X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/70aa81d05258bdde09ed19061489a80196e78e72..2ee9b1f78f35dc0ff7232f2cf7c0671c32f815c5:/blog/index.html?ds=inline diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 2a97220962..6a4eab292e 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,292 +20,598 @@
-
Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå
-
7th January 2015
-

Før jul lot jeg meg fascinere over -Microsoft -og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer, -og ba skolen og Microsoft om -innsyn -i ny og gammel erklæring sendt til foreldrene slik at jeg kunne -bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første -avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye. Nå har -jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å -presentere her.

- -

Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i -forkant av lær kidsa koding-arrangementet:

+
Hvem fører Medietilsynet tilsyn med?
+
28th June 2015
+

I en global verden med eierskap på tvers, trengs det informasjon om +hvem som har kontrollen i selskaper og bedrifter. Og for å få tilgang +til slik informasjon for alle som ønsker å analysere eierskap, holder +med ikke med nasjonale databaser over eierskap, det må globale +samledatabaser med åpne data til. Heldigvis finnes det en +internasjonal bevegelse for å gjøre selskapsinformasjon for alle land +offentlig tilgjengelig. En slik database heter +OpenCorporates, der +informasjonen er gratis tilgjengelig med en "del på samme +vilkår"-lisens. De samler inn selskapsinformasjon, eierskap, +konsesjonstildelinger og lignende. De manglet ganske mye for Norge, +da bruksvilkårene til Norsk offentlig informasjon i stor grad +blokkerer OpenCorporates fra å samle den inn.

+ +

Men jeg er jo involvert i +Frikanalen, som har +TV-konsesjon, og tenkte det kunne være fint om informasjon om alle +mediakonsesjoner var tilgjengelig i OpenCorporates, så jeg sendte +avgårde følgende spørsmål til Medietilsynet 2015-06-22:

+ +
+

Hei. Finnes det en oversikt over enhetene som Mediatilsynet fører +tilsyn med som åpne data? Jeg lette etter den på +<URL:http://data.norge.no/> og +<URL:http://hotell.difi.no/> uten å +finne noe der, og fant heller ikke noe under +<URL:http://www.medietilsynet.no/>.

+ +

Jeg tenker på alle som har fått kringkastingskonsesjon og alle som +er omtalt under +<URL:http://www.medietilsynet.no/mediebildet/>.

+ +

Jeg skulle gjerne hatt dette maskinlesbart, og inkludert +organisasjonsnummer og hva slags forhold mediatilsynet har til +organisasjonene. Tanken er å importere det i +<URL:https://opencorporates.com/> for analyse, så det bør ikke ha +bruksbegresninger som gjør dette umulig.

+
+ +

To dager senere fikk jeg svar, med de datasettene de hadde +tilgjengelig. Svaret fra Hanne Sekkelsten hos Medietilsynet var +informativt og imøtekommende.

+ +
+

Vi viser til din e-post av 22. juni, der du ber om å få tilsendt oversikter +over aktører Medietilsynet fører tilsyn med.

+ +

Medietilsynet fører tilsyn med kringkastere og audiovisuelle +bestillingstjenester som omfattes av kringkastingsloven, og med +eierskap i aviser, fjernsyn radio og elektroniske medier etter +medieeierskapsloven. I tillegg vil Medietilsynet etter at +beskyttelsesloven trer i kraft fra 1. juli ha tilsyn med en rekke nye +aktører. Nærmere informasjon om den nye loven finnes på Medietilsynets +nettsted, her: +http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/ +. Vi har ikke utarbeidet oversikter over alle aktørene, men vi sender +deg her de listene vi har utarbeidet, hentet fra våre databaser. Vi +har dessverre ikke ferdige rapporter som inneholder +organisasjonsnummer. Dersom du ønsker flere opplysninger ber vi om at +du tar kontakt med oss slik at vi kan finne ut av hvilke opplysninger +du trenger, og hvilke vi kan fremskaffe.

+ +

Vedlagt følger: -

-

Oslo kommune -
Utdanningsetaten -
Ruseløkka skole

- -

Til elever og foresatte i 5. klasse

+
    -

    Lær kidsa koding

    +
  • Konsesjoner - lokalradio FM pr. 31.12.2014 [PDF (original)]
    • -

    Fredag 5.desember skal skolen arrangere en time med "koding" for -elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om "Lær kidsa -koding" i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere -lese mer på; -http://www.kidsakoder.no/

    +
  • Konsesjoner - lokalfjernsyn i det digitale bakkenettet for fjernsyn, pr. mars 2015 [DOCX (original), +PDF]
    • -

    "Kodetimen" skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge, -som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å -filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til -at ditt barn blir filmet.

    +
  • Konsesjoner - DAB-radio, status mars 2015 [XPS (original), +PDF]
    • -

    Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil -eleven likevel kunne delta i "kodetimen"

    +
  • Registreringspliktige kringkastere - status mars 2015: [XPS (original), PDF] -

    Ta kontakt dersom noe er uklart!

    +
      +
    • Kabelsendt fjernsyn +
    • Satellittsendt fjernsyn +
    • Nett-tv +
    • Kabelsendt radio +
    • Satellittsendt radio +
    • Nett-radio +
    • +
-

Med vennlig hilsen

+

Vi må ta forbehold om at det kan være enkelte feil i oversiktene +siden disse ikke er oppdaterte pr. dags dato. Vi vil foreta nye +oppdateringer i august.

-

Merete Hansen -
Rektor

+

Med hilsen

-

Jon Hesle -
undervisningsinspektør

+

Hanne Nistad Sekkelsten +
Seniorrådgiver | Senior Legal Adviser +
Medietilsynet | Norwegian Media Authority +
A: Nygata 4, NO-1607 Fredrikstad +
T: [telefonnummer fjernet] +
E: [adresse fjernet] | W: www.medietilsynet.no +

+
+ +

Desverre er formatene for ustrukturerte til maskinell behandling og +mangler endel informasjon, men det er gode oversikter over hvem +Medietilsynet fører tilsyn med. Filene er på formatene PDF, XPS +(XML-basert PDF-lignende format fra Microsoft) og DOCX, så det vil +være en stor jobb å strukturere informasjonen på en måte som kan +importeres i OpenCorporates. Svaret er ikke i tråd med +Forskrift +om IT-standarder i offentlig forvaltning som sier epostvedlegg +skal sendes som PDF, så jeg har gjorde PDF-utgaver av XPS og +DOCX-utgavene tilgjengelig for å gjøre det enklere for alle å se +innholdet.

+
+
+ + + Tags: norsk, offentlig innsyn. + + +
+
+
+ +
+
Graphing the Norwegian company ownership structure
+
15th June 2015
+

It is a bit work to figure out the ownership structure of companies +in Norway. The information is publicly available, but one need to +recursively look up ownership for all owners to figure out the complete +ownership graph of a given set of companies. To save me the work in +the future, I wrote a script to do this automatically, outputting the +ownership structure using the Graphviz/dotty format. The data source +is web scraping from Proff, because +I failed to find a useful source directly from the official keepers of +the ownership data, Brønnøysundsregistrene.

+ +

To get an ownership graph for a set of companies, fetch +the code from git and run it using the organisation number. I'm +using the Norwegian newspaper Dagbladet as an example here, as its +ownership structure is very simple:

+ +
+% time ./bin/eierskap-dotty 958033540 > dagbladet.dot
+
+real    0m2.841s
+user    0m0.184s
+sys     0m0.036s
+%
+
+ +

The script accept several organisation numbers on the command line, +allowing a cluster of companies to be graphed in the same image. The +resulting dot file for the example above look like this. The edges +are labeled with the ownership percentage, and the nodes uses the +organisation number as their name and the name as the label:

+ +
+digraph ownership {
+rankdir = LR;
+"Aller Holding A/s" -> "910119877" [label="100%"]
+"910119877" -> "998689015" [label="100%"]
+"998689015" -> "958033540" [label="99%"]
+"974530600" -> "958033540" [label="1%"]
+"958033540" [label="AS DAGBLADET"]
+"998689015" [label="Berner Media Holding AS"]
+"974530600" [label="Dagbladets Stiftelse"]
+"910119877" [label="Aller Media AS"]
+}
+
+ +

To view the ownership graph, run "dotty dagbladet.dot" or +convert it to a PNG using "dot -T png dagbladet.dot > +dagbladet.png". The result can be seen below:

+ + + +

Note that I suspect the "Aller Holding A/S" entry to be incorrect +data in the official ownership register, as that name is not +registered in the official company register for Norway. The ownership +register is sensitive to typos and there seem to be no strict checking +of the ownership links.

+ +

Let me know if you improve the script or find better data sources. +The code is licensed according to GPL 2 or newer.

+ +

Update 2015-06-15: Since the initial post I've been told that +"Aller +Holding A/S" is a Danish company, which explain why it did not +have a Norwegian organisation number. I've also been told that there +is a web +services API available from Brønnøysundsregistrene, for those +willing to accept the terms or pay the price.

+
+
+ + + Tags: english, offentlig innsyn. + + +
+
+
+ +
+
Measuring and adjusting the loudness of a TV channel using bs1770gain
+
11th June 2015
+

Television loudness is the source of frustration for viewers +everywhere. Some channels are very load, others are less loud, and +ads tend to shout very high to get the attention of the viewers, and +the viewers do not like this. This fact is well known to the TV +channels. See for example the BBC white paper +"Terminology +for loudness and level dBTP, LU, and all that" from 2011 for a +summary of the problem domain. To better address the need for even +loadness, the TV channels got together several years ago to agree on a +new way to measure loudness in digital files as one step in +standardizing loudness. From this came the ITU-R standard BS.1770, +"Algorithms to +measure audio programme loudness and true-peak audio level".

+ +

The ITU-R BS.1770 specification describe an algorithm to measure +loadness in LUFS (Loudness Units, referenced to Full Scale). But +having a way to measure is not enough. To get the same loudness +across TV channels, one also need to decide which value to standardize +on. For European TV channels, this was done in the EBU Recommondaton +R128, "Loudness +normalisation and permitted maximum level of audio signals", which +specifies a recommended level of -23 LUFS. In Norway, I have been +told that NRK, TV2, MTG and SBS have decided among themselves to +follow the R128 recommondation for playout from 2016-03-01.

+ +

There are free software available to measure and adjust the loudness +level using the LUFS. In Debian, I am aware of a library named +libebur128 +able to measure the loudness and since yesterday morning a new binary +named bs1770gain +capable of both measuring and adjusting was uploaded and is waiting +for NEW processing. I plan to maintain the latter in Debian under the +Debian +multimedia umbrella.

+ +

The free software based TV channel I am involved in, +Frikanalen, plan to follow the +R128 recommondation ourself as soon as we can adjust the software to +do so, and the bs1770gain tool seem like a good fit for that part of +the puzzle to measure loudness on new video uploaded to Frikanalen. +Personally, I plan to use bs1770gain to adjust the loudness of videos +I upload to Frikanalen on behalf of the +NUUG member organisation. The program seem to be able to measure +the LUFS value of any media file handled by ffmpeg, but I've only +successfully adjusted the LUFS value of WAV files. I suspect it +should be able to adjust it for all the formats handled by ffmpeg.

+
+
+ + + Tags: english, frikanalen, multimedia, video. + + +
+
+
+ +
+
Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?
+
10th June 2015
+

Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at +NRK +trengte patentavtale med dem hvis de distribuerte H.264-video til +sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik +avtale. For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min +undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med +tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale +med MPEG LA?":

-
-

Samtykke til bruk av video og bilder -fra ”Hour of Code”

+

+

Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine +websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV. Har NRK vurdert om +det er behov for en patentavtale med +MPEG LA slik det står i +programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe +Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?

+ +

Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?

+ +

Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet +for patentavtale?

+ +

I følge en artikkel på +NRK +Beta i 2012 har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut +Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk +for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår +understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage +filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en +lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264. +Se f.eks. bruksvilkårene for Avid, Adobe Premiere og Apple Final +Cut Studio og søk etter "MPEG LA".

+ +

Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke +disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG +LA. Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale +med MPEG LA.

+ +

I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer +H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage +programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å +kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om +produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale +med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det +formatet.

+ +

I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i +juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at +NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til +sluttbrukere. Jeg sjekket listen med +organisasjoner +med avtale med MPEG LA og NRK står fortsatt ikke der.

+ +

Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte +videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med +MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler +for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av +H.264-video? Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som +også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye +brukte videoredigeringsverktøyene.

+

-

Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper -(«Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra -arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk -og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.

+

Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått +saksid 1294699. Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK +2015-06-09:

-
    +

    +

    Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne +svare på dette.

    -
  1. Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue, -ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som -”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den -5.12.2014 på Ruseløkka skole.
    2. +

    For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks +NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike +tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd +noen patentavtale.

    -
  2. Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i -forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle -formål "Lær kidsa koding"], herunder ved publisering på internett, i -Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på -vederlag for slik bruk.
    3. +

    http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y

    -
  3. Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart -noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i -løpet av elevens deltagelse.
    4. +

    Med vennlig hilsen +
    Gunn Helen Berg +
    Informasjonskonsulent, Publikumsservice

    -
  4. Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft -Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og -moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til -dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte: -Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge; -[epostadresse fjernet fra bloggen]
    5. +

    NRK +
    Strategidivisjonen +
    Sentralbord: +47 23 04 70 00 +
    Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana +
    nrk.no / info (at) nrk.no

    +

    -
  5. Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år -må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller -foresatt.
    6. +Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag +oppfølgerepost tilbake: -
+

+

[Gunn Helen Berg] +
> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som +
> kunne svare på dette.

+ +

Takk for svar. Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.

+ +

> For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs +
> nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester +
> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen +
> patentavtale. +
> +
> http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y

+ +

Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke +(hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at +pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for +internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost +at NRK trenger en lisens.

+ +

Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC +Video" konkret betyr, men i følge en +presentasjon +fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert +2015-05-15 gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting +på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not +title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider. I tillegg +kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel, +satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i +pressemeldingen.

+ +

Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår +som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke +har avtale med MPEG LA. Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener +NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan +dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere +Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før +sending?

+ +

Mine konkrete spørsmål var altså:

-

Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver) -
Dato: ________________________

+
    -

    Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________

    +
  • Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA + slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple + Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X, + hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg fÃ¥ kopi av vurderingen + hvis den er gjort skriftlig?
    • -

    Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18 -Ã¥r)

    +
  • Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om Ã¥ vurdere behovet + for patentavtale?
    • -

    Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of -Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og -samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.

    +
  • Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige + postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den + aktuelle perioden ennÃ¥, sÃ¥ jeg fikk ikke sjekket selv.
    • -

    Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver) -
    Forelder/foresattes signatur: ___________________

    +

+

Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen +fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i +NRK:

+

+

Hei Petter Reinholdtsen

+ +

Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren +(som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/ +Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske +kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp +(igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke +trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av +bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi +tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og +ikke av forbrukerne.

+ +

http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555

+ +

Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert +på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen +patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra +sluttbrukere.

+ +http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y + +

“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will +continue not to charge royalties for Internet Video that is free to +end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire +life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge +royalties for such video through December 31, 2015 (see +http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf), +and today’s announcement makes clear that royalties will continue not +to be charged for such video beyond that time. Products and services +other than Internet Broadcast AVC Video continue to be +royalty-bearing.”

+ +

Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med +MPEG LA.

+ +

Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som +utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre +alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for +forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig +kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av +plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke +forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper +teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av +anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte +enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).

-

Og her er den oppdaterte erklæringen:

- +

Vennlig hilsen +
Geir Børdalen

+ +

________________________________________ +
Geir Børdalen +
Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo +
Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom +
NRK medietjenester +
Sentralbord: +47 23 04 70 00 +
Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo +
nrk.no +

+

Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker +rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg +lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.

-

Samtykke til bruk av video og bilder -
fra ”Hour of Code”

- -

Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper -(«Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra -arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk -og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.

+

[Geir Børdalen] +
> Hei Petter Reinholdtsen

+ +

Hei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik +at den dukker opp i NRKs postjournal?

+ +

Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver +at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet +gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter +som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren +og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc), +f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler +finnes?

+ +

Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. Det ene er +hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker +ser ut til å avvike fra det som presenteres i +lysark +fra MPEG LA i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften +"AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where +remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC +Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of +the AVC Patent Portfolio License".

+ +

Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten +abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i +pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs +nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket +av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC +Video" fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har +ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og +lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år +tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" +dekker er beskrevet?

+ +

Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om +bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse +har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og +ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten +avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i +strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke +gjelder for NRK?

+

-
    +

    Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i +føljetongen:

    -
  1. Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue, -ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som -”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den -12. desember fra kl 10 til 11 på Ruseløkka skole i Oslo.
    2. - -
  2. Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i -forbindelse med en 2-3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med -koding for elever i Norden. Filmen vil bli vist internt i Microsoft -og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler -om undervisning i koding og informatikk. Filmen vil også være -tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og -undervisning av elever.
    3. - -
  3. Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft -Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette -dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan -Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil -[telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra -bloggen].
    4. - -
  4. Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år -må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller -foresatt.
    5. +

    +

    Hei igjen

    -
+

Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg +dessverre ikke gi deg).

-

Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver) -
Dato: ________________________

+

> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du +
> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via +
> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.

-

Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________

+

Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet +i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe +svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv +ikke var del i dette.

-

Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18 -Ã¥r)

+

> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...

-

Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of -Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og -samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.

+

Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt +fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak +disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger +for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i +produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke +trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har +kommunisert i forrige epost.

-

Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver) -
Forelder/foresattes signatur: ___________________

+

Mvh +
Geir Børdalen

-

Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både -kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet. -Heldigvis!

-
-
- - - Tags: norsk, nuug, personvern. - - -
-
-
- -
-
Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
-
3rd January 2015
-

Jeg sendte inn følgende leserinnlegg 2014-12-26, og etter en uke -synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.

- -

Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning

- -

Det er fascinerende å lese hvordan -overvåkningen -av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte har -blitt mottatt. Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått -for liten oppmerksomhet.

- -

Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å -overvåke oss. Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase -over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter -OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk -«Android -IMSI Catcher Detector» ved å laste den ned fra Internett og slik -få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle -mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere -få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er -kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske -etterretningsorganisasjoner som står bak. Vi har dermed alle mulighet -til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og -Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss. De vil -uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for -befolkningen.

- -

Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn -er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt -metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med -hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem -kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter -de har. Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law -School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt -at -slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske -tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger. I -tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har -ledet både CIA og NSA, -innrømmet -at USA dreper folk basert på innsamlede metadata. Begge deler -forteller -hvor -verdifullt metadata er, og gir grunn til å være mer bekymret for -innsamling av metadata enn avlytting.

- -

Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte -at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og -Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har -tilgjengelig for å ta dette ansvaret. Men det reelle problemet er jo -ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at -telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik -utstyr.

- -

Vennlig hilsen -
Petter Reinholdtsen -
Medlem i foreningen NUUG

- -

Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app, -SnoopSnitch, -som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner -lansert. Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.

- - -
-
- - - Tags: norsk, nuug, personvern, surveillance. - - -
-
-
- -
-
Updated version of the Norwegian web service FiksGataMi
-
30th December 2014
-

I am very happy that we in the -Norwegian Unix User group (NUUG), -spearheaded by Marius Halden from NUUG and Matthew Somerville from -mySociety, finally managed to -upgrade the code base for the Norwegian version of -FixMyStreet. This -was the first major update since 2011. The refurbished -FiksGataMi is already live, and -seem to hold up the pressure. The -press -release and announcement went out this morning.

- -

FixMyStreet is a web platform for allowing the citizens to easily -report problems with public infrastructure to the responsible -authorities. Think of it as a shared mail client with map support, -allowing everyone to see what already was reported and comment on the -reports in public.

+

Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er +grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i +videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet +enn privat og ikke-kommersiell bruk.

- Tags: english, fiksgatami, nuug. + Tags: h264, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
@@ -313,112 +619,92 @@ reports in public.

-
Lær kidsa koding har vanligvis ikke samtykkeerklæringer
-
21st December 2014
-

Bruken av samtykkeerklæring i forbindelse med Lær kidsa koding -(LKK), -som -jeg omtalte for noen dager siden, var så overraskende at jeg tok -kontakt med de som koordinerer LKK koding sentralt for å høre hvor -ofte foreldre har blitt bedt om a signere på samtykkeerklæringer i -forbindelse med LKK, og om jeg kunne få kopi av de som var brukt i -fjor og i år.

- -

Simen Sommerfeldt svarte og fortalte at LKK koding sentralt ikke -hadde hørt om bruk av samtykkeerklæringer i sammenheng med LKK før -saken kom opp i Aftenposten, og at dette dermed var en helt ny -problemstilling som de ikke hadde noen rutiner og regler for. Slike -oppslag og protester var ikke en situasjon de ønsket å komme opp i -igjen, så de planlegger å lage en policy rundt dette som gjør at det -ikke gjentar seg. Han fortalte videre at de har bedt -Microsoft-folkene formulere et forslag til policy-tekst som ikke kan -misforstås nå som Microsoft har erfart hvor galt det kan gå.

- -

Han fortalte også at Christine Korme hos Microsoft hadde -forfattet følgende tekst som hun ba om ble sendt til alle som spør:

+
Blir det virkelig krav om fingeravtrykk i nasjonale ID-kort?
+
12th May 2015
+

Noen finner det vanskelig å tro at Stortinget faktisk har vedtatt å +kreve at alle norske borgerne må avgi fingeravtrykk til politiet for å +fungere i samfunnet. Jeg er blitt spurt hva som er grunnlaget for +min +påstand i forrige bloggpost om at det nå blir krav om å avgi +fingeravtrykk til politiet for å fungere som borger i Norge. De som +spør klarer ikke lese det ut fra det som er vedtatt. Her er en liten +oppsummering om hva jeg baserer det på. Det sies ikke direkte i +hverken proposisjon, innstilling eller vedtak, men fremgår når en ser +på indirekte formuleringer.

+ +

I +stortingsproposisjon +66, avsnitt 6.3.5 (Avgivelse av biometriske personopplysninger) +står det

-

«Først og fremst; vi beklager på det sterkeste at en feil hos oss - har ført til et slikt oppslag. I Microsoft Norge støtter vi LKK med - hjerte og sjel og ønsker på ingen må at det skal stilles spørsmål - ved det fantastiske arbeidet som gjøres av LKK! Jeg beklager dette - på det sterkeste og ber om å få lov til å forklare.

- -

Microsoft var til stede i 5. klasse på Ruseløkka skole for å kjøre - en kodetime. Vi hadde med et TV-team fra TV2 God Morgen Norge og et - TV-team fra Microsoft. Foresatte ble bedt om å gi et skriftlig - samtykke for at opptak og bilder av barna kunne brukes. Microsoft - bruker ikke bilder eller opptak av barn uten at et skriftlig - samtykke gis av foresatte. Alle barna i klassen skulle delta i - kodetimen helt uavhengig av om det var gitt samtykke for filming - eller ikke. Barn som ikke skulle filmes ble plassert bakerst i - klassen slik at de ikke kom med på bilder. Men alle elever var med - og alle fikk hjelp av oss - selvfølgelig. Jeg var selv til stede og - tror jeg på vegne av alle kan si; dette var gøy! Det medfører altså - ikke på noen som helst måte riktighet at noen elever ble ekskludert - dersom deres foresatte ikke hadde skrevet under en - samtykkeerklæring. Klassen på Ruseløkka var det eneste stedet det - var med et Microsoft TV-team i løpet av kodeuken.

- -

I går ettermiddag ble jeg ringt opp av en journalist fra - Aftenposten om saken. Foreldre hadde reagert på - samtykkeerklæringen. Hverken lærer for femteklassen, rektor eller - jeg hadde hørt fra noen foreldre før Aftenposten ringte onsdag - ettermiddag.

- -

I Microsoft har vi kommet i skade for å bruke et standard formular - som samtykkeerklæring. Dette er ikke dekkende for Microsofts bruk av - denne filmen. Det beklager jeg sterkt. En ny samtykkeerklæring er i - dag sendt til skolen. Denne samtykkeerklæringen mener vi klargjør - bruken av opptakene.

- -

Det har aldri vært vår hensikt å bruke opptakene i kommersiell - sammenheng. Filmen på 2-3 minutter lages for å vise hva Microsoft i - de nordiske landene bidro med under kodeuken. Filmen vil bli vist - internt i Microsoft og eksternt i forbindelse med arrangementer og - diskusjoner som handler om undervisning i koding og informatikk. - Filmen vil også være tilgjengelig på en Microsoft nettside som - handler om koding og undervisning av elever. I skrivende stund er - ingen bilder eller opptak brukt eller lagt ut noe sted. Disse vil - heller ikke bli brukt uten at foresatte til barn som medvirker har - skrevet under en ny samtykkeerklæring som understreker at bruken - ikke er kommersiell.

- -

Jeg håper dette oppklarende og igjen beklager jeg på det sterkeste - at dette har inntruffet.

- -

Microsoft Norge hjalp om lag 600 elever med å kode i kodeuken og - dette var en dugnad våre ansatte satte svært stor pris på å få - anledning til å støtte! Jeg håper ikke den uheldige delen av saken - overskygger det som hele tiden har vært det aller, aller viktigste - for oss: å lære kidsa å kode.»

+

Departementet foreslår at både ansiktsfoto og fingeravtrykk skal + kunne opptas og lagres som identifikasjonsdata i de nasjonale + ID-kortene, på samme måte som i passene. Lovforslaget er derfor + utformet i tråd med passloven § 6 annet ledd, som fastslår at det + til bruk for senere verifisering eller kontroll av passinnehaverens + identitet kan innhentes og lagres i passet biometrisk + personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk (to + fingre). Dagens ordning med lagring av ansiktsfoto og fingeravtrykk + i et kontaktløst smartkort i passet er basert på internasjonale + standarder. Fingeravtrykkene i nasjonalt ID-kort vil bli beskyttet + på samme måte som fingeravtrykkene i passene.

+ +

[...]

+ +

For norske forhold understreker departementet at innføring av + nasjonale ID-kort sammen med innføring av nye systemer for sikrere + utstedelse og kontroll av pass og relaterte dokumenter gir mulighet + til å utforme ordningen slik at den best mulig møter utfordringene + forbundet med identitetskriminalitet. Det tilsier at fingeravtrykk + opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort.

-

Det betyr altså at vanligvis pleier Microsoft å be folk som sier ja -til å bli filmet om å holde på hemmelighetene til Microsoft, samt be -om lov til å bruke filmene kommersielt over hele verden i all fremtid, -men at de egentlig ikke hadde tenkt på om det var så lurt å gjøre det -samme med skoleelever i offentlig norsk skole. Og skolen tenkte -tydeligvis heller ikke så mye på problemstillingen da de lot Microsoft -dele ut forslaget til samtykkeerklæring til foreldrene. Altså svikt i -flere ledd, men alle hadde gode intensjoner og ønsker å støtte et godt -tiltak.

- -

Jeg lurer på hvilke konsekvensen denne svikten får i skolenorge. -Blir det gjort bedre vurderinger i neste skole når noen vil filme? -Det høres i hvert fall ut som om Lær kidsa kode skal gjøre sitt, og -fortsatt sørge for at alle som ønsker det får lære å programmere, uten -å måtte akseptere urimelige vilkår.

- -

Jeg har spurt Microsoft og skolen om kopi av opprinnelig og ny -samtykkeerklæring, men ikke fått svar ennå. Er spent på om det var -mer interessant i det opprinnelige, og hva som er endret i den nye.

+

Departementet sier altså at sin anbefaling er at fingeravtrykk skal +opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort. Det skrives som om det +blir valgfritt, på samme måten som det skrives passloven, der det i +loven sier at det kan +«innhentes +og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto +og fingeravtrykk (to fingre)». Men på tross av bruken av «kan» i +passloven er det innført krav om å avgi fingeravtrykk for å få et pass +i Norge. Proposisjonen sier i tillegg i del 1 (Proposisjonens +hovedinnhold) at ID-kortene skal være like pålitelig som pass og ha +samme sikkerhetsnivå som pass. Departementet foreslår altså at +ID-kortene skal gis etter samme regler som for pass.

+ +

Formuleringene fra hovedinnholdet i proposisjonen er videreført i +innstillingen +fra stortingskomiteen, der det konkret står «De foreslåtte reglene +vil gi befolkningen tilbud om et offentlig utstedt identitetsbevis som +vil være like pålitelig som passet, og mer praktisk å bruke som +legitimasjon» og «Det nasjonale ID-kortet skal også holde samme +sikkerhetsnivå som passet». Komiteen har altså ingen kommentarer +eller innsigelser til dette forslaget, og gjorde i debatten da saken +ble vedtatt det klart at dette var en god sak og at en enstemmig +komité var glad for resultatet. Stortinget har dermed stilt seg helt +og fullt bak departementets forslag.

+ +

For meg er det åpenbart når en leser proposisjonen at «like +pålitelig» og «samme sikkerhetsnivå» vil bli tolket av departementet +som «med samme biometrisk informasjon som i passene», og departementet +forklarer i tillegg i proposisjonen at de har tenkt at +fingeravtrykkene «vil bli beskyttet på samme måte som fingeravtrykkene +i passene». Jeg ser det dermed som åpenbart at den samme +tvangsinnhentingen av fingeravtrykk som gjelder for pass vil bli +viderført til de nasjonale ID-kortene.

+ +

Det eneste som kan endre dette er massive protester fra +befolkningen på at folk som ikke er mistenkt for noe kriminelt skal +tvinges til å gi fingeravtrykket til politiet for å f.eks. kunne få +bankkonto eller stemme ved valg. Det kunne få departementet til å +snu. Det tror jeg ikke vil skje.

- Tags: norsk, personvern. + Tags: norsk, personvern, surveillance.
@@ -426,34 +712,62 @@ mer interessant i det opprinnelige, og hva som er endret i den nye.

-
Of course USA loses in cyber war - NSA and friends made sure it would happen
-
19th December 2014
-

So, Sony caved in -(according -to Rob Lowe) and demonstrated that America lost its first cyberwar -(according -to Newt Gingrich). It should not surprise anyone, after the -whistle blower Edward Snowden documented that the government of USA -and their allies for many years have done their best to make sure the -technology used by its citizens is filled with security holes allowing -the secret services to spy on its own population. No one in their -right minds could believe that the ability to snoop on the people all -over the globe could only be used by the personnel authorized to do so -by the president of the United States of America. If the capabilities -are there, they will be used by friend and foe alike, and now they are -being used to bring Sony on its knees.

- -

I doubt it will a lesson learned, and expect USA to lose its next -cyber war too, given how eager the western intelligence communities -(and probably the non-western too, but it is less in the news) seem to -be to continue its current dragnet surveillance practice.

- -

There is a reason why China and others are trying to move away from -Windows to Linux and other alternatives, and it is not to avoid -sending its hard earned dollars to Cayman Islands (or whatever -tax haven -Microsoft is using these days to collect the majority of its -income. :)

+
Norwegian citizens now required by law to give their fingerprint to the police
+
10th May 2015
+

5 days ago, the Norwegian Parliament decided, unanimously, that all +citizens of Norway, no matter if they are suspected of something +criminal or not, are +required to +give fingerprints to the police (vote details from Holder de +ord). The law make it sound like it will be optional, but in a few +years there will be no option any more. The ID will be required to +vote, to get a bank account, a bank card, to change address on the +post office, to receive an electronic ID or to get a drivers license +and many other tasks required to function in Norway. The banks plan +to stop providing their own ID on the bank cards when this new +national ID is introduced, and the national road authorities plan to +change the drivers license to no longer be usable as identity cards. +In effect, to function as a citizen in Norway a national ID card will +be required, and to get it one need to provide the fingerprints to +the police.

+ +

In addition to handing the fingerprint to the police (which +promised to not make a copy of the fingerprint image at that point in +time, but say nothing about doing it later), a picture of the +fingerprint will be stored on the RFID chip, along with a picture of +the face and other information about the person. Some of the +information will be encrypted, but the encryption will be the same +system as currently used in the passports. The codes to decrypt will +be available to a lot of government offices and their suppliers around +the globe, but for those that do not know anyone in those circles it +is good to know that +the +encryption is already broken. And they +can +be read from 70 meters away. This can be mitigated a bit by +keeping it in a Faraday cage (metal box or metal wire container), but +one will be required to take it out of there often enough to expose +ones private and personal information to a lot of people that have no +business getting access to that information.

+ +

The new Norwegian national IDs are a vehicle for identity theft, +and I feel sorry for us all having politicians accepting such invasion +of privacy without any objections. So are the Norwegian passports, +but it has been possible to function in Norway without those so far. +That option is going away with the passing of the new law. In this, I +envy the Germans, because for them it is optional how much biometric +information is stored in their national ID.

+ +

And if forced collection of fingerprints was not bad enough, the +information collected in the national ID card register can be handed +over to foreign intelligence services and police authorities, "when +extradition is not considered disproportionate".

+ +

Update 2015-05-12: For those unable to believe that the Parliament +really could make such decision, I wrote +a +summary of the sources I have for concluding the way I do +(Norwegian Only, as the sources are all in Norwegian).

@@ -466,64 +780,62 @@ income. :)

-
Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?
-
18th December 2014
-

Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på -hemmelighetene sine?

- -

I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om -hva -Microsoft har foreslått at foreldre går med på for å la ungene -delta på Lær kidsa koding på -skolen. De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene -kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at -Arbeiderpartiets bystyrerepresentant -Per Anders -Torvik Langerød tok opp saken opp under bystyrets muntlige -spørretime onsdag. Resultatet av dette er at Microsoft har trukket -tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør -Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en -ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet -skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint. Jeg lurer -virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første -omgang. Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler -grunnleggende personverntrening.

- -

Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen -problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i -Aftenposten-artikkelen. Neste punkt i erklæringen lyder:

- -

-«Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart -noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i -løpet av elevens deltagelse.» -

- -

Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at -Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for -seg selv når de besøker en offentlig norsk skole? Jeg ville nektet -plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts -ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min -familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.

- -

Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen? -Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold? Hvor mange er det -som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen? Hvor har den -vært brukt? Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som -har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen -flere signerer på den.

- -

Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske -noen av foreningen NUUGs medlemmer -hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne. Selv tar -jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid. Slik -Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn -på livet som bidragsyter her.

+
What would it cost to store all phone calls in Norway?
+
1st May 2015
+

Many years ago, a friend of mine calculated how much it would cost +to store the sound of all phone calls in Norway, and came up with the +cost of around 20 million NOK (2.4 mill EUR) for all the calls in a +year. I got curious and wondered what the same calculation would look +like today. To do so one need an idea of how much data storage is +needed for each minute of sound, how many minutes all the calls in +Norway sums up to, and the cost of data storage.

+ +

The 2005 numbers are from +digi.no, +the 2012 numbers are from +a +NKOM report, and I got the 2013 numbers after asking NKOM via +email. I was told the numbers for 2014 will be presented May 20th, +and decided not to wait for those, as I doubt they will be very +different from the numbers from 2013.

+ +

The amount of data storage per minute sound depend on the wanted +quality, and for phone calls it is generally believed that 8 Kbit/s is +enough. See for example a +summary +on voice quality from Cisco for some alternatives. 8 Kbit/s is 60 +Kbytes/min, and this can be multiplied with the number of call minutes +to get the storage requirements.

+ +

Storage prices varies a lot, depending on speed, backup strategies, +availability requirements etc. But a simple way to calculate can be +to use the price of a TiB-disk (around 1000 NOK / 120 EUR) and double +it to take space, power and redundancy into account. It could be much +higher with high speed and good redundancy requirements.

+ +

But back to the question, What would it cost to store all phone +calls in Norway? Not much. Here is a small table showing the +estimated cost, which is within the budget constraint of most medium +and large organisations:

+ + + + + + +
YearCall minutesSizePrice in NOK / EUR
200524 000 000 0001.3 PiB3 mill / 358 000
201218 000 000 0001.0 PiB2.2 mill / 262 000
201317 000 000 000950 TiB2.1 mill / 250 000
+ +

This is the cost of buying the storage. Maintenance need to be +taken into account too, but calculating that is left as an exercise +for the reader. But it is obvious to me from those numbers that +recording the sound of all phone calls in Norway is not going to be +stopped because it is too expensive. I wonder if someone already is +collecting the data?

- Tags: norsk, nuug, personvern. + Tags: english, personvern, surveillance.
@@ -531,186 +843,194 @@ på livet som bidragsyter her.

-
Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra 1927?
-
12th December 2014
-

For noen dager siden -annonserte -Nasjonalbiblioteket gladnyheten om at de i sine arkiver hadde -funnet et nitratfilm-eksemplar av en 87 år gammel Disney-film ved navn -Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge -nyhetsmeldinger var kun ca. 25 sekunder bevart for ettertiden. -Nasjonalbiblioteket hadde 5 minutter og 30 sekunder av filmen i sitt -magasin. Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv. 5,5 -minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.

- -

Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at -publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek? Forklaringen -har jeg fra Lawrence Lessig og boken -Free Culture, som jeg holder på -å -oversette til norsk:

+
First Jessie based Debian Edu beta release
+
26th April 2015
+

I am happy to report that the Debian Edu team sent out +this +announcement today:

-

-

Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i - amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i - biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, - og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden - utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.

- -

Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde - kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli - opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men - filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene - - så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var det mer enn 5475 - filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar - i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret - eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket - til filmselskapet.

-

+
+the Debian Edu / Skolelinux project is pleased to announce the first
+*beta* release of Debian Edu "Jessie" 8.0+edu0~b1, which for the first
+time is composed entirely of packages from the current Debian stable
+release, Debian 8 "Jessie".
 
-
Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det
-fri.  En 87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av
-allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår
-felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde
-det i starten av sin karriere.  Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de
-sa nei.  Hvordan kan det ha seg med en så gammel film?  Jeg besteme
-meg for å undersøke nærmere.  En kan finne informasjon om den norske
-vernetiden på
-Lovdata
-og Wikipedia.  Her er et relevant utsnitt fra
-siden om opphavsrett i den norske Wikipedia:

+(As most reading this will know, Debian "Jessie" hasn't actually been
+released by now. The release is still in progress but should finish
+later today ;)
 
-

-  Ifølge åndsverkloven §§ 40-41 utløper vernetiden for et åndsverk 70
-  år etter utløpet av opphavspersonens dødsår.  [...]  For filmverk
-  gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner
-  i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren,
-  dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden
-  begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av
-  disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten 70
-  år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de
-  økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er
-  utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som
-  blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved
-  tilgjengeliggjøring.
-

+We expect to make a final release of Debian Edu "Jessie" in the coming
+weeks, timed with the first point release of Debian Jessie. Upgrades
+from this beta release of Debian Edu Jessie to the final release will
+be possible and encouraged!
 
-
I følge nettstedet
-The
-Encyclopedia of Disney Animated Shorts er følgende personer gitt
-æren for denne kortfilmen:

-
-

-
-
Regissør

-
Walt Disney           (1901-12-05 – 1966-12-15) +70 år = 2037

-
-
Animasjon
-
Ub Iwerks             (1901-03-24 – 1971-07-07) +70 år = 2042
-
Rollin "Ham" Hamilton (1898-10-28 - 1951-06-03) +70 år = 2022
-
Hugh Harman           (1903-08-31 – 1982-11-25) +70 år = 2053

-
-
Kamera
-
Mike Marcus (?-?)

-
-

-
-
Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia.  Det er
-ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men
-jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her
-i Norge, og tar derfor med disse.  Kameramannen vil ikke få noen
-rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.

-
-
Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette
-filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i 2053, 126
-år etter at det ble utgitt.  Hvis kun regissørens rettigheter er
-relevante, vil det skje i 2037, 110 år etter at det ble utgitt.  Etter
-det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det
-offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert
-på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.

-
-
Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere
-sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format?  Nei, heldigvis.
-Åndsverklovens § 16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings-
-og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk
-for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.

-
-
- - - Tags: freeculture, norsk, opphavsrett, video. - - -
-
-
- -
-
How to stay with sysvinit in Debian Jessie
-
22nd November 2014
-

By now, it is well known that Debian Jessie will not be using -sysvinit as its boot system by default. But how can one keep using -sysvinit in Jessie? It is fairly easy, and here are a few recipes, -courtesy of -Erich -Schubert and -Simon -McVittie. - -

If you already are using Wheezy and want to upgrade to Jessie and -keep sysvinit as your boot system, create a file -/etc/apt/preferences.d/use-sysvinit with this content before -you upgrade:

- -

-Package: systemd-sysv
-Pin: release o=Debian
-Pin-Priority: -1
-

- -

This file content will tell apt and aptitude to not consider -installing systemd-sysv as part of any installation and upgrade -solution when resolving dependencies, and thus tell it to avoid -systemd as a default boot system. The end result should be that the -upgraded system keep using sysvinit.

- -

If you are installing Jessie for the first time, there is no way to -get sysvinit installed by default (debootstrap used by -debian-installer have no option for this), but one can tell the -installer to switch to sysvinit before the first boot. Either by -using a kernel argument to the installer, or by adding a line to the -preseed file used. First, the kernel command line argument: - -

-preseed/late_command="in-target apt-get install --purge -y sysvinit-core"
-

- -

Next, the line to use in a preseed file:

- -

-d-i preseed/late_command string in-target apt-get install -y sysvinit-core
-

- -

One can of course also do this after the first boot by installing -the sysvinit-core package.

- -

I recommend only using sysvinit if you really need it, as the -sysvinit boot sequence in Debian have several hardware specific bugs -on Linux caused by the fact that it is unpredictable when hardware -devices show up during boot. But on the other hand, the new default -boot system still have a few rough edges I hope will be fixed before -Jessie is released.

- -

Update 2014-11-26: Inspired by -a -blog post by Torsten Glaser, added --purge to the preseed -line.

+Please report feedback to debian-edu@lists.debian.org and/or submit +bugs: http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugs + +Debian Edu - sometimes also known as "Skolelinux" - is a complete +operating system for schools, universities and other +organisations. Through its pre- prepared installation profiles +administrators can install servers, workstations and laptops which +will work in harmony on the school network. With Debian Edu, the +teachers themselves or their technical support staff can roll out a +complete multi-user, multi-machine study environment within hours or +days. + +Debian Edu is already in use at several hundred schools all over the +world, particularly in Germany, Spain and Norway. Installations come +with hundreds of applications pre-installed, plus the whole Debian +archive of thousands of compatible packages within easy reach. + +For those who want to give Debian Edu Jessie a try, download and +installation instructions are available, including detailed +instructions in the manual explaining the first steps, such as setting +up a network or adding users. Please note that the password for the +user your prompted for during installation must have a length of at +least 5 characters! + +== Where to download == + +A multi-architecture CD / usbstick image (649 MiB) for network booting +can be downloaded at the following locations: + + http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-CD.iso + rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-CD.iso . + +The SHA1SUM of this image is: 54a524d16246cddd8d2cfd6ea52f2dd78c47ee0a + +Alternatively an extended DVD / usbstick image (4.9 GiB) is also +available, with more software included (saving additional download +time): + + http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-USB.iso + rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-USB.iso + +The SHA1SUM of this image is: fb1f1504a490c077a48653898f9d6a461cb3c636 + +Sources are available from the Debian archive, see +http://ftp.debian.org/debian-cd/8.0.0/source/ for some download +options. + +== Debian Edu Jessie manual in seven languages == + +Please see https://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Jessie/ for +the English version of the Debian Edu jessie manual. + +This manual has been fully translated to German, French, Italian, +Danish, Dutch and Norwegian Bokmål. A partly translated version exists +for Spanish. See http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/ for +online version of the translated manual. + +More information about Debian 8 "Jessie" itself is provided in the +release notes and the installation manual: +- http://www.debian.org/releases/jessie/releasenotes +- http://www.debian.org/releases/jessie/installmanual + + +== Errata / known problems == + + It takes up to 15 minutes for a changed hostname to be updated via + DHCP (#780461). + + The hostname script fails to update LTSP server hostname (#783087). + +Workaround: run update-hostname-from-ip on the client to update the +hostname immediately. + +Check https://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Jessie for a possibly +more current and complete list. + +== Some more details about Debian Edu 8.0+edu0~b1 Codename Jessie released 2015-04-25 == + +=== Software updates === + +Everything which is new in Debian 8 Jessie, e.g.: + + * Linux kernel 3.16.7-ctk9; for the i386 architecture, support for + i486 processors has been dropped; oldest supported ones: i586 (like + Intel Pentium and AMD K5). + + * Desktop environments KDE Plasma Workspaces 4.11.13, GNOME 3.14, + Xfce 4.12, LXDE 0.5.6 + * new optional desktop environment: MATE 1.8 + * KDE Plasma Workspaces is installed by default; to choose one of + the others see the manual. + * the browsers Iceweasel 31 ESR and Chromium 41 + * LibreOffice 4.3.3 + * GOsa 2.7.4 + * LTSP 5.5.4 + * CUPS print system 1.7.5 + * new boot framework: systemd + * Educational toolbox GCompris 14.12 + * Music creator Rosegarden 14.02 + * Image editor Gimp 2.8.14 + * Virtual stargazer Stellarium 0.13.1 + * golearn 0.9 + * tuxpaint 0.9.22 + * New version of debian-installer from Debian Jessie. + * Debian Jessie includes about 43000 packages available for installation. + * More information about Debian 8 Jessie is provided in its release + notes and the installation manual, see the link above. + +=== Installation changes === + + Installations done via PXE now also install firmware automatically + for the hardware present. + +=== Fixed bugs === + +A number of bugs have been fixed in this release; the most noticeable +from a user perspective: + + * Inserting incorrect DNS information in Gosa will no longer break + DNS completely, but instead stop DNS updates until the incorrect + information is corrected (710362) + + * shutdown-at-night now shuts the system down if gdm3 is used (775608). + +=== Sugar desktop removed === + +As the Sugar desktop was removed from Debian Jessie, it is also not +available in Debian Edu jessie. + + +== About Debian Edu / Skolelinux == + +Debian Edu, also known as Skolelinux, is a Linux distribution based on +Debian providing an out-of-the box environment of a completely +configured school network. Directly after installation a school server +running all services needed for a school network is set up just +waiting for users and machines being added via GOsa², a comfortable +Web-UI. A netbooting environment is prepared using PXE, so after +initial installation of the main server from CD or USB stick all other +machines can be installed via the network. The provided school server +provides LDAP database and Kerberos authentication service, +centralized home directories, DHCP server, web proxy and many other +services. The desktop contains more than 60 educational software +packages and more are available from the Debian archive, and schools +can choose between KDE, GNOME, LXDE, Xfce and MATE desktop +environment. + +== About Debian == + +The Debian Project was founded in 1993 by Ian Murdock to be a truly +free community project. Since then the project has grown to be one of +the largest and most influential open source projects. Thousands of +volunteers from all over the world work together to create and +maintain Debian software. Available in 70 languages, and supporting a +huge range of computer types, Debian calls itself the universal +operating system. + +== Thanks == + +Thanks to everyone making Debian and Debian Edu / Skolelinux happen! +You rock. +
- Tags: bootsystem, debian, english. + Tags: debian edu, english.
@@ -718,75 +1038,193 @@ line.

-
Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?
-
16th November 2014
-

For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke -juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da -H.264 ble tatt inn i statens -referansekatalog over standarder. Stig Hornnes i FAD tipset meg -om følgende som står i oppsumeringen til høringen om -referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en -innsynsforespørsel fikk tak i -PDF-utgaven av -datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik -Linnestad).

- -

Der står det følgende om problemstillingen:

+
Debian Edu interview: Shirish Agarwal
+
15th April 2015
+

It was a surprise to me to learn that project to create a complete +computer system for schools I've involved in, +Debian Edu / Skolelinux, was +being used in India. But apparently it is, and I managed to get an +interview with one of the friends of the project there, Shirish +Agarwal.

+ +

Who are you, and how do you spend your days?

+ +

My name is Shirish Agarwal. Based out of the educational and +historical city of Pune, from the western state of Maharashtra, India. +My bread comes from giving training, giving policy tips, +installations on free software to mom and pop shops in different +fields from Desktop publishing to retail shops as well as work with +few software start-ups as well.

+ +

How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu +project?

+ +

It started innocently enough. I have been using Debian for a few +years and in one local minidebconf / debutsav I was asked if there was +anything for schools or education. I had worked / played with free +educational softwares such as Gcompris and Stellarium for my many +nieces and nephews so researched and found Debian Edu or Skolelinux as +it was known then. Since then I have started using the various +education meta-packages provided by the project.

+ +

What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian +Edu?

+ +

It's closest I have seen where a package full of educational +software are packed, which are free and open (both literally and +figuratively). Even if I take the simplest software which is +gcompris, the number of activities therein are amazing. Another one of +the softwares that I have liked for a long time is stellarium. Even +pysycache is cool except for couple of issues I encountered +#781841 and +#781842.

+ +

I prefer software installed on the system over web based solutions, +as a web site can disappear any time but the software on disk has the +possibility of a larger life span. Of course with both it's more a +question if it has enough users who make it fun or sustainable or both +for the developer per-se.

+ +

What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian +Edu?

+ +

I do see that the Debian Edu team seems to be short-handed and I +think more efforts should be made to make it popular and ask and take +help from people and the larger community wherever possible.

+ +

I don't see any disadvantage to use Skolelinux apart from the fact +that most apps. are generic which is good or bad how you see it. +However, saying that I do acknowledge the fact that the canvas is +pretty big and there are lot of interesting ideas that could be done +but for reasons not known not done or if done I don't know about them. +Let me share some of the ideas (these are more upstream based but +still) I have had for a long time :

+ +

1. Classical maths question of two trains in opposing directions +each running @x kmph/mph at y distance, when they will meet and how +far would each travel and similar questions like these. + +

The computer is a fantastic system where questions like these can +be drawn, animated and the methodology and answers teased out in +interactive manner. While sites such as the +Ask +Dr. Math FAQ on The Two Trains problem (as an example or point of +inspiration) can be used there is lot more that can be done. I dunno +if there is a free software which does something like this. The idea +being a blend of objects + animation + interaction which does +this. The whole interaction could be gamified with points or sounds or +colourful celebration whenever the user gets even part of the question +or/and methodology right. That would help reinforce good behaviour. +This understanding could be used to share/showcase everything from how +the first wheel came to be, to evolution to how astronomy started, +psychics and everything in-between.

+ +

One specific idea in the train part was having the Linux mascot on +one train and the BSD or GNU mascot on the other train and they +meeting somewhere in-between. Characters from blender movies could +also be used.

+ +

2. Loads of crossword-puzzles with reference to subjects: We have +enormous data sets in Wikipedia and Wikitionary. I don't think it +should be a big job to design crossword puzzles. Using categories and +sub-categories it should be doable to have Q&A single word answers +from the existing data-sets. What would make it easy or hard could be +the length of the word + existence of many or few vowels depending on +the user's input.

+ +

3. Jigsaw puzzles - We already have a great software called +palapeli with number of slicers making it pretty interesting. What +needs to be done is to download large number of public domain and +copyleft images, tease and use IPTC tags to categorise them into +nature, history etc. and let it loose. This could turn to be really +huge collection of images. One source could be taken from +commons.wikimedia.org, others could be huge collection of royalty-free +stock photos. Potential is immense.

+ +

Apart from this, free software suffers in two directions, we lag +both in development (of using new features per-se) and maintenance a +lot. This is more so in educational software as these applications +need to be timely and the opportunity cost of missing deadlines is +immense. If we are able to solve issues of funding for development and +maintenance of such software I don't see any big difficulties. I know +of few start-ups in and around India who would love to develop and +maintain such software if funding issues could be solved.

+ +

Which free software do you use daily?

+ +

That would be huge list. Some of the softwares are obviously apt, +aptitude, debdelta, leafpad, the shell of course (zsh nowadays), +quassel for IRC. In games I use shisen-sho while card-games are evenly +between kpat and Aiselriot. In desktops it's a tie between +gnome-flashback and mate.

+ +

Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?

+ +

I think it should first start with using specific FOSS apps. in +whatever environment they are. If it's MS-Windows or Mac so be it. +Once they are habitual with the apps. and there is buy-in from the +school management then it could be installed anywhere. Most of the +people now understand the concept of a repository because of the +various online stores so it isn't hard to convince on that front.

+ +

What is harder is having enough people with technical skills and +passion to service them. If you get buy-in from one or two teachers +then ideas like above could also be asked to be done as a project as +well.

+ +

I think where we fall short more than anything is in marketing. For +instance, Debian has this whole range of fonts in its archive but +there isn't even a page where all those different fonts in the La +Ipsum format could be tried out for newcomers.

+ +

One of the issues faced constantly in installations is with updates +and upgrades. People have this myth that each update and upgrade +means the user interface will / has to change. I have seen this +innumerable times. That perhaps is one of the reasons which browsers +like Iceweasel / Firefox change user interfaces so much, not because +it might be needed or be functional but because people believe that +changed user interfaces are better. This, can easily be pointed with +the user interfaces changed with almost every MS-Windows and Mac OS +releases.

+ +

The problems with Debian Edu for deployment are many. The biggest +is the huge gap between what is taught in schools and what Debian Edu +is aimed at. + +

Me and my friends did teach on week-ends in a government school for +around 2 years, and +gathered +some experience there. Some of the things we learnt/discovered +there was :

-

-4.4 Patentproblematikk - -

NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til -lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora -og FLAC.

- -

Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men -inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som -Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette -spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på -at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og -Vorbis. Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av -tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også -håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor -patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder -enn USA.

- -

Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter -problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri -programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne -lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som -utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å -distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de -aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner -patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og -H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.

- -

I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA, -men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et -problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke -relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men -muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om -royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt -avvises.

- -

AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet -til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig -alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.

+
    -

+
  • Most of the teachers are very territorial about their subjects + and they do not want you to teach anything out of the + portion/syllabus given.
    • + +
  • They want any activity on the system in accordance to whatever + is in the syllabus.
    • + +
  • There are huge barriers both with the English language and at + times with objects or whatever. An example, let's say in gcompris + you have objects falling down and you have to name them and let's + say the falling object is a hat or a fedora hat, this would not be + as recognizable as say a + Puneri + Pagdi so there is need to inject local objects, words wherever + possible. Especially for word-games there are so many hindi words + which have become part of english vocabulary (for instance in + parley), those could be made into a hinglish collection or + something but that is something for upstream to do.
    • -

    Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i -sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks. -Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene, -der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i -Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke -kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video. Jeg må nok lete -videre etter svar på det spørsmålet.

    +
    - Tags: multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web. + Tags: debian edu, english, intervju.
    @@ -794,81 +1232,33 @@ videre etter svar på det spørsmålet.

    -
    A Debian package for SMTP via Tor (aka SMTorP) using exim4
    -
    10th November 2014
    -

    The right to communicate with your friends and family in private, -without anyone snooping, is a right every citicen have in a liberal -democracy. But this right is under serious attack these days.

    - -

    A while back it occurred to me that one way to make the dragnet -surveillance conducted by NSA, GCHQ, FRA and others (and confirmed by -the whisleblower Snowden) more expensive for Internet email, -is to deliver all email using SMTP via Tor. Such SMTP option would be -a nice addition to the FreedomBox project if we could send email -between FreedomBox machines without leaking metadata about the emails -to the people peeking on the wire. I -proposed -this on the FreedomBox project mailing list in October and got a -lot of useful feedback and suggestions. It also became obvious to me -that this was not a novel idea, as the same idea was tested and -documented by Johannes Berg as early as 2006, and both -the -Mailpile and the Cables systems -propose a similar method / protocol to pass emails between users.

    - -

    To implement such system one need to set up a Tor hidden service -providing the SMTP protocol on port 25, and use email addresses -looking like username@hidden-service-name.onion. With such addresses -the connections to port 25 on hidden-service-name.onion using Tor will -go to the correct SMTP server. To do this, one need to configure the -Tor daemon to provide the hidden service and the mail server to accept -emails for this .onion domain. To learn more about Exim configuration -in Debian and test the design provided by Johannes Berg in his FAQ, I -set out yesterday to create a Debian package for making it trivial to -set up such SMTP over Tor service based on Debian. Getting it to work -were fairly easy, and -the -source code for the Debian package is available from github. I -plan to move it into Debian if further testing prove this to be a -useful approach.

    - -

    If you want to test this, set up a blank Debian machine without any -mail system installed (or run apt-get purge exim4-config to -get rid of exim4). Install tor, clone the git repository mentioned -above, build the deb and install it on the machine. Next, run -/usr/lib/exim4-smtorp/setup-exim-hidden-service and follow -the instructions to get the service up and running. Restart tor and -exim when it is done, and test mail delivery using swaks like -this:

    - -

    -torsocks swaks --server dutlqrrmjhtfa3vp.onion \
-  --to fbx@dutlqrrmjhtfa3vp.onion
-

    - -

    This will test the SMTP delivery using tor. Replace the email -address with your own address to test your server. :)

    - -

    The setup procedure is still to complex, and I hope it can be made -easier and more automatic. Especially the tor setup need more work. -Also, the package include a tor-smtp tool written in C, but its task -should probably be rewritten in some script language to make the deb -architecture independent. It would probably also make the code easier -to review. The tor-smtp tool currently need to listen on a socket for -exim to talk to it and is started using xinetd. It would be better if -no daemon and no socket is needed. I suspect it is possible to get -exim to run a command line tool for delivery instead of talking to a -socket, and hope to figure out how in a future version of this -system.

    - -

    Until I wipe my test machine, I can be reached using the -fbx@dutlqrrmjhtfa3vp.onion mail address, deliverable over -SMTorP. :)

    +
    I'm going to the Open Source Developers' Conference Nordic 2015!
    +
    7th April 2015
    +

    I am happy to let you all know that I'm going to the Open Source Developers' +Conference Nordic 2015!

    + +

    It take place Friday 8th to Sunday 10th of May in Oslo next to +where I work, and I finally got around to submitting +a talk proposal for +it (dead link for most people until the talk is accepted). As +part of my involvement with the +Norwegian Unix User Group member +association I have been slightly involved in the planning of this +conference for a while now, with a focus on organising a Civic Hacking +Hackathon with our friends +over at mySociety and +Holder de ord. This part is +named the 'My Society' track in the program. There is still space for +more talks and participants. I hope to see you there.

    + +

    Check out the talks +submitted and accepted so far.

    - Tags: debian, english, freedombox, personvern, surveillance. + Tags: english, fiksgatami, nuug, offentlig innsyn.
    @@ -886,7 +1276,17 @@ SMTorP. :)

  • 2015
    • @@ -1098,29 +1498,31 @@ SMTorP. :)

  • debian (109)
    • -
  • debian edu (151)
    • +
  • debian edu (153)
  • digistan (10)
  • dld (15)
    • -
  • docbook (12)
    • +
  • docbook (13)
  • drivstoffpriser (4)
    • -
  • english (265)
    • +
  • english (279)
    • -
  • fiksgatami (22)
    • +
  • fiksgatami (23)
  • fildeling (12)
    • -
  • freeculture (14)
    • +
  • freeculture (15)
  • freedombox (9)
    • -
  • frikanalen (11)
    • +
  • frikanalen (15)
    • -
  • intervju (41)
    • +
  • h264 (19)
    • + +
  • intervju (42)
  • isenkram (10)
    • @@ -1136,19 +1538,19 @@ SMTorP. :)

  • mesh network (8)
    • -
  • multimedia (32)
    • +
  • multimedia (34)
    • -
  • norsk (254)
    • +
  • norsk (263)
    • -
  • nuug (167)
    • +
  • nuug (176)
    • -
  • offentlig innsyn (11)
    • +
  • offentlig innsyn (18)
  • open311 (2)
    • -
  • opphavsrett (50)
    • +
  • opphavsrett (52)
    • -
  • personvern (81)
    • +
  • personvern (86)
  • raid (1)
    • @@ -1172,23 +1574,25 @@ SMTorP. :)

  • skepsis (4)
    • -
  • standard (46)
    • +
  • standard (47)
  • stavekontroll (3)
  • stortinget (9)
    • -
  • surveillance (29)
    • +
  • surveillance (33)
  • sysadmin (2)
    • +
  • usenix (2)
    • +
  • valg (8)
    • -
  • video (46)
    • +
  • video (52)
  • vitenskap (4)
    • -
  • web (34)
    • +
  • web (36)