X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/773fef7d0474de26f7fb1378132edef6654476a9..86e5f788718598feb8789b3a5cec8e93e7c73b3e:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 21f60a9624..d5629e3fd9 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,395 +20,228 @@
-
Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere
-
2011-03-28 14:10
+
Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?
+
2011-05-04 09:10
-

Høyre har i dag annonsert at -de -ønsker det totalitære samfunn velkommen, der innbyggerne overvåkes -og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi -gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har -kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er -det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når -de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er -mistenkt for noe kriminelt.

- -

Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet, -innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige -rom, rusler videre. Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera -registrert og 105 andre overvåkningskamera. Kun 29 personer har så -langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert. -Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet -og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.

- -

For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som -datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle -overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene. -Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller -fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få -kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få -gjort noe med dagens massive overvåkning.

- -

En -undersøkelse fra Ås i fjor viste at det er umulig å gå inn til -Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang. -F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på -Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i -forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til -å fjerne dem nå når VM er over.

- -

Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert -kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo -Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge), -men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det -offentlige rom.

+

Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk +tauet +bort bilen etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når +ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på +kommunens +oversikt, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:

+ +

+

Hvorfor har dere ikke SMS-varsling? +
Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten +grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på +ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt +av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed +ikke ble varslet.

+
-

Kartet -over overvåkningskamera er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser -noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra prosjektsiden. -Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, -ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.

+

Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling +som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som +benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en +tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen +synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva +som er fokus for tjenester som leveres og hva som er +suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for +SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var, +så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt +bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å +både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne +vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de +trenger den.

+ +

Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen +bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over 50% +av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en +ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir +tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo +i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med +mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i +antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en +dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få +så stor bruksprosent i en prøvedrift.

+ +

Fokus for FiksGataMi er +innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker +tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til +relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som +mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir +fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne +skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at +flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.

- Tags: norsk, personvern, surveillance. + Tags: fiksgatami, norsk.
-
Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
-
2011-03-25 12:00
+
Experimental Open311 API for the mySociety fixmystreet system
+
2011-04-30 17:20
-

Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør -og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker -Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre -fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke -Skolelinux på denne skolen, -men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter -rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.

- -

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

- -

Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i -Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på -Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).

- -

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

- -

I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen -med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke -forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med -RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg -har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har -hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på -RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på -klientsiden.

- -

I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter -som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten -harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele -sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere, -virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som -IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)

- -

Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på -http://www.gnuskole.no/.

- -

For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om -ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i -Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte -oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som -nå har god linux-kompetanse ift. å drifte et større -system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang - -selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har -mot windows (de kjøper en masse konsulenttjenester -fra ErgoGroup).

- -

I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større -IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som -kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt 800 -maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500 -maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske -tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når -IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om -hvordan vi gjør ting :-)

- -

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av -systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange -betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte -(tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det -heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er -moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter, -ser nytt ut, fordi det hele tiden blir -oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at -et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).

- -

Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var -billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene -som "nye" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri -programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker -det!

- -

En av de store fordelene med fri programvare er at -vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å -måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt -vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet -til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed -trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var -interessert i en liten del av den.

- -

Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT -i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så -mye mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning -fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det -dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende -windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.

- -

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del -programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker -i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også -"programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office, -f.eks. AskiRaski.

- -

Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å -få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra -nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.

- -

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

- -

Alt :-) PÃ¥ skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi -bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er -mye raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal -over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av -sluttbrukerprogrammer.

- -

På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim -osv.

- -

Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer, -men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri -programvare også i Windows 7 og OSX.

- -

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?

- -

Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at -IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på -skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert -har fra før. Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft -skvettbillig.

- -

Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke -antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell -særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis -ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en -Microsoft-løsning.

- -

Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at -vi tilbyr veldig mange tjenester som ikke er så -vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at -elevene også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi -også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.

- -

Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer -det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk -å gjøre det ;-)

+

Today, the first draft implementation of an +Open311 API for the Norwegian +service FiksGataMi started to +work. It is only available on the developer server for now, and I +have not tested it using any existing Open311 client (I lack the +platforms needed to run the clients I have found so far), but it is +able to query the database and extract a list of open and closed +requests within a given category and reported to a given municipality. +I believe that is a good start to create a useful service for those +that want to do data mining on the requests submitted so far.

+ +

Where is it? Visit +http://fiksgatami-dev.nuug.no/open311.cgi/v2/ +to have a look. Please send feedback to the +fiksgatami +(at) nuug.no mailing list.

- Tags: debian edu, intervju, norsk. + Tags: english, fiksgatami, open311.
-
Kort innspill til norsk lisens for offentlige data
-
2011-03-24 23:00
+
Initial notes on adding Open311 server API on FixMyStreet
+
2011-04-29 10:00
-

FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for -offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten. -Jeg la inn to kommentarer på -bloggen -der forslaget ble lansert som jeg vil dele med mine lesere:

- -
- -

Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med -bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i -OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av -konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men -nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.

- -

Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En -forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med -opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å -kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede, -som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte -sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten -navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være -sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den -“offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som -sikrer at en får den “offisielle” versjonen -(dvs. vha. krypto-signaturer).

- -

I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med -"public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke -hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer -frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve -navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får -hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse -(tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet). -Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det -åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det -vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å -kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet -ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn -trekke bruksretten til datakilden tilbake.

- -
- -

Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via -blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er -allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon -for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i -bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig -gjenbruk av offentlige data.

+

The last few days I have spent some time trying to add support for +the Open311 API in the +Norwegian FixMyStreet service. +Earlier I believed Open311 would be a useful API to use to submit +reports to the municipalities, but when I noticed that the +New Zealand version of +FixMyStreet had implemented Open311 on the server side, it occurred to +me that this was a nice way to allow the public, press and +municipalities to do data mining directly in the FixMyStreet service. +Thus I went to work implementing the Open311 specification for +FixMyStreet. The implementation is not yet ready, but I am starting +to get a draft limping along. In the process, I have discovered a few +issues with the Open311 specification.

+ +

One obvious missing feature is the lack of natural language +handling in the specification. The specification seem to assume all +reports will be written in English, and do not provide a way for the +receiving end to specify which languages are understood there. To be +able to use the same client and submit to several Open311 receivers, +it would be useful to know which language to use when writing reports. +I believe the specification should be extended to allow the receivers +of problem reports to specify which language they accept, and the +submitter to specify which language the report is written in. +Language of a text can also be automatically guessed using statistical +methods, but for multi-lingual persons like myself, it is useful to +know which language to use when writing a problem report. I suspect +some lang=nb,nn kind of attribute would solve it.

+ +

A key part of the Open311 API is the list of services provided, +which is similar to the categories used by FixMyStreet. One issue I +run into is the need to specify both name and unique identifier for +each category. The specification do not state that the identifier +should be numeric, but all example implementations have used numbers +here. In FixMyStreet, there is no number associated with each +category. As the specification do not forbid it, I will use the name +as the unique identifier for now and see how open311 clients handle +it.

+ +

The report format in open311 and the report format in FixMyStreet +differ in a key part. FixMyStreet have a title and a description, +while Open311 only have a description and lack the title. I'm not +quite sure how to best handle this yet. When asking for a FixMyStreet +report in Open311 format, I just merge title an description into the +open311 description, but this is not going to work if the open311 API +should be used for submitting new reports to FixMyStreet.

+ +

The search feature in Open311 is missing a way to ask for problems +near a geographic location. I believe this is important if one is to +use Open311 as the query language for mobile units. The specification +should be extended to handle this, probably using some new lat=, lon= +and range= options.

+ +

The final challenge I see is that the FixMyStreet code handle +several administrations in one interface, while the Open311 API seem +to assume only one administration. For FixMyStreet, this mean a +report can be sent to several administrations, and the categories +available depend on the location of the problem. Not quite sure how +to best handle this. I've noticed +SeeClickFix added +latitude and longitude options to the services request, but it do not +solve the problem of what to return when no location is specified. +Will have to investigate this a bit more.

+ +

My distaste for web forums have kept me from bringing these issues +up with the open311 developer group. I really wish they had a email +list available via Gmane to use for +discussions instead of only +a forum. Oh, +well. That will probably resolve itself, one way or another. I've +also tried visiting the IRC channel #open311 on FreeNode, but no-one +seem to reply to my questions there. This make me wonder if I just +fail to understand how the open311 community work. It sure do not +work like the free software project communities I am used to.

- Tags: kart, norsk, opphavsrett. + Tags: english, fiksgatami, open311.
-
1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager
-
2011-03-09 23:45
+
FiksGataMi - fylkesoversikt på kart
+
2011-04-15 13:15
-

Etter mandagens lansering av -FiksGataMi har responsen vært -enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert. Noen -saker er allerede løst, og responstiden til -Bø i Nordland og -Melhus imponerer -stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)

- -

En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier -som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er -at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket -geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei, -grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare -georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og -riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å -håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og -fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og -litt finansiering for å ta dem i bruk.

- -

Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og -til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig -instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var -så vidt jeg kan se -Lørenskog. All kudos -til dem!

- -

I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om -FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons -det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde -oversikt over omtalen -NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært -veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De -som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå. -På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om -hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting -for å dyrke frem de beste løsningene. :)

-
-
- +

Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg +over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over +de (for tiden) 200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i +FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en +GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.

- - Tags: fiksgatami, kart, norsk. - -
-
-
- -
-
FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende
-
2011-03-08 15:30
-
-

I går lanserte vi i foreningen NUUG -FiksGataMi, med -pressemelding -på epost til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle -landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner. -Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av -henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom -stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt. -Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk -kontaktfeltet på -FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.

- -

Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre -til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå -nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske -land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men -godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne -via FiksGatami så langt.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
countcategory
398Hull i vei
83Gater/Veier
65Snøbrøyting
54Gatelys
46Annet
30Fortau/gangstier
17Tette avløpsrister
10Trafikkskilter
7Parkering
7Forlatte kjøretøy
4Trafikklys
4Sykkelveier
4Forsøpling
3Buss- og togstopp
3Vannforsyning
3Universell utforming
3Trær
2Graffiti/tagging
2Dumpet skrot
1Park/landskap
1Ulovlige oppslag
1Offentlige toaletter
- -

Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med -ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om -hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til -å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.

- -

Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare -en ting å si. Bidra til å gjør OpenStreetmap bedre ved -å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut -bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)

- -

Jeg vil presentere FiksGataMi under -Go Open 2011, så vi -ses kanskje der?

+ + +

Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter +hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på +tjenesten.

+ +

Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i +navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.

@@ -421,74 +254,71 @@ ses kanskje der?

- -
2011-02-27 12:50
+ +
2011-04-10 11:00
-

En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og -i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, -FRISK, er neste -intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.

+

Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i +FRISK og mangeårig +bidragsyter i +Skolelinux-prosjektet.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

-

Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik -skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell -utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for -lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.

- -

Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den -5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte -slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet -gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.

- -

Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver -i IKT arbeidet ved skolen.

+

Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til +daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og +bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og +jeg har noe å bidra med.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

-

Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble -det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved -alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med -Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle -etc.

+

Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg +hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet +opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen +skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt +IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre +Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte +klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler +på skolene, kun med kostnaden til servere.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

-

Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og -produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at -skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig -for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge -læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom -Skolelinux.

+

Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall +klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det +er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny +maskinvare for god ytelse.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

-

Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan -drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en -ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på -Linux.

- -

Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle -programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er -plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også -departement en jobb å gjøre.

+

Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad +installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt +litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser. +Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre +distribusjoner i tillegg?

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

-

Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla), -VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra, -Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy) -og Joomla som hjemmeside.

- -

Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard -installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?

+

Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker +Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird, +Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi. +Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail, +OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb +bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven, +og boost-bibliotekene for C++.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

-

Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns -også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk -er en god strategi å bruke.

+

En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov, +fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte +lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den +fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos +elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing, +bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare +uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet, +ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn +konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til +utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede +av.

@@ -501,288 +331,326 @@ er en god strategi å bruke.

- -
2011-02-27 10:15
+ +
2011-04-06 09:00
-

Det nærmer seg lansering av NUUGs -Fiksgatami-tjeneste, og siste -finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert -med at ideen om -å -ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering -er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et -brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er -organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med -kategoriarbeidet.

- -

Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert -på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på -IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på -kategoriene til epostlisten for prosjektet, -fiksgatami -(at) nuug.no.

- -

Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske -ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier, -dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori. -Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til -noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.

- -

Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon -med:

- -
    - -
  • Hull i veien
  • -
  • Gater/Veier
  • -
  • Fortau/gangstier
  • -
  • Veinavn-skilt
  • -
  • Sykkelvei
  • -
  • Glatt vei
  • -
  • Snøbrøyting
  • -
  • Gatelys
  • -
  • Dumpet skrot
  • -
  • Forsøpling
  • -
  • Parkering
  • -
  • Grafitti/tagging
  • -
  • Hundedritt
  • -
  • Gaterydding
  • -
  • Trafikkskilter
  • -
  • Forlatte kjøretøy
  • -
  • Trær
  • -
  • Trafikklys
  • -
  • Park/landskap
  • -
  • Ulovlige oppslag
  • -
  • Buss- og togstopp
  • -
  • Offentlige toalett
  • -
  • Vannforsyning
  • -
  • Tett avløpsrist
  • -
  • Oljesøl
  • -
  • Annet
  • - -
- -

Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen -kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'? Er det noen -av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet? -Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord -med i laget når det gjelder kategorisering.

- +

The Gnash project is still +the most promising solution for a Free Software Flash implementation. +A few days ago the project +announced +that it will participate in Google Summer of Code. I hope many +students apply, and that some of them succeed in getting AVM2 support +into Gnash.

- Tags: fiksgatami, kart, norsk. + Tags: english, multimedia, video, web.
- -
2011-02-22 14:00
+ +
2011-04-04 07:40
-

Arbeidet med å få på plass NUUGs -Fiksgatami-tjeneste går videre -uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste -kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte -vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte -går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke -flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i -tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt -pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format -hvor kommunegrensa går.

- -

Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er -i -dag tegnet opp slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og -lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner. -Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe -stemmer.

Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer -grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller -at det offentlige snur og publiserer i hvert fall -kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten -bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende -informasjon til riktig kommune.

- -

Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet, -og -i -går ble det kjent at NUUG -Foundation støtter Fri Geo -Norge-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak -for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til -fortsettelsen.

+

I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter +planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev- +og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør +et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres. +Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet, +samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg +er bekymret hvor vi går etter dette.

+ +

Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer +gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv +etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar +at +innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet.

+ +

Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer +likegodt +en +tekst fra Martin Bekkelund i sin helhet:

+ +

+ +

Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av +mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe +negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.

+ +

Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra +treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt, +sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store, +mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den +høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i +lommen.

+ +

Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter +deg, mens han stadig noterer på notisblokken.

+ +

Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere +mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det +han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant +tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.

+ +

Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i +myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig +kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort +noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre +noe galt.

+ +

For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står +sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn +som følger etter og overvåker oss.

+ +

Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten +forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede +eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som +overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot +som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske +hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem +du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det +samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en +smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.

+ +

Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er +selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med +samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal +si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre +i disse dager.

+

+ +

Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her +er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:

+ +

    + +
  • - + DLD kan utvides i det stille - artikkel pÃ¥ digi.no der + jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for Ã¥ + innføre datalagringsdirektivet baserer seg pÃ¥ illusjoner og at + formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved + enkeltvedtak gjør at omfanget av overvÃ¥kning kan gjøres i det stille + uten offentlige debatt.
  • + +
  • Stopper + DLD i Tsjekkia - artikkel pÃ¥ digi.no som forteller at + Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle + datalagringsarkiv.
  • + +
  • Slik + er seks mÃ¥neders DLD-data i praksis - artikkel pÃ¥ digi.no som + forteller om en tysk politiker som har fÃ¥tt visualisert pÃ¥ kart med + kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis + datalagringsdirektivet innføres i Norge.
  • + +
  • Om Ã¥ la politimyndigheter + avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning - bloggpost fra Jon + Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som + datalagringsdirektivet.
  • + +
  • Styrke + personvernet - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk + forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer + personvernet.
  • + +
  • PST argumenterer selv best + mot datalagringsdirektivet - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om + hvordan PST motsier seg selv nÃ¥r de hevder det er en god ide Ã¥ + innføre datalagringdirektivet.
  • + +
  • - + Feil at piratjakt er DLD-motiv - artikkel pÃ¥ digi.no der Høyre + som svar pÃ¥ observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt + til Ã¥ ramme varslere og brudd pÃ¥ opphavsretten er at det ikke er + motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant nÃ¥r det jo + snakkes om konsekvensen. + +

- Tags: fiksgatami, kart, norsk. + Tags: norsk, personvern.
- -
2011-02-16 12:00
+ +
2011-04-03 22:50
-

Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, -FRISK, er fullt av -flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som -kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.

+

Here is a small update for my English readers. Most of my blog +posts have been in Norwegian the last few weeks, so here is a short +update in English.

+ +

The kids still keep me too busy to get much free software work +done, but I did manage to organise a project to get a Norwegian port +of the British service +FixMyStreet up and running, +and it has been running for a month now. The entire project has been +organised by me and two others. Around Christmas we gathered sponsors +to fund the development work. In January I drafted a contract with +mySociety on what to develop, +and in February the development took place. Most of it involved +converting the source to use GPS coordinates instead of British +easting/northing, and the resulting code should be a lot easier to get +running in any country by now. The Norwegian +FiksGataMi is using +OpenStreetmap as the map +source and the source for administrative borders in Norway, and +support for this had to be added/fixed.

+ +

The Norwegian version went live March 3th, and we spent the weekend +polishing the system before we announced it March 7th. The system is +running on a KVM instance of Debian/Squeeze, and has seen almost 3000 +problem reports in a few weeks. Soon we hope to announce the Android +and iPhone versions making it even easier to report problems with the +public infrastructure.

+ +

Perhaps something to consider for those of you in countries without +such service?

+
+
+ -

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ + Tags: debian, english, fiksgatami, kart. + +
+
+
+ +
+ +
2011-03-30 14:40
+
+

I 2005 fortalte +politiets +fellesforbund til stortinget at de måtte få lov til å bruke +romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte +telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine +forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk +gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i +2005 enn i dag.

+ +

Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet +vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning +som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske +samfunnet.

+ +

Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster +om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.

-

Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente -på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software -og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min -forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års -erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og -Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet. -Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu -Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av -SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg -har brukt GNU/Linux siden 1997.

+
- Tags: debian edu, intervju, norsk. + Tags: norsk, personvern.
- -
2011-02-13 21:10
+ +
2011-03-28 14:10
-

NUUGs Fiksgatami-tjeneste -tar sakte form, og den siste uka har vi betalt -mySociety i England for å -tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for -Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med -testing.

- -

For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags -informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for -sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til -Tromsø, -Porsgrunn -og Kongsvinger. Jeg -tittet også på -Askers, -som er litt på siden at det jeg skriver om her

- -

Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som -adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en -oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem -tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en -kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:

- - - - - - - - - - - - - -
Tromsø Porsgrunn Kongsvinger
Vei Hull i veg Veg/Vegvedlikehold
Skilt/Trafikksikkerhet
Gatelys Gatelys virker ikke Gatelys
Vann og avløp Vann og avløp Vann/Avløp
Park Park Park/Grønt
Friluftsliv Friluft
Renovasjon Renovasjon Renovasjon/Avfall
Grafitti-Tagging Grafitti/Tagging
Forsøpling
Annet Annet Annet
- -

Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn, -epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse. -Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon -eller via post.

- -

Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene -uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område, -slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de -trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og -epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.

+

Høyre har i dag annonsert at +de +ønsker det totalitære samfunn velkommen, der innbyggerne overvåkes +og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi +gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har +kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er +det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når +de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er +mistenkt for noe kriminelt.

+ +

Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet, +innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige +rom, rusler videre. Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera +registrert og 105 andre overvåkningskamera. Kun 29 personer har så +langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert. +Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet +og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.

+ +

For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som +datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle +overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene. +Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller +fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få +kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få +gjort noe med dagens massive overvåkning.

+ +

En +undersøkelse fra Ås i fjor viste at det er umulig å gå inn til +Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang. +F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på +Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i +forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til +å fjerne dem nå når VM er over.

+ +

Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert +kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo +Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge), +men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det +offentlige rom.

+ +

Kartet +over overvåkningskamera er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser +noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra prosjektsiden. +Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, +ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.

@@ -806,7 +674,11 @@ epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.

  • February (6)
  • -
  • March (5)
  • +
  • March (6)
  • + +
  • April (7)
  • + +
  • May (1)
  • @@ -894,21 +766,21 @@ epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.

  • bootsystem (10)
  • -
  • debian (48)
  • +
  • debian (49)
  • -
  • debian edu (62)
  • +
  • debian edu (63)
  • digistan (7)
  • -
  • english (86)
  • +
  • english (90)
  • -
  • fiksgatami (6)
  • +
  • fiksgatami (11)
  • fildeling (11)
  • -
  • intervju (8)
  • +
  • intervju (9)
  • -
  • kart (12)
  • +
  • kart (14)
  • ldap (8)
  • @@ -916,15 +788,17 @@ epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.

  • ltsp (1)
  • -
  • multimedia (11)
  • +
  • multimedia (12)
  • -
  • norsk (117)
  • +
  • norsk (122)
  • nuug (116)
  • +
  • open311 (2)
  • +
  • opphavsrett (20)
  • -
  • personvern (36)
  • +
  • personvern (38)
  • reprap (11)
  • @@ -944,11 +818,11 @@ epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.

  • surveillance (8)
  • -
  • video (19)
  • +
  • video (20)
  • vitenskap (1)
  • -
  • web (14)
  • +
  • web (15)