X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/78e9a4cd8114779c07a3d83e57d13b0b7ddbc0d7..60bf8a3f215da8c82ec727e3045793dea8edd5a8:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 6aacbe1b31..c38b917f7b 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,375 +7,313 @@ - Kart over overvåkningskamera i Norge - Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html - Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html - Sun, 15 Feb 2009 22:30:00 +0100 + På vegne av vanvitting mange, Aftenposten! + P___vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html + P___vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html + Sat, 6 Mar 2010 21:15:00 +0100 -<p>I regi av -<a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg -startet på -<a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et -kart over overvåkningskamera i Norge</a>. Bakgrunnen er at det etter -min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som -finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera -gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at -små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet -har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være -ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å -sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet -fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite -om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er -22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere -alle. Informasjonen registreres direkte inn i <a -href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, sa hentes det -automatisk over i spesialkartet.</p> - - - - - Endelig er Debian Lenny gitt ut - Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html - Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html - Sun, 15 Feb 2009 11:50:00 +0100 - -<p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a> -<a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut. -Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye -programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den -stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> / -<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig -oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan -slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har -gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt -bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken -<tt>insserv</tt>.</p> +<p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten +melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen +provoserer nordledinger</a> med sine uttalelser på +fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg +ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme +uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder +utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av +Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.</p> + +<p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p> - Første vellykkede videostrøm fra NUUG - F__rste_vellykkede_videostr__m_fra_NUUG.html - F__rste_vellykkede_videostr__m_fra_NUUG.html - Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100 + After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented + After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html + After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html + Sat, 6 Mar 2010 18:15:00 +0100 -<p>Jeg ble glad for å se under -<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens -medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet -fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe -sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av -videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land -kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med -under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da. -Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs -webserver og komprimert.</p> +<p>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved +in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root +when the user log out. A bug was submitted against the xfree86-common +package in 2004 (<a href="http://bugs.debian.org/230422">#230422</a>), +and revisited every time Debian Edu was working on a new release. +Today, this finally paid off.</p> + +<p>The framework for this feature was today commited to the git +repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has +been updated to use this framework. Next on my agenda is to make sure +kdm and gdm also add code to use this framework.</p> + +<p>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the +user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup +after a user. With this framework in place, we finally can do that in +a generic way that work with all display managers using this +framework. My goal is to get all display managers in Debian use it, +similar to how they use the Xsession.d framework today.<p> - Min reprap tar sakte form - Min_reprap_tar_sakte_form.html - Min_reprap_tar_sakte_form.html - Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100 + Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak + Digitale_b__ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b__r_f___mva_fritak.html + Digitale_b__ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b__r_f___mva_fritak.html + Wed, 3 Mar 2010 19:00:00 +0100 -<p>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er -blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det -hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som -blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler -ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et -tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan -forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er -relatert til Z-aksen og Y-aksen. </p> - -<p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved -tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass. -Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og -blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge -inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i -stjernehjulet, eller lime det fast.</p> +<p>Den norske bokbransjen har +<a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at +digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og +<a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet +har sagt nei</a>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker +bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja +eller nei. +<a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte +medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte +lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer +(DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de +gjerne gjøre for min del.</p> -<p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle -dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen -fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p> +<p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og +kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale +restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning, +mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning. +Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på +lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør +få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p> -<p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn -Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at -koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en -optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne -ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p> - -<p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole -Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av -plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til -de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det -arbeidet.</p> +<p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke +DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig +til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene. +Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og +de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er +tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The +Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker +tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk +<a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster +der</a> for å se hva de har. - Norge trenger en personvernforening - Norge_trenger_en_personvernforening.html - Norge_trenger_en_personvernforening.html - Sun, 1 Feb 2009 18:35:00 +0100 + Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues + Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html + Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html + Thu, 11 Feb 2010 17:15:00 +0100 -<p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i -<a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>. Norge -trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen -og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort -personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en -får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke -lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og -nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke -å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet -vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så -tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og -sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så -nå får vi se om noen er enig.</p> +<p>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> was finally +shipped. This was a major leap forward for the project, and I am very +pleased that we finally got the release wrapped up. Work on the first +point release starts imediately, as we plan to get that one out a +month after the major release, to include all fixes for bugs we found +and fixed too late in the release process to include last Tuesday.</p> + +<p>Perhaps it even is time for some partying?</p> + +<p>After this first point release, my plan is to focus again on the +next major release, based on Squeeze. We will try to get as many of +the fixes we need into the official Debian packages before the freeze, +and have just a few weeks or months to make it happen.</p> - Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep - Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html - Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html - Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100 + Danmark går for ODF? + Danmark_g__r_for_ODF_.html + Danmark_g__r_for_ODF_.html + Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100 -<p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett, -patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette -begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de -begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og -for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige -at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et -sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har -<a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p> +<p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en +<a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a> +fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal +brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p> + +<p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt +kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet +til artikkelen og +<a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en +annen artikkel</a> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:</p> + +<p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan +implementeres af alle direkte i sin helhed på flere +platforme.</blockquote></p> -<p>I dag kom jeg over -<a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en -bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt -privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke -er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps -forteller videre at noen jobber med å skrive -<a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med -tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence -Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt -privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og -forretningshemmeligheter framover.</p> +<p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p> - Fri og åpen standard, slik Digistan ser det - Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html - Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html - Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100 + Automatic Munin and Nagios configuration + Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html + Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html + Wed, 27 Jan 2010 15:15:00 +0100 -<p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe, -og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en -pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til -<a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>, -<a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens -European Interoperability Framework ( side 9)</a> og -<a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt. +<p>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of +Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few +days, is automatic configuration of the service monitoring system +Nagios. The previous release had automatic configuration of trend +analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step +further.</p> -Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de -ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i -<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin -arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da -kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår, -noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p> +<p>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically +configured as a Munin and Nagios server. In addition, it is +configured to be a server for the +<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary">SiteSummary +system</a> I have written for use in Debian Edu. The SiteSummary +system is inspired by a system used by the University of Oslo where I +work. In short, the system provide a centralised collector of +information about the computers on the network, and a client on each +computer submitting information to this collector. This allow for +automatic information on which packages are installed on each machine, +which kernel the machines are using, what kind of configuration the +packages got etc. This also allow us to automatically generate Munin +and Nagios configuration.</p> -<p>I sommer kom det en ny definisjon på banen. -<a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte -<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en -definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter -ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard -ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og -fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask -oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p> +<p>All computers reporting to the sitesummary collector with the +munin-node package installed is automatically enabled as a Munin +client and graphs from the statistics collected from that machine show +up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.</p> -<blockquote> -<p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p> +<p>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are +automatically monitored for network presence (ping and any network +services detected). In addition, all computers (also laptops) with +the nagios-nrpe-server package installed and configured the way +sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software +raid status, swap free and other checks that need to run locally on +the machine.</p> -<p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard -som følger:</p> -<ul> -<li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle -stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør -det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over -tid.</li> -<li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell -organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen -beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i -å delta.</li> -<li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt -tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og -bruke den uten begresninger.</li> -<li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort -ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li> -<li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li> -</ul> -<p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan -måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av -produkter basert på standarden.</p> -</blockquote> +<p>The result is that the administrator on a school using Debian Edu +based on Lenny will be able to check the health of his installation +with one look at the Nagios settings, without having to spend any time +keeping the Nagios configuration up-to-date.</p> -<p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p> +<p>The only configuration one need to do to get Nagios up and running +is to set the password used to get access via HTTP. The system +administrator need to run "<tt>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users +nagiosadmin</tt>" to create a nagiosadmin user and set a password for +it to be able to log into the Nagios web pages. After that, +everything is taken care of.</p> - Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming - Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html - Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html - Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100 + Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere + Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html + Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html + Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100 -<p>Kom over -<a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en -bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at -Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom -Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel -<a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental -Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935. Det må jeg si var -svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har -utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p> +<p>Via Slashdot fant jeg en +<a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig +kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går. Den +forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av +totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden +sikrere. Anbefales på det varmeste.</p> -<p>Innlegget minner meg på -<a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en -presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og -utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å -se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i -<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a> -og -<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a> -oppløsning.</p> +<p>Oppdatering: Kom over +<a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok +en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater +på flyplassene.</p> - ODF-bruk i staten, ikke helt på plass - ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html - ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html - Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100 + Opphavet til Skolelinux-prosjektet + Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html + Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html + Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100 -<p>I går publiserte -<a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>, -<a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a> -og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld -Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger -regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra -at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar -en titt på de andre statlige instansene også.</p> - -<p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i -henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som -hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen. -Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p> +<p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat +av en avgjørelse på årsmøtet i +<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium +Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et +initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for +å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen. +Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få +mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på +møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten +2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday +hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens +Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ +til å arrangere +<a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en +demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>. Blant de som sto bak +demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN. +Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle +som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen +deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta +initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang +besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om +behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående +av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var +interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han +<a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte +sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers +Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med. +Resten er historie. :)</p> - Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen - Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html - Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html - Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100 + Første NUUG-fordrag sendt på TV + F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html + F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html + Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100 -<p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier -ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker, -og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere -noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg -var involvert i -<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a> -(hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var -"hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første -hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at -hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle -hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke -kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede -utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en -kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært -et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til -opphavsrettsloven.</p> - -<p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene -i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker -ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt -slike lesere.</p> +<p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på +TV. Foredraget om +<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen +Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som +var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan +teksting av video skulle gjøres.</p> -<p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet -materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting -som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene -for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder. -De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere, -kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten -bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt -tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre -til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles -gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser, -og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker -intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en -eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p> +<p>NUUG har vært involvert i +<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å +forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget +er en sped start på det vi har planlagt.</p> -<p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst. -For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette -seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den -dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide -for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et -opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen -med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen -til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det -er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk -sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med -utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis -det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det -fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at -rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens -begresninger gjelder.. <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor -å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av -de utallige eksisterende lisensene.</strong></p> +<p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt +bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å +ta inn sendingen. Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00, +19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se +meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p> + + + + + Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante + Kartverket__frigj__r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html + Kartverket__frigj__r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html + Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100 + +<p>Dagens +<a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a> +er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til +en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av +kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset +oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og +interesse.</p> -<p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er -<a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk -institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>. De ser pr. i -dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner -innholdet hvis de endres):</p> +<p>I går publiserte Ivan Sanchez +<a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a> +som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart +eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier +enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun +fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på +toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt +jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene +ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om +ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p> -<blockquote><p>Betingelser for bruk av data -<br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og -eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet -(heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg -PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke -dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan -brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom -PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de -opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett -gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som -kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt -kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av -PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i -oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme -uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett, -vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote> +<p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra +kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger +og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil +nok fortsette å bruke data fra +<a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg +har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de +underliggende dataene som jeg ønsker.</p> -<p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt -tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke -reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke -at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede -resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til -videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg -ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i -strid med kriteriene for Free Software -<a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert -av FSF</a>, -<a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free -Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare -publisert i -<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs -folder om dette</a>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt -ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative -Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som -GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer -og endrer på betingelsene.</p> +<p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk +<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a> +tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten +er ubrukelig til dette.</p>