X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/6d1b99a21e1c0fc81fbfbb88e92a3e815a8a12f2..136cbef6b43f4a212dc1803c2ccf3298d9e4970f:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index d53bcd5ee1..96d055cc0f 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,491 +20,879 @@
-
Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing
-
2010-10-14 15:00
+
The video format most supported in web browsers?
+
2011-01-16 00:20
-

I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til -å GPS-spore sine medlemmers bevegelser -(omtalt -tidligere), sendte jeg avgårde et spørsmål til Datatilsynet for å gjøre dem -oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen -så langt.

- -

-Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200 -
From: Petter Reinholdtsen -
To: postkasse@datatilsynet.no -
Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil? - -

Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag -orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever -at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i -bruksvilkårene[2]:

- -

- Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med - sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler - som brukes utenfor gyldig reservasjon. -

- -

Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet -meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892 -på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.

- -

Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av -bil?

- -

Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten -radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke -i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et -prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål -som i første omgang sies å skulle ha tilgang til -sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller -kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at -bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.

- -

1 <URL: http://www.bilkollektivet.no/ > -
2 <URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html > -
3 <URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl > - -

Vennlig hilsen, -
-- -
Petter Reinholdtsen -

- -

Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:

- -

-Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200 -
From: Henok Tesfazghi -
To: Petter Reinholdtsen -
Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil? - -

Viser til e-post av 23. september 2010.

- -

Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at -personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne -enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av -personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste -er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den -grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og -veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet, -andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være -relevante, vil kunne medføre et annet resultat.

- -

Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet -her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i -forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å -fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om -opplysningene skal lagres eller ikke.

- -

Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter -personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra -meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel -7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan -karakteriseres som kunder, vil unntak etter -personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se -lenke: http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7

- -

Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler -henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer, -se lenke: -
http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx og -
http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx

- - -

Vennlig hilsen -
Henok Tesfazghi -
RÃ¥dgiver, Datatilsynet -

- -

Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i -Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp -dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.

+

The video format struggle on the web continues, and the three +contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM. Most video sites +seem to use H.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough, +the comments I see give me the feeling that a lot of people believe +H.264 is the most supported video format in browsers, but according to +the Wikipedia article on +HTML5 video, +this is not true. Check out the nice table of supprted formats in +different browsers there. The format supported by most browsers is +Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google +Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and +BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari. +The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome +Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla +Firefox. H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn +Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet +Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and +Safari can install plugins to get it.

+ +

To me, the simple conclusion from this is that to reach most users +without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the +HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser +handling HTML5, one need fallback mechanisms. In +NUUG, we provide first fallback to a +plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support +we have a second fallback to the Cartado java applet playing Ogg +Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an example +from last week.

+ +

The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is +the least supported is simple. Implementing and using H.264 +require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA +are incompatible with free software licensing. If you believed H.264 +was without royalties and license terms, check out +"H.264 – Not The Kind Of +Free That Matters" by Simon Phipps.

+ +

A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is +available from +the +Xiph.org wiki, if you want to have a look. I'm not aware of a +similar list for WebM nor H.264.

- Tags: norsk, personvern, sikkerhet. + Tags: english, nuug, standard, video.
-
Links for 2010-10-14
-
2010-10-14 14:45
+
Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 <video>
+
2011-01-12 22:10
-

Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen -stemmer i debatten.

- -

+

Today I discovered +via +digi.no that the Chrome developers, in a surprising announcement, +yesterday +announced plans to drop H.264 support for HTML5 <video> in +the browser. The argument used is that H.264 is not a "completely +open" codec technology. If you believe H.264 was free for everyone +to use, I recommend having a look at the essay +"H.264 – Not The Kind Of +Free That Matters". It is not free of cost for creators of video +tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the +terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from +licensing the patents needed for H.264. Some background information +on the Google announcement is available from +OSnews. +A good read. :)

+ +

Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to +promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on +the Internet. This can only be done by publishing using free and open +standards, which is only possible if the web browsers provide support +for these free and open standards. At the moment there seem to be two +camps in the web browser world when it come to video support. Some +browsers support H.264, and others support +Ogg Theora and +WebM +(Dirac is not really an option +yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet +and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for +H.264 to not reach all potential viewers. +Wikipedia keep an +updated summary of the current browser support.

+ +

Not surprising, several people would prefer Google to keep +promoting H.264, and John Gruber +presents +the mind set of these people quite well. His rhetorical questions +provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions +presenting +the issues with H.264. Both are worth a read.

+ +

Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free, +they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This +argument was covered by Simon Phipps in +todays +blog post, which I find to put the issue in context. To me it +make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the +browser while still allowing plugins.

+ +

I suspect the reason this announcement make so many people protest, +is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy +feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV +broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot +of money has been invested in hardware based on the belief that they +could use the same video format for both broadcasting and web +publishing. Suddenly this belief is shaken.

+ +

An interesting question is why Google is doing this. While the +presented argument might be true enough, I believe Google would only +present the argument if the change make sense from a business +perspective. One reason might be that they are currently negotiating +with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the +feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and +Google Video would improve the negotiation position of Google. +Another reason might be that Google want to save money by not having +to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a +video format not requiring royalties at all. A third reason might be +that the Chrome development team simply want to avoid the +Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome. +I guess time will tell.

+ +

Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided +more +background and information on the move it a blog post yesterday.

- Tags: fildeling, lenker, norsk, nuug, opphavsrett, personvern. + Tags: english, standard, video.
-
First version of a Perl library to control the Spykee robot
-
2010-10-09 14:00
+
Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
+
2011-01-12 12:00
-

This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since -then I have worked on getting Linux software in place to control them. -The firmware for the robot is available from the producer, and using -that source it was trivial to figure out the protocol specification. -I've started on a perl library to control it, and made some demo -programs using this perl library to allow one to control the -robots.

- -

The library is quite functional already, and capable of controlling -the driving, fetching video, uploading MP3s and play them. There are -a few less important features too.

- -

Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project, -but I never got around to releasing the current source. I decided -today that it was time to do something about it, and uploaded the -source to my Debian package store at people.skolelinux.org.

- -

Because it was simpler for me, I made a Debian package and -published the source and deb. If you got a spykee robot, grab the -source or binary package:

- -

- -

If you are interested in helping out with developing this library, -please let me know.

+

Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i +Skolelinuxprosjektet. Denne +gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i +bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden. +Han er styremedlem i +foreningen +FRISK.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk +IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17 +servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs +mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral +LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og +Joomla-installasjoner.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om +Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.

+ +

Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene +av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var +oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i +ny jobb i Narvik kommune.

+ +

I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15 +skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite +med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå +virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder +skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere +i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle +bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god +infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i +dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter +basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på +Kubuntu.

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere +enn for andre systemer.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor +flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre +plasser.

+ +

Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus +(matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.

+ +

Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer +nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med +enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et +lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær +kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre +servere.

- Tags: english, nuug, robot. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
-
Links for 2010-10-03
-
2010-10-03 22:30
+
Hva har mine representanter stemt i Storinget?
+
2011-01-11 14:25
-

+

I England har MySociety +laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten +They Work For You lar +borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters +gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt +representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt +representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle +gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.

+ +

Endel statistikk +over representantenes stemmegivning er tilgjengelig fra Norsk +sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er +detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant +ansvarlig.

+ +

For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan +brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har +stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:

+ +

+Fra: Petter Reinholdtsen
+Sendt: 11. januar 2011 10:42
+Til: info (at) stortinget.no
+Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
+
+Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
+stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
+Stortinget?
+
+Vennlig hilsen,
+--
+Petter Reinholdtsen
+

+ +

Svaret kom noen timer senere:

+ +

+From: Postmottak Informasjonshjornet
+To: Petter Reinholdtsen
+Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
+Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
+
+Hei.
+Takk for henvendelsen.
+
+Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
+muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
+pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
+funksjon.
+http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
+
+Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
+har vært behandlet i Stortinget.
+
+Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
+ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
+utskrift.
+
+Med vennlig hilsen
+Elin B. Relander Tømte
+Stortingets Informasjonsseksjon
+tlf 23313596
+
+www.stortinget.no
+www.tinget.no
+

+ +

Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen +fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut +på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye +gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter +at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av +FixMyStreet.

- Tags: english, lenker, nuug. + Tags: norsk, nuug.
-
TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
-
2010-10-01 11:00
+
Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
+
2011-01-09 12:00
-

Frikanalen og NUUG jobber for å få TED -talks kringkastet på -Frikanalen, for å gi et mer -variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og -Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster, -og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men -mine favoritter er -James Randi og -Michael -Specter. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette -TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har -allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og -undertekster. Registrer deg på -sidene til TED i -dag!

- -

NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene -publisert -på Frikanalen. Foredrag på engelsk må også her tekstes og -oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med -teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på -IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og en wikiside -brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette -ser i dag ut til å være -Universal Subtitles, som -lar en bidra med teksting via en nettleser.

+

Inspirert av +intervjurunden +som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg +lyst til å gjøre det samme med folk i +Skolelinuxprosjektet. Håpet +er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i +skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for +skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra +til Skolelinux-prosjektet.

+ +

Først ut er nyvalgt leder i +foreningen FRISK som +organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger +alltid flere medlemmer, så +meld +deg gjerne inn hvis du vil støtte oss.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som +for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma +som heter Geomatikk IKT AS, +hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På +fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og +bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er +primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og +Linux-veiviseren jeg har +jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til +FRISK sin hjemmeside.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på +Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet +og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i 2002 eller +2003.

+ +

Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var +ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på +det selv.

+ +

I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra +Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å +bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et +pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess, +men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med +på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte +Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til +nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker +en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I +tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan +bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks +Drillpro om jeg ikke husker feil.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og +Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg +GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt +læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det. + +

Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og +Thunderbird og Evolution til e-post, + +

PÃ¥ database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql. + +

Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill +som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et +veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett +å bli hektet :)

- Tags: norsk, nuug, video. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
-
Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...
-
2010-09-23 11:55
+
Noen lenker om Datalagringsdirektivet
+
2011-01-09 01:10
-

Jeg er med i -Bilkollektivet her i Oslo, -og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev -fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye -rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt -som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å -lese.

- -

Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå -over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar -administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid, -noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker -Bilkollektivet. -Retten -til å ferdes anonymt er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg -finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne -bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne -endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av -f.eks. andelseiermøtet. Ser at -nye -bilbruksregler med følgende klausul ble vedtatt av styret -2010-08-26:

- -

Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er -utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å -spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.

- -

For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe -seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet -når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se -om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet -eller bare ser meg om etter alternativer.

+

Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om +at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør +noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen. +Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens +politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales +generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på +bakgrunn av et direktiv fra EU.

Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i +kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er +det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er +nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre. +Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de +datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de +vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed +kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.

+ +

Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære +mer.

+ +
- Tags: norsk, personvern, sikkerhet. + Tags: norsk, personvern.
-
Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge
-
2010-09-22 20:50
+
Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
+
2011-01-05 18:30
-

For ca. et og et halvt år siden -startet -jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge, i regi av -personvernforeningen. Det har -blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den -spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera. -Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går -sakte men sikkert i riktig retning.

- -

Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i -OpenStreetmap, og hentes -automatisk over i -spesialkartet -når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra -OSM-dumpen for Norge.

+

Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner, +dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500 +MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser +signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se +hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som +kameraet tar opp. :)

+ +

Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens +overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart +trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn +signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere +titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å +se hva det er som sendes ut.

+ +

Boksen hadde følgende tekst:

+ +
+SupraLink
+Outdoor Transmitter 5.8 GHz
+
+default channel [ ]
+  identity code [ ]
+
+VTQ Videotronik
+06268 Querfurt
+www.vtq.de
+Made in Germany
+
+AC 230V   [strekkode]
+max 10W   84230936
+
+ +

Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden +sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor +min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen. 5.8 +GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz. Trenger visst en +kraftigere scanner. :)

- Tags: norsk, personvern. + Tags: norsk, surveillance.
-
Anonym ferdsel er en menneskerett
-
2010-09-15 12:15
+
Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
+
2011-01-04 07:50
-

Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om -å -radiomerke med RFID alle sine kunder og -registerere -hvor hver og en av oss beveger oss pågår, og en ting som har -kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å -kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.

- -

Fant en grei kilde for dette i et -skriv -fra Datatilsynet til Samferdselsdepartementet om tema:

- -

Retten til å ferdes anonymt kan utledes av -menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv. -Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet -må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både -personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er -selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig -uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig -samtykke til behandling av personopplysninger.

- -

For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av -bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og -forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir -registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes -uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt -ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge -oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med -kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.

+

Følgende inspirerende historie fant jeg i +kommentarfeltet +hos digi.no i forbindelse med en trist sak om hvordan +skolen +i Hemsedal har fått ødelagt sin Skolelinux-installasjon. Jeg har +fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.

+ +
+

Lignende situasjon i annen kommune, se bare her: +
av Inspektør Siri (gjest) + +

Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en +ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300 +elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350 +elever og til denne sogner det 4 barneskoler.

+ +
    + +
  • Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har +bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av +ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket +være en naturfaglærer som ble lei av Ã¥ vente pÃ¥ kommunen. Det gjorde +at vi bestemte oss for Ã¥ ta ting i egne hender, og da vha +skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi sÃ¥ +raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var Ã¥ gi alle lærere +egen PC pÃ¥ arbeidsplassene sine (2004), og sÃ¥ sette opp 16 PCer pÃ¥ to +datarom. Vi har kun basert oss pÃ¥ Ã¥ kjøpe inn brukte maskiner, og +aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to Ã¥r siden sÃ¥ hadde vi +klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt +40 klienter brukes av lærerne og kjører pÃ¥ en egen server. Elvene har +resten, og kjører ogsÃ¥ en egen server. Servere har vi ogsÃ¥ kjøpt +brukt, 2 Ã¥r gamle servere koster 6-7000 kroner.
  • + +
  • Skolen vÃ¥r er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig +vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle +rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker +som er mulig Ã¥ fjernstyre.
  • + +
  • Vi har i all hovedsak greid Ã¥ fÃ¥ dette til over eget budsjett, men +vi har ogsÃ¥ passet pÃ¥ Ã¥ fÃ¥ penger nÃ¥r de andre skolene har fÃ¥tt +bærbare PCer til lærere osv.
  • + +
  • VÃ¥r IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har +en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme +om.
  • + +
+ +

Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen +selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også +sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen +skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen +kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta +hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange +datamaskiner som de andre til sammen.

+ +
    + +
  • Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og +det er VI som fÃ¥r ansvar for at dette kommer pÃ¥ plass. Og det er her +de horrible tingene begynner Ã¥ skje.
  • + +
  • Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan +hente epost for vÃ¥re ansatte. Og det kreves at vi finner løsning pÃ¥ +dette.
  • + +
  • Det velges sak arkivsystem som vi pÃ¥legges Ã¥ bruke, noe som gjør +at vi mÃ¥ bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv +et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet +faktisk Ã¥ Ã¥pne de porter OSV som vi mÃ¥tte bruke.
  • + +
  • Vi blir pÃ¥lagt Ã¥ flytte pÃ¥ innsiden av det kommunale +nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og +elever. Å fÃ¥ Ã¥pnet porter i kommunal brannmur var ikke +aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble ogsÃ¥ vekk i samme slengen.
  • + +
  • VÃ¥r LMS Moodle er ikke mulig Ã¥ nÃ¥ for elevene og lærerne. + +
+ +

Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal +få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi +har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får +sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS +om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører +videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.

+ +

Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi +høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får +være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner, +og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt +del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke +blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår +hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk +vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette +vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre +tilsidesette.

+ +

I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del +runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt +systematisk motarbeidet.

+ +

I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og +lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer +her.

+ +
    + +
  • Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare, +det er for mye arbeid Ã¥ renske disse for innhold slik at juks ikke er +mulig.
  • + +
  • Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først +sendes til sentral server, og sÃ¥ sendes ut til rett skriver. I snitt +sÃ¥ tar det 7-8 minutter før utskrift starter pÃ¥ enkelte av +skolene.
  • + +
  • TrÃ¥dløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig +Ã¥ komme seg pÃ¥ nett. Og lagring pÃ¥ felles server er bare Ã¥ glemme i +perioder.
  • + +
+ +

Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer, +men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt +hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få +rutine her nå.

+ +
    + +
  • Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
  • +
  • Vi har vist at argumentet med at vÃ¥r IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mÃ¥l. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring pÃ¥ flere av de yngre lærerne.
  • +
  • Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser pÃ¥ Linux. Vi har nÃ¥ begynt Ã¥ fÃ¥ tilbake av vÃ¥re tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
  • +
  • Vi har vist at vi greier Ã¥ opprettholde en dobbelt sÃ¥ stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
  • +
  • Vi har datastøtte og support pÃ¥ huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene mÃ¥ vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
  • +
  • VÃ¥r IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig.
  • +
  • Vi har en lærer pÃ¥ hvert trinn som har 3 timer i uka til Ã¥ drive support/støtte til de andre lærerne.
  • +
  • Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
  • + +
+ +

Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.

+ +

Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i +fei, og jeg har ikke lest gjennom

+
+ +

Det kom raskt et lite svar:

+ +
+

SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her: +
av captain_obvious

+ +

Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne +historien videre?

+ +

Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller +lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med +IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å +raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no

+
+ +

Og deretter en lengre oppfølging.

+ +
+

SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her: +
av Inspektør Siri (gjest) + +

Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre +leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men +brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig +har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i +større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere +flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store +IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og +slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.

+ +

Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på +politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå, +det vil bare rote til igjen.

+ +

Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte +systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å +støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den +første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene +til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips +og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i +undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har +nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har, +men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det +utrolig hva som kommer fram.

+ +
    + +
  • Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til Ã¥ bruke +SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul pÃ¥ at det var dette som i +utgangspunktet var Ã¥rsaken til vÃ¥rt valg. Men diskusjonene og kampen +med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fÃ¥tt et noe annet +fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt +samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere +unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er +bare en bonus.
  • + +
  • Etter Ã¥ ha kranglet oss til Ã¥ fÃ¥ skikkelig oversikt over hva de +andre skolene i kommunen bruker pÃ¥ IT, sÃ¥ har vi fÃ¥tt gehør for Ã¥ fÃ¥ +samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nÃ¥ kan kjøpe inn +utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp +kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for Ã¥ kunne lage film, +samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale +kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i +gang med Ã¥ teste ut tablets pÃ¥ svake elever. HÃ¥pet et at teknologien +kan være med pÃ¥ Ã¥ gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt +inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg Ã¥ være +overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har ogsÃ¥ oss pÃ¥ +fag pÃ¥ en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nÃ¥ skal +ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens +administrasjon er det veldig praktisk Ã¥ kunne trÃ¥ til hvis det +kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til Ã¥ lage rene +smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, sÃ¥ det +er lett for flere av oss Ã¥ ta del i den daglige driften. Vi har svært +stor nytte av lærling (som ogsÃ¥ hjelper to av naboskolene), men det er +nesten blitt slik at det er om Ã¥ gjøre Ã¥ komme til først for Ã¥ fÃ¥ løse +problem. Det Ã¥ fÃ¥ fingrene pÃ¥ problem og utfordringer er den aller +beste læremester.
  • + +
+ +

Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med +tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi +kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og +utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i +ettertid.

+ +

Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet, +vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet +mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi +håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å +bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som +testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle +fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil +det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier: +"Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal +jeg da lære?"

+ +
+ +

Det er veldig hyggelig å høre at +Skolelinux fungerer så bra i +skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.

- Tags: norsk, nuug, personvern, sikkerhet. + Tags: debian edu, norsk.
-
Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera
-
2010-09-09 23:55
+
Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet
+
2011-01-02 11:05
-

A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital -camera, a Canon IXUS 130. It was instructive and very disturbing to -be able to verify that also this camera producer have the nerve to -specify how I can or can not use the videos produced with the camera. -Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras -are limited and I ended up bying the camera anyway. What is the -problem, you might ask? It is software patents, MPEG-4, H.264 and the -MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences -without asking for permissions that is at risk. - -

On page 27 of the Danish instruction manual, this section is -written:

- -
-

This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard -and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding -MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and -non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the -AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.

- -

No license is granted or implied for any other use for MPEG-4 -standard.

-
- -

In short, the camera producer have chosen to use technology -(MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and -non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations -holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.

- -

This issue has been brewing for a while, and I recommend you to -read -"Why -Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the -MPEG-LA" by Eugenia Loli-Queru and -"H.264 Is Not -The Sort Of Free That Matters" by Simon Phipps to learn more about -the issue. The solution is to support the -free and -open standards for video, like Ogg -Theora, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.

+

I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og +laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og +andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det +er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og +andre kamera. Resultatet er lagt ut på +kartet +over overvåkningskamera i Norge. Det er nå 93 fotobokser av 380 +totalt +i +følge vegvesenet og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera. +Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så +langt.

- Tags: english, fildeling, multimedia, nuug, opphavsrett, personvern, standard, video, web. + Tags: norsk, personvern, surveillance.
-
Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
-
2010-09-07 21:40
+
What standards are Free and Open as defined by Digistan?
+
2010-12-30 23:15
-

Jeg ble riktig fascinert av -en -artikkel i Aftenposten om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere -kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at -"på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før -kartene er oppdatert". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet -som er tilgjengelig på -OpenStreetmap som -oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en -kan kjøpe for penger får til.

- -

Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det -ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på -web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av -personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med -OpenStreetmap.org og Frikart.no -kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en -uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid. -Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til -Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke -gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.

+

After trying to +compare +Ogg Theora to +the Digistan +definition of a free and open standard, I concluded that this need +to be done for more standards and started on a framework for doing +this. As a start, I want to get the status for all the standards in +the Norwegian reference directory, which include UTF-8, HTML, PDF, ODF, +JPEG, PNG, SVG and others. But to be able to complete this in a +reasonable time frame, I will need help.

+ +

If you want to help out with this work, please visit +the +wiki pages I have set up for this, and let me know that you want +to help out. The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good +place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the +NUUG association where I have created the framework (I am the leader +of the Norwegian Unix User Group).

+ +

The framework is still forming, and a lot is left to do. Do not be +scared by the sketchy form of the current pages. :)

- Tags: kart, norsk, nuug. + Tags: digistan, english, standard.
@@ -521,6 +909,13 @@ gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.

Archive