X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/7cc5b2327fafd6bf4bac263baa422e6bd6adc40b..fe3415403915545c0c99e8a8b5e6aece3cf994e5:/blog/archive/2011/01/index.html diff --git a/blog/archive/2011/01/index.html b/blog/archive/2011/01/index.html index bb72f4e287..6d3576503d 100644 --- a/blog/archive/2011/01/index.html +++ b/blog/archive/2011/01/index.html @@ -680,6 +680,91 @@ at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
+
+
+ Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim +
+
+ 2011-01-12 12:00 +
+ +
+ +

Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i +Skolelinuxprosjektet. Denne +gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i +bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden. +Han er styremedlem i +foreningen +FRISK.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk +IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17 +servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs +mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral +LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og +Joomla-installasjoner.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om +Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.

+ +

Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene +av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var +oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i +ny jobb i Narvik kommune.

+ +

I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15 +skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite +med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå +virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder +skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere +i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle +bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god +infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i +dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter +basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på +Kubuntu.

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere +enn for andre systemer.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor +flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre +plasser.

+ +

Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus +(matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.

+ +

Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer +nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med +enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et +lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær +kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre +servere.

+ +
+
+ + + + Tags: debian edu, intervju, norsk. + +
+
+
+

RSS Feed

@@ -692,7 +777,7 @@ at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
  • 2011
  • @@ -782,7 +867,9 @@ at vi i NUUG har fÃ¥tt operativ en norsk utgave av
  • debian (46)
  • -
  • debian edu (55)
  • +
  • debian edu (56)
  • + +
  • digistan (7)
  • english (82)
  • @@ -790,7 +877,7 @@ at vi i NUUG har fÃ¥tt operativ en norsk utgave av
  • fildeling (11)
  • -
  • intervju (1)
  • +
  • intervju (2)
  • kart (5)
  • @@ -802,7 +889,7 @@ at vi i NUUG har fÃ¥tt operativ en norsk utgave av
  • multimedia (11)
  • -
  • norsk (100)
  • +
  • norsk (101)
  • nuug (115)