-
Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
-myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
-tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
-IT-sjef
-Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet, og forteller uten
-blygsel:
-
-
Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
-om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
-Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
-driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
-desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
-og bruker nå bare Windows.
-
-
En rask
-sjekk mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
-at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
-i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
-overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
-nettet sendte meg til
-Dagens
-IT nr. 18 2005 hvor en kan lese på side 18:
-
-
Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
-Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
-var så stor.  Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
-forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
-til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
-
-
Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
-over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
-Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
-av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
-Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
-Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
-driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
-jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
-artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
-
-
-I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
-meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
-mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
-sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
-avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
-skulane har ikkje eigen tenar. Ã
bruke sentral tenar er heller ikkje
-noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
-sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
-
-Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
-harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
-programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
-mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
-millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
-oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
-problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
-elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
-nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
-linjer mot tenaren på ein større skule.
-
-Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
-ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
-klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
-administrasjon av brukarar.
-
-No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
-boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
-var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
-oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
-arbeid.
-
-
-
Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
-sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
-IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
-minner.
+
In the Debian
+popularity-contest numbers, the adobe-flashplugin package the
+second most popular used package that is missing in Debian. The sixth
+most popular is flashplayer-mozilla. This is a clear indication that
+working flash is important for Debian users. Around 10 percent of the
+users submitting data to popcon.debian.org have this package
+installed.
+
+
In the report written by Lars Risan in August 2008
+(«Skolelinux
+i bruk â Rapport for Hurum kommune, Universitetet i Agder og
+stiftelsen SLX Debian Labs»), one of the most important problems
+schools experienced with Debian
+Edu/Skolelinux was the lack of working Flash. A lot of educational
+web sites require Flash to work, and lacking working Flash support in
+the web browser and the problems with installing it was perceived as a
+good reason to stay with Windows.
+
+
I once saw a funny and sad comment in a web forum, where Linux was
+said to be the retarded cousin that did not really understand
+everything you told him but could work fairly well. This was a
+comment regarding the problems Linux have with proprietary formats and
+non-standard web pages, and is sad because it exposes a fairly common
+understanding of whose fault it is if web pages that only work in for
+example Internet Explorer 6 fail to work on Firefox, and funny because
+it explain very well how annoying it is for users when Linux
+distributions do not work with the documents they receive or the web
+pages they want to visit.
+
+
This is part of the reason why I believe it is important for Debian
+and Debian Edu to have a well working Flash implementation in the
+distribution, to get at least popular sites as Youtube and Google
+Video to working out of the box. For Squeeze, Debian have the chance
+to include the latest version of Gnash that will make this happen, as
+the new release 0.8.8 was published a few weeks ago and is resting in
+unstable. The new version work with more sites that version 0.8.7.
+The Gnash maintainers have asked for a freeze exception, but the
+release team have not had time to reply to it yet. I hope they agree
+with me that Flash is important for the Debian desktop users, and thus
+accept the new package into Squeeze.