-
Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
-FRISK og mangeårig
-bidragsyter i
+
Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
+personer er en tidligere styreleder i
+FRISK som var med
+fra starten av
Skolelinux-prosjektet.
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
-
Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
-daglig. PÃ¥ fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
-bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
-jeg har noe å bidra med.
+
Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
+driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
+kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
+har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
+helhet.
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
-
Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
-hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
-opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
-skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
-IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
-Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
-klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
-på skolene, kun med kostnaden til servere.
+
Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
+de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
+bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
-
Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
-klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
-er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
-maskinvare for god ytelse.
+
Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
+alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
+løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
+plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
+tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
+kan mye om den grunnleggende plattformen.
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
-
Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
-installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
-litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
-Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
-distribusjoner i tillegg?
+
De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
+nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
+kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
+utfordringer.
+
+
Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
+enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
+da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
+last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
+løsningen.
+
+
En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
+skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
+skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
+forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
+webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
+liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
+utfordringen. Problemet overlates til oss.
+
+
Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
+programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
+er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
+kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
+det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
+eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
+utfordring også for andre plattformer.
+
+
En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
+det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
+skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
+profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
+drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
+nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
+og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
+større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
+som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
+stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
+man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
+gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
+banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
+har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
+monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
+myndigheter så mye de skulle ha sagt....
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
-
Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
-Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
-Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
-Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
-OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. PÃ¥ jobb
-bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
-og boost-bibliotekene for C++.
+
Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
+også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
+SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
+programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
+skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
+Kontact, Kopete, Amarok,
+Gramps, Kate, ssh, bash,
+rsync, backuppc m.m.
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?
-
En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
-fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
-lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
-fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
-elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
-bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
-uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
-ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
-konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
-utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
-av.
+
Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
+
+
Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
+ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
+ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
+som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
+forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
+effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
+
+
Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
+programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
+forståelse blant de ansatte i skolen.
+
+
Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
+må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
+skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
+siden. BÃ¥de med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
+stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
+etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
+prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
+i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
+også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
+lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
+produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
+argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
+sidelinjen.