18th February 2012

I serien med intervjuer av folk i -Skolelinux-miljÃ¸et, fÃ¥r vi nÃ¥ -hÃ¸re fra et nyvalgt medlem i foreningen -Fri programvare i -Skolen.

8th April 2012

It take all kind of contributions to create a Linux distribution +like Debian Edu / Skolelinux, +and this time I lend the ear to Justin B. Rye, who is listed as a big +contributor to the +Debian +Edu Squeeze release manual. -

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Who are you, and how do you spend your days?

Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester, -prosjektleder og bruker av fri og Ã¥pen programvare som -LibreOffice. Jeg er ogsÃ¥ et av styremedlemmene i FRISK.

I'm a 44-year-old linguistics graduate living in Edinburgh who has +occasionally been employed as a sysadmin.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?

Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i -stiftelsen Ãpne kontorprogram pÃ¥ norsk for Ã¥ oversette og teste den -norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vÃ¦rt -koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er -involvert, sÃ¥ pÃ¥ den mÃ¥ten ble jeg en del av den utvidede -familien.

I'm neither a developer nor a Skolelinux/Debian Edu user! The only +reason my name's in the credits for the documentation is that I hang +around on debian-l10n-english waiting for people to mention things +they'd like a native English speaker to proofread... So I did a sweep +through the wiki for typos and Norglish and inconsistent spellings of +"localisation".

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?

Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om Ã¥ dele -kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til -prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling -av programvare, er det ogsÃ¥ et sted der man kan utfolde seg uavhengig -av bakgrunn og ferdigheter.

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

These questions are too hard for me - I don't use it! In fact I +had hardly any contact with I.T. until long after I'd got out of the +education system.

Liten utbredelse og manglende stÃ¸tte fra leverandÃ¸rer som leverer -pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere -verktÃ¸y som letter administrasjonen ytterligere, slik at ogsÃ¥ mindre -erfarne databrukere kan utfÃ¸re lett vedlikehold og rutinejobber.

I can tell you the advantages of Debian for me though: it soaks up +as much of my free time as I want and no more, and lets me do +everything I want a computer for without ever forcing me to spend +money on the latest hardware.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Which free software do you use daily?

Jeg er nesten forpliktet til Ã¥ si at jeg bruker LibreOffice... Jeg -bruker forÃ¸vrig frie og Ã¥pne operativsystemer basert pÃ¥ -operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4. Men -hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler sÃ¥ er nok Mozilla Firefox -og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig -bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion, -Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gÃ¸y skal man ha, -og med to hÃ¥ndkontroller liggende er det ikke til Ã¥ unngÃ¥).

I've been using Debian since Rex; popularity-contest says the +software that I use most is xinit, xterm, and xulrunner (in other +words, I use a distinctly retro sort of desktop).

Hvilken strategi tror du er den rette Ã¥ bruke for Ã¥ fÃ¥ -skoler til Ã¥ ta i bruk fri programvare?

Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?

Vi mÃ¥ fÃ¥ leverandÃ¸rer av pedagogisk programvare med pÃ¥ laget, men -ogsÃ¥ utvikle vÃ¥r egen tilpasset det norske markedet. Det er ogsÃ¥ -mulig Ã¥ involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel -gjennom studentprosjekter der elevene selv er med Ã¥ utforme -programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjÃ¸r -ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset pÃ¥ standarder og friheten -til Ã¥ velge sin egen lÃ¸sning vil kanskje stimulere interessen for -framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og Ã¥pen -programvare Ã¸nsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og -selvstendige individer som kan vÃ¦re med Ã¥ skape sin egen fremtid.

Well, I don't know. I suppose I'd be inclined to try reasoning +with the people who make the decisions, but obviously if that worked +you would hardly need a strategy.

- Tags: debian edu, intervju, norsk. + Tags: debian edu, english, intervju.

@@ -94,63 +83,59 @@ selvstendige individer som kan vÃ¦re med Ã¥ skape sin egen fremtid.

How to figure out which RAID disk to replace when it fail

14th February 2012

Once in a while my home server have disk problems. Thanks to Linux -Software RAID, I have not lost data yet (but -I was -close this summer :). But once a disk is starting to behave -funny, a practical problem present itself. How to get from the Linux -device name (like /dev/sdd) to something that can be used to identify -the disk when the computer is turned off? In my case I have SATA -disks with a unique ID printed on the label. All I need is a way to -figure out how to query the disk to get the ID out.

- -

After fumbling a bit, I -found -that hdparm -I will report the disk serial number, which is -printed on the disk label. The following (almost) one-liner can be -used to look up the ID of all the failed disks:

- -

-for d in $(cat /proc/mdstat |grep '(F)'|tr ' ' "\n"|grep '(F)'|cut -d\[ -f1|sort -u);
-do
-    printf "Failed disk $d: "
-    hdparm -I /dev/$d |grep 'Serial Num'
-done
-

- -

Putting it here to make sure I do not have to search for it the -next time, and in case other find it useful.

- -

At the moment I have two failing disk. :(

- -

-Failed disk sdd1:       Serial Number:      WD-WCASJ1860823
-Failed disk sdd2:       Serial Number:      WD-WCASJ1860823
-Failed disk sde2:       Serial Number:      WD-WCASJ1840589
-

- -

The last time I had failing disks, I added the serial number on -labels I printed and stuck on the short sides of each disk, to be able -to figure out which disk to take out of the box without having to -remove each disk to look at the physical vendor label. The vendor -label is at the top of the disk, which is hidden when the disks are -mounted inside my box.

- -

I really wish the check_linux_raid Nagios plugin for checking Linux -Software RAID in the -nagios-plugins-standard -debian package would look up this value automatically, as it would -make the plugin a lot more useful when my disks fail. At the moment -it only report a failure when there are no more spares left (it really -should warn as soon as a disk is failing), and it do not tell me which -disk(s) is failing when the RAID is running short on disks.

Why the KDE menu is slow when /usr/ is NFS mounted - and a workaround

6th April 2012

Recently I have spent time with +Skolelinux Drift AS on speeding +up a Debian Edu / Skolelinux +Lenny installation using LTSP diskless workstations, and in the +process I discovered something very surprising. The reason the KDE +menu was responding slow when using it for the first time, was mostly +due to the way KDE find application icons. I discovered that showing +the Multimedia menu would cause more than 20 000 IP packages to be +passed between the LTSP client and the NFS server. Most of these were + +NFS LOOKUP calls, resulting in a NFS3ERR_NOENT response. Because the +ping times between the client and the server were in the range 2-20 +ms, the menus would be very slow. Looking at the strace of kicker in +Lenny (or plasma-desktop i Squeeze - same problem there), I see that +the source of these NFS calls are access(2) system calls for +non-existing files. KDE can do hundreds of access(2) calls to find +one icon file. In my example, just finding the mplayer icon required +around 230 access(2) calls.

+ +

The KDE code seem to search for icons using a list of icon +directories, and the list of possible directories is large. In +(almost) each directory, it look for files ending in .png, .svgz, .svg +and .xpm. The result is a very slow KDE menu when /usr/ is NFS +mounted. Showing a single sub menu may result in thousands of NFS +requests. I am not the first one to discover this. I found a +KDE bug report +from 2009 about this problem, and it is still unsolved.

+ +

My solution to speed up the KDE menu was to create a package +kde-icon-cache that upon installation will look at all .desktop files +used to generate the KDE menu, find their icons, search the icon paths +for the file that KDE will end up finding at run time, and copying the +icon file to /var/lib/kde-icon-cache/. Finally, I add symlinks to +these icon files in one of the first directories where KDE will look +for them. This cut down the number of file accesses required to find +one icon from several hundred to less than 5, and make the KDE menu +almost instantaneous. I'm not quite sure where to make the package +publicly available, so for now it is only available on request.

+ +

The bug report mention that this do not only affect the KDE menu +and icon handling, but also the login process. Not quite sure how to +speed up that part without replacing NFS with for example NBD, and +that is not really an option at the moment.

+ +

If you got feedback on this issue, please let us know on debian-edu +(at) lists.debian.org.

- Tags: english, raid. + Tags: debian edu, english.

@@ -158,78 +143,15 @@ disk(s) is failing when the RAID is running short on disks.

Automatic proxy configuration with Debian Edu / Skolelinux

13th February 2012

New in the Squeeze version of -Debian Edu / Skolelinux is the -ability for clients to automatically configure their proxy settings -based on their environment. We want all systems on the client to use -the WPAD based proxy definition fetched from http://wpad/wpad.dat, to -allow sites to control the proxy setting from a central place and make -sure clients do not have hard coded proxy settings. The schools can -change the global proxy setting by editing -tjener:/etc/debian-edu/www/wpad.dat and the change propagate -to all Debian Edu clients in the network.

- -

The problem is that some systems do not understand the WPAD system. -In other words, how do one get from a WPAD file like this (this is a -simple one, they can run arbitrary code):

- -

-function FindProxyForURL(url, host)
-{
-   if (!isResolvable(host) ||
-       isPlainHostName(host) ||
-       dnsDomainIs(host, ".intern"))
-      return "DIRECT";
-   else
-      return "PROXY webcache:3128; DIRECT";
-}
-

- -

to a proxy setting in the process environment looking like this:

- -

-http_proxy=http://webcache:3128/
-ftp_proxy=http://webcache:3128/
-

- -

To do this conversion I developed a perl script that will execute -the javascript fragment in the WPAD file and return the proxy that -would be used for -http://www.debian.org/, -and insert this extracted proxy URL in /etc/environment and -/etc/apt/apt.conf. The perl script wpad-extract work just -fine in Squeeze, but in Wheezy the library it need to run the -javascript code is no longer -able to build because the C library it depended on is now a C++ -library. I hope someone find a solution to that problem before Wheezy -is frozen. An alternative would be for us to rewrite wpad-extract to -use some other javascript library currently working in Wheezy, but no -known alternative is known at the moment.

- -

This automatic proxy system allow the roaming workstation (aka -laptop) setup in Debian Edu/Squeeze to use the proxy when the laptop -is connected to the backbone network in a Debian Edu setup, and to -automatically use any proxy present and announced using the WPAD -feature when it is connected to other networks. And if no proxy is -announced, direct connections will be used instead.

- -

Silently using a proxy announced on the network might be a privacy -or security problem. But those controlling DHCP and DNS on a network -could just as easily set up a transparent proxy, and force all HTTP -and FTP connections to use a proxy anyway, so I consider that -distinction to be academic. If you are afraid of using the wrong -proxy, you should avoid connecting to the network in question in the -first place. In Debian Edu, the proxy setup is updated using dhcp and -ifupdown hooks, to make sure the configuration is updated every time -the network setup changes.

- -

The WPAD system is documented in a -IETF -draft and a -Wikipedia -page for those that want to learn more.

Debian Edu in the Linux Weekly News

5th April 2012

About two weeks ago, I was interviewed via email about +Debian Edu and Skolelinux by +Bruce Byfield in Linux Weekly News. The result was made public for +non-subscribers today. I am pleased to see liked our Linux solution +for schools. Check out his article +Debian Edu/Skolelinux: A +distribution for education if you want to learn more.

@@ -242,86 +164,89 @@ page for those that want to learn more.

Skolelinux-intervju: Axel Bojer

7th February 2012

I serien med intervjuer av folk i -Skolelinux-miljÃ¸et har jeg -fÃ¥tt en av oversetterne som har vÃ¦rt med siden starten i tale.

- -

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

- -

Jeg heter Axel Bojer og er datalÃ¦rer, tysklÃ¦rer, oversetter med -mere.

- -

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

- -

Tror jeg sÃ¥ en annonsering pÃ¥ nettet i slutten av 2001 og ville -vÃ¦re med som oversetter. Jeg kom med pÃ¥ en utviklersamling og -prosjektet var da helt i starten. Det var spennende Ã¥ vÃ¦re med mens -prosjektet vokste til og utviklet seg.

- -

Jeg har Â«alltidÂ» vÃ¦rt sprÃ¥kinteressert og hadde nettopp startet med -Linux og tror jeg tenkte det passet Ã¥ bidra. Var ogsÃ¥ glad for Ã¥ fÃ¥ -en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til Ã¥ begynne -med brukte jeg fÃ¸rst Mandrake og sÃ¥ Debian. Og siden jeg oppdaget at -det ikke var noen mulighet for Ã¥ bruke den som enkeltstÃ¥ende i lang -tid, sÃ¥ gikk jeg etterhvert over til Kubuntu

- -

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

- -

LÃ¸sningen er forholdsvis lett Ã¥ sette opp, gratis, fri programvare -og gjÃ¸r det mulig Ã¥ gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er -at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker -ogsÃ¥ apt. :-) Jeg liker ogsÃ¥ friheten ved Linux og muligheten til Ã¥ -delta og forme sin egen datahverdag.

- -

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med Ã¥ gi ut nye -versjoner.

- -

Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, sÃ¥ kan jeg egentlig ikke -svare sÃ¥ detaljert rundt ulempene med Skolelinux. HovedÃ¥rsaken til at -jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke -var noen annen lÃ¸sning. Â«Vandrende arbeidsstasjonÂ» mener jeg ikke -fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen -som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var -KDE 2) var dÃ¥rligere i mine Ã¸yne enn versjon 3.

- -

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

- -

Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox, -Kate, Comix og Konsole. Og -en hel haug andre ved behov :-)

- -

Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix -siden 2009, sÃ¥ den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den -gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet pÃ¥ -MComix siden jeg sÃ¥ pÃ¥ sÃ¥ -pÃ¥ dette sist, sÃ¥ nÃ¥ er jeg igang med Ã¥ teste og oversette den -ogsÃ¥.

- -

Hvilken strategi tror du er den rette Ã¥ bruke for Ã¥ fÃ¥ -skoler til Ã¥ ta i bruk fri programvare?

- -

Det viktigste er Ã¥ forankre beslutningen i kollegiet og med de som -er ansvarlige for Ã¥ vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig -bÃ¸r vÃ¦re med pÃ¥ Ã¥ holde det (sosialt) vedlike, kjenne og stÃ¸tte -prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sÃ¥rbart, -sÃ¦rlig nÃ¥r (Skole)linux ennÃ¥ i stor grad er en motkultur og ikke noe -en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og -bruker.

- -

Jeg tror det viktigste er Ã¥ fortsette Ã¥ holde fri programvare godt, -oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og -attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det -tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som -vil ha det.

Debian Edu interview: Wolfgang Schweer

1st April 2012

Germany is a core area for the +Debian Edu and Skolelinux +user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang +Schweer, a valuable contributor to the project from Germany. + +

Who are you, and how do you spend your days?

+ +

I've studied Mathematics at the university 'Ruhr-UniversitÃ¤t' in +Bochum, Germany. Since 1981 I'm working as a teacher at the school +"Westfalen-Kolleg +Dortmund", a second chance school. Here, young adults is given +the opportunity to get further education in order to do the school +examination 'Abitur', which will allow to study at a university. This +second chance is of value for those who want a better job perspective +or failed to get a higher school examination being teens.

+ +

Besides teaching I was involved in developing online courses for a +blended learning project called 'abitur-online.nrw' and in some other +information technology related projects. For about ten years I've been +teacher and coordinator for the 'abitur-online' project at my +school. Being now in my early sixties, I've decided to leave school at +the end of April this year.

+ +

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?

+ +

The first information about Skolelinux must have come to my +attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server +Project). At school, we had set up a network at the beginning of 1997 +using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since +2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin +clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of +reach. At home I'm using Debian since years and - subscribed to the +Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About +two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only +known to me) system at school by a well known Debian based system: +Skolelinux.

+ +

Students and teachers appreciated the new system because of a +better look and feel and an enhanced access to local media on thin +clients. The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI +was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI +and to easily set up workstations using PXE was of very high value for +the admin teachers.

+ +

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?

+ +

It's open source, easy to set up, stable and flexible due to it's +Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented! +So it was a perfect choice.

+ +

Being open source, there are no license problems and so it's +possible to point teachers and students to programs like +OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp. It's of +high value to be able to adapt parts of the system to special needs of +a school and to choose where to get support for this.

+ +

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?

+ +

Nothing yet.

+ +

Which free software do you use daily?

+ +

At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice, +Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF +Annotator). At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit, +LibreOffice.

+ +

Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?

+ +

Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But +that doesn't seem to work quite well. Now I concentrate on those more +interested and hope to get multiplicators that way.

- Tags: debian edu, intervju, norsk. + Tags: debian edu, english, intervju.

@@ -329,45 +254,28 @@ vil ha det.

Saving power with Debian Edu / Skolelinux using shutdown-at-night

5th February 2012

Since the Lenny version of -Debian Edu / Skolelinux, a -feature to save power have been included. It is as simple as it is -practical: Shut down unused clients at night, and turn them on again -in the morning. This is done using the -shutdown-at-night Debian package.

- -

To enable this feature on a client, the machine need to be added to -the netgroup shutdown-at-night-hosts. For Debian Edu, this is done in -LDAP, and once this is in place, the machine in question will check -every hour from 16:00 until 06:00 to see if the machine is unused, and -shut it down if it is. If the hardware in question is supported by -the -nvram-wakeup -package, the BIOS is told to turn the machine back on around 07:00 +- -10 minutes. If this isn't working, one can configure wake-on-lan to -try to turn on the client. The wake-on-lan option is only documented -and not enabled by default in Debian Edu.

- -

It is important to not turn all machines on at once, as this can -blow a fuse if several computers are connected to the same fuse like -the common setup for a classroom. The nvram-wakeup method only work -for machines with a functioning hardware/BIOS clock. I've seen old -machines where the BIOS battery were dead and the hardware clock were -starting from 0 (or was it 1990?) every boot. If you have one of -those, you have to turn on the computer manually.

- -

The shutdown-at-night package is completely self contained, and can -also be used outside the Debian Edu environment. For those without a -central LDAP server with netgroups, one can instead touch the file -/etc/shutdown-at-night/shutdown-at-night to enable it. -Perhaps you too can use it to save some power?

56 kommuner omfavner FiksGataMi

30th March 2012

I dag omfavnet nok en kommune NUUGs +FiksGataMi. Med 56 kommuner +som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen" +oppe i 13% (av 429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slÃ¥r fÃ¸lge +med kommunene Askim, AskÃ¸y, Audnedal, Aure, BÃ¦rum, Eide, Farsund, +Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, HobÃ¸l, +HoltÃ¥len, HÃ¦gebostad, HÃ¸yanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, +Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, LÃ¸renskog, LÃ¸ten, +Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg, +Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, StjÃ¸rdal, Stord, SÃ¸gne, +SÃ¸r-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, TysvÃ¦r, Ullensvang Herad, Vennesla, +Verdal, VÃ¥gan, VÃ¥gÃ¥ og Ãseral.

+ +

I snitt rapporteres det nÃ¥ 150 meldinger fra innbyggerne i uka via +FiksGataMi.

- Tags: debian edu, english. + Tags: fiksgatami, norsk.

@@ -375,58 +283,94 @@ Perhaps you too can use it to save some power?

Third beta version of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze

4th February 2012

I am happy to announce that finally we managed today to wrap up and -publish the third beta version of -Debian Edu / Skolelinux based -on Squeeze. If you want to test a LDAP backed Kerberos server with -out of the box PXE configuration for running diskless machines and -installing new machines, check it out. If you need a software -solution for your school, check it out too. The full announcement is -available -on the project announcement list.

- -

I am very happy to report these changes and improvements since -beta2 (there are more, see announcement for full list):

- -

It is now possible to change the pre-configured IP subnet from - 10.0.0.0/8 to something else by using the subnet-change tool after - the installation.
Too full partitions are now automatically extended on the Main - Server, based on the rules specified in /etc/fsautoresizetab.
The CUPS queues are now automatically flushed every night, and all - disabled queues are restarted every hour. This should cut down on - the amount of manual administration needed for printers.
The set of initial users have been changed. Now a personal user - for the local system administrator is created during installation - instead of the previously created localadmin and super-admin users, - and this user is granted administrative privileges using group - membership. This reduces the number of passwords one need to keep - up to date on the system.

- -

The new main server seem to work so well that I am testing it as my -private DNS/LDAP/Kerberos/PXE/LTSP server at home. I will use it look -for issues we could fix to polish Debian Edu even further before the -final Squeeze release is published.

- -

Next weekend the project organise a -developer -gathering in Oslo. We will continue the work on the Squeeze -version, and start initial planning for the Wheezy version. Perhaps I -will see you there?

Linux-skoler har hÃ¸yere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK

30th March 2012

I dag har FRiSK +sendt ut fÃ¸lgende pressemelding basert pÃ¥ mine beregninger av +PC-tetthet pÃ¥ Linux-skoler:

+ +

Linux-skoler har hÃ¸yere PC-tetthet enn +landsgjennomsnittet

+ +

Oslo, 30 Mars 2012

+ +

Det er store forskjeller pÃ¥ skolenes digitale tilstand, viser +undersÃ¸kelsen Monitor 2011 som er laget pÃ¥ oppdrag fra +Kunnskapsdepartementet. Dette har fÃ¸rt til debatt om PC-tilgangen i +skolen, og om de med Linux i skolen gjÃ¸r det bedre bedre eller +dÃ¥rligere enn snittet i landet.

+ +

NÃ¥ har vi tallene. Skoler med Linux har 36% stÃ¸rre PC-tetthet en +landsgjennomsnittet. PÃ¥ spÃ¸rsmÃ¥l hvorfor skoler med Linux har stÃ¸rre +PC-tetthet, observerer Paul Reidar LÃ¸sneslÃ¸kken som er IKT-konsulent i +Nord-Odal:

+ +

"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon +til de er 8 til 10 Ã¥r gamle. Dette er omtrent dobbelt sÃ¥ lenge som +andre lÃ¸sninger, og skolene fÃ¥r mer datautstyr for +pengene."

+ +

UndersÃ¸kelsen baserer seg pÃ¥ 56 skoler som har gjort det offentlig +at de kjÃ¸rer Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan ogsÃ¥ ha PC-er +med Windows i skolenettet. NÃ¥r en sammenligner PC-tetthetene pÃ¥ +skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal, +Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC pÃ¥ skolene med +Linux. PÃ¥ landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i fÃ¸lge +side 95 i Monitor-rapporten for 2011. MÃ¥lingen viser dermed 36% stÃ¸rre +PC-tetthet i skoler med Linux.

+ +

Om Skolelinux/Debian Edu

+ +

Skolelinux har til hensikt Ã¥ gi alle barn full tilgang til +skoleaktuelle dataprogram pÃ¥ sitt eget morsmÃ¥l. Derfor fÃ¸lger det med +godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for lÃ¦ring. De fleste +programmene er oversatt til over 50 sprÃ¥k. Elevene skal ogsÃ¥ kunne +studere alle sider av dataprogrammene. Derfor fÃ¸lger ogsÃ¥ kildekode +med. Elever med interesse kan lÃ¦re av eksperter som har laget +systemet. Dette med enkelt programmering i lÃ¦reprogram som KTurtle, +til profesjonelle verktÃ¸y som Qt Creator eller Java.

+ +

Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk +administrasjon av alle skolene kan gjÃ¸res sentralt fra kommunehuset +eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer 70.000 +skoledatamaskiner pÃ¥ 200 skoler i delstaten Extremadura i +Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten +over til Debian pÃ¥ 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag +mange selskap som tilbyr profesjonell stÃ¸tte til innfÃ¸ring og drift i +Norge og verden.

+ +

Om FRiSK

+ +

Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer +dugnadsprosjektet som stÃ¥r bak Skolelinux.

+ +

Kontaktperson

+ +

Knut Yrvin

+ +

Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)

+ +

Epost: knuty at skolelinux.no +
Mobil: +47 93 479 561

+ +

Referanser

+ +

- Tags: debian edu, english. + Tags: debian edu, norsk.

@@ -434,62 +378,149 @@ will see you there?

Handling non-free firmware in Debian Edu/Squeeze

27th January 2012

With some computer hardware, one need non-free firmware blobs. -This is the sad fact of todays computers. In the next version of -Debian Edu / Skolelinux based -on Squeeze, we provide several scripts and modifications to make -firmware blobs easier to handle. The common use case I run into is a -laptop with a wireless network card requiring non-free firmware to -work, but there are other use cases as well.

- -

First and foremost, Debian Edu provide ISO images for DVD and CD -with all firmware packages in the Debian sections main and non-free -included, to ensure debian-installer find and can install all of them -during installation. This take care firmware for network devices used -by the installer when installing from from local media. But for -example multimedia devices are not activated in the installer and are -not taken care of by this.

- -

For non-network devices, we provide the script -/usr/share/debian-edu-config/tools/auto-addfirmware which -search through the dmesg output for drivers requesting extra -firmware. The firmware file name is looked up in the Contents-ARCH.gz -file available in the package repository, and the packages providing -the requested firmware file(s) is installed. I have proposed to do -something similar in debian-installer (BTS report -#655507), to allow PXE -installs of Debian to handle firmware installation better. Run the -script as root from the command line to fetch and install the needed -firmware packages.

- -

Debian Edu provide PXE installation of Debian out of the box, and -because some machines need firmware to get their network cards -working, the installation initrd some times need extra firmware -included to be able to install at all. To fill the PXE installation -initrd with extra firmware, the -/usr/share/debian-edu-config/tools/pxe-addfirmware script is -provided. Again, just run it as root on the command line to fill the -PXE initrd with firmware packages.

- -

Last, some LTSP clients might also need firmware to get their -network cards working. For this, -/usr/share/debian-edu-config/tools/ltsp-addfirmware is -provided to update the LTSP initrd with firmware blobs. It is used -the same way as the other firmware related tools.

- -

At the moment, we do not run any of these during installation. We -do not know if this is acceptable for the local administrator to use -non-free software, and it is their choice.

- -

We plan to release beta3 this weekend. You might want to give it a -try.

Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre

28th March 2012

I serien med intervjuer av folk i +Skolelinux-miljÃ¸et, fÃ¥r vi +denne gangen hÃ¸re fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i +mange Ã¥r, og vÃ¦rt storfornÃ¸yd med erfaringene sÃ¥ langt.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 Ã¥r. Jeg er ansatt hos +Sand skole (Balsfjord kommune) +og har stort sett vÃ¦rt det siden 1990. Jeg er IKT ansvarlig ved +skolen i 40% stilling â 10% undervisning â musikk.

+ +

Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lÃ¦rere + 4 assistenter i +hele og delte stillinger. Alle lÃ¦rerne har bÃ¦rbar PC (dessverre med +Win Vista) â assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i +det daglige arbeidet. Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til +daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av +BzzWare AS via nett. Maskinparken +bestÃ¥r kun av brukt utstyr for elevene â og noe av dette begynner Ã¥ +bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med +Skolelinux-prosjektet?

+ +

Vi kom fÃ¸rste gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang +var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og +video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga +forelder med som pÃ¥driver, forsker og inspirator for hele opplegget. +Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den +utforskende typen, og fikk bÃ¥de meg og skolelederen i trua pÃ¥ at dette +var ting som kunne fungere. Etter dette har det gÃ¥tt gradvis +framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a +Greentech og utrangert utstyr +fra hÃ¸gskole / Avinor og private givere. NÃ¥r maskinene ble for trege +for nye Windows-versjoner, sto vi klare til Ã¥ putte dem i nettverket +vÃ¥rt. Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner pÃ¥ +ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 pÃ¥ barnetrinnet. Dette er vi veldig +fornÃ¸yd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vÃ¦rt +alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin. +Da ville vi nok vÃ¦rt tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de +negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene vÃ¥re. Vi +kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing +samtidig â vi kan avholde tentamen og eksamen uten +logistikkproblemer.

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nÃ¸kkelord - det bare +virker. Har du fÃ¸rst fÃ¥tt en server med Skolelinux opp og gÃ¥, sÃ¥ mÃ¥ +det en maskinarefeil eller sabotasje til for Ã¥ stoppe den. Det at man +kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gÃ¥tt pÃ¥ dynga, er ogsÃ¥ +glimrende - billig for skoler med dÃ¥rlig Ã¸konomi og bra for miljÃ¸et +siden vi gjenbruker utstyr i stedet for Ã¥ skaffe nytt. Vi ville aldri +hatt mulighet til Ã¥ operere med det maskinantallet vi har pr i dag +hvis det ikke var for Skolelinux - sÃ¥ tilgjengelighet er et annet +nÃ¸kkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle +brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne +brukeromrÃ¥der som kan tilpasses for bÃ¥de enbrukertilgang og for +samarbeid med andre. + +Elever har godt av Ã¥ se at det finnes andre alternativer enn de som +storindustrien selger pÃ¥ lisensbasis - pÃ¥ den mÃ¥ten trenes de opp til +Ã¥ se flere muligheter og Ã¥ foreta valg ut fra flere opsjoner. + +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen pÃ¥ kjennskap +til dette i skolenorge. De som skal ta Ã¸konomiske avgjÃ¸relser rynker +pÃ¥ nesen og vil gÃ¥ for det kjente og Â«sikreÂ» selv om det koster mye +mer. Man fÃ¥r rett og slett litt hetta av Ã¥ ikke kunne noe â og unngÃ¥r +dette for enhver pris.

+ +

I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer +og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er Â«inne iÂ» +kildekodeneÂ». SÃ¥ problemet er nok mye godt at de som +utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer Ã¥ sette seg ned pÃ¥ +skoleadministratorens nivÃ¥ nÃ¥r det gjelder problemer og +utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer +sliter med uansett OS.

+ +

Derfor har vi valgt Ã¥ stÃ¸tte oss til BzzWare AS for assistanse i +drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting +av komponenter, veiledning av lÃ¦rere og elever, vedlikehold av +skrivere og annen daglig drift.

+ +

Elevene mestrer Skolelinux helt fint. SÃ¥ lenge Internett +(Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av +skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den +pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi, +men det er sÃ¥pass mye bra pÃ¥ nett om dagen, sÃ¥ disse programmene er +mer som krydder Ã¥ regne.

+ +

Jeg skulle Ã¸nske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt +mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller +fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lÃ¦rere/IKT +ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal vÃ¦re standard, sÃ¥ +fÃ¥r resten vÃ¦re slike man kan legge til ved behov â det kan lett bli +en jungel Ã¥ bevege seg i.

+ +

Jeg Ã¸nsker meg ogsÃ¥ en mer grafisk versjon av +Lwat hvor man kan krysse +ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga +eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurlÃ¸sning hvor man kan +stenge for en del (fÃ¥) sider pÃ¥ en enkel mÃ¥te. Jeg liker godt +Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet pÃ¥ eleven â +men av og til skulle jeg Ã¸nske at f.eks Facebook og Youtube kunne vÃ¦rt +koblet vekk en periode for Ã¥ fÃ¥ bedre utnyttelse av tid og +ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av Ã¥rsaken til at mange +lÃ¦rere holder igjen databruken noe mer enn man kunne Ã¸nske.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice, +Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til +bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som +jeg ikke har fÃ¥tt helt til enda er videoredigering - her mÃ¥ man vel +innrÃ¸mme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over pÃ¥ Ã¥ se hva +som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i +villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER +Word. Dette er en misforstÃ¥else som jeg bruker mye energi pÃ¥ Ã¥ +diskutere og "Ã¥pne sinn" pÃ¥ Microsoft-slaver. Dessverre er det mange +IKT-ansvarlige som ogsÃ¥ har lÃ¥st seg pÃ¥ at det eneste saliggjÃ¸rende er +Bill G sine produkter. + +

Hvilken strategi tror du er den rette Ã¥ bruke for Ã¥ fÃ¥ +skoler til Ã¥ ta i bruk fri programvare?

+ +

For Ã¥ komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det mÃ¥ mer +fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva Ã¸konomien i dette +valget vil vÃ¦re â samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og +gjÃ¸r oss i stand til Ã¥ utfÃ¸re arbeidet i skolen uten Ã¥ mÃ¥tte legge +igjen tusener pÃ¥ tusener i Bill Gates lomme.. FÃ¥ ETT nettsted med +forstÃ¥elig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med +konkrete feilrettinger og problemer, sÃ¥ tror jeg vi kunne kommet et +par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene mÃ¥ fortsette Ã¥ +skinne â kanskje flere enn oss fÃ¸lger etter pÃ¥ veien.

- Tags: debian edu, english. + Tags: debian edu, intervju, norsk.

@@ -497,51 +528,40 @@ try.

Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze

26th January 2012

For morro skyld har jeg gjennomfÃ¸rt en nordsamisk installasjon for -neste utgave av Skolelinux -(Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.

- -

Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde -vÃ¦rt hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen -ble oversatt til nordsamisk, men for Ã¥ fÃ¥ det til mÃ¥ noen som forstÃ¥r -sprÃ¥ket melde seg til dyst. Det er mangel pÃ¥ nordsamiske oversettere -av fri programvare. Hvis noen starter raskt, sÃ¥ bÃ¸r en rekke Ã¥ -fullfÃ¸re Wheezy-utgaven fÃ¸r den gis ut. :)

- -

Se oversetterstatistikk for -debian installer for detaljert status. Jeg har tipset -epostlisten for samiskoversettelser, -men det har vÃ¦rt veldig liten aktivitet der de siste Ã¥rene.

- -

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spÃ¸r folk hva de vil ha sÃ¥ svarer de âen stÃ¸rre hestâ

27th March 2012

NÃ¦ringsminister Trond Giske er av +Dagens +NÃ¦ringsliv i dag sitert pÃ¥ Ã¥ ha sagt fÃ¸lgende:

+ +

+Henry Ford sa at hvis du spÃ¸r folk hva de vil ha sÃ¥ svarer de âen +stÃ¸rre hestâ +

+ +

Det syntes jeg var en sÃ¥ merkelig ting for Henry Ford Ã¥ si at jeg +sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til Ã¥ feilsitere, er et +sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they +wanted, they would have said faster horses". AltsÃ¥ ikke stÃ¸rre hest, +men raskere hester.

+ +

I fÃ¸lge +Patrick +Vlaskovits i en blogg i Stanford Business Review, har Henry Ford +aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte Ã¥ finne til +sitatet er en bok fra 2002. Jeg finner +andre kilder som ogsÃ¥ +hevder at det ikke er pÃ¥vist at Henry Ford faktisk har uttalt at +kundene ville bedt om raskere hester .

+ +

Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta pÃ¥ sin side nÃ¥r +det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens +NÃ¦ringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hÃ¸rte.

- Tags: debian edu, norsk. + Tags: norsk.

@@ -549,59 +569,30 @@ men det har vÃ¦rt veldig liten aktivitet der de siste Ã¥rene.

Setting up a new school with Debian Edu/Squeeze

25th January 2012

The next version of Debian Edu -/ Skolelinux will include a new tool -sitesummary2ldapdhcp, which can be used to quickly set up all -the computers in a school without much manual labour. Here is a short -summary on how to use it to set up a new school.

- -

First, install a combined Main Server and Thin Client Server as the -central server in the network. Next, PXE boot all the client machines -as thin clients and wait 5 minutes after the last client booted to -allow the clients to report their existence to the central server. When -this is done, log on to the central server and run -sitesummary2ldapdhcp -a in the konsole to use the -collected information to generate system objects in LDAP. The output -will look similar to this:

- -

-% sitesummary2ldapdhcp -a
-info: Updating machine tjener.intern [10.0.2.2] id ether-00:01:02:03:04:05.
-info: Create GOsa machine for auto-mac-00-01-02-03-04-06 [10.0.16.20] id ether-00:01:02:03:04:06.
-
-Enter password if you want to activate these changes, and ^c to abort.
-
-Connecting to LDAP as cn=admin,ou=ldap-access,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
-enter password: *******
-% 
-

- -

After providing the LDAP administrative password (the same as the -root password set during installation), the LDAP database will be -populated with system objects for each PXE booted machine with -automatically generated names. The final step to set up the school is -then to log into GOsa, -the web based user, group and system administration system to change -system names, add systems to the correct host groups and finally -enable DHCP and DNS for the systems. All clients that should be used -as diskless workstations should be added to the workstation-hosts -group. After this is done, all computers can be booted again via PXE -and get their assigned names and group based configuration -automatically.

- -

We plan to release beta3 with the updated version of this feature -enabled this weekend. You might want to give it a try.

- -

Update 2012-01-28: When calling sitesummary2ldapdhcp to add new -hosts, one need to add the option -a. I forgot to mention this in my -original text, and have added it to the text now.

Debian Edu screencast: Checking email with kmail using Kerberos authentication

25th March 2012

+ +

The same Debian Edu developer that did the last screen cast I +published, Wolfgang Schweer, has created a new screen cast showing how +to set up Kmail in Debian Edu Squeze to authenticate using Kerberos, +allowing users to check their local email account without providing +any password. The video is embedded here in quarter size, +and also available from vimeo +and download as a +Ogg +Theora file. Check it out below.

+ +

Download video as + Ogg.

- Tags: debian edu, english, sitesummary. + Tags: debian edu, english.

@@ -609,125 +600,56 @@ original text, and have added it to the text now.

Skolelinux-intervju: Paul Reidar LÃ¸sneslÃ¸kken

18th January 2012

I serien med intervjuer av folk i -Skolelinux-miljÃ¸et, har jeg nÃ¥ -lyktes med Ã¥ fÃ¥ tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen, -men likevel har vÃ¦rt med nesten siden starten av prosjektet. Jeg -Ã¸nsker derfor velkommen til Paul Reidar LÃ¸sneslÃ¸kken, en mann med -mange Ã¥rs erfaring i bruk av Skolelinux.

- -

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

- -

Jeg driftet tidligere IKT lÃ¸sningen for skolene i -Nord-Odal. I dag er jeg -IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med -Hedmark-IKT for best mulig -tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatÃ¸r og -grunnskolelÃ¦rer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak -driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT -som er et samarbeid mellom LÃ¸ten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og -Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" pÃ¥ skolene i kommunen og -fÃ¸lger opp og gjÃ¸r enkelte mindre endringer der.

- -

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

- -

Kommunen satset pÃ¥ Skolelinux i 2004. Jeg var ikke med i -beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten nÃ¥r -dette ble levert.

- -

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av -klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre -funksjonalitet pÃ¥ eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri -programvare som fÃ¸lger med. LÃ¸sningen med halvtykke klienter gjÃ¸r at -prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.

- -

Skolelinux kan fungere godt pÃ¥ gammelt utstyr, men det er klart at -utstyr ogsÃ¥ blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med -at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60 -klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjÃ¸pt godt brukt i -2004. Noe var rundt 15 Ã¥r gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen -klaget pÃ¥ at det nÃ¥ gikk veldig tregt pÃ¥ en del pedagogiske nettsider -med flash o.l. Det er fullt forstÃ¥elig.

- -

Jeg fikk nylig et spÃ¸rsmÃ¥l fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne -legge inn FreeMind, et -tankekartprogram , pÃ¥ skolens elev-Windowsmaskiner. LÃ¦rerne hadde -vÃ¦rt pÃ¥ kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av -elevmaskinene pÃ¥ bÃ¦rbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at -dette programmet allerede lÃ¥ inne pÃ¥ den nye SkolelinuxlÃ¸sningen -som nettopp var satt i drift, klart til bruk.

- -

Vi har de bÃ¦rbare maskinene pÃ¥ ungdomsskolen i domene med -Skolelinux. Dette fungerer ogsÃ¥ meget bra nÃ¥. Elevene fÃ¥r opp en -midlertidig windowsprofil nÃ¥r de logger pÃ¥. Denne profilen slettes -etter at de logger av, noe som medfÃ¸rer rene profiler hver gang de -starter opp en maskin. De mÃ¥ lagre i sin Skolelinprofil, noe som -medfÃ¸rer at de fÃ¥r tak i sine filer uavhengig av om de starter en -Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i -det trÃ¥dlÃ¸se nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de -enkelte Windowsmaskinene og tilbake nÃ¥r man avslutter. Jeg vet ikke om -dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vÃ¥rt oppsett -nÃ¥.

- -

Vi har i flere Ã¥r satt opp vÃ¥r lÃ¸sning slik at skriverkÃ¸er slettes -og skrivere startes hver natt. Hyggelig Ã¥ hÃ¸re at dette nÃ¥ skal bli -en standard i SkolelinuxlÃ¸sningen. Dette har vÃ¦rt en god hjelp for -oss.

- -

Elevene er lite opptatt av om de jobber pÃ¥ en Skolelinux eller en -Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker -nÃ¥r det skal brukes. Vi kjÃ¸rer mest mulig de samme programmene pÃ¥ -Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.

- -

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

- -

LÃ¦rere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer -kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn -programmer selv nÃ¥r de trenger noe i forhold til kurs o.l de er -pÃ¥. Jeg tror lÃ¦rernes selvstendighet her gjÃ¸r dem tryggere pÃ¥ IKT-bruk -generelt. Det at de av og til fÃ¥r opp advarsler og lignende gjÃ¸r ogsÃ¥ -at de mÃ¥ tenke igjennom og spÃ¸rre om ting rundt datasikkerhet.

- -

Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest -brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, sÃ¦rlig pÃ¥ -ungdomsskolen, bl.a. til Ã¥ lage herbarier (plantesamling) . Dette -finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt -av at programmer elevene bruker pÃ¥ skolen ogsÃ¥ kan brukes gratis -hjemme. Det er ogsÃ¥ en del programmer som brukes til spesielle elever -som bare gÃ¥r i Windows. Det er viktig med fokus pÃ¥ funksjoner og ikke -pÃ¥ hvilket OS man bruker.

- -

For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir -oss en god og hel lÃ¸sning. Skolelinux er best der de er gode.

- -

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

- -

Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en -Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse -med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er -jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som -fungerer pÃ¥ bÃ¥de Linux og Windows og gjerne MAC.

- -

Hvilken strategi tror du er den rette Ã¥ bruke for Ã¥ fÃ¥ -skoler til Ã¥ ta i bruk fri programvare?

- -

Det er viktig at det benyttes programmer som elevene ogsÃ¥ kan ta i -bruk hjemme. Det skal da vÃ¦re enkelt, lovlig og gratis for -elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri -programvare". For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre -begreper enn "fri" i forhold til programmer. De fleste skiller nok -ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nÃ¥ svÃ¦rt mange elever som -benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primÃ¦re kontorpakke -hjemme.

StÃ¸rre PC-tetthet i skolen med Skolelinux?

19th March 2012

Den siste uka har det vÃ¦rt en del skriverier om hvor store +forskjeller det er mellom skolene nÃ¥r det gjelder digital kompetanse. +Et eksempel er +oppslaget +i Digi. Diskusjonen fikk meg til Ã¥ bli litt nysgjerrig pÃ¥ om +Linux-skoler har stÃ¸rre PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget +for diskusjonen har vÃ¦rt undersÃ¸kelsen +Monitor +2011, som bruker informasjon fra +Grunnskolens Informasjonssystem +(GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil +(intet Ã¥pen standard-valg tilgjengelig) med navn pÃ¥ alle skoler, +hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de +har rapportert inn. For Ã¥ fÃ¥ en ide om svaret trenger jeg deretter Ã¥ +vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slÃ¥ dem +opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.

+ +

Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, +Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller +andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg +har klart Ã¥ identifisere de siste dagene, men har ikke klart Ã¥ fÃ¥ det +bekreftet med offentlige kilder.

+ +

Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifÃ¸lge GSI +(20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin nÃ¥r vi tar med alle +grunnskoler (1.-10.trinn)". For de 56 Linux-skolene jeg har klart Ã¥ +koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin, +hvilket betyr at det er 36% hÃ¸yere PC-tetthet pÃ¥ Linux-skoler enn +landsgjennomsnittet. Linux-skolen med hÃ¸yest tettet blant de jeg har +notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev +pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).

+ +

Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed fÃ¥ +flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en +rekke andre fordeler. Kan det vÃ¦re forklaringen pÃ¥ forskjellen?

+ +

Tallene mÃ¥ tas med en liten klype, da GSI ser ut til Ã¥ ha endel +feilfÃ¸ringer. Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9 +elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med 346 elever, 0 +elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.

+ +

Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og +Trond MÃ¦hlum for innspill om skoler med Linux.

- Tags: debian edu, intervju, norsk. + Tags: debian edu, norsk.

@@ -747,7 +669,11 @@ hjemme.

+ +

+ +

@@ -868,17 +794,17 @@ hjemme.