X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/7cc5b2327fafd6bf4bac263baa422e6bd6adc40b..fe3415403915545c0c99e8a8b5e6aece3cf994e5:/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html?ds=inline diff --git a/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html b/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html index b2a290dc9b..565836726e 100644 --- a/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html +++ b/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html @@ -19,13 +19,12 @@
Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
2011-01-12 12:00
-
Publishh: 2011-01-12 12:00 - +

Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i Skolelinuxprosjektet. Denne gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden. -Han er i tillegg i styret i +Han er styremedlem i foreningen FRISK.

@@ -38,22 +37,47 @@ mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og Joomla-installasjoner.

-Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet? +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.

+

Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene +av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var +oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i +ny jobb i Narvik kommune.

+ +

I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15 +skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite +med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå +virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder +skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere +i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle +bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god +infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i +dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter +basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på +Kubuntu.

+

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

-

Lisenskostnader, driftkostnader, hardware krav som er mye lavere -enn andre systemer.

+

Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere +enn for andre systemer.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

-

Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot linux. En Stoooor +

Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre plasser.

+

Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus +(matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.

+ +

Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer +nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med +enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et +lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.

+

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær @@ -78,7 +102,7 @@ servere.

  • 2011
    • @@ -168,7 +192,9 @@ servere.

  • debian (46)
    • -
  • debian edu (55)
    • +
  • debian edu (56)
    • + +
  • digistan (7)
  • english (82)
    • @@ -176,7 +202,7 @@ servere.

  • fildeling (11)
    • -
  • intervju (1)
    • +
  • intervju (2)
  • kart (5)
    • @@ -188,9 +214,9 @@ servere.

  • multimedia (11)
    • -
  • norsk (99)
    • +
  • norsk (101)
    • -
  • nuug (114)
    • +
  • nuug (115)
  • opphavsrett (18)