X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/6c3daf78e2bfbd43a6dd8bf90b416e953c93a2bd..d462fec6dc85b96d77e8f55aecbc8e3a073dc155:/blog/index.html

diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html
index 47066c71b0..7c2ef4a532 100644
--- a/blog/index.html
+++ b/blog/index.html
@@ -20,76 +20,75 @@
 
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a></div>
-      <div class="date">11th July 2012</div>
-      <div class="body"><p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
-det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
-Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
-og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
-representanter fikk en norsk utgave av boken
-<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
-som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
-prioritere utvikling i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
-stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
-ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
-bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
-sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
-fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
-i debatten.</p>
-
-<p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
-trykking med en av de mange
-<a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
-forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
-til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
-oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
-publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
-<a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
-Newth</a> og
-<a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
-Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
-forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
-<a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
-trykketjenester til prosjektet.</p>
-
-<p>Jeg har satt opp
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
-Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
-fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
-oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
-kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
-oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
-oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
-byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
-teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
-igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
-til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
-boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
-oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
-høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
-konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
-gjennomføre oversettelsen.</p>
-
-<p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
-stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
-bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
-følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
-det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
-så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
-sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
-ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
-sponsor for til å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
-porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
-
-<p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
-og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
-slik at du kan oppdatere direkte.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?</a></div>
+      <div class="date">19th December 2012</div>
+      <div class="body"><p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
+<a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten</a>
+er referert på følgende:</p>
+
+<blockquote>
+NÃ¥r det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
+Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
+</blockquote>
+
+<p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
+aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
+hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
+<a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
+til Piratpartiet</a>:</p>
+
+<blockquote>
+<p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start</strong></p>
+
+<table border="1">
+<tr><th>forslag:</th><td>14 års opphavsrett og ingen
+programvarepatenter</td></tr>
+
+<tr><th>grunn:</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
+Ã¥rs vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
+loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
+gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
+språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
+vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
+patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
+programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
+enkelte tilfelle stoppe dem helt.</th></tr>
+</table>
+</blockquote>
+
+<p>Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
+etter opphavspersonens død.  Jeg tenkte først dette kanskje var
+feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en <a
+href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
+fra Geir Aaslid</a> på Piratpartietes offisielle nettsider.  Der
+skriver han følgende:</p>
+
+<blockquote>
+Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
+mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
+det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
+fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
+</blockquote>
+
+<p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
+retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
+total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
+opphavspersonen.  Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
+piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
+partiet stiller til valg.</p>
+
+<p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
+anbefaler jeg å lese boken <a href="http://free-culture.cc/">Free
+Culture</a> av Lawrence Lessig.  Jeg og en liten gruppe andre er igang
+med å
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
+boken til bokmål</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
+korrekturlesing.</p>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>. 
         
         
       </div>
@@ -97,166 +96,64 @@ slik at du kan oppdatere direkte.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__George_Bredberg.html">Debian Edu interview: George Bredberg</a></div>
-      <div class="date"> 9th July 2012</div>
-      <div class="body"><p>The <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu /
-Skolelinux</a> project have users all over the globe, but until
-recently we have not known about any users in Norway's neighbour
-country Sweden.  This changed when George Bredberg showed up in March
-this year on the mailing list, asking interesting questions about how
-to adjust and scale the just released
-<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
-Wheezy</a> setup to his liking.  He granted me an interview, and I am
-happy to share his answers with you here.</p>
-
-<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
-
-<p>I'm a 44 year old country guy that have been working 12 years at
-the same school as 50% IT-manager and 50% Teacher. My educational
-background is fil.kand in history and religious beliefs, an exam as a
-"folkhighschool" teacher, that is, for teaching grownups.  In
-Norwegian I believe it's called "Vuxenupplaring". I also have a master
-in "Technology and social change". So I'm not really a tech guy, I
-just like to study how humans and technology interact and that is my
-perspective when working with IT.</p>
-
-<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
-project?</strong></p>
-
-I have followed the Skolelinux project for quite some time by
-now. Earlier I tested out the K12-LTSP project, which we used for some
-time, but I really like the idea of having a distribution aimed to be
-a complete solution for schools with necessary tools integrated. When
-K12-LTSP abandoned that idea some years ago, I started to look more
-seriously into Skolelinux instead.
-
-<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
-
-The big point of Skolelinux to me is that it is a complete
-distribution, ready to install. It has LDAP-support, MS Windows
-integration tools and so forth already configured, saving an
-administrator a lot of time and headache. We were using another Linux
-based thin-client system called Thinlinc, that has served us very
-well. But that Skolelinux is based on VNC and LTSP, to me, is better
-when it comes to the kind of multimedia used in schools. That is
-showing videos from Youtube or educational TV. It is also easier to
-mix thin clients with workstations, since the user settings will be the
-same. In our VNC-based solution you had to "beat around the bush" by
-setting up a second, hidden, home-directory for user settings for the
-workstations, because they will be different from the ones used on the
-thin clients. Skolelinux support for diskless workstations are very
-convenient since a school today often need to use a class room
-projector showing videos in full screen. That is easily done with a
-small integrated media computer running as a diskless workstation. You
-have only two installs to update and configure. One for the thin
-clients and one for the workstations. Also saving a lot of time.  Our
-old system was also based on Redhat and CentOS. They are both very
-nice distributions, but they are sometimes painfully slow when it
-comes to updating multimedia support and multimedia programs (even
-such as Gimp), leaving us with a bit "oldish" applications. Debian is
-quicker to update.
-
-<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>Debian is a bit too quick when it comes to updating. As an example
-we use old HP terminals as thinclients, and two times already this
-year (2012) the updates you get from the repositories has stopped
-sound from working with them.  It's a kernel/ALSA issue. So you have
-to be more careful properly testing the updates before you run them in
-a production environment. This has never happened with CentOS.</p>
-
-<p>I also would like to be able to set my own domain-settings at
-install time.  In Skolelinux they are kind of hard coded into the
-distribution, when it comes to LDAP and at least samba integration.
-That is more a cosmetic/translation issue, and not a real problem.
-Running MS Windows applications within the Skolelinux environment needs
-to be better supported. That is, running them seamlessly via RDP, and
-support for single-sign on.  That will make the transition to free
-software easier, because you can keep the applications you really
-need.  No support will make it impossible if you work in a school where
-some applications can't be open source. As for us we really need to
-run Adobe InDesign in our journalist classes.  We run a journalist
-education, and is one of the very few non university ones that is ok:d
-by Svenska journalistförbundet (Swedish journalist association).  Our
-education gives the pupils the right of membership there, once they
-are done.  This is important if you want to get a job.</p>
-
-<p>Adobe InDesign is the program most commonly used in newspapers and
-magazines.  We used Quark Express before, but they seem to loose there
-market to Adobe. The only "equivalent" to InDesign in the opensource
-world is Scribus, and its not advanced enough. At least not according
-to the teacher. I think it would be possible to use it, because they
-are not supposed to learn a program, they are supposed to learn how to
-edit and compile a newspaper.  But politically at our school we are not
-there yet.  And Scribus lacks a lot of things you find i InDesign.</p>
-
-<p>We used even a windows program for sound editing when it comes to
-the radio-journalist part. The year to come we are going to try
-Audacity. That software has the same kind of limitations compared to
-Adobe Audition, but that teacher is a bit more open minded. We have
-tried Ardour also, but that instead is more like a music studio
-program, not intended for the kind of editing taking place in a radio
-studio. Its way to complex and the GUI is to scattered when you only
-want to cut, make pass-overs, add extra channels and normalise.  Those
-things you can do in Audacity, but its not as easy as in Audition. You
-have to do more things manually with envelopes, and that is a bit old
-fashion and timewasting. Its also harder to cut and move sound from
-one channel to another, which is a thing that you do frequently
-because you often find yourself needing to rearrange parts of the
-sound file.</p>
-
-<p>So, I am not sure we will succeed in replacing even Audition, but we
-will try.  The problem is the students have certain expectations when
-they start an education towards a profession.  So the programs has to
-look and feel professional.  Good thing with radio, there are many
-programs out there, that radio studios use, so its not as standardised
-as Newspaper editing. That means, it does not really matter what
-program they learn, because once they start working they still have to
-learn the program the studio uses, so instead focus has to be to learn
-the editing part without to much focus on a specific software.</p>
-
-<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
-
-<p>Myself I'm running Linux Mint, or Ubuntu these days.  I use almost
-only open source software, and preferably Linux based. When it comes
-to most used applications its OpenOffice, and Firefox (of course ;)
-)</p>
-
-<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?</strong></p>
-
-<p>To get schools to use free software there has to be good open
-source software that are windows based, to ease the transition. But
-it's also very important that the multimedia support is working
-flawlessly.  The problems with Youtube, Twitter, Facebook and whatever
-will create problems when it comes to both teachers and
-students. Economy are also important for schools, so using thin
-clients, as long as they have good multimedia support, is a very good
-idea. It's also important that the open source software works even for
-the administration.  It's hard to convince the teachers to stick with
-open source, if the principal has to run Windows.  It also creates a
-problem if some classes has to use Windows for there tasks, since that
-will create a difference in "status" between classes, so a good
-support for running windows applications via the thin client (Linux)
-desktop is essential.  At least at our school, where we have mixed
-level of educations, from high-school to journalist-school.</p>
-
-<p>Update 2012-07-09 08:30: Paul Wise tipped me on IRC about three
-useful sources related to Free Software for radio stations: the LWN
-article <a href="https://lwn.net/Articles/481607/">Radio station
-management with Airtime</a>,
-<a href="http://www.sourcefabric.org/en/airtime/">Airtime</a> which
-claim to be a Free open source radio automation software and
-<a href="http://www.rivendellaudio.org/">Rivendell</a> which claim to
-be complete radio broadcast automation solution.  All of them seem
-useful to the aspiring radio producer.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html">Ledger - double-entry accounting using text based storage format</a></div>
+      <div class="date">18th December 2012</div>
+      <div class="body"><p>A few days ago I came across
+<a href="http://joeyh.name/blog/entry/hledger/">a blog post from Joey
+Hess</a> describing <a href="http://ledger-cli.org/">ledger</a> and
+hledger, a text based system for double-entry accounting.  I found it
+interesting, as I am involved with several organizations where
+accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
+the different web based systems we use.  I find it hard to find what I
+look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
+the systems.  Ledger seem different.  The accounting data is kept in
+text files that can be stored in a version control system, and there
+
+are at least <a href="https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports">five
+different implementations</a> able to read the format.  An example
+entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
+generate entries based on CVS files fetched from the bank:</p>
+
+<blockquote><pre>
+2004-05-27 Book Store
+      Expenses:Books                 $20.00
+      Liabilities:Visa
+</pre></blockquote>
+
+<p>The concept seemed interesting enough for me to check it out and
+look for others using it.  I found blog posts from
+<a href="http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/">Christine
+Spang</a>,
+<a href="http://bugsplat.info/2010-05-23-keeping-finances-with-ledger.html">Pete
+Keen</a>,
+<a href="http://blog.andrewcantino.com/blog/2010/11/06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/">Andrew
+Cantino</a> and
+<a href="http://blog.iphoting.com/blog/2012/11/29/command-line-double-entry-accounting/">Ronald
+Ip</a> describing how they use it, as well as a post from
+<a href="https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo">Bradley
+M. Kuhn</a> at the Software Freedom Conservancy.  All seemed like good
+recommendations fitting my need.</p>
+
+<p>The <a href="http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html">ledger</a>
+package is available in Debian Squeeze, while the
+<a href="http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html">hledger</a>
+package only is available in Debian Sid.  As I use Squeeze, ledger
+seemed the best choice to get started.</p>
+
+<p>To get some real data to test on, I wrote a
+<a href="http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger">web scraper</a> for
+<a href="http://www.lodo.no/">LODO</a>, the accounting system used by
+the <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> association, and started to
+play with the data set.  I'm not really deeply into accounting, but I
+am able to get a simple balance and accounting status for example
+using the "<tt>ledger balance</tt>" command.  But I will have to
+gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
+for the organisations I am involved in.</p>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>. 
         
         
       </div>
@@ -264,30 +161,38 @@ useful to the aspiring radio producer.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_do_schools_waste_money_on_IT_.html">Why do schools waste money on IT?</a></div>
-      <div class="date"> 8th July 2012</div>
-      <div class="body"><p>In the Debian Edu / Skolelinux project, we have realised that one
-of the major blockers for the project success is the purchasing skills
-in schools and municipalities.  We provide what the happy users of
-Debian Edu / Skolelinux say they need and to a lower cost than the
-alternatives, and yet so few schools decide to use our solution.  I
-was pleased to discover the same observation done by mySociety and Tom
-Steinberg in his blog post
-"<a href="http://www.mysociety.org/2012/06/19/can-you-recognize-the-million-pound-chair/">Can
-you recognize the million pound chair?</a>".  Read it and weep for the
-spending of your tax money.</p>
-
-<p>Of course there are other factors involved as well, like our
-projects bad marketing skills and the Linux community fragmentation
-causing worry with the people on the outside, so we as a project need
-to keep working hard to gain users, but it is a up-hill battle when
-public decision makers are unable to understand computer system
-purchases.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</a></div>
+      <div class="date">11th December 2012</div>
+      <div class="body"><p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
+<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 61 kommuner
+som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
+(av 429 kommuner).  Siden
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
+oppdatering i november</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
+slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
+Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
+Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
+Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
+Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
+Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
+Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
+Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
+Vågå, Våler og Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
+<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
+wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
+
+<p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
+brukere av FiksGataMi?  Se
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
+tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
+
+<p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
+innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>. 
         
         
       </div>
@@ -295,182 +200,53 @@ purchases.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Timetabling_Software___nice_free_software.html">Free Timetabling Software - nice free software</a></div>
-      <div class="date"> 7th July 2012</div>
-      <div class="body"><p>Included in <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu /
-Skolelinux</a> is a large collection of end user and school specific
-software.  It is one of the packages not installed by default but
-provided in the Debian archive for schools to install if they want to,
-is a system to automatically plan the school time table using
-information about available teachers, classes and rooms, combined with
-the list of required courses and how many hours each topic should
-receive.  The software is
-
-<a href="http://lalescu.ro/liviu/fet/">named FET</a>, and it provide a
-graphical user interface to input the required information, save the
-result in a fairly simple XML format, and generate time tables for
-both teachers and students.  It is available both for
-<a href="http://lalescu.ro/liviu/fet/download.html">Linux, MacOSX and
-Windows</a>.</p>
-
-<p>This is <a href="http://lalescu.ro/liviu/fet/features.html">the
-feature list</a>, liftet from the project web site:</p>
-
-<p><ul>
-
-  <li>FET is free software, licensed under the GNU GPL v2 or later.
-    You can freely use, copy, modify and redistribute it </li>
-	
-  <li>Localized to en_US (US English, default), ar (Arabic), ca
-    (Catalan), da (Danish), de (German), el (Greek), es (Spanish), fa
-    (Persian), fr (French), gl (Galician), he (Hebrew), hu
-    (Hungarian), id (Indonesian), it (Italian), lt (Lithuanian), mk
-    (Macedonian), ms (Malay), nl (Dutch), pl (Polish), pt_BR
-    (Brazilian Portuguese), ro (Romanian), ru (Russian), si (Sinhala),
-    sk (Slovak), sr (Serbian), tr (Turkish), uk (Ukrainian), uz
-    (Uzbek) and vi (Vietnamese) (incompletely for some languages)
-    </li>
-	
-  <li>Fully automatic generation algorithm, allowing also
-    semi-automatic or manual allocation</li>
-	
-  <li>Platform independent implementation, allowing running on
-    GNU/Linux, Windows, Mac and any system that Qt supports </li>
-	
-  <li>Flexible modular XML format for the input file, allowing editing
-    with an XML editor or by hand (besides FET interface)</li>
-	
-  <li>Import/export from CSV format</li>
-	
-  <li>The resulted timetables are exported into HTML, XML and CSV
-    formats </li>
-	
-  <li>Flexible students structure, organized into sets: years, groups
-    and subgroups. FET allows overlapping years and groups and
-    non-overlapping subgroups. You can even define individual students
-    (as separate sets)</li>
-	
-  <li>Each constraint has a weight percentage, from 0.0% to 100.0%
-    (but some special constraints are allowed to have only 100% weight
-    percentage)</li>
-	
-  <li>Limits for the algorithm (all these limits can be increased on
-    demand, as a custom version, because this would require a bit more
-    memory):
-    <ul>
-      <li>Maximum total number of hours (periods) per day: 60</li>
-      <li>Maximum number of working days per week: 35</li>
-      <li>Maximum total number of teachers: 6000</li>
-      <li>Maximum total number of sets of students: 30000</li>
-      <li>Maximum total number of subjects: 6000</li>
-      <li>Virtually unlimited number of activity tags</li>
-      <li>Maximum number of activities: 30000</li>
-      <li>Maximum number of rooms: 6000</li>
-      <li>Maximum number of buildings: 6000</li>
-      <li>Possibility of adding multiple teachers and
-          students sets for each activity.  (it is possible
-          also to have no teachers or no students sets for an
-          activity)</li>
-      <li>Virtually unlimited number of time constraints</li>
-      <li>Virtually unlimited number of space constraints</li>
-    </ul></li>
-
-  <li>A large and flexible palette of time constraints:
-    <ul>
-      <li>Break periods</li>
-      <li>For teacher(s):
-        <ul>
-    	  <li>Not available periods</li>
-	  <li>Max/min days per week</li>
-	  <li>Max gaps per day/week</li>
-	  <li>Max hours daily/continuously</li>
-	  <li>Min hours daily</li>
-	  <li>Max hours daily/continuously with an activity tag</li>
-
-	  <li>Respect working in an hourly interval a max number of
- 	    days per week</li>
-	</ul></li>
-      <li>For students (sets):
-	<ul>
-	  <li>Not available periods</li>
-	  <li>Begins early (specify max allowed beginnings at second hour)</li>
-	  <li>Max gaps per day/week</li>
-	  <li>Max hours daily/continuously</li>
-	  <li>Min hours daily</li>
-	  <li>Max hours daily/continuously with an activity tag</li>
-
-	  <li>Respect working in an hourly interval a max number of
-	    days per week</li>
-	</ul></li>
-      <li>For an activity or a set of activities/subactivities:
-        <ul>
-	  <li>A single preferred starting time</li>
-	  <li>A set of preferred starting times</li>
-	  <li>A set of preferred time slots</li>
-	  <li>Min/max days between them</li>
-	  <li>End(s) students day</li>
-	  <li>Same starting time/day/hour</li>
-	  <li>Occupy max time slots from selection (a complex and
-	    flexible constraint, useful in many situations)</li>
-  	  <li>Consecutive, ordered, grouped (for 2 or 3 (sub)activities)</li>
-	  <li>Not overlapping</li>
-	  <li>Max simultaneous in selected time slots</li>
-	  <li>Min gaps between a set of (sub)activities</li>
-	</ul></li>
-    </ul></li>
-
-  <li>A large and flexible palette of space constraints:
-    <ul>
-      <li>Room not available periods</li>
-      <li>For teacher(s):
-        <ul>
-	  <li>Home room(s)</li>
-	  <li>Max building changes per day/week</li>
-	  <li>Min gaps between building changes</li>
-	</ul>
-      </li>
-		
-      <li>For students (sets):
-        <ul>
-	  <li>Home room(s)</li>
-	  <li>Max building changes per day/week</li>
-	  <li>Min gaps between building changes</li>
-	</ul>
-      </li>
-      <li>Preferred room(s):
-        <ul>
-	  <li>For a subject</li>
-	  <li>For an activity tag</li>
-	  <li>For a subject and an activity tag</li>
-	  <li>Individually for a (sub)activity</li>
-	</ul>
-      </li>
-
-      <li>For a set of activities:
-        <ul>
-	  <li>Occupy a maximum number of different rooms</li>
-	</ul>
-      </li>
-    </ul>
-  </li>
-</ul></p>
-
-<p>I have not used it myself, as I am not involved in time table
-planning at a school, but it seem to work fine when I test it.  If you
-need to set up your schools time table, and is tired of doing it
-manually, check it out. 
-
-A quick summary on how to use it can be found in
-<a href="http://marvelsoft.co.in/wp/2012/03/generate-timetable-for-state-cbse-icse-igcse-schools-free/">a
-blog post from MarvelSoft</a>.  If you find FET useful, please provide
-a recipe for the Debian Edu project in the
-<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu#Howtos">Debian Edu HowTo
-section</a>.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Scripting_the_Cerebrum_bofhd_user_administration_system_using_XML_RPC.html">Scripting the Cerebrum/bofhd user administration system using XML-RPC</a></div>
+      <div class="date"> 6th December 2012</div>
+      <div class="body"><p>Where I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of
+Oslo</a>, we use the
+<a href="http://sourceforge.net/projects/cerebrum/">Cerebrum user
+administration system</a> to maintain users, groups, DNS, DHCP, etc.
+I've known since the system was written that the server is providing
+an <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/XML-RPC">XML-RPC</a> API, but
+I have never spent time to try to figure out how to use it, as we
+always use the bofh command line client at work.  Until today.  I want
+to script the updating of DNS and DHCP to make it easier to set up
+virtual machines.  Here are a few notes on how to use it with
+Python.</p>
+
+<p>I started by looking at the source of the Java
+<a href="http://cerebrum.svn.sourceforge.net/viewvc/cerebrum/trunk/cerebrum/clients/jbofh/">bofh
+client</a>, to figure out how it connected to the API server.  I also
+googled for python examples on how to use XML-RPC, and found
+<a href="http://tldp.org/HOWTO/XML-RPC-HOWTO/xmlrpc-howto-python.html">a
+simple example in</a> the XML-RPC howto.</p>
+
+<p>This simple example code show how to connect, get the list of
+commands (as a JSON dump), and how to get the information about the
+user currently logged in:</p>
+
+<blockquote><pre>
+#!/usr/bin/env python
+import getpass
+import xmlrpclib
+server_url = 'https://cerebrum-uio.uio.no:8000';
+username = getpass.getuser()
+password = getpass.getpass()
+server = xmlrpclib.Server(server_url);
+#print server.get_commands(sessionid)
+sessionid = server.login(username, password)
+print server.run_command(sessionid, "user_info", username)
+result = server.logout(sessionid)
+print result
+</pre></blockquote>
+
+<p>Armed with this knowledge I can now move forward and script the DNS
+and DHCP updates I wanted to do.</p>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin</a>. 
         
         
       </div>
@@ -478,155 +254,52 @@ section</a>.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a></div>
-      <div class="date"> 5th July 2012</div>
-      <div class="body"><p>I føljetongen om H.264
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
-jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
-hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
-MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
-og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
-<br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
-<br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
-<br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
-<br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
-
-<p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for 2012-11-28</a></div>
+      <div class="date">28th November 2012</div>
+      <div class="body"><p>Mye interessant har skjedd de siste ukene.  Her er noen dokumenter
+jeg har hatt glede av å lese.</p>
 
-<p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
-office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
-
-<p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
-AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
-the License is provided as a convenience and for informational
-purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
-provided by MPEG LA may be used.</p>
+<p><ul>
 
-<p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
-according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
-is very easy to search.</p>
+<li><a href="http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
+Kan du hjelpe Piratpartiet?</a> - Piratpartiet mangler 600
+borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år.  Jeg
+har samlet 20 signaturer.  Har du gjort ditt?</li>
 
-<p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
-assistance, please let me know.</p>
+<li><a href="http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
+is harmed by a "Real Names" policy?</a> - en fin oversikt over hvem
+som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
+"ekte navn" for å delta.</li>
 
-<p>Kind regards,</p>
+<li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
+vi stole på alle i politiet?</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
+litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
+informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.</li>
 
-<p>Sidney A. Wolf
-<br>Manager, Global Licensing
-<br>MPEG LA</p>
-</blockquote></p>
+<li><a href="http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
+Opphavsretten må vekk</a> - En av stifterne til
+<a href="http://www.eff.org/">EFF</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
+ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
 
-<p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
-et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
-som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
-fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
-opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
+<li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
+100 millioner kroner med Linux</a> - München har beregnet hvor mye de
+har spart på sin overgang til Linux.</li>
 
-<p><blockquote>
-<p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
-<br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
-<br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
-<br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
-<br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
-
-<p>Thank you for your reply.</p>
-
-<p>[Sidney Wolf]
-<br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
-<br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
-<br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
-<br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
-<br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
-
-<p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
-Internet address of the licensing document was to ensure I could
-publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
-in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
-the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
-is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
-others to read?</p>
-
-<p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
-<br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
-<br>&gt; it is very easy to search.</p>
-
-<p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
-list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
-organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
-Norwegian ones on that list.</p>
-
-<p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
-<br>&gt; please let me know.</p>
-
-<p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
-
-<p>--
-<br>Happy hacking
-<br>Petter Reinholdtsen</p>
-</blockquote></p>
+<li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
+Børs kjøres nå på Linux</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
+løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
+kvalitet.</li>
 
-<p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
-mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
-i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
+<li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
+vil bygge Mars-koloni</a> - inspirerende for oss som savner en
+selvforsynt koloni på Mars.</li>
 
-<p><blockquote>
-<p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
-<br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
-<br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
-<br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
-<br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
-
-<p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
-
-<p>Thank you for your reply.</p>
-
-<p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
-asking our permission to publish the electronic copy of the License in
-advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
-electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
-please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
-website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
-their further reference.</p>
-
-<p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
-standing on our website according to each program. Due to the large
-volume of Licensees, it would be administratively impractical to
-provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
-afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
-
-<p>Kind regards,</p>
-
-<p>Sidney A. Wolf
-<br>Manager, Global Licensing
-<br>MPEG LA</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
-setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
-been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
-Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
-og lokalisere en kopi fra 2007 av
-<a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
-mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
-avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
-har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
-
-<p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
-MPEG-LA.</p>
-
-<p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
-klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
-interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
-"<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
-answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
+</ul></p>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>. 
         
         
       </div>
@@ -634,195 +307,66 @@ answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a></div>
-      <div class="date"> 5th July 2012</div>
-      <div class="body"><p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
-en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
-<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
-inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
-til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
-Postjournal</a>.
-<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
-ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
-jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
-
-<table border="1">
-<tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
-<tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
-<tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
-<tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
-<tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
-<tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
-<tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
-<tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
-<tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
-<tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
-<tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
-</table>
-
-<p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
-den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
-og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
-et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
-postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
-
-<p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
-<br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
-
-<p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
-Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
-postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
-Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
-
-<hr/>
-
-<p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
-<br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
-
-<p>Hei</p>
-
-<p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
-oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
-og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
-vi til OEP 1 gang i uken.</p>
-</blockquote></p>
-
-<p><strong>Medietilsynet</strong></p>
-<p><blockquote>
-<p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
-<br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
-
-<p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
-Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
-leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
-til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
-leveringfrekvens?</p>
-
-<hr>
-<p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
-<br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
-
-<p>Hei!</p>
-
-<p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  NÃ¥ har vi
-tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
-løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
-leveringsfrekvens.</p>
-</blockquote></p>
-
-<p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
-<p><blockquote>
-<p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
-<br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
-
-<p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
-Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
-postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
-ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
-Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
-
-<hr/>
-
-<p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
-<br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
-
-<p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
-institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
-dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
-gikk tapt.</p>
-
-<p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
-
-<hr/>
-<p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
-<br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
-
-<p>Hei!</p>
-
-<p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
-forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
-OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
-etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
-journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
-offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
-tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
-offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
-gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
-plass de manglende journalene.</p>
-
-</blockquote></p>
-
-
-<p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
-<p><blockquote>
-<p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
-<br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
-
-<p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
-Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
-Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
-Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
-fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
-
-<hr/>
-
-<p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
-<br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
-
-<p>Hei,</p>
-
-<p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
-uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
-</blockquote></p>
-
-<p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
-<p><blockquote>
-<p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
-<br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
-
-
-<p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
-Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
-Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
-siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
-avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
-leveringfrekvens?</p>
-
-<hr>
-
-<p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
-<br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
-
-<p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
-
-<p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
-
-<p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
-(hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
-stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
-
-<p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
-ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
-har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
-kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
-bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
-
-<p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
-alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
-det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
-at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</a></div>
+      <div class="date">27th November 2012</div>
+      <div class="body"><p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
+<a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
+hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
+området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
+med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
+2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
+artikkelen at</p>
+
+<blockquote>
+- «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
+samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
+bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
+lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
+finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
+</blockquote>
+
+<p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
+egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
+befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
+seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
+og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
+Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
+kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
+noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
+sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
+også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
+Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
+politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
+annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
+(noe de kanskje angret på
+<a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
+mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
+journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
+dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
+mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
+mediehus nå for tiden.</p>
+
+<p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
+informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
+og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
+ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
+
+<p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
+problemstillingen i sin bok
+<a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
+kildevern</a> som ble lansert i år og
+<a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
+på et NONA-møte i april</a>.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
+flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
+at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
+flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
+den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
+mange år nå.</p>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>. 
         
         
       </div>
@@ -830,53 +374,99 @@ at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a></div>
-      <div class="date"> 4th July 2012</div>
-      <div class="body">I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
-spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
-er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
-
-<p><blockquote>
-<p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
-<br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</a></div>
+      <div class="date">21st November 2012</div>
+      <div class="body"><p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
+om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
+informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
+beskjed om at min henvendelse har fått
+<a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
+12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
+Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:</p>
+
+<blockquote>
+<p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
+<br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt;
 <br>To: Petter Reinholdtsen
-<br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
-   postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
-<br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
-
-<p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
-Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
-1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
-
-<p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
-tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
-opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
-pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
-kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
-uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
-NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
-konsesjonen.</p>
-
-<p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
-administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
-NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
-spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
-
-<p>Mvh</p>
-
-<p>Arve Lindboe</p>
-
-<p>rådgiver,
-<br>Medietilsynet</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
-krypteringen av Frikanalen.</p>
+<br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
+
+<p>Hei Petter,</p>
+
+<p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
+av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
+reservere seg på denne måten.</p>
+
+<p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
+ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
+valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
+Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
+skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
+egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
+
+<p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
+ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
+Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
+selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
+denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
+revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
+negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
+fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
+
+<p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
+papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
+identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
+risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
+Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
+hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
+på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
+med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
+bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
+
+<p>Mvh
+<br>Stig Hornnes
+<br>RÃ¥dgiver - FAD</p>
+</blockquote>
+
+<p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
+reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
+problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
+presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
+år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
+slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
+vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
+steg.</p>
+
+<p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
+forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
+nøkkel-kryptering, eller
+<a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
+kryptografi</a> som det også kalles.  En fin beskrivelse
+<a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
+matematikk.org</a>:</p>
+
+<blockquote>
+Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
+åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
+hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
+låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
+</blockquote>
+
+<p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
+som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
+problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
+til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
+ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
+der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
+avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
+informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
+er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
+på mine vegne.  BankID er ikke en slik.</p>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>. 
         
         
       </div>
@@ -884,46 +474,75 @@ krypteringen av Frikanalen.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html">Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</a></div>
-      <div class="date"> 3rd July 2012</div>
-      <div class="body"><p>In the NUUG <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>
-project (Norwegian version of
-<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> from
-<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>), we have discovered
-a problem with the municipalities using
-<a href="http://www.zimbra.com/">Zimbra</a>.  When FiksGataMi send a
-problem report to the government, the email From: address is set to
-the address of the person reporting the problem, while envelope sender
-is set to the FiksGataMi contact address.  The intention is to make
-sure the municipality send any replies to the person reporting the
-problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
-This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
-Zimbra.  Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
-send an automatic reply to report that the message has been received,
-and this message is sent to the envelope sender and not the address in
-the From: header.</p>
-
-<p>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
-request-tracker instance instead of to the person reporting the
-problem.  We can not really change the envelope sender address, as
-this would make it impossible for us to discover when there are
-problems with the MTAs receiving problem reports.  We have been in
-contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
-to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
-behaviour.</p>
-
-<p>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
-to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
-messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
-But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
-differently.  Anyone know?  Please let us know at
-<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
-(at) nuug.no</a>.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_isn_t_the_value_of_copyright_taxed_.html">Why isn't the value of copyright taxed?</a></div>
+      <div class="date">17th November 2012</div>
+      <div class="body"><p>While working on a
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">Norwegian
+translation of the Free Culture by Lawrence Lessig</a> (76% done),
+which cover the problems with todays copyright law and how it stifles
+creativity, one idea occurred to me.  The idea is to get the tax
+office to help make more works enter the public domain and also help
+make it easier to clear rights for using copyrighted works.</p>
+
+<p>I mentioned this idea briefly during Yesterdays
+<a href="http://www.farmann.no/2012/11/14/john-perry-barlow-in-oslo-friday-nov-16
+-15-30-19-00/">presentation
+by John Perry Barlow</a>, and concluded that it was best to put it
+in writing for a wider audience.  The idea is not really based on the
+argument that copyrighted works are "intellectual property", as the
+core requirement is that copyrighted work have value for the copyright
+holder and the tax office like to collect their share from any value
+controlled by the citizens in a country.  I'm sharing the idea here to
+let others consider it and perhaps shoot it down with a fresh set of
+arguments.</p>
+
+<p>Most valuables are taxed by the government.  At least here in
+Norway, the amount of money you have, the value of our land property,
+the value of your house, the value of your car, the value of our
+stocks and other valuables are all added together.  If the tax value
+of these values exceed your debt, you have to pay the tax office some
+taxes for these values.  And copyrighted work have value.  It have
+value for the rights holder, who can earn money selling access to the
+work.  But it is not included in the tax calculations?  Why not?</p>
+
+<p>If the government want to tax copyrighted works, it would want to
+maintain a database of all the copyrighted works and who are the
+rights holders for a given works, to be able to associate the works
+value to the right citizen or company for tax purposes.  If such
+database exist, it will become a lot easier to find out who to talk to
+for clearing permissions to use a copyrighted work, which is a very
+hard operation with todays copyright law.  To ensure that copyright
+holders keep the database up-to-date, it would have to become a
+requirement to be able to collect money for granting access to
+copyrighted works that the work is listed in the database with the
+correct right holder.</p>
+
+<p>If copyright causes copyright holders to have to pay more taxes,
+they will have a small incentive to "disown" their copyright, and let
+the work enter the public domain. For works with several right holders
+one of the right holders could state (and get it registered in the
+database) that she do not need to be consulted when clearing rights to
+use the work in question and thus will not get any income from that
+work.  Stating this would have to be impossible to revert and stop the
+tax office from adding the value of that work to the given citizens
+tax calculation.  I assume the copyright law would stay the same,
+allowing creators to pick a license of their choosing, and also
+allowing them to put their work directly in the public domain.  The
+existence of such database will make it even easier to clear rights,
+and if the right holders listed in the database is taxed, this system
+would increase the amount of works that enter the public domain.</p>
+
+<p>The effect would be that the tax office help to make it easier to
+get rights to use the works that have not yet entered the public
+domain and help to get more work into the public domain and .</p>
+
+<p>Why have such taxing not happened yet?  I am sure the tax office
+would like to tax copyrighted work values if they could.</p>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>. 
         
         
       </div>
@@ -931,37 +550,100 @@ differently.  Anyone know?  Please let us know at
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a></div>
-      <div class="date"> 3rd July 2012</div>
-      <div class="body"><p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
-historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
-helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
-trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
-forteller historien:</p>
-
-<p><ul>
-
-<li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
-  sjokoladepåstander</a></li>
-
-<li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
-  – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
-
-<li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
-  det helse i hver bit?</a></li>
-
-<li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
-  før du starter som Xocai distributør</a></li>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</a></div>
+      <div class="date">16th November 2012</div>
+      <div class="body"><p>Onsdag i denne uka annonserte
+<a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
+inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
+logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
+personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
+jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
+å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
+jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
+
+<p>Jeg har derfor valgt å bruke
+<a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
+banker som ikke krever BankID, se
+<a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
+liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
+BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
+kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
+BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
+forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
+spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
+fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
+Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
+ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
+
+<p>NÃ¥r en i tillegg fra
+<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
+i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
+BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
+falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
+mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
+viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
+ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
+epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
 
-</ul></p>
-
-<p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
-Streisand-effekten</p>
+<p><blockquote>
+<p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
+<br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
+<br>To: postmottak (at) fad.dep.no
+<br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
+
+<p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
+levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
+Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
+pressemelding[2].</p>
+
+<p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
+<br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
+
+<p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
+offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
+tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
+innlogging med BankID.</p>
+
+<p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
+logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
+BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
+å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
+informasjon om meg.</p>
+
+<p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
+2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
+mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
+til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
+BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
+nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
+
+<p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
+
+<p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
+Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
+det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
+forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
+pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
+
+<p>-- 
+<br>Vennlig hilsen
+<br>Petter Reinholdtsen</p>
+</blockquote>
+                 
+<p>Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
+beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
+
+<p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
+på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
+mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
+Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
+på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>. 
         
         
       </div>
@@ -969,53 +651,148 @@ Streisand-effekten</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a></div>
-      <div class="date"> 2nd July 2012</div>
-      <div class="body"><p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
-enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
-bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
-tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
-<a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
-Bitfactorys
-<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
-og Dinsides
-<a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
-Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
-hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
-2012:</p>
-
-<p><table border="1">
-<tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
-<tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
-<tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
-<tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
-<table></p>
-
-<p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
-andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
-gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
-bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
-* 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
-bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
-komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
-prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
-
-<p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
-historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
-å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
-<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
-SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
-jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
-hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
-med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
-første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
-drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
-deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Angela_Fu_.html">Debian Edu interview: Angela Fuß</a></div>
+      <div class="date">14th November 2012</div>
+      <div class="body"><p>Here is another interview with one of the people in the <a
+href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
+community.  I am running short on people willing to be interviewed, so
+if you know about someone I should interview, Please send me an email.
+After asking for many months, I finally managed to lure another one of
+the people behind the German
+"<a href="http://wiki.it-zukunft-schule.de/">IT-Zukunft Schule</a>"
+project out from maternity leave to conduct an interview.  Give a warm
+welcome to Angela Fuß. :)</p>
+
+<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
+
+<p>I am a 39-year-old woman living in the very north of Germany near
+Denmark. I live in a patchwork family with "my man" Mike Gabriel, my
+two daughters, Mikes daughter and Mikes and my rather newborn son.
+
+<p>At the moment - because of our little baby - I am spending most of
+the day by being a caring and organising mom for all the kids.
+Besides that I am really involved into and occupied with several inner
+growth processes: New born souls always bring the whole familiar
+system into movement and that needs time and focus ;-).  We are also
+in the middle of buying a house and moving to it.</p>
+
+<p>In 2013 I will work again in my job in a German foundation for
+nature conservation. I am doing public relation work there.  Besides
+that - and that is the connection to Skolelinux / Debian Edu - I am
+working in our own school project "IT-Zukunft Schule" in North
+Germany. I am responsible for the quality assurance, the customer
+relationship management and the communication processes in the
+project.</p>
+
+<p>Since 2001 I constantly have been training myself in communication
+and leadership. Besides that I am a forester, a landscaping gardener
+and a yoga teacher.</p>
+
+<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
+project?</strong></p>
+
+<p>I fell in love with Mike ;-).</p>
+
+<p>Very soon after getting to know him I was completely enrolled into
+Free Software.  At this time Mike did IT-services for one newly
+founded school in Kiel. Other schools in Kiel needed concepts for
+their IT environment.  Often when Mike came home from working at the
+newly founded school I found myself listening to his complaints about
+several points where the communication with the schools head or the
+teachers did not work.  So we were clear that he would not work for
+one more school if we did not set up a structure for communication
+between him, the schools head, the teachers, the students and the
+parents.</p>
+
+<p>Together with our friend and hardware supplier Andreas Buchholz we
+started to get an overview of free software solutions suitable for
+schools. One day before Christmas 2010 Mike and I had a date with Kurt
+Gramlich in Gütersloh. As Kurt and I are really interested in building
+networks of people and in being in communication we dived into
+Skolelinux and brought it to the first grammar schools in Northern
+Germany.</p>
+
+<p>For information about our school project you can read
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html">the
+interview with Mike Gabriel</a>.</p>
+
+<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>First I have to say: I cannot answer this question technically. My
+answer comes rather from a social point of view.</p>
+
+<p>The biggest advantage of Skolelinux / Debian Edu I see is the large
+and strong international community of Debian Developers in the
+background which is very alive and connected over mailinglists, blogs
+and meetings. My constant feeling for the Debian Community is: If
+something does not work they will somehow fix it. All is well
+;-). This is of course a user experience.  What I also get as a big
+advantage of Skolelinux / Debian Edu is that everybody who uses it and
+works with it can also contribute to it - that includes students,
+teachers, parents...</p>
+
+<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>I will answer this question relating to the internal structure of
+Skolelinux / Debian Edu.</p>
+
+<p>What I see as a major disadvantage is that there is a gap between
+the group of developers for Debian Edu and the people who make the
+marketing, that means the people that bring Skolelinux to the
+schools. There is a lack of communication between these two groups and
+I think that does not really work for Skolelinux / Debian Edu.</p>
+
+<p>Further I appreciate that Skolelinux / Debian Edu is known as a
+do-ocracy. Nevertheless I keep asking myself if at some points a
+democracy or some kind of hierarchical project structure would be good
+and helpful.  I am also missing some kind of contact between the
+Skolelinux / Debian Edu communities in Europe or on an international
+level. I think it would be good if there was more sharing between the
+different countries using Skolelinux / Debian Edu.</p>
+
+<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+
+<p>On my laptop I am still using an Ubuntu 10.04 with a Gnome Desktop
+on.  As applications I use Openoffice.org, Gedit, Firefox, Pidgin,
+LaTeX and GnuCash. For mails I am using Horde. And I am really fond of
+my N900 running with Maemo.</p>
+
+<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?</strong></p>
+
+<p>I am really convinced that in our school project "IT-Zukunft
+Schule" we have developed (and keep developing) a great way to get
+schools to use Free Software. We have written a detailed concept for
+that so I cannot explain the whole thing here. But in a nutshell the
+strategy has three crucial pillars:</p>
+
+<ul>
+
+<li>We really take time to get what sort of stories, questions and
+concerns the schools head and the teachers have about using different
+kinds of IT and we take time to enrol them into Free Software.</li>
+
+<li>Our solution for schools is never just technical. In the centre
+are always the people who are going to use the software. From the very
+beginning of the planning for a school, we tell the schools head that
+they are paying us not only for a technical solution for their school,
+they also pay us for leading all the communication processes
+needed. If they do not want that, we are not working with them because
+we cannot give a guarantee for the quality of our work then.</li>
+
+<li>Another focus lies in the training of teachers and students in
+co-administrating the IT-System at their school. They start getting in
+contact with the Skolelinux / Debian Edu community and they get the
+offer to become more and more independent from us.</li>
+
+</ul>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>. 
         
         
       </div>
@@ -1045,7 +822,17 @@ deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
 
 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
 
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (11)</a></li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (4)</a></li>
 
 </ul></li>
 
@@ -1158,51 +945,57 @@ deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (3)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (3)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (55)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (109)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (117)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
 
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
+
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (141)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (162)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (6)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (10)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (30)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (9)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (32)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (5)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (22)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (187)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (218)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (138)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (148)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (6)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (32)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (40)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (48)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (60)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
 
@@ -1218,27 +1011,29 @@ deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (28)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (1)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (39)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (35)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (5)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (12)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (32)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (35)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
 
 </ul>