2.8 209 7407 8.3 76 905Garantiinstituttet for eksportkreditt
    4.6 86 1841 0.8 31 354318.6 142 762Utlendingsnemnda
    4.7 198 420317.91015 564011.1 273 2457Direktoratet for forvaltning og IKT
    5.0 455 9044 5.6 771 13717 8.4 346 4093Direktoratet for utviklingssamarbeid
    5.0 639 12780 6.81629 23811 5.41559 28511Utenriksdepartementet
    5.7 7 122 2.6 3 11558.6 51 87Reindriftsforvaltningen
    5.71002 17507 0.9 172 18776 6.5 59 905Kystverket
    6.1 360 5849 3.2 216 674743.91110 2526Utlendingsdirektoratet
    6.4 140 2161 2.5 61 2407 5.1 14 272Statens innkrevingssentral
    7.0 329 4658 5.9 432 731336.3 8 22Senter for internasjonalisering av utdanning
    8.32038 24504 0.7 194 2686211.2 453 4022Utdanningsdirektoratet
    8.8 482 5474 0.8 94 1172410.9 170 1556Klima- og miljødepartementet
    8.83400 38523 2.61237 46100 9.9 979 9848Norges forskningsråd
    9.5 35 36517.2 20 11627.4 181 659Landinfo
    9.7 848 8722 1.7 228 1324022.2 143 644Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
    10.11222 12077 0.7 138 1889610.0 157 1556Fylkesmannen i Rogaland
    12.82078 16221 1.0 431 40447 1.8 363 19287Statens legemiddelverk
    12.82683 2088714.12045 1444521.42283 10633Statsbygg
    13.0 789 6042 1.5 135 874528.1 719 2556Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
    13.14057 3089711.85606 4740432.12977 9273Helsedirektoratet
    24.21878 7744 4.6 685 1484319.2 261 1354Fylkesmannen i Oppland
    28.86710 23254 0.6 229 3565419.31060 5491Sjøfartsdirektoratet
    +

    +

    Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine +websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV. Har NRK vurdert om +det er behov for en patentavtale med +MPEG LA slik det står i +programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe +Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?

    + +

    Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?

    + +

    Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet +for patentavtale?

    + +

    I følge en artikkel på +NRK +Beta i 2012 har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut +Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk +for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår +understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage +filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en +lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264. +Se f.eks. bruksvilkårene for Avid, Adobe Premiere og Apple Final +Cut Studio og søk etter "MPEG LA".

    + +

    Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke +disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG +LA. Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale +med MPEG LA.

    + +

    I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer +H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage +programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å +kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om +produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale +med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det +formatet.

    + +

    I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i +juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at +NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til +sluttbrukere. Jeg sjekket listen med +organisasjoner +med avtale med MPEG LA og NRK står fortsatt ikke der.

    + +

    Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte +videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med +MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler +for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av +H.264-video? Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som +også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye +brukte videoredigeringsverktøyene.

    +

    + +

    Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått +saksid 1294699. Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK +2015-06-09:

    + +

    +

    Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne +svare på dette.

    + +

    For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks +NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike +tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd +noen patentavtale.

    + +

    http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y

    + +

    Med vennlig hilsen +
    Gunn Helen Berg +
    Informasjonskonsulent, Publikumsservice

    + +

    NRK +
    Strategidivisjonen +
    Sentralbord: +47 23 04 70 00 +
    Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana +
    nrk.no / info (at) nrk.no

    +

    + +Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag +oppfølgerepost tilbake: + +

    +

    [Gunn Helen Berg] +
    > Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som +
    > kunne svare på dette.

    + +

    Takk for svar. Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.

    + +

    > For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs +
    > nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester +
    > uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen +
    > patentavtale. +
    > +
    > http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y

    + +

    Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke +(hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at +pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for +internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost +at NRK trenger en lisens.

    + +

    Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC +Video" konkret betyr, men i følge en +presentasjon +fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert +2015-05-15 gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting +på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not +title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider. I tillegg +kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel, +satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i +pressemeldingen.

    + +

    Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår +som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke +har avtale med MPEG LA. Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener +NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan +dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere +Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før +sending?

    + +

    Mine konkrete spørsmål var altså:

    + +
      + +
    • Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA + slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple + Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X, + hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg fÃ¥ kopi av vurderingen + hvis den er gjort skriftlig?
      • + +
    • Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om Ã¥ vurdere behovet + for patentavtale?
      • + +
    • Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige + postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den + aktuelle perioden ennÃ¥, sÃ¥ jeg fikk ikke sjekket selv.
      • + +
    +

    + +

    Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen +fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i +NRK:

    + +

    +

    Hei Petter Reinholdtsen

    + +

    Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren +(som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/ +Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske +kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp +(igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke +trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av +bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi +tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og +ikke av forbrukerne.

    + +

    http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555

    + +

    Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert +på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen +patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra +sluttbrukere.

    + +http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y + +

    “MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will +continue not to charge royalties for Internet Video that is free to +end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire +life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge +royalties for such video through December 31, 2015 (see +http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf), +and today’s announcement makes clear that royalties will continue not +to be charged for such video beyond that time. Products and services +other than Internet Broadcast AVC Video continue to be +royalty-bearing.”

    + +

    Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med +MPEG LA.

    + +

    Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som +utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre +alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for +forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig +kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av +plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke +forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper +teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av +anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte +enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).

    + +

    Vennlig hilsen +
    Geir Børdalen

    + +

    ________________________________________ +
    Geir Børdalen +
    Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo +
    Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom +
    NRK medietjenester +
    Sentralbord: +47 23 04 70 00 +
    Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo +
    nrk.no +

    + +

    Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker +rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg +lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.

    + +

    +

    [Geir Børdalen] +
    > Hei Petter Reinholdtsen

    + +

    Hei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik +at den dukker opp i NRKs postjournal?

    + +

    Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver +at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet +gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter +som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren +og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc), +f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler +finnes?

    + +

    Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. Det ene er +hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker +ser ut til å avvike fra det som presenteres i +lysark +fra MPEG LA i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften +"AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where +remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC +Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of +the AVC Patent Portfolio License".

    + +

    Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten +abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i +pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs +nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket +av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC +Video" fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har +ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og +lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år +tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" +dekker er beskrevet?

    + +

    Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om +bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse +har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og +ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten +avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i +strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke +gjelder for NRK?

    +

    + +

    Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i +føljetongen:

    + +

    +

    Hei igjen

    + +

    Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg +dessverre ikke gi deg).

    + +

    > Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du +
    > skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via +
    > bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.

    + +

    Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet +i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe +svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv +ikke var del i dette.

    -

    Jeg lurer virkelig på hva som gjør at det blir så langt tid mellom -dokumentdato og journalføringsdato for så stor andel av postjournalen -for endel offentlige kontorer, spesielt for utgående dokumenter og -interne notater. Gjør saksbehandlere eller arkivarer mye feil med -datoføringen, eller har de gjort en innsats for å få ryddet opp i -bakloggen av dokumenter som skulle vært journalført for lenge siden? -Eller finnes det andre forklaringer?

    +

    > Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...

    + +

    Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt +fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak +disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger +for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i +produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke +trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har +kommunisert i forrige epost.

    + +

    Mvh +
    Geir Børdalen

    +

    + +

    Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i +problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene +NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen +så langt:

    + +

    +

    Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan +NRK tenker rundt MPEG LA.

    + +

    Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de +omtalte dokumentene. Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato +eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne +dem.

    + +

    Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til +videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA +og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de +mener er rikgig rettstilstand.

    +

    + +

    Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er +grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i +videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet +enn privat og ikke-kommersiell bruk.

    - Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn. + Tags: h264, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
    @@ -2016,161 +619,92 @@ Eller finnes det andre forklaringer?

    -
    Over et halvt år før offentlig korrespondanse journalføres - statistikk for 2014
    -
    16th January 2015
    -

    Den norske tjenesten Offentlig -Elektronisk Postjournal er en samlet webtjeneste som gir borgerne -innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut. Jeg -har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine -lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen -oppdatert.

    - -

    Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i -2014 som har mer enn 180 dagers differanse mellom dokumentdato og -journalføringsdato (liggetid). Dvs. hvor stor andel dokumenter som -blir journalført veldig sent. Et eksempel på en slik journalføring er -et 261 -år gammelt hemmeligstemplet dokument ført i postjournalen til -Forsvarsdepartementet 2014-04-23.

    +
    Blir det virkelig krav om fingeravtrykk i nasjonale ID-kort?
    +
    12th May 2015
    +

    Noen finner det vanskelig å tro at Stortinget faktisk har vedtatt å +kreve at alle norske borgerne må avgi fingeravtrykk til politiet for å +fungere i samfunnet. Jeg er blitt spurt hva som er grunnlaget for +min +påstand i forrige bloggpost om at det nå blir krav om å avgi +fingeravtrykk til politiet for å fungere som borger i Norge. De som +spør klarer ikke lese det ut fra det som er vedtatt. Her er en liten +oppsummering om hva jeg baserer det på. Det sies ikke direkte i +hverken proposisjon, innstilling eller vedtak, men fremgår når en ser +på indirekte formuleringer.

    + +

    I +stortingsproposisjon +66, avsnitt 6.3.5 (Avgivelse av biometriske personopplysninger) +står det

    - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
    Prosent # > 180d liggetid Totalt Instans
    0.0 0 49478 Fylkesmannen i Oslo og Akershus
    0.1 4 5019 Norsk kulturråd
    0.1 19 20433 Fylkesmannen i Østfold
    0.1 5 3484 Medietilsynet
    0.1 25 17289 Statens landbruksforvaltning
    0.2 41 23638 Lotteri- og stiftelsestilsynet
    0.2 49 26367 Direktoratet for byggkvalitet
    0.2 39 20950 Finansdepartementet
    0.2 28 12848 Statens jernbanetilsyn
    0.2 25 10643 Statsministerens kontor
    0.3 12 4515 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
    0.3 204 67600 Landbruksdirektoratet Oslo
    0.3 16 4645 Konkurransetilsynet
    0.3 21 6072 Datatilsynet
    0.4 64 17513 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
    0.4 40 10290 Petroleumstilsynet
    0.4 77 19398 Politidirektoratet
    0.4 76 18714 Fylkesmannen i Vest-Agder
    0.4 100 24068 Helse- og omsorgsdepartementet
    0.4 758 170980 Arbeidstilsynet
    0.5 198 43323 Justervesenet
    0.5 53 10777 Forbrukerombudet
    0.5 195 38701 Luftfartstilsynet
    0.5 96 17972 Brønnøysundregistrene
    0.5 64 11686 Landbruks- og matdepartementet
    0.6 43 7703 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
    0.6 158 27719 Fylkesmannen i Nordland
    0.6 80 13824 Olje- og energidepartementet
    0.6 133 22730 Fylkesmannen i Vestfold
    0.6 437 74397 Arkivverket
    0.6 46 7809 Statens strålevern
    0.6 73 11812 Oljedirektoratet
    0.7 142 21423 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
    0.7 142 20910 Fylkesmannen i Finnmark
    0.7 129 18413 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
    0.7 164 22554 Samferdselsdepartementet
    0.7 143 19579 Fylkesmannen i Møre og Romsdal
    0.8 97 12800 Forsvarsdepartementet
    0.8 588 75542 Fiskeridirektoratet
    0.8 23 2854 Landbruksdirektoratet Alta
    0.8 262 32425 Kommunal- og moderniseringsdepartementet
    0.8 66 7971 Sysselmannen på Svalbard
    0.9 1324 151481 Statens vegvesen Region øst
    0.9 251 28564 Fylkesmannen i Troms
    0.9 210 23881 Fylkesmannen i Buskerud
    0.9 932 105374 Statens vegvesen Region vest
    0.9 356 39358 Fylkesmannen i Hordaland
    0.9 401 43992 Finanstilsynet
    0.9 154 16735 Fylkesmannen i Hedmark
    1.1 16 1516 Statens arbeidsmiljøinstitutt
    1.1 227 21506 Kulturdepartementet
    1.1 110 10397 Toll- og avgiftsdirektoratet
    1.1 23 2164 Kunst i offentlige rom
    1.1 100 9097 Havforskningsinstituttet
    1.3 790 61404 Statens vegvesen Region nord
    1.3 323 25006 Kunnskapsdepartementet
    1.3 304 23402 Arbeids- og sosialdepartementet
    1.3 966 74177 Statens vegvesen Region midt
    1.3 194 14483 Fylkesmannen i Aust-Agder
    1.4 144 10223 Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
    1.5 557 37674 Nærings- og fiskeridepartementet
    1.5 3 200 Kompetansesenter for distriktsutvikling
    1.7 837 50535 Norges vassdrags- og energidirektorat
    1.7 335 20151 Norsk Filminstitutt
    1.7 123 7395 Domstoladministrasjonen
    1.7 1894 110353 Statens vegvesen Region sør
    1.8 75 4283 Kriminalomsorgsdirektoratet
    1.8 160 8695 Statens lånekasse for utdanning
    1.9 329 17370 Fylkesmannen i Telemark
    2.1 242 11367 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
    2.1 13 610 Statens reindriftsforvaltning
    2.5 709 28625 Post- og teletilsynet
    2.5 67 2653 Norges geologiske undersøkelse
    2.7 1360 50974 Miljødirektoratet
    3.0 1123 37790 Statens vegvesen Vegdirektoratet
    3.0 628 20712 Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
    3.0 1449 47640 Justis- og beredskapsdepartementet
    3.1 468 14949 Statistisk sentralbyrå
    3.3 182 5579 Direktoratet for økonomistyring
    3.3 1233 37188 Kystverket
    3.5 2115 60895 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
    3.5 22 620 Statens institutt for rusmiddelforskning
    3.7 149 4082 Språkrådet
    3.6 442 11783 Garantiinstituttet for eksportkreditt
    3.8 2872 75955 Statens legemiddelverk
    3.8 675 17777 Statens helsetilsyn
    3.8 151 3949 Statens pensjonskasse
    3.8 513 13414 Nasjonalt folkehelseinstitutt
    4.0 746 18754 Klima- og miljødepartementet
    4.1 158 3883 Nasjonalbiblioteket
    4.2 259 6146 Utlendingsnemnda
    4.3 300 7058 Norsk Akkreditering
    4.4 215 4840 Statens innkrevingssentral
    4.7 1517 32464 Fylkesmannen i Rogaland
    4.7 1725 36626 Forsvarsbygg
    4.8 1739 36585 Statens kartverk
    4.8 2685 55388 Utdanningsdirektoratet
    5.4 1219 22606 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
    5.5 90 1648 Fredskorpset
    5.9 1572 26854 Direktoratet for utviklingssamarbeid
    5.9 3827 65102 Utenriksdepartementet
    5.9 5616 94471 Norges forskningsråd
    6.3 475 7553 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
    6.3 114 1798 Departementenes servicesenter
    6.4 769 11993 Senter for internasjonalisering av utdanning
    6.5 8844 137014 Husbanken
    6.8 1802 26457 Skattedirektoratet
    9.0 765 8520 Direktoratet for nødkommunikasjon
    9.5 1643 17343 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
    11.1 1686 15122 Utlendingsdirektoratet
    11.8 2824 23941 Fylkesmannen i Oppland
    12.1 1486 12300 Direktoratet for forvaltning og IKT
    12.5 7998 64163 Sjøfartsdirektoratet
    14.4 12640 87574 Helsedirektoratet
    15.2 7002 45956 Statsbygg
    18.8 61 324 Reindriftsforvaltningen
    20.7 236 1140 Landinfo -
    +

    + +

    Departementet foreslår at både ansiktsfoto og fingeravtrykk skal + kunne opptas og lagres som identifikasjonsdata i de nasjonale + ID-kortene, på samme måte som i passene. Lovforslaget er derfor + utformet i tråd med passloven § 6 annet ledd, som fastslår at det + til bruk for senere verifisering eller kontroll av passinnehaverens + identitet kan innhentes og lagres i passet biometrisk + personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk (to + fingre). Dagens ordning med lagring av ansiktsfoto og fingeravtrykk + i et kontaktløst smartkort i passet er basert på internasjonale + standarder. Fingeravtrykkene i nasjonalt ID-kort vil bli beskyttet + på samme måte som fingeravtrykkene i passene.

    + +

    [...]

    + +

    For norske forhold understreker departementet at innføring av + nasjonale ID-kort sammen med innføring av nye systemer for sikrere + utstedelse og kontroll av pass og relaterte dokumenter gir mulighet + til å utforme ordningen slik at den best mulig møter utfordringene + forbundet med identitetskriminalitet. Det tilsier at fingeravtrykk + opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort.

    +

    -

    Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det -meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som -journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt. Jeg vet ikke -hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for -å journalføre gamle dokumenter. Jeg er dog er overrasket over at -andelen er så stor i enkelte virksomheter. Kanskje noen burde se -nærmere på om det kan bli bedre?

    - -

    Oppdatering 2015-01-18: La ut -mer -detaljert statistikk, fordelt på inngående, utgående og interne -notater.

    +

    Departementet sier altså at sin anbefaling er at fingeravtrykk skal +opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort. Det skrives som om det +blir valgfritt, på samme måten som det skrives passloven, der det i +loven sier at det kan +«innhentes +og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto +og fingeravtrykk (to fingre)». Men på tross av bruken av «kan» i +passloven er det innført krav om å avgi fingeravtrykk for å få et pass +i Norge. Proposisjonen sier i tillegg i del 1 (Proposisjonens +hovedinnhold) at ID-kortene skal være like pålitelig som pass og ha +samme sikkerhetsnivå som pass. Departementet foreslår altså at +ID-kortene skal gis etter samme regler som for pass.

    + +

    Formuleringene fra hovedinnholdet i proposisjonen er videreført i +innstillingen +fra stortingskomiteen, der det konkret står «De foreslåtte reglene +vil gi befolkningen tilbud om et offentlig utstedt identitetsbevis som +vil være like pålitelig som passet, og mer praktisk å bruke som +legitimasjon» og «Det nasjonale ID-kortet skal også holde samme +sikkerhetsnivå som passet». Komiteen har altså ingen kommentarer +eller innsigelser til dette forslaget, og gjorde i debatten da saken +ble vedtatt det klart at dette var en god sak og at en enstemmig +komité var glad for resultatet. Stortinget har dermed stilt seg helt +og fullt bak departementets forslag.

    + +

    For meg er det åpenbart når en leser proposisjonen at «like +pålitelig» og «samme sikkerhetsnivå» vil bli tolket av departementet +som «med samme biometrisk informasjon som i passene», og departementet +forklarer i tillegg i proposisjonen at de har tenkt at +fingeravtrykkene «vil bli beskyttet på samme måte som fingeravtrykkene +i passene». Jeg ser det dermed som åpenbart at den samme +tvangsinnhentingen av fingeravtrykk som gjelder for pass vil bli +viderført til de nasjonale ID-kortene.

    + +

    Det eneste som kan endre dette er massive protester fra +befolkningen på at folk som ikke er mistenkt for noe kriminelt skal +tvinges til å gi fingeravtrykket til politiet for å f.eks. kunne få +bankkonto eller stemme ved valg. Det kunne få departementet til å +snu. Det tror jeg ikke vil skje.

    - Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn. + Tags: norsk, personvern, surveillance.
    @@ -2178,35 +712,67 @@ notater.

    -
    Norwegian Bokmål subtitles for the FSF video User Liberation
    -
    12th January 2015
    -

    A few days ago, the Free Software -Foundation announced a new video -explaining -Free software in simple terms. The video named User Liberation is -3 minutes long, and I recommend showing it to everyone you know as a -way to explain what Free Software is all about. Unfortunately several -of the people I know do not understand English and Spanish, so it did -not make sense to show it to them.

    - -

    But today I was told that -English -subtitles were available and set out to provide Norwegian Bokmål -subtitles based on these. The result has been sent to FSF and made -available in -a -git repository provided by Github. Please let me know if you find -errors or have improvements to the subtitles.

    - -

    Update 2015-02-03: Since I publised this post, FSF created a -Libreplanet -project -to track subtitles for the video.

    +
    Norwegian citizens now required by law to give their fingerprint to the police
    +
    10th May 2015
    +

    5 days ago, the Norwegian Parliament decided, unanimously, that all +citizens of Norway, no matter if they are suspected of something +criminal or not, are +required to +give fingerprints to the police (vote details from Holder de +ord). The law make it sound like it will be optional, but in a few +years there will be no option any more. The ID will be required to +vote, to get a bank account, a bank card, to change address on the +post office, to receive an electronic ID or to get a drivers license +and many other tasks required to function in Norway. The banks plan +to stop providing their own ID on the bank cards when this new +national ID is introduced, and the national road authorities plan to +change the drivers license to no longer be usable as identity cards. +In effect, to function as a citizen in Norway a national ID card will +be required, and to get it one need to provide the fingerprints to +the police.

    + +

    In addition to handing the fingerprint to the police (which +promised to not make a copy of the fingerprint image at that point in +time, but say nothing about doing it later), a picture of the +fingerprint will be stored on the RFID chip, along with a picture of +the face and other information about the person. Some of the +information will be encrypted, but the encryption will be the same +system as currently used in the passports. The codes to decrypt will +be available to a lot of government offices and their suppliers around +the globe, but for those that do not know anyone in those circles it +is good to know that +the +encryption is already broken. And they +can +be read from 70 meters away. This can be mitigated a bit by +keeping it in a Faraday cage (metal box or metal wire container), but +one will be required to take it out of there often enough to expose +ones private and personal information to a lot of people that have no +business getting access to that information.

    + +

    The new Norwegian national IDs are a vehicle for identity theft, +and I feel sorry for us all having politicians accepting such invasion +of privacy without any objections. So are the Norwegian passports, +but it has been possible to function in Norway without those so far. +That option is going away with the passing of the new law. In this, I +envy the Germans, because for them it is optional how much biometric +information is stored in their national ID.

    + +

    And if forced collection of fingerprints was not bad enough, the +information collected in the national ID card register can be handed +over to foreign intelligence services and police authorities, "when +extradition is not considered disproportionate".

    + +

    Update 2015-05-12: For those unable to believe that the Parliament +really could make such decision, I wrote +a +summary of the sources I have for concluding the way I do +(Norwegian Only, as the sources are all in Norwegian).

    - Tags: english, video. + Tags: english, personvern, surveillance.
    @@ -2214,261 +780,257 @@ to track subtitles for the video.

    -
    Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå
    -
    7th January 2015
    -

    Før jul lot jeg meg fascinere over -Microsoft -og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer, -og ba skolen og Microsoft om -innsyn -i ny og gammel erklæring sendt til foreldrene slik at jeg kunne -bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første -avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye. Nå har -jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å -presentere her.

    - -

    Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i -forkant av lær kidsa koding-arrangementet:

    +
    What would it cost to store all phone calls in Norway?
    +
    1st May 2015
    +

    Many years ago, a friend of mine calculated how much it would cost +to store the sound of all phone calls in Norway, and came up with the +cost of around 20 million NOK (2.4 mill EUR) for all the calls in a +year. I got curious and wondered what the same calculation would look +like today. To do so one need an idea of how much data storage is +needed for each minute of sound, how many minutes all the calls in +Norway sums up to, and the cost of data storage.

    + +

    The 2005 numbers are from +digi.no, +the 2012 numbers are from +a +NKOM report, and I got the 2013 numbers after asking NKOM via +email. I was told the numbers for 2014 will be presented May 20th, +and decided not to wait for those, as I doubt they will be very +different from the numbers from 2013.

    + +

    The amount of data storage per minute sound depend on the wanted +quality, and for phone calls it is generally believed that 8 Kbit/s is +enough. See for example a +summary +on voice quality from Cisco for some alternatives. 8 Kbit/s is 60 +Kbytes/min, and this can be multiplied with the number of call minutes +to get the storage requirements.

    + +

    Storage prices varies a lot, depending on speed, backup strategies, +availability requirements etc. But a simple way to calculate can be +to use the price of a TiB-disk (around 1000 NOK / 120 EUR) and double +it to take space, power and redundancy into account. It could be much +higher with high speed and good redundancy requirements.

    + +

    But back to the question, What would it cost to store all phone +calls in Norway? Not much. Here is a small table showing the +estimated cost, which is within the budget constraint of most medium +and large organisations:

    -

    -

    Oslo kommune -
    Utdanningsetaten -
    Ruseløkka skole

    + + + + + +
    YearCall minutesSizePrice in NOK / EUR
    200524 000 000 0001.3 PiB3 mill / 358 000
    201218 000 000 0001.0 PiB2.2 mill / 262 000
    201317 000 000 000950 TiB2.1 mill / 250 000
    -

    Til elever og foresatte i 5. klasse

    +

    This is the cost of buying the storage. Maintenance need to be +taken into account too, but calculating that is left as an exercise +for the reader. But it is obvious to me from those numbers that +recording the sound of all phone calls in Norway is not going to be +stopped because it is too expensive. I wonder if someone already is +collecting the data?

    +
    +
    + + + Tags: english, personvern, surveillance. + + +
    +
    +
    + +
    +
    First Jessie based Debian Edu beta release
    +
    26th April 2015
    +

    I am happy to report that the Debian Edu team sent out +this +announcement today:

    -

    Lær kidsa koding

    +
    +the Debian Edu / Skolelinux project is pleased to announce the first
+*beta* release of Debian Edu "Jessie" 8.0+edu0~b1, which for the first
+time is composed entirely of packages from the current Debian stable
+release, Debian 8 "Jessie".
 
-
    Fredag 5.desember skal skolen arrangere en time med "koding" for
-elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om "Lær kidsa
-koding" i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere
-lese mer på;
-http://www.kidsakoder.no/
    
+(As most reading this will know, Debian "Jessie" hasn't actually been
+released by now. The release is still in progress but should finish
+later today ;)
 
-
    "Kodetimen" skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge,
-som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å
-filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til
-at ditt barn blir filmet.
    
+We expect to make a final release of Debian Edu "Jessie" in the coming
+weeks, timed with the first point release of Debian Jessie. Upgrades
+from this beta release of Debian Edu Jessie to the final release will
+be possible and encouraged!
 
-
    Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil
-eleven likevel kunne delta i "kodetimen"
    
+Please report feedback to debian-edu@lists.debian.org and/or submit
+bugs: http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugs
+
+Debian Edu - sometimes also known as "Skolelinux" - is a complete
+operating system for schools, universities and other
+organisations. Through its pre- prepared installation profiles
+administrators can install servers, workstations and laptops which
+will work in harmony on the school network.  With Debian Edu, the
+teachers themselves or their technical support staff can roll out a
+complete multi-user, multi-machine study environment within hours or
+days.
+
+Debian Edu is already in use at several hundred schools all over the
+world, particularly in Germany, Spain and Norway. Installations come
+with hundreds of applications pre-installed, plus the whole Debian
+archive of thousands of compatible packages within easy reach.
 
-
    Ta kontakt dersom noe er uklart!
    
+For those who want to give Debian Edu Jessie a try, download and
+installation instructions are available, including detailed
+instructions in the manual explaining the first steps, such as setting
+up a network or adding users.  Please note that the password for the
+user your prompted for during installation must have a length of at
+least 5 characters!
 
-
    Med vennlig hilsen
    
+== Where to download ==
 
-
    Merete Hansen
-
    Rektor
    
+A multi-architecture CD / usbstick image (649 MiB) for network booting
+can be downloaded at the following locations:
 
-
    Jon Hesle
-
    undervisningsinspektør
    
+    http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-CD.iso
+    rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-CD.iso . 
 
-
    
-
    Samtykke til bruk av video og bilder 
-fra ”Hour of Code”
    
+The SHA1SUM of this image is: 54a524d16246cddd8d2cfd6ea52f2dd78c47ee0a
 
-
    Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
-(«Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
-arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
-og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
    
+Alternatively an extended DVD / usbstick image (4.9 GiB) is also
+available, with more software included (saving additional download
+time):
 
-
      
+    http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-USB.iso
+    rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-USB.iso 
 
-
    1. Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
-ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
-”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den
-5.12.2014 på Ruseløkka skole.
      2. 
+The SHA1SUM of this image is: fb1f1504a490c077a48653898f9d6a461cb3c636
 
-
    2. Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
-forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle
-formål "Lær kidsa koding"], herunder ved publisering på internett, i
-Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på
-vederlag for slik bruk.
      3. 
+Sources are available from the Debian archive, see
+http://ftp.debian.org/debian-cd/8.0.0/source/ for some download
+options.
 
-
    3. Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
-noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
-løpet av elevens deltagelse.
      4. 
+== Debian Edu Jessie manual in seven languages ==
 
-
    4. Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
-Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og
-moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til
-dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte:
-Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge;
-[epostadresse fjernet fra bloggen]
      5. 
+Please see https://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Jessie/ for
+the English version of the Debian Edu jessie manual.
 
-
    5. Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
-må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
-foresatt.
      6. 
+This manual has been fully translated to German, French, Italian,
+Danish, Dutch and Norwegian Bokmål. A partly translated version exists
+for Spanish.  See http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/ for
+online version of the translated manual.
 
-
    
+More information about Debian 8 "Jessie" itself is provided in the
+release notes and the installation manual:
+- http://www.debian.org/releases/jessie/releasenotes
+- http://www.debian.org/releases/jessie/installmanual
 
-
    Inngått med  _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
-
    Dato: ________________________
    
 
-
    Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________
    
+== Errata / known problems ==
 
-
    Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
-Ã¥r)
    
+    It takes up to 15 minutes for a changed hostname to be updated via
+    DHCP (#780461).
 
-
    Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
-Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
-samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.
    
+    The hostname script fails to update LTSP server hostname (#783087). 
 
-
    Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
-
    Forelder/foresattes signatur: ___________________
    
-
    
+Workaround: run update-hostname-from-ip on the client to update the
+hostname immediately.
 
+Check https://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Jessie for a possibly
+more current and complete list.
 
+== Some more details about Debian Edu 8.0+edu0~b1 Codename Jessie released 2015-04-25 ==
 
-
    Og her er den oppdaterte erklæringen:
    
+=== Software updates ===
 
+Everything which is new in Debian 8 Jessie, e.g.:
 
+ * Linux kernel 3.16.7-ctk9; for the i386 architecture, support for
+   i486 processors has been dropped; oldest supported ones: i586 (like
+   Intel Pentium and AMD K5).
 
-
    
-
    Samtykke til bruk av video og bilder 
-
    fra ”Hour of Code”
    
+ * Desktop environments KDE Plasma Workspaces 4.11.13, GNOME 3.14,
+   Xfce 4.12, LXDE 0.5.6
+   * new optional desktop environment: MATE 1.8
+   * KDE Plasma Workspaces is installed by default; to choose one of
+     the others see the manual.
+ * the browsers Iceweasel 31 ESR and Chromium 41
+ * LibreOffice 4.3.3
+ * GOsa 2.7.4
+ * LTSP 5.5.4
+ * CUPS print system 1.7.5
+ * new boot framework: systemd
+ * Educational toolbox GCompris 14.12
+ * Music creator Rosegarden 14.02
+ * Image editor Gimp 2.8.14
+ * Virtual stargazer Stellarium 0.13.1
+ * golearn 0.9
+ * tuxpaint 0.9.22
+ * New version of debian-installer from Debian Jessie.
+ * Debian Jessie includes about 43000 packages available for installation.
+ * More information about Debian 8 Jessie is provided in its release
+   notes and the installation manual, see the link above.
 
-
    Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
-(«Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
-arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
-og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
    
+=== Installation changes ===
 
-
      
+    Installations done via PXE now also install firmware automatically
+    for the hardware present.
 
-
    1. Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
-ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
-”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den
-12. desember fra kl 10 til 11 på Ruseløkka skole i Oslo. 
      2. 
-
-
    2. Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
-forbindelse med en 2-3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med
-koding for elever i Norden.  Filmen vil bli vist internt i Microsoft
-og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler
-om undervisning i koding og informatikk.  Filmen vil også være
-tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og
-undervisning av elever.
      3. 
-
-
    3. Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
-Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette
-dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan
-Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil
-[telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra
-bloggen].
      4. 
-
-
    4. Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
-må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
-foresatt.
      5. 
+=== Fixed bugs ===
 
-
    
+A number of bugs have been fixed in this release; the most noticeable
+from a user perspective:
 
-
    Inngått med  _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
-
    Dato: ________________________
    
+ * Inserting incorrect DNS information in Gosa will no longer break
+   DNS completely, but instead stop DNS updates until the incorrect
+   information is corrected (710362)
 
-
    Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________
    
+ * shutdown-at-night now shuts the system down if gdm3 is used (775608). 
 
-
    Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
-Ã¥r)
    
+=== Sugar desktop removed ===
 
-
    Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
-Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
-samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.
    
+As the Sugar desktop was removed from Debian Jessie, it is also not
+available in Debian Edu jessie.
 
-
    Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
-
    Forelder/foresattes signatur: ___________________
    
-
    
 
-
    Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både
-kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet.
-Heldigvis!
    
-
    -
    - - - Tags: norsk, nuug, personvern. - - -
    -
    -
    - -
    -
    Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
    -
    3rd January 2015
    -

    Jeg sendte inn følgende leserinnlegg 2014-12-26, og etter en uke -synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.

    - -

    Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning

    - -

    Det er fascinerende å lese hvordan -overvåkningen -av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte har -blitt mottatt. Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått -for liten oppmerksomhet.

    - -

    Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å -overvåke oss. Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase -over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter -OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk -«Android -IMSI Catcher Detector» ved å laste den ned fra Internett og slik -få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle -mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere -få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er -kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske -etterretningsorganisasjoner som står bak. Vi har dermed alle mulighet -til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og -Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss. De vil -uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for -befolkningen.

    - -

    Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn -er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt -metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med -hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem -kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter -de har. Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law -School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt -at -slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske -tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger. I -tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har -ledet både CIA og NSA, -innrømmet -at USA dreper folk basert på innsamlede metadata. Begge deler -forteller -hvor -verdifullt metadata er, og gir grunn til å være mer bekymret for -innsamling av metadata enn avlytting.

    - -

    Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte -at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og -Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har -tilgjengelig for å ta dette ansvaret. Men det reelle problemet er jo -ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at -telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik -utstyr.

    +== About Debian Edu / Skolelinux == -

    Vennlig hilsen -
    Petter Reinholdtsen -
    Medlem i foreningen NUUG

    +Debian Edu, also known as Skolelinux, is a Linux distribution based on +Debian providing an out-of-the box environment of a completely +configured school network. Directly after installation a school server +running all services needed for a school network is set up just +waiting for users and machines being added via GOsa², a comfortable +Web-UI. A netbooting environment is prepared using PXE, so after +initial installation of the main server from CD or USB stick all other +machines can be installed via the network. The provided school server +provides LDAP database and Kerberos authentication service, +centralized home directories, DHCP server, web proxy and many other +services. The desktop contains more than 60 educational software +packages and more are available from the Debian archive, and schools +can choose between KDE, GNOME, LXDE, Xfce and MATE desktop +environment. -

    Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app, -SnoopSnitch, -som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner -lansert. Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.

    +== About Debian == - +Thanks to everyone making Debian and Debian Edu / Skolelinux happen! +You rock. +
    - Tags: norsk, nuug, personvern, surveillance. + Tags: debian edu, english.
    @@ -2476,30 +1038,193 @@ Klassekampen 2014-12-31 side 39
    -
    Updated version of the Norwegian web service FiksGataMi
    -
    30th December 2014
    -

    I am very happy that we in the -Norwegian Unix User group (NUUG), -spearheaded by Marius Halden from NUUG and Matthew Somerville from -mySociety, finally managed to -upgrade the code base for the Norwegian version of -FixMyStreet. This -was the first major update since 2011. The refurbished -FiksGataMi is already live, and -seem to hold up the pressure. The -press -release and announcement went out this morning.

    - -

    FixMyStreet is a web platform for allowing the citizens to easily -report problems with public infrastructure to the responsible -authorities. Think of it as a shared mail client with map support, -allowing everyone to see what already was reported and comment on the -reports in public.

    +
    Debian Edu interview: Shirish Agarwal
    +
    15th April 2015
    +

    It was a surprise to me to learn that project to create a complete +computer system for schools I've involved in, +Debian Edu / Skolelinux, was +being used in India. But apparently it is, and I managed to get an +interview with one of the friends of the project there, Shirish +Agarwal.

    + +

    Who are you, and how do you spend your days?

    + +

    My name is Shirish Agarwal. Based out of the educational and +historical city of Pune, from the western state of Maharashtra, India. +My bread comes from giving training, giving policy tips, +installations on free software to mom and pop shops in different +fields from Desktop publishing to retail shops as well as work with +few software start-ups as well.

    + +

    How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu +project?

    + +

    It started innocently enough. I have been using Debian for a few +years and in one local minidebconf / debutsav I was asked if there was +anything for schools or education. I had worked / played with free +educational softwares such as Gcompris and Stellarium for my many +nieces and nephews so researched and found Debian Edu or Skolelinux as +it was known then. Since then I have started using the various +education meta-packages provided by the project.

    + +

    What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian +Edu?

    + +

    It's closest I have seen where a package full of educational +software are packed, which are free and open (both literally and +figuratively). Even if I take the simplest software which is +gcompris, the number of activities therein are amazing. Another one of +the softwares that I have liked for a long time is stellarium. Even +pysycache is cool except for couple of issues I encountered +#781841 and +#781842.

    + +

    I prefer software installed on the system over web based solutions, +as a web site can disappear any time but the software on disk has the +possibility of a larger life span. Of course with both it's more a +question if it has enough users who make it fun or sustainable or both +for the developer per-se.

    + +

    What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian +Edu?

    + +

    I do see that the Debian Edu team seems to be short-handed and I +think more efforts should be made to make it popular and ask and take +help from people and the larger community wherever possible.

    + +

    I don't see any disadvantage to use Skolelinux apart from the fact +that most apps. are generic which is good or bad how you see it. +However, saying that I do acknowledge the fact that the canvas is +pretty big and there are lot of interesting ideas that could be done +but for reasons not known not done or if done I don't know about them. +Let me share some of the ideas (these are more upstream based but +still) I have had for a long time :

    + +

    1. Classical maths question of two trains in opposing directions +each running @x kmph/mph at y distance, when they will meet and how +far would each travel and similar questions like these. + +

    The computer is a fantastic system where questions like these can +be drawn, animated and the methodology and answers teased out in +interactive manner. While sites such as the +Ask +Dr. Math FAQ on The Two Trains problem (as an example or point of +inspiration) can be used there is lot more that can be done. I dunno +if there is a free software which does something like this. The idea +being a blend of objects + animation + interaction which does +this. The whole interaction could be gamified with points or sounds or +colourful celebration whenever the user gets even part of the question +or/and methodology right. That would help reinforce good behaviour. +This understanding could be used to share/showcase everything from how +the first wheel came to be, to evolution to how astronomy started, +psychics and everything in-between.

    + +

    One specific idea in the train part was having the Linux mascot on +one train and the BSD or GNU mascot on the other train and they +meeting somewhere in-between. Characters from blender movies could +also be used.

    + +

    2. Loads of crossword-puzzles with reference to subjects: We have +enormous data sets in Wikipedia and Wikitionary. I don't think it +should be a big job to design crossword puzzles. Using categories and +sub-categories it should be doable to have Q&A single word answers +from the existing data-sets. What would make it easy or hard could be +the length of the word + existence of many or few vowels depending on +the user's input.

    + +

    3. Jigsaw puzzles - We already have a great software called +palapeli with number of slicers making it pretty interesting. What +needs to be done is to download large number of public domain and +copyleft images, tease and use IPTC tags to categorise them into +nature, history etc. and let it loose. This could turn to be really +huge collection of images. One source could be taken from +commons.wikimedia.org, others could be huge collection of royalty-free +stock photos. Potential is immense.

    + +

    Apart from this, free software suffers in two directions, we lag +both in development (of using new features per-se) and maintenance a +lot. This is more so in educational software as these applications +need to be timely and the opportunity cost of missing deadlines is +immense. If we are able to solve issues of funding for development and +maintenance of such software I don't see any big difficulties. I know +of few start-ups in and around India who would love to develop and +maintain such software if funding issues could be solved.

    + +

    Which free software do you use daily?

    + +

    That would be huge list. Some of the softwares are obviously apt, +aptitude, debdelta, leafpad, the shell of course (zsh nowadays), +quassel for IRC. In games I use shisen-sho while card-games are evenly +between kpat and Aiselriot. In desktops it's a tie between +gnome-flashback and mate.

    + +

    Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?

    + +

    I think it should first start with using specific FOSS apps. in +whatever environment they are. If it's MS-Windows or Mac so be it. +Once they are habitual with the apps. and there is buy-in from the +school management then it could be installed anywhere. Most of the +people now understand the concept of a repository because of the +various online stores so it isn't hard to convince on that front.

    + +

    What is harder is having enough people with technical skills and +passion to service them. If you get buy-in from one or two teachers +then ideas like above could also be asked to be done as a project as +well.

    + +

    I think where we fall short more than anything is in marketing. For +instance, Debian has this whole range of fonts in its archive but +there isn't even a page where all those different fonts in the La +Ipsum format could be tried out for newcomers.

    + +

    One of the issues faced constantly in installations is with updates +and upgrades. People have this myth that each update and upgrade +means the user interface will / has to change. I have seen this +innumerable times. That perhaps is one of the reasons which browsers +like Iceweasel / Firefox change user interfaces so much, not because +it might be needed or be functional but because people believe that +changed user interfaces are better. This, can easily be pointed with +the user interfaces changed with almost every MS-Windows and Mac OS +releases.

    + +

    The problems with Debian Edu for deployment are many. The biggest +is the huge gap between what is taught in schools and what Debian Edu +is aimed at. + +

    Me and my friends did teach on week-ends in a government school for +around 2 years, and +gathered +some experience there. Some of the things we learnt/discovered +there was :

    + +
      + +
    1. Most of the teachers are very territorial about their subjects + and they do not want you to teach anything out of the + portion/syllabus given.
      2. + +
    2. They want any activity on the system in accordance to whatever + is in the syllabus.
      3. + +
    3. There are huge barriers both with the English language and at + times with objects or whatever. An example, let's say in gcompris + you have objects falling down and you have to name them and let's + say the falling object is a hat or a fedora hat, this would not be + as recognizable as say a + Puneri + Pagdi so there is need to inject local objects, words wherever + possible. Especially for word-games there are so many hindi words + which have become part of english vocabulary (for instance in + parley), those could be made into a hinglish collection or + something but that is something for upstream to do.
      4. + +
    - Tags: english, fiksgatami, nuug. + Tags: debian edu, english, intervju.
    @@ -2507,112 +1232,33 @@ reports in public.

    -
    Lær kidsa koding har vanligvis ikke samtykkeerklæringer
    -
    21st December 2014
    -

    Bruken av samtykkeerklæring i forbindelse med Lær kidsa koding -(LKK), -som -jeg omtalte for noen dager siden, var så overraskende at jeg tok -kontakt med de som koordinerer LKK koding sentralt for å høre hvor -ofte foreldre har blitt bedt om a signere på samtykkeerklæringer i -forbindelse med LKK, og om jeg kunne få kopi av de som var brukt i -fjor og i år.

    - -

    Simen Sommerfeldt svarte og fortalte at LKK koding sentralt ikke -hadde hørt om bruk av samtykkeerklæringer i sammenheng med LKK før -saken kom opp i Aftenposten, og at dette dermed var en helt ny -problemstilling som de ikke hadde noen rutiner og regler for. Slike -oppslag og protester var ikke en situasjon de ønsket å komme opp i -igjen, så de planlegger å lage en policy rundt dette som gjør at det -ikke gjentar seg. Han fortalte videre at de har bedt -Microsoft-folkene formulere et forslag til policy-tekst som ikke kan -misforstås nå som Microsoft har erfart hvor galt det kan gå.

    - -

    Han fortalte også at Christine Korme hos Microsoft hadde -forfattet følgende tekst som hun ba om ble sendt til alle som spør:

    - -

    -

    «Først og fremst; vi beklager på det sterkeste at en feil hos oss - har ført til et slikt oppslag. I Microsoft Norge støtter vi LKK med - hjerte og sjel og ønsker på ingen må at det skal stilles spørsmål - ved det fantastiske arbeidet som gjøres av LKK! Jeg beklager dette - på det sterkeste og ber om å få lov til å forklare.

    - -

    Microsoft var til stede i 5. klasse på Ruseløkka skole for å kjøre - en kodetime. Vi hadde med et TV-team fra TV2 God Morgen Norge og et - TV-team fra Microsoft. Foresatte ble bedt om å gi et skriftlig - samtykke for at opptak og bilder av barna kunne brukes. Microsoft - bruker ikke bilder eller opptak av barn uten at et skriftlig - samtykke gis av foresatte. Alle barna i klassen skulle delta i - kodetimen helt uavhengig av om det var gitt samtykke for filming - eller ikke. Barn som ikke skulle filmes ble plassert bakerst i - klassen slik at de ikke kom med på bilder. Men alle elever var med - og alle fikk hjelp av oss - selvfølgelig. Jeg var selv til stede og - tror jeg på vegne av alle kan si; dette var gøy! Det medfører altså - ikke på noen som helst måte riktighet at noen elever ble ekskludert - dersom deres foresatte ikke hadde skrevet under en - samtykkeerklæring. Klassen på Ruseløkka var det eneste stedet det - var med et Microsoft TV-team i løpet av kodeuken.

    - -

    I går ettermiddag ble jeg ringt opp av en journalist fra - Aftenposten om saken. Foreldre hadde reagert på - samtykkeerklæringen. Hverken lærer for femteklassen, rektor eller - jeg hadde hørt fra noen foreldre før Aftenposten ringte onsdag - ettermiddag.

    - -

    I Microsoft har vi kommet i skade for å bruke et standard formular - som samtykkeerklæring. Dette er ikke dekkende for Microsofts bruk av - denne filmen. Det beklager jeg sterkt. En ny samtykkeerklæring er i - dag sendt til skolen. Denne samtykkeerklæringen mener vi klargjør - bruken av opptakene.

    - -

    Det har aldri vært vår hensikt å bruke opptakene i kommersiell - sammenheng. Filmen på 2-3 minutter lages for å vise hva Microsoft i - de nordiske landene bidro med under kodeuken. Filmen vil bli vist - internt i Microsoft og eksternt i forbindelse med arrangementer og - diskusjoner som handler om undervisning i koding og informatikk. - Filmen vil også være tilgjengelig på en Microsoft nettside som - handler om koding og undervisning av elever. I skrivende stund er - ingen bilder eller opptak brukt eller lagt ut noe sted. Disse vil - heller ikke bli brukt uten at foresatte til barn som medvirker har - skrevet under en ny samtykkeerklæring som understreker at bruken - ikke er kommersiell.

    - -

    Jeg håper dette oppklarende og igjen beklager jeg på det sterkeste - at dette har inntruffet.

    - -

    Microsoft Norge hjalp om lag 600 elever med å kode i kodeuken og - dette var en dugnad våre ansatte satte svært stor pris på å få - anledning til å støtte! Jeg håper ikke den uheldige delen av saken - overskygger det som hele tiden har vært det aller, aller viktigste - for oss: å lære kidsa å kode.»

    - -

    - -

    Det betyr altså at vanligvis pleier Microsoft å be folk som sier ja -til å bli filmet om å holde på hemmelighetene til Microsoft, samt be -om lov til å bruke filmene kommersielt over hele verden i all fremtid, -men at de egentlig ikke hadde tenkt på om det var så lurt å gjøre det -samme med skoleelever i offentlig norsk skole. Og skolen tenkte -tydeligvis heller ikke så mye på problemstillingen da de lot Microsoft -dele ut forslaget til samtykkeerklæring til foreldrene. Altså svikt i -flere ledd, men alle hadde gode intensjoner og ønsker å støtte et godt -tiltak.

    - -

    Jeg lurer på hvilke konsekvensen denne svikten får i skolenorge. -Blir det gjort bedre vurderinger i neste skole når noen vil filme? -Det høres i hvert fall ut som om Lær kidsa kode skal gjøre sitt, og -fortsatt sørge for at alle som ønsker det får lære å programmere, uten -å måtte akseptere urimelige vilkår.

    - -

    Jeg har spurt Microsoft og skolen om kopi av opprinnelig og ny -samtykkeerklæring, men ikke fått svar ennå. Er spent på om det var -mer interessant i det opprinnelige, og hva som er endret i den nye.

    +
    I'm going to the Open Source Developers' Conference Nordic 2015!
    +
    7th April 2015
    +

    I am happy to let you all know that I'm going to the Open Source Developers' +Conference Nordic 2015!

    + +

    It take place Friday 8th to Sunday 10th of May in Oslo next to +where I work, and I finally got around to submitting +a talk proposal for +it (dead link for most people until the talk is accepted). As +part of my involvement with the +Norwegian Unix User Group member +association I have been slightly involved in the planning of this +conference for a while now, with a focus on organising a Civic Hacking +Hackathon with our friends +over at mySociety and +Holder de ord. This part is +named the 'My Society' track in the program. There is still space for +more talks and participants. I hope to see you there.

    + +

    Check out the talks +submitted and accepted so far.

    - Tags: norsk, personvern. + Tags: english, fiksgatami, nuug, offentlig innsyn.
    @@ -2632,7 +1278,15 @@ mer interessant i det opprinnelige, og hva som er endret i den nye.

  • January (7)
    • -
  • February (1)
    • +
  • February (6)
    • + +
  • March (1)
    • + +
  • April (4)
    • + +
  • May (3)
    • + +
  • June (4)
    • @@ -2844,29 +1498,31 @@ mer interessant i det opprinnelige, og hva som er endret i den nye.

  • debian (109)
    • -
  • debian edu (151)
    • +
  • debian edu (153)
  • digistan (10)
  • dld (15)
    • -
  • docbook (12)
    • +
  • docbook (13)
  • drivstoffpriser (4)
    • -
  • english (266)
    • +
  • english (279)
    • -
  • fiksgatami (22)
    • +
  • fiksgatami (23)
  • fildeling (12)
    • -
  • freeculture (14)
    • +
  • freeculture (15)
  • freedombox (9)
    • -
  • frikanalen (11)
    • +
  • frikanalen (15)
    • + +
  • h264 (19)
    • -
  • intervju (41)
    • +
  • intervju (42)
  • isenkram (10)
    • @@ -2882,19 +1538,19 @@ mer interessant i det opprinnelige, og hva som er endret i den nye.

  • mesh network (8)
    • -
  • multimedia (32)
    • +
  • multimedia (34)
    • -
  • norsk (259)
    • +
  • norsk (263)
    • -
  • nuug (171)
    • +
  • nuug (176)
    • -
  • offentlig innsyn (15)
    • +
  • offentlig innsyn (18)
  • open311 (2)
    • -
  • opphavsrett (51)
    • +
  • opphavsrett (52)
    • -
  • personvern (81)
    • +
  • personvern (86)
  • raid (1)
    • @@ -2918,13 +1574,13 @@ mer interessant i det opprinnelige, og hva som er endret i den nye.

  • skepsis (4)
    • -
  • standard (46)
    • +
  • standard (47)
  • stavekontroll (3)
  • stortinget (9)
    • -
  • surveillance (29)
    • +
  • surveillance (33)
  • sysadmin (2)
    • @@ -2932,11 +1588,11 @@ mer interessant i det opprinnelige, og hva som er endret i den nye.

  • valg (8)
    • -
  • video (47)
    • +
  • video (52)
  • vitenskap (4)
    • -
  • web (34)
    • +
  • web (36)