-
Skolelinux-prosjektets
-musiker og mannen bak
-opplæringsdokumentene
-i Rosegarden
-(norsk
-utgave) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
-intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
-Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
-gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
-ikke ha sett noe til ham på mange år.
-
-
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+
It has a licence which grands all rights to use it without
+cost.
-
Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men
-etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
-ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
-forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
-ved Parken
-ungdomsskole med å drifte skolens PC-er. Har også litt
-musikkundervisning.
+
It was more able to fit all requirements of a server system for
+schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows
+clients because of it's preconfigured overall concept of being a
+infrastructure solution and community for schools, not only a
+server
-
Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
-programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.
+
I was able to configure the server to the needs of the
+school.
-
Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
-falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
-Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
-dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
-av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
-dette operativsystemet.
+
-
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+
Today some of the advantages has been lost, changed or new ones
+came up in this way:
-
Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
-havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
-Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
-Skolelinuxprosjektet.
+
-Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+- Most schools here do have money to buy hardware and software
+now.
-Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
-geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
-gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
-PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
-de har 512 MB RAM eller mer.
+- They are today mostly managed from central IT departments which
+have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts
+because they are to close to Microsoft ideology.
-Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+- With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for
+management I feel more able to manage the daily tasks than with the
+interfaces used in the past.
-Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
-å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
-blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.
+- It is more modular than in the past and fits even better to the
+different needs.
-Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
-programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
-kdenlive og
-openshot, for å nevne
-noen. De er ikke stabile nok. NÃ¥r elevene kommer med filmsnutter de
-ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
-jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
-for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
-plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
-ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
-kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
-opplevelse av bruk av fri programvare.
+- The documentation is usable and gets better every day.
-Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
-fullført en ønsket oppgave.
+- More people than ever before are using Debian Edu all over the
+world and so the community, which is an very important part I think,
+is sharing knowledge and minds.
-Eksempel:
+- Most, maybe all, of the technical requirements for schools are
+solved today by Debian Edu.
-Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
-annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
-oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
-Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
-et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
-og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.
+
-
Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
-innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
-dato sett at et program fungere 100% til alt.
+
What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?
-
Det programmet jeg har best erfaring til er
-cinelerra, men dessverre har det
-også tendenser og krasje av og til uten grunn.
+
-Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
-bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
-disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
-lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
-til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
-lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
-det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
-maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
+- There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into
+their product portfolio for serving schools with concepts or even
+whole municipality areas.
-Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+- Debian Edu has beside other free and open software projects not
+enough lobbyists which promote free and open software to
+politicians.
-Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
-k3b, openttd og libreoffice.
+- Technically there are no disadvantages I'm aware of.
-Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?
+
-Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
-og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
-fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
-alternativer.
+
Which free software do you use daily?
+
+
I use Debian stable on my home server and on my little desktop
+computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I
+use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel,
+KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I
+need from the KDE environment. On console I use newsbeuter, mutt,
+screen, irssi and all the other famous and useful tools.
+
+
My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube
+and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS,
+rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services
+with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me
+and the whole family. I probably forgot something.
+
+
Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?
+
+
I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate
+Debian Edu into their product portfolio with use cases for different
+countries and areas all over the world.
- 21st May 2012
+ 11th May 2012
-
De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
-standardkatalog v3.1 blitt
-publisert
-på DIFIs nettside, og jeg kunne der glede meg over at
-NUUGs
-uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
-er
-den
-fra Norges Blindeforbund, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
-med sin blinde kone blant annet
-demonstrerte
-høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde på et NUUG-møte.
-
-
Norges Blindeforbund
-skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
-grunnlag:
+
I går ble jeg kontaktet på epost av
+digi.nos Eirik Rossen som lurte på om
+jeg hadde noen kommentarer til
+kartverkets
+pressemelding om Norges tetplassering når det gjelder
+kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
+sitater i
+Digis
+dekning av kartverkets pressemelding.
-Bruk av fri programvare
-
-
I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
-http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
-sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
-generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
-universelt utformet."
-
-Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
-for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
-universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
-Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
-eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
-syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
-
-En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
-kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
-og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
-ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
-fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
-har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
-bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
-utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
-programvareleverandør/produsent.
+Takk for muligheten til å kommentere.
-Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
-for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
-ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
+Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
+medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
+at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
+oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
+felleskapets og innbyggernes kart dårlig.
-Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
-brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
-grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
-programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
-leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
-utilgjengelig for svaksynte og blinde â noe avhengig av plattform og
-hjelpemiddelprogramvare.
+Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
+nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
+forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
+bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
+fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
+nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
+tillatelse fra det offentlige.
+En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
+Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
+sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
+med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
+mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
+har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
+båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
+på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
+til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.
-
Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
-kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
-være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
-fungerer fint også for blinde.
-
@@ -535,6 +1182,19 @@ fungerer fint også for blinde.
Archive