X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/78cc6d72b3e937e459a0be504e60470f77ef42d1..369aab9a127afe0bfdf4d5abe21a79b653a6fec6:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 782991b893..8f4c3eb6e6 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,895 +7,801 @@ - Some thoughts on BitCoins - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Some_thoughts_on_BitCoins.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Some_thoughts_on_BitCoins.html - Sat, 11 Dec 2010 15:10:00 +0100 + Skolelinux-intervju: Sturle Sunde + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html + Wed, 19 Jan 2011 12:00:00 +0100 -<p>As I continue to explore -<a href="http://www.bitcoin.org/">BitCoin</a>, I've starting to wonder -what properties the system have, and how it will be affected by laws -and regulations here in Norway. Here are some random notes.</p> - -<p>One interesting thing to note is that since the transactions are -verified using a peer to peer network, all details about a transaction -is known to everyone. This means that if a BitCoin address has been -published like I did with mine in my initial post about BitCoin, it is -possible for everyone to see how many BitCoins have been transfered to -that address. There is even a web service to look at the details for -all transactions. There I can see that my address -<a href="http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a> -have received 16.06 Bitcoin, the -<a href="http://blockexplorer.com/address/1LfdGnGuWkpSJgbQySxxCWhv8MHqvwst3">1LfdGnGuWkpSJgbQySxxCWhv8MHqvwst3</a> -address of Simon Phipps have received 181.97 BitCoin and the address -<a href="http://blockexplorer.com/address/1MCwBbhNGp5hRm5rC1Aims2YFRe2SXPYKt">1MCwBbhNGp5hRm5rC1Aims2YFRe2SXPYKt</A> -of EFF have received 2447.38 BitCoins so far. Thank you to each and -every one of you that donated bitcoins to support my activity. The -fact that anyone can see how much money was transfered to a given -address make it more obvious why the BitCoin community recommend to -generate and hand out a new address for each transaction. I'm told -there is no way to track which addresses belong to a given person or -organisation without the person or organisation revealing it -themselves, as Simon, EFF and I have done.</p> - -<p>In Norway, and in most other countries, there are laws and -regulations limiting how much money one can transfer across the border -without declaring it. There are money laundering, tax and accounting -laws and regulations I would expect to apply to the use of BitCoin. -If the Skolelinux foundation -(<a href="http://linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html">SLX -Debian Labs</a>) were to accept donations in BitCoin in addition to -normal bank transfers like EFF is doing, how should this be accounted? -Given that it is impossible to know if money can across the border or -not, should everything or nothing be declared? What exchange rate -should be used when calculating taxes? Would receivers have to pay -income tax if the foundation were to pay Skolelinux contributors in -BitCoin? I have no idea, but it would be interesting to know.</p> - -<p>For a currency to be useful and successful, it must be trusted and -accepted by a lot of users. It must be possible to get easy access to -the currency (as a wage or using currency exchanges), and it must be -easy to spend it. At the moment BitCoin seem fairly easy to get -access to, but there are very few places to spend it. I am not really -a regular user of any of the vendor types currently accepting BitCoin, -so I wonder when my kind of shop would start accepting BitCoins. I -would like to buy electronics, travels and subway tickets, not herbs -and books. :) The currency is young, and this will improve over time -if it become popular, but I suspect regular banks will start to lobby -to get BitCoin declared illegal if it become popular. I'm sure they -will claim it is helping fund terrorism and money laundering (which -probably would be true, as is any currency in existence), but I -believe the problems should be solved elsewhere and not by blaming -currencies.</p> - -<p>The process of creating new BitCoins is called mining, and it is -CPU intensive process that depend on a bit of luck as well (as one is -competing against all the other miners currently spending CPU cycles -to see which one get the next lump of cash). The "winner" get 50 -BitCoin when this happen. Yesterday I came across the obvious way to -join forces to increase ones changes of getting at least some coins, -by coordinating the work on mining BitCoins across several machines -and people, and sharing the result if one is lucky and get the 50 -BitCoins. Check out -<a href="http://www.bluishcoder.co.nz/bitcoin-pool/">BitCoin Pool</a> -if this sounds interesting. I have not had time to try to set up a -machine to participate there yet, but have seen that running on ones -own for a few days have not yield any BitCoins througth mining -yet.</p> - -<p>Update 2010-12-15: Found an <a -href="http://inertia.posterous.com/reply-to-the-underground-economist-why-bitcoi">interesting -criticism</a> of bitcoin. Not quite sure how valid it is, but thought -it was interesting to read. The arguments presented seem to be -equally valid for gold, which was used as a currency for many years.</p> +<p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter +mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har +flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i +Florø.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv, +vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved +skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med +Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med +unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved +Universitetet i Oslo.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i +alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var +først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for +Skulelinux for alvor.</p> + +<p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune, +levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere +ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger +tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei +fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i +kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt +Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan +fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar +utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt +justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var +den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar. +Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar +framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre +fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi +skulle få levert med Skulelinux.</p> + +<p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå +januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier +dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.</p> + +<p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe +på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare +og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux +kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner +samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje +på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p> + +<ul> + +<li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge +tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar +og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar, +og det er lett å utvide med fleire. + +<li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt +nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert +lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode +halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er +heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje +krav til kraftigare tenar heller. + +<li>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er +der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med +elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å +øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve. + +</ul> + +<p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut +av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei +god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og +kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg +viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p> + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse +Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre +installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det +heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular +med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet, +samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal +og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både +Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet +som passar best til kvar del av jobben.</p> + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som +manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje +har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å +gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det +enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med +lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for +desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p> + +<p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre +profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert +innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod. +Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både +regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er +vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje +Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei +store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden? +Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både +dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i +ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til +ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med +nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell: +«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for +det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å +hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha. +Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p> - Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p___flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p___flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html - Sat, 11 Dec 2010 10:45:00 +0100 + Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html + Tue, 18 Jan 2011 15:10:00 +0100 -<p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en -blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til -<a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en -artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i -det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security +<p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en +masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo med tittelen -"<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An -evaluation of airport x-ray backscatter units based on image -characteristics</a>" som enkelt konstaterer at -<a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a> -som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det -produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort -sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på -flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem -nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn. Jeg vil -fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der -de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg -kan.</p> +"<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation +of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende +oppsummering:</p> + +<blockquote> +<p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important +to look at the security, both for the user and for the system owner to +see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of +the RFID standards and it is important to see how the old standards +have handled security and how it is handled in NFC. There are certain +RFID systems that are already in use, which is especially close to +NFC. For example is +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used +in many public transportation systems as ticket and in contactless +access cards. Another example is +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic +passports</a> which uses a standard which is included in +NFC. Examining the security in these and also investigate the use of +NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p> +</blockquote> + +<p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet +som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er +spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare +Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for +<a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC +i 2007</a>. Det er i dag mulig å klone slike kort.</p> - Now accepting bitcoins - anonymous and distributed p2p crypto-money - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Now_accepting_bitcoins___anonymous_and_distributed_p2p_crypto_money.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Now_accepting_bitcoins___anonymous_and_distributed_p2p_crypto_money.html - Fri, 10 Dec 2010 08:20:00 +0100 + Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html + Sun, 16 Jan 2011 12:00:00 +0100 -<p>With this weeks lawless -<a href="http://www.salon.com/news/opinion/glenn_greenwald/2010/12/06/wikileaks/index.html">governmental -attacks</a> on Wikileak and -<a href="http://www.salon.com/technology/dan_gillmor/2010/12/06/war_on_speech">free -speech</a>, it has become obvious that PayPal, visa and mastercard can -not be trusted to handle money transactions. -A blog post from -<a href="http://webmink.com/2010/12/06/now-accepting-bitcoin/">Simon -Phipps on bitcoin</a> reminded me about a project that a friend of -mine mentioned earlier. I decided to follow Simon's example, and get -involved with <a href="http://www.bitcoin.org/">BitCoin</a>. I got -some help from my friend to get it all running, and he even handed me -some bitcoins to get started. I even donated a few bitcoins to Simon -for helping me remember BitCoin.</p> - -<p>So, what is bitcoins, you probably wonder? It is a digital -crypto-currency, decentralised and handled using peer-to-peer -networks. It allows anonymous transactions and prohibits central -control over the transactions, making it impossible for governments -and companies alike to block donations and other transactions. The -source is free software, and while the key dependency wxWidgets 2.9 -for the graphical user interface is missing in Debian, the command -line client builds just fine. Hopefully Jonas -<a href="http://bugs.debian.org/578157">will get the package into -Debian</a> soon.</p> - -<p>Bitcoins can be converted to other currencies, like USD and EUR. -There are <a href="http://www.bitcoin.org/trade">companies accepting -bitcoins</a> when selling services and goods, and there are even -currency "stock" markets where the exchange rate is decided. There -are not many users so far, but the concept seems promising. If you -want to get started and lack a friend with any bitcoins to spare, -you can even get -<a href="https://freebitcoins.appspot.com/">some for free</a> (0.05 -bitcoin at the time of writing). Use -<a href="http://www.bitcoinwatch.com/">BitcoinWatch</a> to keep an eye -on the current exchange rates.</p> - -<p>As an experiment, I have decided to set up bitcoind on one of my -machines. If you want to support my activity, please send Bitcoin -donations to the address -<b>15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</b>. Thank you!</p> +<p>Neste ut i min intervjuserie med folk i +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er +lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere +Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som +lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har +jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med +Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er +40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt +IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre +på skolen.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en +skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til +meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på, +fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i +PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390 +pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det +tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne +skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å +tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge +klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette +tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen +er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via +skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en +"mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å +spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur +osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i +skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p> + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn +før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det +problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for +mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror +Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare. +Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik +de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en +datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske +programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge +osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av +elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som +lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som +videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i +undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine +favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå +bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn +Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i +tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon +installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av +datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer +jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp: +recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX +(no-machine), Kino, Rythmbox...</p> + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien. +Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det +er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være +kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få +like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å +få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike +samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger +som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke +firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux +går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et +alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å +foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos +brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går +tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til +Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde. +Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p> + +<p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste +spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p> - Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b__nn_om_Datalagringsdirektivet.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b__nn_om_Datalagringsdirektivet.html - Thu, 9 Dec 2010 21:25:00 +0100 + Radiomerking med RFID + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html + Sun, 16 Jan 2011 11:40:00 +0100 -<p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved -<a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet -følgende -<a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte -oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler -her.</p> - -<p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om -innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym -title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje -har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge -tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p> - -<p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at -<acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør -innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet -er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har -store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og -hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p> - -<ul> -<li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li> -<li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li> -<li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li> -<li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li> -<li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li> -<li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li> -<li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li> -</ul> - -<p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent -rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde -for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg, -lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel -mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår -atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p> - -<p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til -<acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p> - -<p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a> -hvis du har spørsmål om <acronym -title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte -gjelde.</p> - -<p class="info">Denne teksten er å anse som <a -href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public -Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av -den!</p> -</blockquote></p> - -<p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding -fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag -til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av -fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi -får snart se om det stemmer.</p> +<p>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever, +studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å +følge med på hvor de beveger seg. +<a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien +fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver +drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene +vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker +ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som +rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten +til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å +beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun +overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå +rundt med radiopeilesender på meg.</p> + +<p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student- +og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som +folk går med er radiomerking av befolkningen.</p> + +<p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk +leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling +som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt +at Ruter sitt +<a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a> +bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger +typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det +finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av +rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at +<a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har +endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID +er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open +Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og +<a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p> + +<p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere +kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å +stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av +Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten +metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer +følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters +avstand.</p> + +<p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og +kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av +nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge +og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en +massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at +Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass. +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har +mer</a> om de nye biometriske passene.</p> - Student group continue the work on my Reprap 3D printer - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Student_group_continue_the_work_on_my_Reprap_3D_printer.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Student_group_continue_the_work_on_my_Reprap_3D_printer.html - Thu, 9 Dec 2010 19:30:00 +0100 + The video format most supported in web browsers? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html + Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100 -<p>A few days ago, I was introduces to some students in the robot -student assosiation <a href="http://www.robotica.no/">Robotica -Osloensis</a> at the University of Oslo where I work, who planned to -get their own 3D printer. They wanted to learn from me based on my -work in the area. After having a short lunch meeting with them, I -offered them to borrow my reprap kit, as I never had time to complete -the build and this seem unlike to change any time soon. I look -forward to see how this goes. This monday their volunteer driver -picked up my kit and drove it to their lab, and tomorrow I am told the -last exam is over so they can start work on getting the 3D printer -operational.</p> - -<p>The robotic group have already build several robots on their own, -and seem capable of getting the reprap operational. I really look -forward to being able to print all the cool 3D designs published on -<a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>. I even got -some 3D scans I got made during Dagen@IFI when one of the groups at -the computer science department at the university demonstrated their -very cool 3D scanner.</p> +<p>The video format struggle on the web continues, and the three +contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM. Most video sites +seem to use H.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough, +the comments I see give me the feeling that a lot of people believe +H.264 is the most supported video format in browsers, but according to +the Wikipedia article on +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>, +this is not true. Check out the nice table of supprted formats in +different browsers there. The format supported by most browsers is +Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google +Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and +BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari. +The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome +Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla +Firefox. H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn +Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet +Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and +Safari can install plugins to get it.</p> + +<p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users +without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the +HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser +handling HTML5, one need fallback mechanisms. In +<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a +plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support +we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg +Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an <a +href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example +from last week</a>.</p> + +<p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is +the least supported is simple. Implementing and using H.264 +require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA +are incompatible with free software licensing. If you believed H.264 +was without royalties and license terms, check out +"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of +Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p> + +<p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is +available from +<a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the +Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look. I'm not aware of a +similar list for WebM nor H.264.</p> + +<p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me +realise that I failed to make it clear enough this text is about the +&lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support +provided by external plugins like the Flash plugins.</p> - Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html - Mon, 29 Nov 2010 18:40:00 +0100 + Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html + Wed, 12 Jan 2011 22:10:00 +0100 -<p>On friday, the first Debian Edu / Skolelinux -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo">development -gathering</a> in a long time take place here in Oslo, Norway. I -really look forward to seeing all the good people working on the -Squeeze release. The gathering is open for everyone interested in -learning more about Debian Edu / Skolelinux.</p> - -<p>On Saturday, the Norwegian member organization taking care of -organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen, -will hold its -<a href="http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010">General Assembly -for 2010</a>. Membership is open for all, and currently there are 388 -people registered as members. Last year 32 members cast their vote in -the memberdb based election system. I hope more people find time to -vote this year.</p> +<p>Today I discovered +<a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via +digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement, +<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday +announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in +the browser. The argument used is that H.264 is not a "completely +open" codec technology. If you believe H.264 was free for everyone +to use, I recommend having a look at the essay +"<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of +Free That Matters</a>". It is not free of cost for creators of video +tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the +terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from +licensing the patents needed for H.264. Some background information +on the Google announcement is available from +<a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>. +A good read. :)</p> + +<p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to +promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on +the Internet. This can only be done by publishing using free and open +standards, which is only possible if the web browsers provide support +for these free and open standards. At the moment there seem to be two +camps in the web browser world when it come to video support. Some +browsers support H.264, and others support +<a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and +<a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a> +(<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option +yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet +and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for +H.264 to not reach all potential viewers. +Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an +updated summary</a> of the current browser support.</p> + +<p>Not surprising, several people would prefer Google to keep +promoting H.264, and John Gruber +<a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents +the mind set</a> of these people quite well. His rhetorical questions +provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions +<a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting +the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p> + +<p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free, +they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This +argument was covered by Simon Phipps in +<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays +blog post</a>, which I find to put the issue in context. To me it +make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the +browser while still allowing plugins.</p> + +<p>I suspect the reason this announcement make so many people protest, +is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy +feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV +broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot +of money has been invested in hardware based on the belief that they +could use the same video format for both broadcasting and web +publishing. Suddenly this belief is shaken.</p> + +<p>An interesting question is why Google is doing this. While the +presented argument might be true enough, I believe Google would only +present the argument if the change make sense from a business +perspective. One reason might be that they are currently negotiating +with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the +feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and +Google Video would improve the negotiation position of Google. +Another reason might be that Google want to save money by not having +to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a +video format not requiring royalties at all. A third reason might be +that the Chrome development team simply want to avoid the +Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome. +I guess time will tell.</p> + +<p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided +<a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more +background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p> - Why isn't Debian Edu using VLC? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_isn_t_Debian_Edu_using_VLC_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_isn_t_Debian_Edu_using_VLC_.html - Sat, 27 Nov 2010 11:30:00 +0100 + Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html + Wed, 12 Jan 2011 12:00:00 +0100 -<p>In the latest issue of Linux Journal, the readers choices were -presented, and the winner among the multimedia player were VLC. -Personally, I like VLC, and it is my player of choice when I first try -to play a video file or stream. Only if VLC fail will I drag out -gmplayer to see if it can do better. The reason is mostly the failure -model and trust. When VLC fail, it normally pop up a error message -reporting the problem. When mplayer fail, it normally segfault or -just hangs. The latter failure mode drain my trust in the program.<p> - -<p>But even if VLC is my player of choice, we have choosen to use -mplayer in <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian -Edu/Skolelinux</a>. The reason is simple. We need a good browser -plugin to play web videos seamlessly, and the VLC browser plugin is -not very good. For example, it lack in-line control buttons, so there -is no way for the user to pause the video. Also, when I -<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/BrowserMultimedia">last -tested the browser plugins</a> available in Debian, the VLC plugin -failed on several video pages where mplayer based plugins worked. If -the browser plugin for VLC was as good as the gecko-mediaplayer -package (which uses mplayer), we would switch.</P> - -<p>While VLC is a good player, its user interface is slightly -annoying. The most annoying feature is its inconsistent use of -keyboard shortcuts. When the player is in full screen mode, its -shortcuts are different from when it is playing the video in a window. -For example, space only work as pause when in full screen mode. I -wish it had consisten shortcuts and that space also would work when in -window mode. Another nice shortcut in gmplayer is [enter] to restart -the current video. It is very nice when playing short videos from the -web and want to restart it when new people arrive to have a look at -what is going on.</p> +<p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Denne +gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i +bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden. +Han er styremedlem i +<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen +FRISK</a>.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk +IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17 +servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs +mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral +LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og +Joomla-installasjoner.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om +Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p> + +<p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene +av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var +oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i +ny jobb i Narvik kommune.</p> + +<p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15 +skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite +med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå +virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder +skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere +i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle +bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god +infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i +dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter +basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på +Kubuntu.</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere +enn for andre systemer.</p> + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor +flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre +plasser.</p> + +<p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus +(matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p> + +<p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer +nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med +enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et +lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær +kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre +servere.</p> - DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen - http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv__kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv__kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html - Tue, 23 Nov 2010 14:15:00 +0100 + Hva har mine representanter stemt i Storinget? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html + Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100 -<p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening -<a -href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer -overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>. Jeg -er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p> - -<p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste, -men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta -egne valg.</p> - -<p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i -<a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju -med Computerworld Norge</A>:</p> - -<p><blockquote> -- For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det -hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene -har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne -sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem -i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i -dette. -</blockquote></p> - -<p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til -slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en -virtuell -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et -grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre -burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p> - -<p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve -Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært -overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av -gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et -liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å -lese alle de tre bøkene.</p> +<p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a> +laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten +<a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar +borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters +gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt +representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt +representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle +gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p> + +<p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk +over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk +sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er +detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant +ansvarlig.</p> + +<p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan +brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har +stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p> + +<p><blockquote><pre> +Fra: Petter Reinholdtsen +Sendt: 11. januar 2011 10:42 +Til: info (at) stortinget.no +Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene? + +Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke +stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i +Stortinget? + +Vennlig hilsen, +-- +Petter Reinholdtsen +</pre></blockquote></p> + +<p>Svaret kom noen timer senere:</p> + +<p><blockquote><pre> +From: Postmottak Informasjonshjornet +To: Petter Reinholdtsen +Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene? +Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000 + +Hei. +Takk for henvendelsen. + +Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som +muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et +pågående prosjekt 1. halvår 2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i +funksjon. +<a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a> + +Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken +har vært behandlet i Stortinget. + +Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som +ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en +utskrift. + +Med vennlig hilsen +Elin B. Relander Tømte +Stortingets Informasjonsseksjon +tlf 23313596 + +www.stortinget.no +www.tinget.no +</pre></blockquote></p> + +<p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen +fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut +på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye +gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter +at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av +<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p> - Lenny->Squeeze upgrades of the Gnome and KDE desktop, now with apt-get autoremove - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenny__Squeeze_upgrades_of_the_Gnome_and_KDE_desktop__now_with_apt_get_autoremove.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenny__Squeeze_upgrades_of_the_Gnome_and_KDE_desktop__now_with_apt_get_autoremove.html - Mon, 22 Nov 2010 14:15:00 +0100 + Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html + Sun, 9 Jan 2011 12:00:00 +0100 -<p>Michael Biebl suggested to me on IRC, that I changed my automated -upgrade testing of the -<a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing/">Lenny -Gnome and KDE Desktop</a> to do <tt>apt-get autoremove</tt> when using apt-get. -This seem like a very good idea, so I adjusted by test scripts and -can now present the updated result from today:</p> - -<p>This is for Gnome:</p> - -<p>Installed using apt-get, missing with aptitude</p> - -<blockquote><p> - apache2.2-bin - aptdaemon - baobab - binfmt-support - browser-plugin-gnash - cheese-common - cli-common - cups-pk-helper - dmz-cursor-theme - empathy - empathy-common - freedesktop-sound-theme - freeglut3 - gconf-defaults-service - gdm-themes - gedit-plugins - geoclue - geoclue-hostip - geoclue-localnet - geoclue-manual - geoclue-yahoo - gnash - gnash-common - gnome - gnome-backgrounds - gnome-cards-data - gnome-codec-install - gnome-core - gnome-desktop-environment - gnome-disk-utility - gnome-screenshot - gnome-search-tool - gnome-session-canberra - gnome-system-log - gnome-themes-extras - gnome-themes-more - gnome-user-share - gstreamer0.10-fluendo-mp3 - gstreamer0.10-tools - gtk2-engines - gtk2-engines-pixbuf - gtk2-engines-smooth - hamster-applet - libapache2-mod-dnssd - libapr1 - libaprutil1 - libaprutil1-dbd-sqlite3 - libaprutil1-ldap - libart2.0-cil - libboost-date-time1.42.0 - libboost-python1.42.0 - libboost-thread1.42.0 - libchamplain-0.4-0 - libchamplain-gtk-0.4-0 - libcheese-gtk18 - libclutter-gtk-0.10-0 - libcryptui0 - libdiscid0 - libelf1 - libepc-1.0-2 - libepc-common - libepc-ui-1.0-2 - libfreerdp-plugins-standard - libfreerdp0 - libgconf2.0-cil - libgdata-common - libgdata7 - libgdu-gtk0 - libgee2 - libgeoclue0 - libgexiv2-0 - libgif4 - libglade2.0-cil - libglib2.0-cil - libgmime2.4-cil - libgnome-vfs2.0-cil - libgnome2.24-cil - libgnomepanel2.24-cil - libgpod-common - libgpod4 - libgtk2.0-cil - libgtkglext1 - libgtksourceview2.0-common - libmono-addins-gui0.2-cil - libmono-addins0.2-cil - libmono-cairo2.0-cil - libmono-corlib2.0-cil - libmono-i18n-west2.0-cil - libmono-posix2.0-cil - libmono-security2.0-cil - libmono-sharpzip2.84-cil - libmono-system2.0-cil - libmtp8 - libmusicbrainz3-6 - libndesk-dbus-glib1.0-cil - libndesk-dbus1.0-cil - libopal3.6.8 - libpolkit-gtk-1-0 - libpt2.6.7 - libpython2.6 - librpm1 - librpmio1 - libsdl1.2debian - libsrtp0 - libssh-4 - libtelepathy-farsight0 - libtelepathy-glib0 - libtidy-0.99-0 - media-player-info - mesa-utils - mono-2.0-gac - mono-gac - mono-runtime - nautilus-sendto - nautilus-sendto-empathy - p7zip-full - pkg-config - python-aptdaemon - python-aptdaemon-gtk - python-axiom - python-beautifulsoup - python-bugbuddy - python-clientform - python-coherence - python-configobj - python-crypto - python-cupshelpers - python-elementtree - python-epsilon - python-evolution - python-feedparser - python-gdata - python-gdbm - python-gst0.10 - python-gtkglext1 - python-gtksourceview2 - python-httplib2 - python-louie - python-mako - python-markupsafe - python-mechanize - python-nevow - python-notify - python-opengl - python-openssl - python-pam - python-pkg-resources - python-pyasn1 - python-pysqlite2 - python-rdflib - python-serial - python-tagpy - python-twisted-bin - python-twisted-conch - python-twisted-core - python-twisted-web - python-utidylib - python-webkit - python-xdg - python-zope.interface - remmina - remmina-plugin-data - remmina-plugin-rdp - remmina-plugin-vnc - rhythmbox-plugin-cdrecorder - rhythmbox-plugins - rpm-common - rpm2cpio - seahorse-plugins - shotwell - software-center - system-config-printer-udev - telepathy-gabble - telepathy-mission-control-5 - telepathy-salut - tomboy - totem - totem-coherence - totem-mozilla - totem-plugins - transmission-common - xdg-user-dirs - xdg-user-dirs-gtk - xserver-xephyr -</p></blockquote> - -<p>Installed using apt-get, removed with aptitude</p> - -<blockquote><p> - cheese - ekiga - eog - epiphany-extensions - evolution-exchange - fast-user-switch-applet - file-roller - gcalctool - gconf-editor - gdm - gedit - gedit-common - gnome-games - gnome-games-data - gnome-nettool - gnome-system-tools - gnome-themes - gnuchess - gucharmap - guile-1.8-libs - libavahi-ui0 - libdmx1 - libgalago3 - libgtk-vnc-1.0-0 - libgtksourceview2.0-0 - liblircclient0 - libsdl1.2debian-alsa - libspeexdsp1 - libsvga1 - rhythmbox - seahorse - sound-juicer - system-config-printer - totem-common - transmission-gtk - vinagre - vino -</p></blockquote> - -<p>Installed using aptitude, missing with apt-get</p> - -<blockquote><p> - gstreamer0.10-gnomevfs -</p></blockquote> - -<p>Installed using aptitude, removed with apt-get</p> - -<blockquote><p> -[nothing] -</p></blockquote> - -<p>This is for KDE:</p> - -<p>Installed using apt-get, missing with aptitude</p> - -<blockquote><p> - ksmserver -</p></blockquote> - -<p>Installed using apt-get, removed with aptitude</p> - -<blockquote><p> - kwin - network-manager-kde -</p></blockquote> - -<p>Installed using aptitude, missing with apt-get</p> - -<blockquote><p> - arts - dolphin - freespacenotifier - google-gadgets-gst - google-gadgets-xul - kappfinder - kcalc - kcharselect - kde-core - kde-plasma-desktop - kde-standard - kde-window-manager - kdeartwork - kdeartwork-emoticons - kdeartwork-style - kdeartwork-theme-icon - kdebase - kdebase-apps - kdebase-workspace - kdebase-workspace-bin - kdebase-workspace-data - kdeeject - kdelibs - kdeplasma-addons - kdeutils - kdewallpapers - kdf - kfloppy - kgpg - khelpcenter4 - kinfocenter - konq-plugins-l10n - konqueror-nsplugins - kscreensaver - kscreensaver-xsavers - ktimer - kwrite - libgle3 - libkde4-ruby1.8 - libkonq5 - libkonq5-templates - libnetpbm10 - libplasma-ruby - libplasma-ruby1.8 - libqt4-ruby1.8 - marble-data - marble-plugins - netpbm - nuvola-icon-theme - plasma-dataengines-workspace - plasma-desktop - plasma-desktopthemes-artwork - plasma-runners-addons - plasma-scriptengine-googlegadgets - plasma-scriptengine-python - plasma-scriptengine-qedje - plasma-scriptengine-ruby - plasma-scriptengine-webkit - plasma-scriptengines - plasma-wallpapers-addons - plasma-widget-folderview - plasma-widget-networkmanagement - ruby - sweeper - update-notifier-kde - xscreensaver-data-extra - xscreensaver-gl - xscreensaver-gl-extra - xscreensaver-screensaver-bsod -</p></blockquote> - -<p>Installed using aptitude, removed with apt-get</p> - -<blockquote><p> - ark - google-gadgets-common - google-gadgets-qt - htdig - kate - kdebase-bin - kdebase-data - kdepasswd - kfind - klipper - konq-plugins - konqueror - ksysguard - ksysguardd - libarchive1 - libcln6 - libeet1 - libeina-svn-06 - libggadget-1.0-0b - libggadget-qt-1.0-0b - libgps19 - libkdecorations4 - libkephal4 - libkonq4 - libkonqsidebarplugin4a - libkscreensaver5 - libksgrd4 - libksignalplotter4 - libkunitconversion4 - libkwineffects1a - libmarblewidget4 - libntrack-qt4-1 - libntrack0 - libplasma-geolocation-interface4 - libplasmaclock4a - libplasmagenericshell4 - libprocesscore4a - libprocessui4a - libqalculate5 - libqedje0a - libqtruby4shared2 - libqzion0a - libruby1.8 - libscim8c2a - libsmokekdecore4-3 - libsmokekdeui4-3 - libsmokekfile3 - libsmokekhtml3 - libsmokekio3 - libsmokeknewstuff2-3 - libsmokeknewstuff3-3 - libsmokekparts3 - libsmokektexteditor3 - libsmokekutils3 - libsmokenepomuk3 - libsmokephonon3 - libsmokeplasma3 - libsmokeqtcore4-3 - libsmokeqtdbus4-3 - libsmokeqtgui4-3 - libsmokeqtnetwork4-3 - libsmokeqtopengl4-3 - libsmokeqtscript4-3 - libsmokeqtsql4-3 - libsmokeqtsvg4-3 - libsmokeqttest4-3 - libsmokeqtuitools4-3 - libsmokeqtwebkit4-3 - libsmokeqtxml4-3 - libsmokesolid3 - libsmokesoprano3 - libtaskmanager4a - libtidy-0.99-0 - libweather-ion4a - libxklavier16 - libxxf86misc1 - okteta - oxygencursors - plasma-dataengines-addons - plasma-scriptengine-superkaramba - plasma-widget-lancelot - plasma-widgets-addons - plasma-widgets-workspace - polkit-kde-1 - ruby1.8 - systemsettings - update-notifier-common -</p></blockquote> - -<p>Running apt-get autoremove made the results using apt-get and -aptitude a bit more similar, but there are still quite a lott of -differences. I have no idea what packages should be installed after -the upgrade, but hope those that do can have a look.</p> +<p>Inspirert av +<a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a> +som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg +lyst til å gjøre det samme med folk i +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>. Håpet +er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i +skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for +skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra +til Skolelinux-prosjektet.</p> + +<p>Først ut er nyvalgt leder i +<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som +organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger +alltid flere medlemmer, så +<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld +deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som +for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma +som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>, +hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På +fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og +bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er +primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og +<a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har +jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til +FRISK sin hjemmeside.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på +Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet +og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i 2002 eller +2003.</p> + +<p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var +ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på +det selv.</p> + +<p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra +Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å +bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et +pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess, +men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med +på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte +Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til +nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker +en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I +tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan +bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p> + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks +Drillpro om jeg ikke husker feil.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og +Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg +GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt +læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det. + +<p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og +Thunderbird og Evolution til e-post, + +<p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql. + +<p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill +som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et +veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett +å bli hektet :)</p> - Migrating Xen virtual machines using LVM to KVM using disk images - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Migrating_Xen_virtual_machines_using_LVM_to_KVM_using_disk_images.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Migrating_Xen_virtual_machines_using_LVM_to_KVM_using_disk_images.html - Mon, 22 Nov 2010 11:20:00 +0100 + Noen lenker om Datalagringsdirektivet + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html + Sun, 9 Jan 2011 01:10:00 +0100 -<p>Most of the computers in use by the -<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux project</a> -are virtual machines. And they have been Xen machines running on a -fairly old IBM eserver xseries 345 machine, and we wanted to migrate -them to KVM on a newer Dell PowerEdge 2950 host machine. This was a -bit harder that it could have been, because we set up the Xen virtual -machines to get the virtual partitions from LVM, which as far as I -know is not supported by KVM. So to migrate, we had to convert -several LVM logical volumes to partitions on a virtual disk file.</p> - -<p>I found -<a href="http://searchnetworking.techtarget.com.au/articles/35011-Six-steps-for-migrating-Xen-virtual-machines-to-KVM">a -nice recipe</a> to do this, and wrote the following script to do the -migration. It uses qemu-img from the qemu package to make the disk -image, parted to partition it, losetup and kpartx to present the disk -image partions as devices, and dd to copy the data. I NFS mounted the -new servers storage area on the old server to do the migration.</p> - -<pre> -#!/bin/sh - -# Based on -# http://searchnetworking.techtarget.com.au/articles/35011-Six-steps-for-migrating-Xen-virtual-machines-to-KVM - -set -e -set -x - -if [ -z "$1" ] ; then - echo "Usage: $0 &lt;hostname&gt;" - exit 1 -else - host="$1" -fi - -if [ ! -e /dev/vg_data/$host-disk ] ; then - echo "error: unable to find LVM volume for $host" - exit 1 -fi - -# Partitions need to be a bit bigger than the LVM LVs. not sure why. -disksize=$( lvs --units m | grep $host-disk | awk '{sum = sum + $4} END { print int(sum * 1.05) }') -swapsize=$( lvs --units m | grep $host-swap | awk '{sum = sum + $4} END { print int(sum * 1.05) }') -totalsize=$(( ( $disksize + $swapsize ) )) - -img=$host.img -#dd if=/dev/zero of=$img bs=1M count=$(( $disksize + $swapsize )) -qemu-img create $img ${totalsize}MMaking room on the Debian Edu/Sqeeze DVD - -parted $img mklabel msdos -parted $img mkpart primary linux-swap 0 $disksize -parted $img mkpart primary ext2 $disksize $totalsize -parted $img set 1 boot on - -modprobe dm-mod -losetup /dev/loop0 $img -kpartx -a /dev/loop0 - -dd if=/dev/vg_data/$host-disk of=/dev/mapper/loop0p1 bs=1M -fsck.ext3 -f /dev/mapper/loop0p1 || true -mkswap /dev/mapper/loop0p2 - -kpartx -d /dev/loop0 -losetup -d /dev/loop0 -</pre> - -<p>The script is perhaps so simple that it is not copyrightable, but -if it is, it is licenced using GPL v2 or later at your discretion.</p> - -<p>After doing this, I booted a Debian CD in rescue mode in KVM with -the new disk image attached, installed grub-pc and linux-image-686 and -set up grub to boot from the disk image. After this, the KVM machines -seem to work just fine.</p> +<p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om +at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør +noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen. +Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens +politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales +generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på +bakgrunn av et direktiv fra EU.</p + +<p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i +kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er +det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er +nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre. +Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de +datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de +vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed +kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p> + +<p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære +mer.</p> + +<ul> + +<li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon + opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge. 14 tusen + stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler + deg å gjøre det samme</li> + +<li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD + <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag + 2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget. Det kan være en + god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs + <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon + av semantisk web</a> kl. 18:30. + +<li>Stopp DLD har fått et + <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev + fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med + misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til + å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å + ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li> + +<li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at + innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk + derfor Datatilsynet ut og forklarte at + <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD + uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar + feil.</li> + +<li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot + grunnloven i Tyskland, og + <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en + artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke + vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere + seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har + konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den + tyske grunnloven, men ikke den norske. + +<li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt. + <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En + liste</a> er tilgjengelig fra + <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die + Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li> + +<li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges + overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges + gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil + utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på + hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk + forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av + folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en <a + href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på + datatilsynets sider</a>. + +<li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler + jeg at du tar en titt på + <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en + liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li> + +</ul>