X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/75271fca661bb7eaf7e18decd54e6f9807aa134e..b759fce978de9fef301f31e724e4e42ea154e17c:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 58726527a1..d9101561af 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -19,6 +19,179 @@ +
+
Fin minnemarkering på Stortinget i dag
+
2011-08-01 16:40
+
+

Jeg hadde anledning, så jeg deltok på +minnemarkeringen +på Stortinget i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene. +For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg +håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg +registrerer at det i Danmark +diskuteres +å redusere friheten. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg +berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til +å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den +er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll +innføres.

+ +

Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt +uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at +stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen +ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var +ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i +begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at +noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at +noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi +mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om, +og bør aldri glemmes.

+
+
+ + + + Tags: norsk, personvern. + +
+
+
+ +
+
What should start from /etc/rcS.d/ in Debian? - almost nothing
+
2011-07-30 14:00
+
+

In the Debian boot system, several packages include scripts that +are started from /etc/rcS.d/. In fact, there is a bite more of them +than make sense, and this causes a few problems. What kind of +problems, you might ask. There are at least two problems. The first +is that it is not possible to recover a machine after switching to +runlevel 1. One need to actually reboot to get the machine back to +the expected state. The other is that single user boot will sometimes +run into problems because some of the subsystems are activated before +the root login is presented, causing problems when trying to recover a +machine from a problem in that subsystem. A minor additional point is +that moving more scripts out of rcS.d/ and into the other rc#.d/ +directories will increase the amount of scripts that can run in +parallel during boot, and thus decrease the boot time.

+ +

So, which scripts should start from rcS.d/. In short, only the +scripts that _have_ to execute before the root login prompt is +presented during a single user boot should go there. Everything else +should go into the numeric runlevels. This means things like +lm-sensors, fuse and x11-common should not run from rcS.d, but from +the numeric runlevels. Today in Debian, there are around 115 init.d +scripts that are started from rcS.d/, and most of them should be moved +out. Do your package have one of them? Please help us make single +user and runlevel 1 better by moving it.

+ +

Scripts setting up the screen, keyboard, system partitions +etc. should still be started from rcS.d/, but there is for example no +need to have the network enabled before the single user login prompt +is presented.

+ +

As always, things are not so easy to fix as they sound. To keep +Debian systems working while scripts migrate and during upgrades, the +scripts need to be moved from rcS.d/ to rc2.d/ in reverse dependency +order, ie the scripts that nothing in rcS.d/ depend on can be moved, +and the next ones can only be moved when their dependencies have been +moved first. This migration must be done sequentially while we ensure +that the package system upgrade packages in the right order to keep +the system state correct. This will require some coordination when it +comes to network related packages, but most of the packages with +scripts that should migrate do not have anything in rcS.d/ depending +on them. Some packages have already been updated, like the sudo +package, while others are still left to do. I wish I had time to work +on this myself, but real live constrains make it unlikely that I will +find time to push this forward.

+
+
+ + + + Tags: bootsystem, debian, english. + +
+
+
+ +
+
What is missing in the Debian desktop, or why my parents use Kubuntu
+
2011-07-29 08:10
+
+

While at Debconf11, I have several times during discussions +mentioned the issues I believe should be improved in Debian for its +desktop to be useful for more people. The use case for this is my +parents, which are currently running Kubuntu which solve the +issues.

+ +

I suspect these four missing features are not very hard to +implement. After all, they are present in Ubuntu, so if we wanted to +do this in Debian we would have a source.

+ +
    + +
  1. Simple GUI based upgrade of packages. When there +are new packages available for upgrades, a icon in the KDE status bar +indicate this, and clicking on it will activate the simple upgrade +tool to handle it. I have no problem guiding both of my parents +through the process over the phone. If a kernel reboot is required, +this too is indicated by the status bars and the upgrade tool. Last +time I checked, nothing with the same features was working in KDE in +Debian.
  2. + +
  3. Simple handling of missing Firefox browser +plugins. When the browser encounter a MIME type it do not +currently have a handler for, it will ask the user if the system +should search for a package that would add support for this MIME type, +and if the user say yes, the APT sources will be searched for packages +advertising the MIME type in their control file (visible in the +Packages file in the APT archive). If one or more packages are found, +it is a simple click of the mouse to add support for the missing mime +type. If the package require the user to accept some non-free +license, this is explained to the user. The entire process make it +more clear to the user why something do not work in the browser, and +make the chances higher for the user to blame the web page authors and +not the browser for any missing features.
  4. + +
  5. Simple handling of missing multimedia codec/format +handlers. When the media players encounter a format or codec +it is not supporting, a dialog pop up asking the user if the system +should search for a package that would add support for it. This +happen with things like MP3, Windows Media or H.264. The selection +and installation procedure is very similar to the Firefox browser +plugin handling. This is as far as I know implemented using a +gstreamer hook. The end result is that the user easily get access to +the codecs that are present from the APT archives available, while +explaining more on why a given format is unsupported by Ubuntu.
  6. + +
  7. Better browser handling of some MIME types. When +displaying a text/plain file in my Debian browser, it will propose to +start emacs to show it. If I remember correctly, when doing the same +in Kunbutu it show the file as a text file in the browser. At least I +know Opera will show text files within the browser. I much prefer the +latter behaviour.
  8. + +
+ +

There are other nice features as well, like the simplified suite +upgrader, but given that I am the one mostly doing the dist-upgrade, +it do not matter much.

+ +

I really hope we could get these features in place for the next +Debian release. It would require the coordinated effort of several +maintainers, but would make the end user experience a lot better.

+
+
+ + + + Tags: debian, english, multimedia, web. + +
+
+
+
Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
2011-07-27 08:50
@@ -430,169 +603,6 @@ Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.

-
-
Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs
-
2011-05-21 12:50
-
-

Oppdaget ved en tilfeldighet via -twitter at regjeringen i går annonserte at de planlegger å gjøre -offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs. Forslaget ble -vedtatt -i går av regjeringen uten høring og de planlegger visst å -oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i -forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan -bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det -er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det -offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er -viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i -kortene.

- -

Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det -vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det -offentlige bør skrinlegges.

-
-
- - - - Tags: norsk. - -
-
-
- -
-
Hvem stemte hva på Stortinget?
-
2011-05-20 21:20
-
-

To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er -TheyWorkForYou og -Public Whip, som gir enkel -og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske -parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske -Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt -stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet -forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått -igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på. -Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som -med FiksGataMi.

- -

TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt -representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en -representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på -alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser -hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en -se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og -kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt -kontroversielle (mange utbrytere).

- -

Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på -strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er -skrapeprosjektet -Parlament Parser, og -det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut -referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet. -På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt -hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg -er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil -begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til -relevant informasjon er -PolSys-databasen til Norsk -samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt -på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om -stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal -kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.

- -

Første -demonstrasjon -av konseptet er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått -tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på -plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to -forannevnte, eller den polske -Sejmometr.

- -

Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på -irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten -aktive@nuug. -Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av -utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.

-
-
- - - - Tags: norsk, nuug, stortinget. - -
-
-
- -
-
Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?
-
2011-05-04 09:10
-
-

Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk -tauet -bort bilen etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når -ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på -kommunens -oversikt, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:

- -

-

Hvorfor har dere ikke SMS-varsling? -
Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten -grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på -ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt -av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed -ikke ble varslet.

-
- -

Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling -som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som -benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en -tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen -synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva -som er fokus for tjenester som leveres og hva som er -suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for -SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var, -så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt -bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å -både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne -vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de -trenger den.

- -

Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen -bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over 50% -av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en -ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir -tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo -i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med -mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i -antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en -dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få -så stor bruksprosent i en prøvedrift.

- -

Fokus for FiksGataMi er -innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker -tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til -relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som -mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir -fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne -skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at -flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.

-
-
- - - - Tags: fiksgatami, norsk. - -
-
-
-

RSS feed