Here in Norway the public libraries are debating with the
+publishing houses how to handle electronic books. Surprisingly, the
+libraries seem to be willing to accept digital restriction mechanisms
+(DRM) on books and renting e-books with artificial scarcity from the
+publishing houses. Time limited renting (2-3 years) is one proposed
+model, and only allowing X borrowers for each book is another.
+Personally I find it amazing that libraries are even considering such
+models.
+
+
Anyway, while reading part of
+this debate, it occurred to me that someone should present a more
+sensible approach to the libraries, to allow its borrowers to get used
+to a better model. The idea is simple:
+
+
Create a computer system for the libraries, either in the form of a
+Live DVD or a installable distribution, that provide a simple kiosk
+solution to hand out free e-books. As a start, the books distributed
+by Project Gutenberg (abount
+36,000 books), Project Runenberg
+(1149 books) and The
+Internet Archive (3,033,748 books) could be included, but any book
+where the copyright has expired or with a free licence could be
+distributed.
+
+
The computer system would make it easy to:
-- Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
-tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
-og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
-og det er lett å utvide med fleire.
-
-
- Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
-nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
-lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
-halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
-heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
-krav til kraftigare tenar heller.
+
- Copy e-books into a USB stick, reading tablets, cell phones and
+ other relevant equipment.
-- Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
-der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
-elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
-øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
+
- Show the books for reading on the the screen in the library.
-
Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
-av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
-god løysing for skulen. Ã
ha nokon til stades som kjenner systemet og
-kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
-viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
-
-
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
-
-
All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
-Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
-installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
-heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
-med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
-
-
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
-
-
Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
-samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
-og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
-Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
-som passar best til kvar del av jobben.
-
-
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?
-
-
Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
-manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
-har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
-gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
-enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
-lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
-desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
-
-
Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
-profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
-innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
-Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
-regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
-vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
-Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
-store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
-Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
-dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
-ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
-ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
-nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
-«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
-det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
-hjelpe deg. MÃ¥lgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
-Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
+
In addition to such kiosk solution, there should probably be a web
+site as well to allow people easy access to these books without
+visiting the library. The site would be the distribution point for
+the kiosk systems, which would connect regularly to fetch any new
+books available.
+
+
Are there anyone working on a system like this? I guess it would
+fit any library in the world, and not just the Norwegian public
+libraries. :)
