X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/7bad58bbfd4f4dfd311623d5847dca437d8475f6..03c252c32fdc4793ea0bcefb454fb6522f562c48:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index b80673cbda..24bb70c2db 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,526 +7,505 @@ - Fin minnemarkering på Stortinget i dag - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html - Mon, 1 Aug 2011 16:40:00 +0200 - -<p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på -<a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen -på Stortinget</a> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene. -For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg -håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg -registrerer at det i Danmark -<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres -å redusere friheten</a>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg -berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til -å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den -er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll -innføres.</p> - -<p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt -uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at -stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til samme -ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var -ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i -begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at -noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at -noen manglet synes jeg illustrerte godt minnestundens poeng godt. Vi -mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om, -og bør aldri glemmes.</p> + Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html + Sat, 5 Nov 2011 15:20:00 +0100 + <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for +å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det +tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til +innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant +jeg et lite script som fikser jobben.</p> + +<p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra +<a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>, +og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør <tt>nrk-downloader.sh +http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt +innslag eller <tt>nrk-downloader.sh +http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle +episodene i en serie.</p> + +<p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og +tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til +Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si +at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at +påstanden fra NRKs ansatte om at det er +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig +å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er +meningsløs.</p> - What should start from /etc/rcS.d/ in Debian? - almost nothing - http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html - Sat, 30 Jul 2011 14:00:00 +0200 - -<p>In the Debian boot system, several packages include scripts that -are started from /etc/rcS.d/. In fact, there is a bite more of them -than make sense, and this causes a few problems. What kind of -problems, you might ask. There are at least two problems. The first -is that it is not possible to recover a machine after switching to -runlevel 1. One need to actually reboot to get the machine back to -the expected state. The other is that single user boot will sometimes -run into problems because some of the subsystems are activated before -the root login is presented, causing problems when trying to recover a -machine from a problem in that subsystem. A minor additional point is -that moving more scripts out of rcS.d/ and into the other rc#.d/ -directories will increase the amount of scripts that can run in -parallel during boot, and thus decrease the boot time.</p> - -<p>So, which scripts should start from rcS.d/. In short, only the -scripts that _have_ to execute before the root login prompt is -presented during a single user boot should go there. Everything else -should go into the numeric runlevels. This means things like -lm-sensors, fuse and x11-common should not run from rcS.d, but from -the numeric runlevels. Today in Debian, there are around 115 init.d -scripts that are started from rcS.d/, and most of them should be moved -out. Do your package have one of them? Please help us make single -user and runlevel 1 better by moving it.</p> - -<p>Scripts setting up the screen, keyboard, system partitions -etc. should still be started from rcS.d/, but there is for example no -need to have the network enabled before the single user login prompt -is presented.</p> - -<p>As always, things are not so easy to fix as they sound. To keep -Debian systems working while scripts migrate and during upgrades, the -scripts need to be moved from rcS.d/ to rc2.d/ in reverse dependency -order, ie the scripts that nothing in rcS.d/ depend on can be moved, -and the next ones can only be moved when their dependencies have been -moved first. This migration must be done sequentially while we ensure -that the package system upgrade packages in the right order to keep -the system state correct. This will require some coordination when it -comes to network related packages, but most of the packages with -scripts that should migrate do not have anything in rcS.d/ depending -on them. Some packages have already been updated, like the sudo -package, while others are still left to do. I wish I had time to work -on this myself, but real live constrains make it unlikely that I will -find time to push this forward.</p> + 40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html + Fri, 28 Oct 2011 10:00:00 +0200 + <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste +<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å +gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status +for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis +av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at +det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen +dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til +FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som +sin egen. Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det +utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p> + +<p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune, +Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune, +Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg +kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune, +Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog +kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss +kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg +kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal +kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang +Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune +og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å +sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p> + +<p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin +kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin +kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p> + +<p><blockquote> +<pre> +Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden +To: kontakt@min.kommune.no + +Hei, + +Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link +til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har +gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en +liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra +kommune-siden. + +Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor +ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det +lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne. + +Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom +andre kommuner og fiksgatami. +Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a> +De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres, +<a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a> + +F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under +overskriften "Min side / Selvbetjening". + +Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til +tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt: + + 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/ + 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/ + 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/ + 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/ + 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/ + 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/ + 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/ + 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/ + 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/ + 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198 + 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/ + 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/ + 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/ + 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/ + 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/ + 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/ + 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/ + 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/ + 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/ + 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/ + 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/ + 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/ + 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/ + 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/ + 25. Nissedal kommune, + http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx + 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/ + 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/ + 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/ + 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/ + 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/ + 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/ + 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/ + 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/ + 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/ + 35. Ullensvang Herad, + http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174 + 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/ + 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/ + 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/ + 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/ + 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/ +</pre> +</blockquote></p> + +<p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere +inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i +tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige +implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å +håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte +dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner, +fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av +<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede +i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke +Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p> - What is missing in the Debian desktop, or why my parents use Kubuntu - http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html - Fri, 29 Jul 2011 08:10:00 +0200 - -<p>While at Debconf11, I have several times during discussions -mentioned the issues I believe should be improved in Debian for its -desktop to be useful for more people. The use case for this is my -parents, which are currently running Kubuntu which solve the -issues.</p> - -<p>I suspect these four missing features are not very hard to -implement. After all, they are present in Ubuntu, so if we wanted to -do this in Debian we would have a source.</p> - -<ol> - -<li><strong>Simple GUI based upgrade of packages.</strong> When there -are new packages available for upgrades, a icon in the KDE status bar -indicate this, and clicking on it will activate the simple upgrade -tool to handle it. I have no problem guiding both of my parents -through the process over the phone. If a kernel reboot is required, -this too is indicated by the status bars and the upgrade tool. Last -time I checked, nothing with the same features was working in KDE in -Debian.</li> - -<li><strong>Simple handling of missing Firefox browser -plugins.</strong> When the browser encounter a MIME type it do not -currently have a handler for, it will ask the user if the system -should search for a package that would add support for this MIME type, -and if the user say yes, the APT sources will be searched for packages -advertising the MIME type in their control file (visible in the -Packages file in the APT archive). If one or more packages are found, -it is a simple click of the mouse to add support for the missing mime -type. If the package require the user to accept some non-free -license, this is explained to the user. The entire process make it -more clear to the user why something do not work in the browser, and -make the chances higher for the user to blame the web page authors and -not the browser for any missing features.</li> - -<li><strong>Simple handling of missing multimedia codec/format -handlers.</strong> When the media players encounter a format or codec -it is not supporting, a dialog pop up asking the user if the system -should search for a package that would add support for it. This -happen with things like MP3, Windows Media or H.264. The selection -and installation procedure is very similar to the Firefox browser -plugin handling. This is as far as I know implemented using a -gstreamer hook. The end result is that the user easily get access to -the codecs that are present from the APT archives available, while -explaining more on why a given format is unsupported by Ubuntu.</li> - -<li><strong>Better browser handling of some MIME types.</strong> When -displaying a text/plain file in my Debian browser, it will propose to -start emacs to show it. If I remember correctly, when doing the same -in Kunbutu it show the file as a text file in the browser. At least I -know Opera will show text files within the browser. I much prefer the -latter behaviour.</li> - -</ol> - -<p>There are other nice features as well, like the simplified suite -upgrader, but given that I am the one mostly doing the dist-upgrade, -it do not matter much.</p> - -<p>I really hope we could get these features in place for the next -Debian release. It would require the coordinated effort of several -maintainers, but would make the end user experience a lot better.</p> + Free e-book kiosk for the public libraries? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_e_book_kiosk_for_the_public_libraries_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_e_book_kiosk_for_the_public_libraries_.html + Fri, 7 Oct 2011 19:20:00 +0200 + <p>Here in Norway the public libraries are debating with the +publishing houses how to handle electronic books. Surprisingly, the +libraries seem to be willing to accept digital restriction mechanisms +(DRM) on books and renting e-books with artificial scarcity from the +publishing houses. Time limited renting (2-3 years) is one proposed +model, and only allowing X borrowers for each book is another. +Personally I find it amazing that libraries are even considering such +models.</p> + +<p>Anyway, while reading <a href="http://boklaben.no/?p=220">part of +this debate</a>, it occurred to me that someone should present a more +sensible approach to the libraries, to allow its borrowers to get used +to a better model. The idea is simple:</p> + +<p>Create a computer system for the libraries, either in the form of a +Live DVD or a installable distribution, that provide a simple kiosk +solution to hand out free e-books. As a start, the books distributed +by <a href="http://www.gutenberg.org/">Project Gutenberg</a> (abount +36,000 books), <a href="http://runeberg.org/">Project Runenberg</a> +(1149 books) and <a href="http://www.archive.org/details/texts">The +Internet Archive</a> (3,033,748 books) could be included, but any book +where the copyright has expired or with a free licence could be +distributed.</p> + +<p>The computer system would make it easy to:</p> + +<ul> + +<li>Copy e-books into a USB stick, reading tablets, cell phones and + other relevant equipment.</li> + +<li>Show the books for reading on the the screen in the library.</li> + +</ul> + +<p>In addition to such kiosk solution, there should probably be a web +site as well to allow people easy access to these books without +visiting the library. The site would be the distribution point for +the kiosk systems, which would connect regularly to fetch any new +books available.</p> + +<p>Are there anyone working on a system like this? I guess it would +fit any library in the world, and not just the Norwegian public +libraries. :)</p> - Skolelinux-intervju: Frode Jemtland - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html - Wed, 27 Jul 2011 08:50:00 +0200 - -<p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte -personer er en tidligere styreleder i -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med -fra starten av -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et -driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange -kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi -har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som -helhet.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av -de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å -bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og -alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne -løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent -plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye -tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som -kan mye om den grunnleggende plattformen.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks -nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen -kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen -utfordringer.</p> - -<p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så -enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og -da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele -last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i -løsningen.</p> - -<p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i -skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en -skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de -forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer, -webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for -liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med -utfordringen. Problemet overlates til oss.</p> - -<p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde -programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette -er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og -kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner -det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et -eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en -utfordring også for andre plattformer.</p> - -<p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med -det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som -skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å -profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å -drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo -nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største, -og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i -større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter -som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et -stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har -man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få -gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på -banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det -har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge -monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre -myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -<p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg -også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene -SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri -programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi -skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox, -Kontact, Kopete, Amarok, -<a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash, -rsync, backuppc m.m.</p> - -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> - -<p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p> - -<p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder -ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de -ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system -som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne -forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og -effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p> - -<p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri -programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite -forståelse blant de ansatte i skolen.</p> - -<p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene -må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter -skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år -siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har -stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som -etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de -prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet -i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo -også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine -lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres -produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske -argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over -sidelinjen.</p> + Ripping problematic DVDs using dvdbackup and genisoimage + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ripping_problematic_DVDs_using_dvdbackup_and_genisoimage.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ripping_problematic_DVDs_using_dvdbackup_and_genisoimage.html + Sat, 17 Sep 2011 20:20:00 +0200 + <p>For convenience, I want to store copies of all my DVDs on my file +server. It allow me to save shelf space flat while still having my +movie collection easily available. It also make it possible to let +the kids see their favourite DVDs without wearing the physical copies +down. I prefer to store the DVDs as ISOs to keep the DVD menu and +subtitle options intact. It also ensure that the entire film is one +file on the disk. As this is for personal use, the ripping is +perfectly legal here in Norway.</p> + +<p>Normally I rip the DVDs using dd like this:</p> + +<blockquote><pre> +#!/bin/sh +# apt-get install lsdvd +title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}') +dd if=/dev/dvd of=/storage/dvds/$title.iso bs=1M +</pre></blockquote> + +<p>But some DVDs give a input/output error when I read it, and I have +been looking for a better alternative. I have no idea why this I/O +error occur, but suspect my DVD drive, the Linux kernel driver or +something fishy with the DVDs in question. Or perhaps all three.</p> + +<p>Anyway, I believe I found a solution today using dvdbackup and +genisoimage. This script gave me a working ISO for a problematic +movie by first extracting the DVD file system and then re-packing it +back as an ISO. + +<blockquote><pre> +#!/bin/sh +# apt-get install lsdvd dvdbackup genisoimage +set -e +tmpdir=/storage/dvds/ +title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}') +dvdbackup -i /dev/dvd -M -o $tmpdir -n$title +genisoimage -dvd-video -o $tmpdir/$title.iso $tmpdir/$title +rm -rf $tmpdir/$title +</pre></blockquote> + +<p>Anyone know of a better way available in Debian/Squeeze?</p> + +<p>Update 2011-09-18: I got a tip from Konstantin Khomoutov about the +readom program from the wodim package. It is specially written to +read optical media, and is called like this: <tt>readom dev=/dev/dvd +f=image.iso</tt>. It got 6 GB along with the problematic Cars DVD +before it failed, and failed right away with a Timmy Time DVD.</p> + +<p>Next, I got a tip from Bastian Blank about +<a href="http://bblank.thinkmo.de/blog/new-software-python-dvdvideo">his +program python-dvdvideo</a>, which seem to be just what I am looking +for. Tested it with my problematic Timmy Time DVD, and it succeeded +creating a ISO image. The git source built and installed just fine in +Squeeze, so I guess this will be my tool of choice in the future.</p> - Perl modules used by FixMyStreet which are missing in Debian/Squeeze - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html - Tue, 26 Jul 2011 12:25:00 +0200 - -<p>The Norwegian <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</A> -site is build on Debian/Squeeze, and this platform was chosen because -I am most familiar with Debian (being a Debian Developer for around 10 -years) because it is the latest stable Debian release which should get -security support for a few years.</p> - -<p>The web service is written in Perl, and depend on some perl modules -that are missing in Debian at the moment. It would be great if these -modules were added to the Debian archive, allowing anyone to set up -their own <a href="http://www.fixmystreet.com">FixMyStreet</a> clone -in their own country using only Debian packages. The list of modules -missing in Debian/Squeeze isn't very long, and I hope the perl group -will find time to package the 12 modules Catalyst::Plugin::SmartURI, -Catalyst::Plugin::Unicode::Encoding, Catalyst::View::TT, Devel::Hide, -Sort::Key, Statistics::Distributions, Template::Plugin::Comma, -Template::Plugin::DateTime::Format, Term::Size::Any, Term::Size::Perl, -URI::SmartURI and Web::Scraper to make the maintenance of FixMyStreet -easier in the future.</p> - -<p>Thanks to the great tools in Debian, getting the missing modules -installed on my server was a simple call to 'cpan2deb Module::Name' -and 'dpkg -i' to install the resulting package. But this leave me -with the responsibility of tracking security problems, which I really -do not have time for.</p> + Kommunevalget må visst kontrollregnes på + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html + Wed, 14 Sep 2011 10:35:00 +0200 + <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup +<a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke +regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger. Det høres for meg ut +som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på +mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar +jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske +valgsystemet.</p> - Overvåkningslogikkens fallitt - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv__kningslogikkens_fallitt.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv__kningslogikkens_fallitt.html - Sat, 23 Jul 2011 10:45:00 +0200 - -<p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens -tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste. -Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle -jeg kjenner har klart seg.</p> - -<p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg -tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve -at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om -Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv -overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at -gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige -holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med -Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som -vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering -og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe -kriminelt).</p> - -<p>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke -til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av -de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at -sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle -mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser -ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv -kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i -å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer -åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da -jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p> + Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html + Tue, 13 Sep 2011 16:00:00 +0200 + <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med +opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at +<a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen +stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som +ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble +svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike +løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om +hemmelige valg.</p> + +<p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for +hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for +meg:</p> + +<p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet +med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for +dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen +sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret +er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning. +Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av +stemmer.</p> + +<p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom +avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i +avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke +løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt +gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle +løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom, +sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende +har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel +(eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under +opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en +person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle +partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som +ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p> + +<p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag, +dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å +hindre dette.</p> + +<p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler +ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle +opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før +innbyggerne avgir sin stemme.</p> + +<p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt +County, California hvordan +<a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et +system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med +arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert +før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler +slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det. +Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri +programvare, og tilgjengelig fra +<a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p> - Bombing og skyting - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html - Fri, 22 Jul 2011 21:55:00 +0200 - -<p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs -sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har -skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet, -og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes -borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg -frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles -borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får -se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker, -dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p> + Mer løgnpropaganda fra BSA + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html + Fri, 9 Sep 2011 11:00:00 +0200 + <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin. +Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store +programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der +de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i +ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse. +Den siste rapporten er tilgjengelig fra +<a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres +nettsted</a>.</p> + +<p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har +tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks. +<a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>, +<a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a> +og +<a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p> + +<p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og +har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante +referanser med bakgrunnsinformasjon.</p> + +<p><ul> + +<li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av + nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li> + +<li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA +höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li> + +<li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA + piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li> + +<li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li> + +<li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian + govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li> + +<li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is + one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing + 2006.</li> + +<li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende + kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li> + +</ul></p> + +<p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt +i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige +allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror +nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil +føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p> - Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p___plass__mye_igjen.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p___plass__mye_igjen.html - Thu, 21 Jul 2011 12:10:00 +0200 - -<p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre -folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder -siden -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p___Stortinget_.html">jeg -skrev om prosjektet</a>. Siden sist har vi fått kontakt med -organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a> -som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel -voteringsinformasjon fra Stortinget.</p> - -<p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD -med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til -stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om -representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på -noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge -datasettene kan brukes.</p> - -<p>Det første datasettet er kopiert og publisert -<a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs -filtjener</a>, og består av to filer pr. votering. En fil med -tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og -hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg -kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person -og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god -strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem -med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de -unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere -resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering, -men har ikke funnet tid til det.</p> - -<p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på -irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten -<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>. -Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av -utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p> + Flytting er et tidssluk + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html + Tue, 23 Aug 2011 10:30:00 +0200 + <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så +vi ble brått eier av et hus og skal +<a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge +vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for +flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi +holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er +for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med +blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet. +Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p> - Free Software vs. proprietary softare... - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Software_vs__proprietary_softare___.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Software_vs__proprietary_softare___.html - Mon, 20 Jun 2011 12:50:00 +0200 - -<p>Reading -<a href="http://blog.thingiverse.com/2011/06/20/open-source-vs-closed-source-eulas/">the -thingiverse blog</a>, I came across two highlights of interesting -parts of the -<a href="http://wiki.blender.org/index.php/Autodesk_EULA">Autodesk</a> -and -<a href="http://blog.makezine.com/archive/2011/06/things-you-cant-do-with-the-microsoft-kinect-sdk.html">Microsoft -Kinect</a> End User License Agreements (EULAs), which illustrates -quite well why I stay away from software with EULAs. Whenever I take -the time to read their content, the terms are simply unacceptable.</p> + Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html + Sun, 7 Aug 2011 10:00:00 +0200 + <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre +det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving +slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p> + +<p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før 2006 har +<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten +jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der +borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en +nettleser over Internet. Slike valg +<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er +mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste +årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt +system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p> + +<p>I mars i år vedtok stortinget å innføre +<a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk +brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at +EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket. +Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger +med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer +ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil +bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert. +Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/ +fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig +valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene +www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan +bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere +kunde/husstand.</p> + +<p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil +koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså +ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et +annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot +datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved +hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å +finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke +kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være +mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme +tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil +ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier +som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p> + +<p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være +umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som +samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske +stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være +identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke +mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt +til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for +de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som +sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes +kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de +elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at +stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt +stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å +egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt +innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om +systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p> - Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk__rene_ikke_blokkerer.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk__rene_ikke_blokkerer.html - Sat, 18 Jun 2011 01:00:00 +0200 - -<p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt -<a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i -det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp -grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et -koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå -opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om -eiendommen.</p> - -<p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved -å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor -grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved -å gjøre et geometrisk søk. - -<p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk -tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p> - -<p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel -konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p> - -<blockquote><pre> -% GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632' -{"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847} -% -</pre></blockquote> - -<p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp -eiendom basert på koordinat:</p> - -<blockquote><pre> -% echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847' -{"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}} -% -</pre></blockquote> - -<p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er -tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite -detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut -en HTML-side med informasjon:</p> - -<blockquote><pre> -% GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket' -&lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd"> -&lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml"> - &lt;head> - &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title> -[...] -</pre></blockquote> - -<p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er -dokumentert og tilgjengelig på -<a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen -hjelpeside</a>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon -kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik -får en masse informasjon om en eiendom:</p> - -<blockquote><pre> -% echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \ - POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo -[...] -% -</pre></blockquote> - -<p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi -mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som -skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må -vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer -knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller -vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke -bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er -trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar -form.</p> - -<p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk -beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen), -ved hjelp av følgende forespørsel.</p> - -<blockquote><pre> -% echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true' -[...] -% -</pre></blockquote> - -<p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på -veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som -gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og -Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.</p> - + Et bilde på problemet med programvarepatenter + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html + Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200 + <p>Via +<a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en +artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et +interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er +at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser, +som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke +har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den +usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen +en befinner seg.</p> + +<p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har +NUUG en +<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om +temaet</a>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>