X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/6d1b99a21e1c0fc81fbfbb88e92a3e815a8a12f2..f80ce01d92f3339f6542b00f1c6074df53843186:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index d53bcd5ee1..ba3029f4ed 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,491 +20,838 @@
-
Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing
-
2010-10-14 15:00
+
Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
+
2011-01-23 12:00
-

I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til -å GPS-spore sine medlemmers bevegelser -(omtalt -tidligere), sendte jeg avgårde et spørsmål til Datatilsynet for å gjøre dem -oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen -så langt.

- -

-Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200 -
From: Petter Reinholdtsen -
To: postkasse@datatilsynet.no -
Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil? - -

Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag -orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever -at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i -bruksvilkårene[2]:

- -

- Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med - sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler - som brukes utenfor gyldig reservasjon. -

- -

Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet -meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892 -på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.

- -

Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av -bil?

- -

Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten -radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke -i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et -prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål -som i første omgang sies å skulle ha tilgang til -sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller -kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at -bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.

- -

1 <URL: http://www.bilkollektivet.no/ > -
2 <URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html > -
3 <URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl > - -

Vennlig hilsen, -
-- -
Petter Reinholdtsen -

- -

Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:

- -

-Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200 -
From: Henok Tesfazghi -
To: Petter Reinholdtsen -
Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil? - -

Viser til e-post av 23. september 2010.

- -

Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at -personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne -enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av -personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste -er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den -grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og -veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet, -andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være -relevante, vil kunne medføre et annet resultat.

- -

Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet -her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i -forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å -fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om -opplysningene skal lagres eller ikke.

- -

Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter -personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra -meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel -7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan -karakteriseres som kunder, vil unntak etter -personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se -lenke: http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7

- -

Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler -henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer, -se lenke: -
http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx og -
http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx

- - -

Vennlig hilsen -
Henok Tesfazghi -
RÃ¥dgiver, Datatilsynet -

- -

Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i -Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp -dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.

+

Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt +styremedlem i foreningen +FRISK jeg har fått i tale i min intervjuserie med +Skolelinux-folk.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Jeg heter Morten Amundsen og jobber i +Friprog.no, men er for tiden leid +ut til Bredbåndsfylket +Troms der jeg jobber med ett prosjekt som heter +"Skolefjøla" +Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete +løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere +en plattform som de kan tilpasse utfra behov.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom +entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)

+ +

Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at +Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler +kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og +skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap. + +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder +osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen +elevene skal jobbe.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt +fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi +alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og +de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og +glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned +hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med +litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt +og det er synd.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa +og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste +som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i +skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er +jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt +av maskinvaren.

+ +

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om +sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og +alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei +å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man +få mest mulig læring for pengene man har.

- Tags: norsk, personvern, sikkerhet. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
-
Links for 2010-10-14
-
2010-10-14 14:45
+
Which module is loaded for a given PCI and USB device?
+
2011-01-23 00:20
-

Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen -stemmer i debatten.

- -

+

In the +discover-data +package in Debian, there is a script to report useful information +about the running hardware for use when people report missing +information. One part of this script that I find very useful when +debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module +to the PCI device it claims. It allow me to quickly see if the kernel +module I expect is driving the hardware I am struggling with. To see +the output, make sure discover-data is installed and run +/usr/share/bug/discover-data 3>&1. The relevant output on +one of my machines like this:

+ +
+loaded modules:
+10de:03eb i2c_nforce2
+10de:03f1 ohci_hcd
+10de:03f2 ehci_hcd
+10de:03f0 snd_hda_intel
+10de:03ec pata_amd
+10de:03f6 sata_nv
+1022:1103 k8temp
+109e:036e bttv
+109e:0878 snd_bt87x
+11ab:4364 sky2
+
+ +

The code in question look like this, slightly modified for +readability and to drop the output to file descriptor 3:

+ +
+if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then
+    echo loaded pci modules:
+    (
+        cd /sys/bus/pci/devices/
+        for address in * ; do
+            if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
+                module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
+                if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
+                    address=$(echo $address |sed s/0000://)
+                    id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk '{print $3}'`
+                    echo "$id $module"
+                fi
+            fi
+        done
+    )
+    echo
+fi
+
+ +

Similar code could be used to extract USB device module +mappings:

+ +
+if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then
+    echo loaded usb modules:
+    (
+        cd /sys/bus/usb/devices/
+        for address in * ; do
+            if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
+                module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
+                if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
+                    address=$(echo $address |sed s/0000://)
+                    id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk '{print $6}')
+                    if [ "$id" ] ; then
+                        echo "$id $module"
+                    fi
+                fi
+            fi
+        done
+    )
+    echo
+fi
+
+ +

This might perhaps be something to include in other tools as +well.

- Tags: fildeling, lenker, norsk, nuug, opphavsrett, personvern. + Tags: debian, english.
-
First version of a Perl library to control the Spykee robot
-
2010-10-09 14:00
+
Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
+
2011-01-19 12:00
-

This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since -then I have worked on getting Linux software in place to control them. -The firmware for the robot is available from the producer, and using -that source it was trivial to figure out the protocol specification. -I've started on a perl library to control it, and made some demo -programs using this perl library to allow one to control the -robots.

- -

The library is quite functional already, and capable of controlling -the driving, fetching video, uploading MP3s and play them. There are -a few less important features too.

- -

Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project, -but I never got around to releasing the current source. I decided -today that it was time to do something about it, and uploaded the -source to my Debian package store at people.skolelinux.org.

- -

Because it was simpler for me, I made a Debian package and -published the source and deb. If you got a spykee robot, grab the -source or binary package:

- -

- -

If you are interested in helping out with developing this library, -please let me know.

+

Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter +mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har +flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere +Skolelinux-oppsettet i +Florø.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv, +vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved +skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med +Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med +unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved +Universitetet i Oslo.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i +alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var +først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for +Skulelinux for alvor.

+ +

Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune, +levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere +ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger +tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei +fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i +kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt +Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan +fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar +utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt +justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var +den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar. +Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar +framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre +fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi +skulle få levert med Skulelinux.

+ +

Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå +januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier +dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.

+ +

Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe +på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare +og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux +kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner +samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje +på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.

+ + + +

Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut +av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei +god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og +kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg +viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse +Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre +installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det +heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular +med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet, +samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal +og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både +Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet +som passar best til kvar del av jobben.

+ +

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som +manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje +har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å +gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det +enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med +lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for +desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.

+ +

Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre +profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert +innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod. +Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både +regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er +vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje +Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei +store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden? +Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både +dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i +ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til +ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med +nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell: +«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for +det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å +hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha. +Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»

- Tags: english, nuug, robot. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
-
Links for 2010-10-03
-
2010-10-03 22:30
+
Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
+
2011-01-18 15:10
-

+

Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet +som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er +spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare +Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for +CCC +i 2007. Det er i dag mulig å klone slike kort.

- Tags: english, lenker, nuug. + Tags: norsk, personvern, rfid.
-
TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
-
2010-10-01 11:00
+
Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard
+
2011-01-16 12:00
-

Frikanalen og NUUG jobber for å få TED -talks kringkastet på -Frikanalen, for å gi et mer -variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og -Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster, -og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men -mine favoritter er -James Randi og -Michael -Specter. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette -TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har -allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og -undertekster. Registrer deg på -sidene til TED i -dag!

- -

NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene -publisert -på Frikanalen. Foredrag på engelsk må også her tekstes og -oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med -teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på -IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og en wikiside -brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette -ser i dag ut til å være -Universal Subtitles, som -lar en bidra med teksting via en nettleser.

+

Neste ut i min intervjuserie med folk i +Skolelinuxprosjektet er +lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere +Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som +lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har +jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med +Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er +40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt +IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre +på skolen.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en +skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til +meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på, +fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i +PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390 +pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det +tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne +skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å +tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge +klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette +tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen +er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via +skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en +"mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å +spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur +osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i +skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn +før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det +problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for +mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror +Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare. +Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik +de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en +datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske +programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge +osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av +elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som +lages for nettet skal være nettleseruavhengig.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som +videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i +undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine +favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå +bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn +Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i +tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon +installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av +datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer +jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp: +recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX +(no-machine), Kino, Rythmbox...

+ +

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien. +Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det +er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være +kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få +like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å +få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike +samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger +som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke +firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux +går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et +alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å +foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos +brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går +tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til +Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde. +Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.

+ +

Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste +spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.

- Tags: norsk, nuug, video. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
-
Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...
-
2010-09-23 11:55
+
Radiomerking med RFID
+
2011-01-16 11:40
-

Jeg er med i -Bilkollektivet her i Oslo, -og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev -fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye -rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt -som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å -lese.

- -

Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå -over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar -administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid, -noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker -Bilkollektivet. -Retten -til å ferdes anonymt er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg -finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne -bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne -endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av -f.eks. andelseiermøtet. Ser at -nye -bilbruksregler med følgende klausul ble vedtatt av styret -2010-08-26:

- -

Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er -utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å -spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.

- -

For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe -seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet -når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se -om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet -eller bare ser meg om etter alternativer.

+

Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever, +studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å +følge med på hvor de beveger seg. +Historien +fra Enterprise Charter School i Buffalo, New York beskriver +drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene +vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker +ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som +rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten +til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å +beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun +overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå +rundt med radiopeilesender på meg.

+ +

RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student- +og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som +folk går med er radiomerking av befolkningen.

+ +

For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk +leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling +som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt +at Ruter sitt +Flexus-kort +bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger +typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det +finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av +rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at +Robonor har +endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID +er tilgjengelig fra blant andre Open +Proximity Coupling Devices-prosjektet og +RFDump-prosjektet.

+ +

Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere +kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å +stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av +Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten +metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer +følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters +avstand.

+ +

De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og +kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av +nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge +og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en +massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at +Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass. +wikipedia har +mer om de nye biometriske passene.

- Tags: norsk, personvern, sikkerhet. + Tags: norsk, personvern, rfid.
-
Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge
-
2010-09-22 20:50
+
The video format most supported in web browsers?
+
2011-01-16 00:20
-

For ca. et og et halvt år siden -startet -jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge, i regi av -personvernforeningen. Det har -blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den -spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera. -Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går -sakte men sikkert i riktig retning.

- -

Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i -OpenStreetmap, og hentes -automatisk over i -spesialkartet -når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra -OSM-dumpen for Norge.

+

The video format struggle on the web continues, and the three +contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM. Most video sites +seem to use H.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough, +the comments I see give me the feeling that a lot of people believe +H.264 is the most supported video format in browsers, but according to +the Wikipedia article on +HTML5 video, +this is not true. Check out the nice table of supprted formats in +different browsers there. The format supported by most browsers is +Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google +Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and +BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari. +The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome +Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla +Firefox. H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn +Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet +Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and +Safari can install plugins to get it.

+ +

To me, the simple conclusion from this is that to reach most users +without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the +HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser +handling HTML5, one need fallback mechanisms. In +NUUG, we provide first fallback to a +plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support +we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg +Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an example +from last week.

+ +

The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is +the least supported is simple. Implementing and using H.264 +require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA +are incompatible with free software licensing. If you believed H.264 +was without royalties and license terms, check out +"H.264 – Not The Kind Of +Free That Matters" by Simon Phipps.

+ +

A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is +available from +the +Xiph.org wiki, if you want to have a look. I'm not aware of a +similar list for WebM nor H.264.

+ +

Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me +realise that I failed to make it clear enough this text is about the +<video> tag support in browsers and not the video support +provided by external plugins like the Flash plugins.

- Tags: norsk, personvern. + Tags: english, nuug, standard, video.
-
Anonym ferdsel er en menneskerett
-
2010-09-15 12:15
+
Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 <video>
+
2011-01-12 22:10
-

Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om -å -radiomerke med RFID alle sine kunder og -registerere -hvor hver og en av oss beveger oss pågår, og en ting som har -kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å -kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.

- -

Fant en grei kilde for dette i et -skriv -fra Datatilsynet til Samferdselsdepartementet om tema:

- -

Retten til å ferdes anonymt kan utledes av -menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv. -Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet -må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både -personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er -selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig -uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig -samtykke til behandling av personopplysninger.

- -

For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av -bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og -forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir -registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes -uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt -ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge -oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med -kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.

+

Today I discovered +via +digi.no that the Chrome developers, in a surprising announcement, +yesterday +announced plans to drop H.264 support for HTML5 <video> in +the browser. The argument used is that H.264 is not a "completely +open" codec technology. If you believe H.264 was free for everyone +to use, I recommend having a look at the essay +"H.264 – Not The Kind Of +Free That Matters". It is not free of cost for creators of video +tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the +terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from +licensing the patents needed for H.264. Some background information +on the Google announcement is available from +OSnews. +A good read. :)

+ +

Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to +promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on +the Internet. This can only be done by publishing using free and open +standards, which is only possible if the web browsers provide support +for these free and open standards. At the moment there seem to be two +camps in the web browser world when it come to video support. Some +browsers support H.264, and others support +Ogg Theora and +WebM +(Dirac is not really an option +yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet +and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for +H.264 to not reach all potential viewers. +Wikipedia keep an +updated summary of the current browser support.

+ +

Not surprising, several people would prefer Google to keep +promoting H.264, and John Gruber +presents +the mind set of these people quite well. His rhetorical questions +provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions +presenting +the issues with H.264. Both are worth a read.

+ +

Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free, +they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This +argument was covered by Simon Phipps in +todays +blog post, which I find to put the issue in context. To me it +make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the +browser while still allowing plugins.

+ +

I suspect the reason this announcement make so many people protest, +is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy +feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV +broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot +of money has been invested in hardware based on the belief that they +could use the same video format for both broadcasting and web +publishing. Suddenly this belief is shaken.

+ +

An interesting question is why Google is doing this. While the +presented argument might be true enough, I believe Google would only +present the argument if the change make sense from a business +perspective. One reason might be that they are currently negotiating +with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the +feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and +Google Video would improve the negotiation position of Google. +Another reason might be that Google want to save money by not having +to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a +video format not requiring royalties at all. A third reason might be +that the Chrome development team simply want to avoid the +Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome. +I guess time will tell.

+ +

Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided +more +background and information on the move it a blog post yesterday.

- Tags: norsk, nuug, personvern, sikkerhet. + Tags: english, standard, video.
-
Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera
-
2010-09-09 23:55
+
Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
+
2011-01-12 12:00
-

A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital -camera, a Canon IXUS 130. It was instructive and very disturbing to -be able to verify that also this camera producer have the nerve to -specify how I can or can not use the videos produced with the camera. -Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras -are limited and I ended up bying the camera anyway. What is the -problem, you might ask? It is software patents, MPEG-4, H.264 and the -MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences -without asking for permissions that is at risk. - -

On page 27 of the Danish instruction manual, this section is -written:

- -
-

This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard -and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding -MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and -non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the -AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.

- -

No license is granted or implied for any other use for MPEG-4 -standard.

-
- -

In short, the camera producer have chosen to use technology -(MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and -non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations -holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.

- -

This issue has been brewing for a while, and I recommend you to -read -"Why -Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the -MPEG-LA" by Eugenia Loli-Queru and -"H.264 Is Not -The Sort Of Free That Matters" by Simon Phipps to learn more about -the issue. The solution is to support the -free and -open standards for video, like Ogg -Theora, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.

+

Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i +Skolelinuxprosjektet. Denne +gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i +bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden. +Han er styremedlem i +foreningen +FRISK.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk +IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17 +servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs +mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral +LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og +Joomla-installasjoner.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om +Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.

+ +

Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene +av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var +oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i +ny jobb i Narvik kommune.

+ +

I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15 +skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite +med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå +virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder +skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere +i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle +bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god +infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i +dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter +basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på +Kubuntu.

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere +enn for andre systemer.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor +flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre +plasser.

+ +

Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus +(matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.

+ +

Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer +nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med +enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et +lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær +kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre +servere.

- Tags: english, fildeling, multimedia, nuug, opphavsrett, personvern, standard, video, web. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
-
Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
-
2010-09-07 21:40
+
Hva har mine representanter stemt i Storinget?
+
2011-01-11 14:25
-

Jeg ble riktig fascinert av -en -artikkel i Aftenposten om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere -kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at -"på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før -kartene er oppdatert". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet -som er tilgjengelig på -OpenStreetmap som -oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en -kan kjøpe for penger får til.

- -

Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det -ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på -web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av -personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med -OpenStreetmap.org og Frikart.no -kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en -uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid. -Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til -Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke -gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.

+

I England har MySociety +laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten +They Work For You lar +borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters +gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt +representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt +representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle +gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.

+ +

Endel statistikk +over representantenes stemmegivning er tilgjengelig fra Norsk +sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er +detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant +ansvarlig.

+ +

For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan +brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har +stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:

+ +

+Fra: Petter Reinholdtsen
+Sendt: 11. januar 2011 10:42
+Til: info (at) stortinget.no
+Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
+
+Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
+stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
+Stortinget?
+
+Vennlig hilsen,
+--
+Petter Reinholdtsen
+

+ +

Svaret kom noen timer senere:

+ +

+From: Postmottak Informasjonshjornet
+To: Petter Reinholdtsen
+Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
+Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
+
+Hei.
+Takk for henvendelsen.
+
+Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
+muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
+pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
+funksjon.
+http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
+
+Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
+har vært behandlet i Stortinget.
+
+Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
+ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
+utskrift.
+
+Med vennlig hilsen
+Elin B. Relander Tømte
+Stortingets Informasjonsseksjon
+tlf 23313596
+
+www.stortinget.no
+www.tinget.no
+

+ +

Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen +fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut +på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye +gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter +at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av +FixMyStreet.

- Tags: kart, norsk, nuug. + Tags: norsk, nuug.
@@ -521,6 +868,13 @@ gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.

Archive