X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/7a600a812216edcfc7bba4e41b251e553361db5d..2911a0f243d5133b7b11e9d402f0352514dfafe7:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 74d308a231..60f1527813 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -19,6 +19,175 @@ +
+
Debian Edu interview: Mike Gabriel
+
2nd June 2012
+

Back in 2010, Mike Gabriel showed up on the +Debian Edu and Skolelinux +mailing list. He quickly proved to be a valuable developer, and +thanks to his tireless effort we now have Kerberos integrated into the +Debian Edu +Squeeze version.

+ +

Who are you, and how do you spend your days?

+ +

My name is Mike Gabriel, I am 38 years old and live near Kiel, +Schleswig-Holstein, Germany. I live together with a wonderful partner +(Angela Fuß) and two own children and two bonus children (contributed +by Angela).

+ +

During the day I am part-time employed as a system administrator +and part-time working as an IT consultant. The consultancy work +touches free software topics wherever and whenever possible. During +the nights I am a free software developer. In the gaps I also train in +becoming an osteopath.

+ +

Starting in 2010 we (Andreas Buchholz, Angela Fuß, Mike Gabriel) +have set up a free software project in the area of Kiel that aims at +introducing free software into schools. The project's name is +"IT-Zukunft Schule" (IT future for schools). The project links IT +skills with communication skills.

+ +

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?

+ +

While preparing our own customised Linux distribution for +"IT-Zukunft Schule" we were repeatedly asked if we really wanted to +reinvent the wheel. What schools really need is already available, +people said. From this impulse we started evaluating other Linux +distributions that target being used for school networks.

+ +

At the end we short-listed two approaches and compared them: a +commercial Linux distribution developed by a company in Bremen, +Germany, and Skolelinux / Debian Edu. Between 12/2010 and 03/2011 we +went to several events and met people being responsible for marketing +and development of either of the distributions. Skolelinux / Debian +Edu was by far much more convincing compared to the other product that +got short-listed beforehand--across the full spectrum. What was most +attractive for me personally: the perspective of collaboration within +the developmental branch of the Debian Edu project itself.

+ +

In parallel with this, we talked to many local and not-so-local +people. People teaching at schools, headmasters, politicians, data +protection experts, other IT professionals.

+ +

We came to two conclusions:

+ +

First, a technical conclusion: What schools need is available in +bits and pieces here and there, and none of the solutions really fit +by 100%. Any school we have seen has a very individual IT setup +whereas most of each school's requirements could mapped by a standard +IT solution. The requirement to this IT solution is flexibility and +customisability, so that individual adaptations here and there are +possible. In terms of re-distributing and rolling out such a +standardised IT system for schools (a system that is still to some +degree customisable) there is still a lot of work to do here +locally. Debian Edu / Skolelinux has been our choice as the starting +point.

+ +

Second, a holistic conclusion: What schools need does not exist at +all (or we missed it so far). There are several technical solutions +for handling IT at schools that tend to make a good impression. What +has been missing completely here in Germany, though, is the enrolment +of people into using IT and teaching with IT. "IT-Zukunft Schule" +tries to provide an approach for this.

+ +

Only some schools have some sort of a media concept which explains, +defines and gives guidance on how to use IT in class. Most schools in +Northern Germany do not have an IT service provider, the school's IT +equipment is managed by one or (if the school is lucky) two (admin) +teachers, most of the workload these admin teachers get done in there +spare time.

+ +

We were surprised that only a very few admin teachers were +networked with colleagues from other schools. Basically, every school +here around has its individual approach of providing IT equipment to +teachers and students and the exchange of ideas has been quasi +non-existent until 2010/2011.

+ +

Quite some (non-admin) teachers try to avoid using IT technology in +class as a learning medium completely. Several reasons for this +avoidance do exist.

+ +

We discovered that no-one has ever taken a closer look at this +social part of IT management in schools, so far. On our quest journey +for a technical IT solution for schools, we discussed this issue with +several teachers, headmasters, politicians, other IT professionals and +they all confirmed: a holistic approach of considering IT management +at schools, an approach that includes the people in place, will be new +and probably a gain for all.

+ +

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?

+ +

There is a list of advantages: international context, openness to +any kind of contributions, do-ocracy policy, the closeness to Debian, +the different installation scenarios possible (from stand-alone +workstation to complex multi-server sites), the transparency within +project communication, honest communication within the group of +developers, etc.

+ +

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?

+ +

Every coin has two sides:

+ +

Technically: BTS issue +#311188, tricky upgradability of a Debian Edu main server, network +client installations on top of a plain vanilla Debian installation +should become possible sometime in the near future, one could think +about splitting the very complex package debian-edu-config into +several portions (to make it easier for new developers to +contribute).

+ +

Another issue I see is that we (as Debian Edu developers) should +find out more about the network of people who do the marketing for +Debian Edu / Skolelinux. There is a very active group in Germany +promoting Skolelinux on the bigger Linux Days within Germany. Are +there other groups like that in other countries? How can we bring +these marketing people together (marketing group A with group B and +all of them with the group of Debian Edu developers)? During the last +meeting of the German Skolelinux group, I got the impression of people +there being rather disconnected from the development department of +Debian Edu / Skolelinux.

+ +

Which free software do you use daily?

+ +

For my daily business, I do not use commercial software at all.

+ +

For normal stuff I use Iceweasel/Firefox, Libreoffice.org. For +serious text writing I prefer LaTeX. I use gimp, inkscape, scribus for +more artistic tasks. I run virtual machines in KVM and Virtualbox.

+ +

I am one of the upstream developers of X2Go. In 2010 I started the +development of a Python based X2Go Client, called PyHoca-GUI. +PyHoca-GUI has brought forth a Python X2Go Client API that currently +is being integrated in Ubuntu's software center.

+ +

For communications I have my own Kolab server running using Horde +as web-based groupware client. For IRC I love to use irssi, for Jabber +I have several clients that I use, mostly pidgin, though. I am also +the Debian maintainer of Coccinella, a Jabber-based interactive +whiteboard.

+ +

My favourite terminal emulator is KDE's Yakuake.

+ +

Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?

+ +

Communicate, communicate, communicate. Enrol people, enrol people, +enrol people.

+
+
+ + + Tags: debian edu, english, intervju. + + +
+
+
+
SOAP based webservice from Dell to check server support status
1st June 2012
@@ -545,7 +714,7 @@ Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:

2Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille. 3Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM. 4Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum -5tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien. Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelse en gitt pris har fått. +5tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien. Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått. 6Pris for blyfri 98-oktan? 7samme som felt 3 8samme som felt 4 @@ -849,126 +1018,6 @@ utmerket for blinde.

-
- -
20th May 2012
-

Skolelinux-prosjektets -musiker og mannen bak -opplæringsdokumentene -i Rosegarden -(norsk -utgave) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min -intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf -Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble -gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å -ikke ha sett noe til ham på mange år.

- -

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

- -

Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men -etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon -ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne -forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg -ved Parken -ungdomsskole med å drifte skolens PC-er. Har også litt -musikkundervisning.

- -

Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie -programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.

- -

Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden -falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på -Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre -dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis -av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i -dette operativsystemet.

- -

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

- -

Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres, -havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i -Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til -Skolelinuxprosjektet.

- -

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som -geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk -gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar -PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare -de har 512 MB RAM eller mer.

- -

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker -å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene -blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.

- -

Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av -programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet -kdenlive og -openshot, for å nevne -noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de -ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene -jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er -for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev -plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som -ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke -kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv -opplevelse av bruk av fri programvare.

- -

Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få -fullført en ønsket oppgave.

- -

Eksempel:

- -

Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et -annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme -oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen, -Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få -et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video- -og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.

- -

Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man -innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags -dato sett at et program fungere 100% til alt.

- -

Det programmet jeg har best erfaring til er -cinelerra, men dessverre har det -også tendenser og krasje av og til uten grunn.

- -Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du -bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på -disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett -lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio -til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for -lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på -det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på -maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla. - -

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

- -Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity, -k3b, openttd og libreoffice. - -

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?

- -Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt -og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk -fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie -alternativer. -
-
- - - Tags: debian edu, intervju, norsk. - - -
-
-
-

RSS feed