X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/6d376102fc1be09fce8c459f41e3e3eb0d756ba3..8790ad6f9ee3d666fb2011b10acac74fd3f7603d:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 2de1a8c4f1..7fc2352e24 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,106 +7,90 @@ - Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html - Fri, 24 Aug 2012 10:30:00 +0200 - <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk -Piratparti er -<a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i -gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert -seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble -<a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert -i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere -(på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p> - -<p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale -området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området -som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og -forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet -har laget og publisert -<a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et -kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig -i.</p> - -<p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg -stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og -har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle -mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs 5000 underskrifter før -nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver -eneste dag frem til 31. desember. Her er det mye arbeide som det -haster med å få gjort.</p> - -<p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og -<a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for -individuell signering</a> finnes på hans websider. Hvis en vil få -andre til å signere er det -<a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et -egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det -bare å sette igang!</p> + NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog + http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html + Mon, 1 Oct 2012 08:20:00 +0200 + <p>Som jeg +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev +i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til +utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og +derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS +Office når en kommuniserer med det offentlige.</p> + +<p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> +fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner +<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen +på wikien</a>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i +går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i +dag.</p> - Free software forced Microsoft to open Office (and don't forget Officeshots) - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html - Thu, 23 Aug 2012 14:20:00 +0200 - <p>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how -<a href="http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233">Microsoft -have been forced to open Office</a>, and it made me remember and -revisit the great site -<a href="http://www.officeshots.org/">officeshots</a> which allow you -to check out how different programs present the ODF file format. I -recommend both to those of my readers interested in ODF. :)</p> + Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene! + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html + Mon, 24 Sep 2012 21:20:00 +0200 + <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på +etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende +samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte +det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap +flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>. Men den +vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å +gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat +belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende +lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p> + +<ul> + +<li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The +drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian +2012-09-21</li> + +<li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk +skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet +2012-09-22, basert på +<a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li> + +<li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen: + Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid + 2012-09-22.</li> + +</ul> + +<p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at +vi vet hvor vi skal fly.</p> - Half way there with translated docbook version of Free Culture - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Half_way_there_with_translated_docbook_version_of_Free_Culture.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Half_way_there_with_translated_docbook_version_of_Free_Culture.html - Fri, 17 Aug 2012 21:50:00 +0200 - <p>In my spare time, I currently work on a Norwegian -<a href="http://www.docbook.org/">docbook</a> version of the 2004 book -<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig, -to get a Norwegian text explaining the problems with the copyright law -I can give to my parents and others that are reluctant to read an -English book. It is a marvellous set of examples on how the ever -expanding copyright regulations hurt culture and society. When the -translation is done, I hope to find funding to print and ship a copy -to all the members of the Norwegian parliament, before they sit down -to debate the latest revisions to the Norwegian copyright law. This -summer I + Seventy percent done with Norwegian docbook version of Free Culture + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Seventy_percent_done_with_Norwegian_docbook_version_of_Free_Culture.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Seventy_percent_done_with_Norwegian_docbook_version_of_Free_Culture.html + Sun, 23 Sep 2012 09:30:00 +0200 + <p>Since this summer, I have worked in my spare time on a Norwegian <a +href="http://www.docbook.org/">docbook</a> version of the 2004 book <a +href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig. +The reason is that this book is a great primer on what problems exist +in the current copyright laws, and I want it to be available also for +those that are reluctant do read an English book. + +When I started, I <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">called -for volunteers</a> to help me, and I have been able to secure the -valuable contribution from at least one other Norwegian.</p> - -<p>Two days ago, we finally broke the 50% mark. Then more than 50% of -the number of strings to translate (normally paragraphs, but also -titles and index entries are also counted). All parts from the -beginning up to and including chapter four is translated. So is -chapters six, seven and the conclusion. I created a graph to show the -progress:</p> +for volunteers</a> to help me, but too few have volunteered so far, +and progress is a bit slow. Anyway, today I broken the 70 percent +mark for the first rough translation. At the moment, less than 700 +strings (paragraphs, index terms, titles) are left to translate. With +my current progress of 10-20 strings per day, it will take a while to +complete the translation. This graph show the updated progress:</p> <img width="80%" align="center" src="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/progress.png"> -<p>The number of strings to translate increase as I insert the index -entries into the docbook. They were missing with the docbook version -I initially started with. There are still quite a few index entries -missing, but everyone starting with A, B, O, Z and Y are done. I -currently focus on completing the index entries, to get a complete -english version of the docbook source.</p> - -<p>There is still need for translators and people with docbook -knowledge, to be able to get a good looking book (I still struggle -with dblatex, xmlto and docbook-xsl) as well as to do the draft -translation and proof reading. And I would like the figures to be -redrawn as SVGs to make it easy to translate them. Any SVG master -around? I am sure there are some legal terms that are unfamiliar to -me. If you want to help, please get in touch, and check out the -project files currently available from <a -href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p> +<p>Progress have slowed down lately due to family and work +commitments. If you want to help, please get in touch, and check out +the project files currently available from +<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p> <p>If you are curious what the translated book currently look like, the updated @@ -120,313 +104,537 @@ saw no point in linking to that version.</p> - Gratulerer med 19-årsdagen, Debian! - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html - Thu, 16 Aug 2012 11:20:00 +0200 - <p>I dag fyller -<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19 -år</a>. Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne -si gratulerer med dagen, Debian!</p> + Vitenskaplig metode i politikken? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html + Thu, 20 Sep 2012 20:00:00 +0200 + <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av +Cabinet Office i England ved navn +<a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test, +Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled +Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble +klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel +<a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad +science</a>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke +vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler +som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat +fra starten av rapporten:</p> + +<blockquote> +<p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine + wheather a policy is working. They are now used extensively in + international development, medicine, and business to identify which + policy, drug or sales method is most effective. They are also at + the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p> + +<p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of + public policy interventions in the UK. We think they should be.</p> +</blockquote> + +<p>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye +penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir +målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters +elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på +politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p> + + + + + Debian Edu interview: Giorgio Pioda + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html + Mon, 17 Sep 2012 14:10:00 +0200 + <p>After a long break in my row of interviews with people in the +<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a> +community, I finally found time to wrap up another. This time it is +Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of +this year, asking questions and inspiring us to improve the first time +administrators experience with Skolelinux. :) The interview was +conduced in May, but I only found time to publish it now.</p> + +<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> + +<p>I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher +in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of "light" +university) schools. Five years ago I started to manage a Learning +Management Service server and slowly I got more and more involved with +IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I +got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry +labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in +the IT-courses during university where sufficient to start. Self +training is anyway very important</p> + +<p>I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the +<a href="http://www.spse.ch/">SPSE school</a> (secondary) is a very +special sport school for young people who try to became sport pro (for +all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are +recognised by the Olympic Swiss Organisation. + +<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?</strong></p> + +<p>Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it +already several years ago. But since the system was still not +Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn't +use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the +next school year, since the squeeze release solved this security +hole.</p> + +<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?</strong></p> + +<p>Many. First of all there is a strong and living community that is +very generous for help and hints. Chat help is crucial, together with +the mailing list. Second. With Skolelinux you get an already well +engineered platform and you don't have to start to build up your PDC +and your clients from GNU/scratch; I've already done this once and I +can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard +platform, it is way easier to educate other IT people and even if the +head IT is sick another one could pick up the task without too much +hassle.</p> + +<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?</strong></p> + +<p>The only real problem I see is that it is a little too less +flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but +there are many reasons that force for another choice. For example the +need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some +devices that have specific software packages for another specific +distribution (I have such a case for whiteboards that have only +Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient +and eduroaming, hoping not to use them ;-)</p> + +<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> + +<p>I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with +mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad +combination is exotic... well I discovered right yesterday that +<a href="http://moo.nac.uci.edu/~hjm/Perceus-Report.html">Perceus</a> +has the same...</p> + +<p>For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good +only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if +something breaks. Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R +statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.</p> + +<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?</strong></p> + +<P>I think that the only real argument that school managers "hear" is +cost reduction. They don't give too much weight on quality, stability, +just because they are normally not open to change.</p> + +<p>Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able +to switch between different OS is a plus value); teachers and managers +don't.</p> + +<p>We decided to move to Linux because students at our school have own +laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use; +we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20 +machine to fix for viral infections... With Linux this has been +reduced to zero, since people installs almost only from official +repositories. I think that our special needs brought us to Linux. +Those who don't have such needs will hardly move to Linux.</p> + + + + + Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html + Sun, 16 Sep 2012 12:00:00 +0200 + <p>Veldig morsomt å se at +<a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og +Akershus</a> bruker kart fra +<a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i +<a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine +kalendere</a>. Vidar Gundersen i kartgruppa +<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller +på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i +kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap. +Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de +det.</p> + +<p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får +følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for +kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis +til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p> + + + + + IETF activity to standardise video codec + http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html + Sat, 15 Sep 2012 20:00:00 +0200 + <p>After the +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">Opus +codec made</a> it into <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> as +<a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716</a>, I had a look +to see if there is any activity in IETF to standardise a video codec +too, and I was happy to discover that there is some activity in this +area. A non-"working group" mailing list +<a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/video-codec">video-codec</a> +was +<a href="http://ietf.10.n7.nabble.com/New-Non-WG-Mailing-List-video-codec-Video-codec-BoF-discussion-list-td119548.html">created 2012-08-20</a>. It is intended to discuss the topic and if a +formal working group should be formed.</p> + +<p>I look forward to see how this plays out. There is already +<a href="http://www.ietf.org/mail-archive/web/video-codec/current/msg00003.html">an +email from someone</a> in the MPEG group at ISO asking people to +participate in the ISO group. Given how ISO failed with OOXML and given +that it so far (as far as I can remember) only have produced +multimedia formats requiring royalty payments, I suspect +joining the ISO group would be a complete waste of time, but I am not +involved in any codec work and my opinion will not matter much.</p> + +<p>If one of my readers is involved with codec work, I hope she will +join this work to standardise a royalty free video codec within +IETF.</p> + + + + + IETF standardize its first multimedia codec: Opus + http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html + Wed, 12 Sep 2012 13:50:00 +0200 + <p>Yesterday, <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> announced the +publication of of +<a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716, the Definition +of the Opus Audio Codec</a>, a low latency, variable bandwidth, codec +intended for both VoIP, film and music. This is the first time, as +far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec. In +<a href="http://tools.ietf.org/html/rfc3533">RFC 3533</a>, IETF +standardized the OGG container format, and it has proven to be a great +royalty free container for audio, video and movies. I hope IETF will +continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG +have proven incapable of securing everyone equal rights to publish +multimedia content on the Internet.</p> + +<p>IETF require two interoperating independent implementations to +ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty +free specifications. Both are key factors to allow everyone (rich and +poor), to compete on equal terms on the Internet.</p> + +<p>Visit the <a href="http://opus-codec.org/">Opus project page</a> if +you want to learn more about the solution.</p> - Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html - Wed, 15 Aug 2012 10:20:00 +0200 - <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a> -et flott oppslag om bruken av -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene -der. Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven -2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine -henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke -vært vellykket.</p> - -<p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i -skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av -Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i -2004. Her er noen fine sitater:</p> + E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo) + http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html + Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200 + <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet +ute på høring, og +<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG +skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som +fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et +innlegg i Bergens Tidende med tittelen +<a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a> +som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha +hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke +kan ha valg over Internet.</p> + +<p>Innlegget i BT forteller at det skal være et +<a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar +om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen +2012-09-12 9-11:45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og +kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som +fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p> + +<p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine +lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg +gjengir den derfor her i sin helhet.</p> <blockquote> -"- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp, - som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo - Fedreheim." -</blockquote> +<p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk +stemmegivning</strong></p> -<p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser -at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de -siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p> +<p>Petter Reinholdtsen +<br>Leder i foreningen NUUG +<br>2006-09-30</p> -<blockquote> +<p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å +kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre +innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av +NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik +Naggum og Håvard Fosseng.</p> -"Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger -de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre -levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på -1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik -i nord." +<p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig +å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i +listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation +of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer +hvilke egenskaper som er viktige:</p> -</blockquote> +<ul> -<p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p> +<li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en +stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige +opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med +i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at +den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at +unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og +korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke +nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li> + +<li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til +å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en +gang.</li> + +<li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som +arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den +som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte +på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg +av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt +måte.</li> + +<li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst +uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li> -<blockquote> -"- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre - steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en - datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for - grønn IT, miljøvennlig IT." -</blockquote> +</ul> -<p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på -skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse -innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av -Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux -Drift AS</a> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig -via -<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p> - -<p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I -received from them with a copy of the article on the Internet. It is -<a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now -available</a> in the Skolelinux press archive.</p> - - - - - Notes on language codes for Norwegian docbook processing... - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Notes_on_language_codes_for_Norwegian_docbook_processing___.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Notes_on_language_codes_for_Norwegian_docbook_processing___.html - Fri, 10 Aug 2012 21:00:00 +0200 - <p>In <a href="http://www.docbook.org/">docbook</a> one can specify -the language used at the top, and the processing pipeline will use -this information to pick the correct translations for 'chapter', 'see -also', 'index' etc. And for most languages used with docbook, I guess -this work just fine. For example a German user can start the document -with &lt;book lang="de"&gt;, and the document will show up with the -correct content with any of the docbook processors. This is not the -case for the language -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">I -am working with at the moment</a>, Norwegian Bokmål.</p> - -<p>For a while, I was confused about which language code to use, -because I was unable to find any language code that would work across -all tools. I am currently testing dblatex, xmlto, docbook-xsl, and -dbtoepub, and they do not handle Norwegian Bokmål the same way. Some -of them do not handle it at all.</p> - -<p>A bit of background information is probably needed to understand -this mess. Norwegian is not one, but two written variants. The -variants are Norwegian Nynorsk and Norwegian Bokmål. There are three -two letter language codes associated with these languages, Norwegian -is 'no', Norwegian Nynorsk is 'nn' and Norwegian Bokmål is 'nb'. -Historically the 'no' language code was used for Norwegian Bokmål, but -many years ago this was found to be å bad idea, and the recommendation -is to use the most specific language code instead, to avoid confusion. -In the transition period it is a good idea to make sure 'no' was an -alias for 'nb'.</p> - -<p>Back to docbook processing tools in Debian. The dblatex tool only -understand 'nn'. There are translations for 'no', but not 'nb' (BTS -<a href="http://bugs.debian.org/684391">#684391</a>), but due to a bug -(BTS <a href="http://bugs.debian.org/682936">#682936</a>) the 'no' -language code is not recognised. The docbook-xsl tool chain only -recognise 'nn' and 'nb', but not 'no'. The xmlto tool only recognise -'nn' and 'nb', but not 'no'. The end result that there is no language -code I can use to get the docbook file working with all of these tools -at the same time. :(</p> - -<p>The correct solution is to use &lt;book lang="nb"&gt;, but it will -take time before that will work with all the free software docbook -processors. :(</p> - -<p>Oh, the joy of well integrated tools. :/</p> - - - - - Best way to create a docbook book? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best_way_to_create_a_docbook_book_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best_way_to_create_a_docbook_book_.html - Tue, 31 Jul 2012 22:00:00 +0200 - <p>I tried to send this text to the -<a href="https://lists.oasis-open.org/archives/docbook-apps/">docbook-apps -mailing list at lists.oasis-open.org</a>, but it only accept messages -from subscribers and rejected my post, and I completely lack the -bandwidth required to subscribe to another mailing list, so instead I -try to post my message here and hope my blog readers can help me -out.</p> - -<p>I am quite new to docbook processing, and am climbing a steep -learning curve at the moment.</p> - -<p>To give you some background, I am working on a Norwegian -translation of the book Free Culture by Lawrence Lessig, and I use -docbook to handle the process. The files to build the book are -available from -<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>. -The book got around 400 pages with parts, images, footnotes, tables, -index entries etc, which has proven to be a challenge for the free -software docbook processors. My build platform is Debian GNU/Linux -Squeeze.</p> - -<p>I want to build PDF, EPUB and HTML version of the book, and have -tried different tool chains to do the conversion from docbook to these -formats. I am currently focusing on the PDF version, and have a few -problems.</p> +<p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er +med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p> + +<p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i +opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må +være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig +å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk +lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på +avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i +ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en +annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut +for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk +stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som +stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir +talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør +sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som +sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av +opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan +kontrolleres på nytt.</p> + +<p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan +kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette +skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan +systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller +fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig +at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne +velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet +tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av +det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der +kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene +som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare +som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal, +f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra +leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold +og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri +programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri +programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike +systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske +valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og +2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver +enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et +slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid. + +<p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p> + +<p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte +markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en +papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at +de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble +voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige +opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte +opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis +det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke +resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene +ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det +er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å +forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p> + +<p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i +1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en +avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å +påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et +ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p> + +<p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p> + +<p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske +valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av +dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og +Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan +systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig +avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene +kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har +nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge +bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra +USA.</p> + +<p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg +på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent +et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem +som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i +ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan +påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer +(ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik +påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte +valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse +problemene.</p> + +<p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p> + +<p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via +trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer +mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å +stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan +kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av +fri programvare.</p> + +<p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut +sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere +seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til +hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt +mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik +mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig +inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være +sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det +fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på +et fri programvaresystem.</p> + +<p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i +rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som +bør vurderes nøye.</p> + +<p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at +"brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det +er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes +til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom +brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves +et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller +sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en +sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet +sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å +unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det +nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av +sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En +brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En +annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe +trafikk som den første ikke tar høyde for. + +<p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen +antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør +forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ +sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om +hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil +konfigurert eller ikke oppdatert?</p> + +<p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i +rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne +oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som +ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p> + +<p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe +Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til +et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da +vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at +applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning +kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det +er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan +sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder +valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I +tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn +kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av +tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på +kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes +at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p> + +<p><strong>Referanser</strong></p> <ul> -<li>Using dblatex, the &lt;part&gt; handling is not the way I want to, - as &lt;/part&gt; do not really end the &lt;part&gt;. (See - <a href="http://bugs.debian.org/683166">BTS report #683166</a>), the - xetex backend (needed to process UTF-8) give incorrect hyphens in - index references spanning several pages (See - <a href="http://bugs.debian.org/682901">BTS report #682901</a>), and - I am unable to get the norwegian template texts (See - <a href="http://bugs.debian.org/682936">BTS report #682936</a>).</li> +<li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a +Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University +Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996 +http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li> -<li>Using straight xmlto fail with some latex error (See - <a href="http://bugs.debian.org/683163">BTS report - #683163</a>).</li> +<li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som +fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li> -<li>Using xmlto with the fop backend fail to handle images (do not - show up in the PDF), fail to handle a long footnote (overlap - footnote and text body, see - <a href="http://bugs.debian.org/683197">BTS report #683197</a>), and - fail to create a correct index (some lack page ref, and the page - refs listed are not right).</li> +<li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004 +http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li> -<li>Using xmlto with the dblatex backend behave like dblatex.</li> +<li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk +vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li> -<li>Using docbook-xls with xsltproc + fop have the same footnote and - index problems the xmlto + fop processing.</li> +<li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også +elektroniske valgsystemer må være +etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li> -</ul> +<li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet +elektronisk stemmegivingssystem +http://bluescreen.sourceforge.net/</li> -<p>So I wonder, what would be the best way to create the PDF version -of this book? Are some of the bugs found above solved in new or -experimental versions of some docbook tool chain?</p> +<li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia) +http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li> -<p>What about HTML and EPUB versions?</p> - - - - - OOXML og standardisering - http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html - Wed, 25 Jul 2012 21:10:00 +0200 - <p>DIFI har -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en -høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist -2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO -OOXML. I den anledning minnes jeg -<a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet -FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under -utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av -frie og åpne standarder.</p> - -<p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det -brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av -ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som -dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte -støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen -var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en -ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i -henhold til ISO-spesifikasjonen.</p> - -<p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om -kommentaren er oppdatert) i følge -<a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo -Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør -det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for -ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter -selv, men ser at -<a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft -har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er -tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt -<a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som -er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i -formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i -henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært -interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er -gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p> - - - - - Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html - Sat, 21 Jul 2012 20:00:00 +0200 - <p>I reported earlier that I am working on -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">a -norwegian version</a> of the book -<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig. -Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders -Hagen Jarmund completing chapter six. The source files as well as a -PDF and EPUB version of this book are available from -<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p> +<li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av +Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward +W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/ +http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li> + +<li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy +Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li> + +<li>Styreframlegg om elektronisk votering ved +UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml +http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf +http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li> + +<li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger +Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg +http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li> + +<li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li> + +<li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li> + +</ul> +</blockquote> -<p>I am happy to report that the draft for the first two chapters -(preface, introduction) is complete, and three other chapters are also -completely translated. This completes 26 percent of the number of -strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74 -percent left to translate. A graph of the progress is present at the -bottom of the github project page. There is still room for more -contributors. Get in touch or send github pull requests with fixes if -you got time and are willing to help make this book make it to -print. :)</p> - -<p>The book translation framework could also be a good basis for other -translations, if you want the book to be available in your -language.</p> +<p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men +hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet +e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert +<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs +wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og +artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p> - Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt) - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html - Thu, 19 Jul 2012 20:30:00 +0200 - <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever -fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og -med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle -sin aktivitet. Her er det jeg svarte:</p> - -<p><blockquote> -<p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a> -lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen -<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det -internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av -medlemsforeningen -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i -Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell -support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux -Drift AS</a>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på -epostlisten -<a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a> -(og debian-edu-announce) og -<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i -foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det -planlegges -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger -i august</a> og utover høsten.</p> - -<p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som -bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p> - -<p>Jeg antar du har funnet -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien -min med intervjuer</a>. Det er antagelig også interessant for deg å -følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet -Skolelinux</a>.</p> - -<p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere -å finne...</p> -</blockquote></p> -<p>Herved gjort. :)</p> + Git repository for song book for Computer Scientists + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html + Fri, 7 Sep 2012 13:50:00 +0200 + <p>As I +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html">mentioned +this summer</a>, I have created a Computer Science song book a few +years ago, and today I finally found time to create a public +<a href="https://gitorious.org/pere-cs-songbook/pere-cs-songbook">Gitorious +repository for the project</a>.</p> + +<p>If you want to help out, please clone the source and submit patches +to the HTML version. To generate the PDF and PostScript version, +please use prince XML, or let me know about a useful free software +processor capable of creating a good looking PDF from the HTML.</p> + +<p>Want to sing? You can still find the song book in HTML, PDF and +PostScript formats at +<a href="http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/">Petter's Computer +Science Songbook</a>.</p>