X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/6c3daf78e2bfbd43a6dd8bf90b416e953c93a2bd..ba4625627c3b7914d11fc3135575698b4e360720:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 896eb78778..e7aaeed52b 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,945 +7,760 @@ - Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter! - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html - Wed, 11 Jul 2012 09:00:00 +0200 - <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var -det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan -Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar -og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige -representanter fikk en norsk utgave av boken -<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig -som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å -prioritere utvikling i -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i -stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke -ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til -bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i -sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til -fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling -i debatten.</p> - -<p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for -trykking med en av de mange -<a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på -forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking -til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med -oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om -publisering når boka er ferdig? Kommentarene til -<a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik -Newth</a> og -<a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen -Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på -forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at -<a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av -trykketjenester til prosjektet.</p> - -<p>Jeg har satt opp -<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et -Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg -fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage -oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har -kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og -oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige -oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar -byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte -teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt -igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk -til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene -boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få -oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av -høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og -konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å -gjennomføre oversettelsen.</p> - -<p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende. 169 -stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få -bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i -følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider -det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format), -så jeg gjettet på 400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten 400 -sider. For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på -ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en -sponsor for til å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og -porto, som antagelig kommer på like mye.</p> - -<p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt -og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet -slik at du kan oppdatere direkte.</p> + 1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender + http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html + Tue, 27 Nov 2012 15:20:00 +0100 + <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at +<a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet +hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i +området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse +med etterforskningen rundt 22. juli. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort +Kraby fortalte i følge artikkelen at</p> + +<blockquote> +- «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle +samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både +bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid, +lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å +finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.» +</blockquote> + +<p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette +egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet +befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten +seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var +og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse. +Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i +kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være +noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i +sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område +også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo +Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker +politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten +annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon +(noe de kanskje angret på +<a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da +mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler +journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og +dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om +mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste +mediehus nå for tiden.</p> + +<p>Konsekvensen er at må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til +informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere +og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de +ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p> + +<p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om +problemstillingen i sin bok +<a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt +kildevern</a> som ble +<a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">lansert +i april i år</a>. Oppsummeringen fra lanseringen inneholder flere +detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besyndelig at så +få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller flere +kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og den +raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av mange +år nå.</p> - Debian Edu interview: George Bredberg - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__George_Bredberg.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__George_Bredberg.html - Mon, 9 Jul 2012 00:30:00 +0200 - <p>The <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / -Skolelinux</a> project have users all over the globe, but until -recently we have not known about any users in Norway's neighbour -country Sweden. This changed when George Bredberg showed up in March -this year on the mailing list, asking interesting questions about how -to adjust and scale the just released -<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu -Wheezy</a> setup to his liking. He granted me an interview, and I am -happy to share his answers with you here.</p> - -<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> - -<p>I'm a 44 year old country guy that have been working 12 years at -the same school as 50% IT-manager and 50% Teacher. My educational -background is fil.kand in history and religious beliefs, an exam as a -"folkhighschool" teacher, that is, for teaching grownups. In -Norwegian I believe it's called "Vuxenupplaring". I also have a master -in "Technology and social change". So I'm not really a tech guy, I -just like to study how humans and technology interact and that is my -perspective when working with IT.</p> - -<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?</strong></p> - -I have followed the Skolelinux project for quite some time by -now. Earlier I tested out the K12-LTSP project, which we used for some -time, but I really like the idea of having a distribution aimed to be -a complete solution for schools with necessary tools integrated. When -K12-LTSP abandoned that idea some years ago, I started to look more -seriously into Skolelinux instead. - -<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?</strong></p> - -The big point of Skolelinux to me is that it is a complete -distribution, ready to install. It has LDAP-support, MS Windows -integration tools and so forth already configured, saving an -administrator a lot of time and headache. We were using another Linux -based thin-client system called Thinlinc, that has served us very -well. But that Skolelinux is based on VNC and LTSP, to me, is better -when it comes to the kind of multimedia used in schools. That is -showing videos from Youtube or educational TV. It is also easier to -mix thin clients with workstations, since the user settings will be the -same. In our VNC-based solution you had to "beat around the bush" by -setting up a second, hidden, home-directory for user settings for the -workstations, because they will be different from the ones used on the -thin clients. Skolelinux support for diskless workstations are very -convenient since a school today often need to use a class room -projector showing videos in full screen. That is easily done with a -small integrated media computer running as a diskless workstation. You -have only two installs to update and configure. One for the thin -clients and one for the workstations. Also saving a lot of time. Our -old system was also based on Redhat and CentOS. They are both very -nice distributions, but they are sometimes painfully slow when it -comes to updating multimedia support and multimedia programs (even -such as Gimp), leaving us with a bit "oldish" applications. Debian is -quicker to update. - -<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?</strong></p> - -<p>Debian is a bit too quick when it comes to updating. As an example -we use old HP terminals as thinclients, and two times already this -year (2012) the updates you get from the repositories has stopped -sound from working with them. It's a kernel/ALSA issue. So you have -to be more careful properly testing the updates before you run them in -a production environment. This has never happened with CentOS.</p> - -<p>I also would like to be able to set my own domain-settings at -install time. In Skolelinux they are kind of hard coded into the -distribution, when it comes to LDAP and at least samba integration. -That is more a cosmetic/translation issue, and not a real problem. -Running MS Windows applications within the Skolelinux environment needs -to be better supported. That is, running them seamlessly via RDP, and -support for single-sign on. That will make the transition to free -software easier, because you can keep the applications you really -need. No support will make it impossible if you work in a school where -some applications can't be open source. As for us we really need to -run Adobe InDesign in our journalist classes. We run a journalist -education, and is one of the very few non university ones that is ok:d -by Svenska journalistförbundet (Swedish journalist association). Our -education gives the pupils the right of membership there, once they -are done. This is important if you want to get a job.</p> - -<p>Adobe InDesign is the program most commonly used in newspapers and -magazines. We used Quark Express before, but they seem to loose there -market to Adobe. The only "equivalent" to InDesign in the opensource -world is Scribus, and its not advanced enough. At least not according -to the teacher. I think it would be possible to use it, because they -are not supposed to learn a program, they are supposed to learn how to -edit and compile a newspaper. But politically at our school we are not -there yet. And Scribus lacks a lot of things you find i InDesign.</p> - -<p>We used even a windows program for sound editing when it comes to -the radio-journalist part. The year to come we are going to try -Audacity. That software has the same kind of limitations compared to -Adobe Audition, but that teacher is a bit more open minded. We have -tried Ardour also, but that instead is more like a music studio -program, not intended for the kind of editing taking place in a radio -studio. Its way to complex and the GUI is to scattered when you only -want to cut, make pass-overs, add extra channels and normalise. Those -things you can do in Audacity, but its not as easy as in Audition. You -have to do more things manually with envelopes, and that is a bit old -fashion and timewasting. Its also harder to cut and move sound from -one channel to another, which is a thing that you do frequently -because you often find yourself needing to rearrange parts of the -sound file.</p> - -<p>So, I am not sure we will succeed in replacing even Audition, but we -will try. The problem is the students have certain expectations when -they start an education towards a profession. So the programs has to -look and feel professional. Good thing with radio, there are many -programs out there, that radio studios use, so its not as standardised -as Newspaper editing. That means, it does not really matter what -program they learn, because once they start working they still have to -learn the program the studio uses, so instead focus has to be to learn -the editing part without to much focus on a specific software.</p> - -<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> - -<p>Myself I'm running Linux Mint, or Ubuntu these days. I use almost -only open source software, and preferably Linux based. When it comes -to most used applications its OpenOffice, and Firefox (of course ;) -)</p> - -<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?</strong></p> - -<p>To get schools to use free software there has to be good open -source software that are windows based, to ease the transition. But -it's also very important that the multimedia support is working -flawlessly. The problems with Youtube, Twitter, Facebook and whatever -will create problems when it comes to both teachers and -students. Economy are also important for schools, so using thin -clients, as long as they have good multimedia support, is a very good -idea. It's also important that the open source software works even for -the administration. It's hard to convince the teachers to stick with -open source, if the principal has to run Windows. It also creates a -problem if some classes has to use Windows for there tasks, since that -will create a difference in "status" between classes, so a good -support for running windows applications via the thin client (Linux) -desktop is essential. At least at our school, where we have mixed -level of educations, from high-school to journalist-school.</p> - -<p>Update 2012-07-09 08:30: Paul Wise tipped me on IRC about three -useful sources related to Free Software for radio stations: the LWN -article <a href="https://lwn.net/Articles/481607/">Radio station -management with Airtime</a>, -<a href="http://www.sourcefabric.org/en/airtime/">Airtime</a> which -claim to be a Free open source radio automation software and -<a href="http://www.rivendellaudio.org/">Rivendell</a> which claim to -be complete radio broadcast automation solution. All of them seem -useful to the aspiring radio producer.</p> - - - - - Why do schools waste money on IT? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_do_schools_waste_money_on_IT_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_do_schools_waste_money_on_IT_.html - Sun, 8 Jul 2012 09:40:00 +0200 - <p>In the Debian Edu / Skolelinux project, we have realised that one -of the major blockers for the project success is the purchasing skills -in schools and municipalities. We provide what the happy users of -Debian Edu / Skolelinux say they need and to a lower cost than the -alternatives, and yet so few schools decide to use our solution. I -was pleased to discover the same observation done by mySociety and Tom -Steinberg in his blog post -"<a href="http://www.mysociety.org/2012/06/19/can-you-recognize-the-million-pound-chair/">Can -you recognize the million pound chair?</a>". Read it and weep for the -spending of your tax money.</p> - -<p>Of course there are other factors involved as well, like our -projects bad marketing skills and the Linux community fragmentation -causing worry with the people on the outside, so we as a project need -to keep working hard to gain users, but it is a up-hill battle when -public decision makers are unable to understand computer system -purchases.</p> + FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg + http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html + Wed, 21 Nov 2012 17:10:00 +0100 + <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel +om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til +informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg +beskjed om at min henvendelse har fått +<a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer +12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig +Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:</p> + +<blockquote> +<p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000 +<br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt; +<br>To: Petter Reinholdtsen +<br>Subject: Reservasjon mot BankID</p> + +<p>Hei Petter,</p> + +<p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk +av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan +reservere seg på denne måten.</p> + +<p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de +ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre +valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og +Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse +skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er +egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p> + +<p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i +ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av +Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er +selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for +denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført +revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del +negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det +fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p> + +<p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken +papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av +identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en +risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i +Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett +hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus +på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen +med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til +bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p> + +<p>Mvh +<br>Stig Hornnes +<br>Rådgiver - FAD</p> +</blockquote> + +<p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan +reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over +problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de +presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen +år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for +slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en +vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste +steg.</p> + +<p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å +forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig +nøkkel-kryptering, eller +<a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk +kryptografi</a> som det også kalles. En fin beskrivelse +<a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på +matematikk.org</a>:</p> + +<blockquote> +Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i +åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en +hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan +låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen. +</blockquote> + +<p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de +som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt +problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen +til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg +ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system +der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå +avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive +informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det +er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe +på mine vegne. BankID er ikke en slik.</p> - Free Timetabling Software - nice free software - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Timetabling_Software___nice_free_software.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Timetabling_Software___nice_free_software.html - Sat, 7 Jul 2012 09:50:00 +0200 - <p>Included in <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / -Skolelinux</a> is a large collection of end user and school specific -software. It is one of the packages not installed by default but -provided in the Debian archive for schools to install if they want to, -is a system to automatically plan the school time table using -information about available teachers, classes and rooms, combined with -the list of required courses and how many hours each topic should -receive. The software is - -<a href="http://lalescu.ro/liviu/fet/">named FET</a>, and it provide a -graphical user interface to input the required information, save the -result in a fairly simple XML format, and generate time tables for -both teachers and students. It is available both for -<a href="http://lalescu.ro/liviu/fet/download.html">Linux, MacOSX and -Windows</a>.</p> - -<p>This is <a href="http://lalescu.ro/liviu/fet/features.html">the -feature list</a>, liftet from the project web site:</p> - -<p><ul> - - <li>FET is free software, licensed under the GNU GPL v2 or later. - You can freely use, copy, modify and redistribute it </li> - - <li>Localized to en_US (US English, default), ar (Arabic), ca - (Catalan), da (Danish), de (German), el (Greek), es (Spanish), fa - (Persian), fr (French), gl (Galician), he (Hebrew), hu - (Hungarian), id (Indonesian), it (Italian), lt (Lithuanian), mk - (Macedonian), ms (Malay), nl (Dutch), pl (Polish), pt_BR - (Brazilian Portuguese), ro (Romanian), ru (Russian), si (Sinhala), - sk (Slovak), sr (Serbian), tr (Turkish), uk (Ukrainian), uz - (Uzbek) and vi (Vietnamese) (incompletely for some languages) - </li> - - <li>Fully automatic generation algorithm, allowing also - semi-automatic or manual allocation</li> - - <li>Platform independent implementation, allowing running on - GNU/Linux, Windows, Mac and any system that Qt supports </li> - - <li>Flexible modular XML format for the input file, allowing editing - with an XML editor or by hand (besides FET interface)</li> - - <li>Import/export from CSV format</li> - - <li>The resulted timetables are exported into HTML, XML and CSV - formats </li> - - <li>Flexible students structure, organized into sets: years, groups - and subgroups. FET allows overlapping years and groups and - non-overlapping subgroups. You can even define individual students - (as separate sets)</li> - - <li>Each constraint has a weight percentage, from 0.0% to 100.0% - (but some special constraints are allowed to have only 100% weight - percentage)</li> - - <li>Limits for the algorithm (all these limits can be increased on - demand, as a custom version, because this would require a bit more - memory): - <ul> - <li>Maximum total number of hours (periods) per day: 60</li> - <li>Maximum number of working days per week: 35</li> - <li>Maximum total number of teachers: 6000</li> - <li>Maximum total number of sets of students: 30000</li> - <li>Maximum total number of subjects: 6000</li> - <li>Virtually unlimited number of activity tags</li> - <li>Maximum number of activities: 30000</li> - <li>Maximum number of rooms: 6000</li> - <li>Maximum number of buildings: 6000</li> - <li>Possibility of adding multiple teachers and - students sets for each activity. (it is possible - also to have no teachers or no students sets for an - activity)</li> - <li>Virtually unlimited number of time constraints</li> - <li>Virtually unlimited number of space constraints</li> - </ul></li> - - <li>A large and flexible palette of time constraints: - <ul> - <li>Break periods</li> - <li>For teacher(s): - <ul> - <li>Not available periods</li> - <li>Max/min days per week</li> - <li>Max gaps per day/week</li> - <li>Max hours daily/continuously</li> - <li>Min hours daily</li> - <li>Max hours daily/continuously with an activity tag</li> - - <li>Respect working in an hourly interval a max number of - days per week</li> - </ul></li> - <li>For students (sets): - <ul> - <li>Not available periods</li> - <li>Begins early (specify max allowed beginnings at second hour)</li> - <li>Max gaps per day/week</li> - <li>Max hours daily/continuously</li> - <li>Min hours daily</li> - <li>Max hours daily/continuously with an activity tag</li> - - <li>Respect working in an hourly interval a max number of - days per week</li> - </ul></li> - <li>For an activity or a set of activities/subactivities: - <ul> - <li>A single preferred starting time</li> - <li>A set of preferred starting times</li> - <li>A set of preferred time slots</li> - <li>Min/max days between them</li> - <li>End(s) students day</li> - <li>Same starting time/day/hour</li> - <li>Occupy max time slots from selection (a complex and - flexible constraint, useful in many situations)</li> - <li>Consecutive, ordered, grouped (for 2 or 3 (sub)activities)</li> - <li>Not overlapping</li> - <li>Max simultaneous in selected time slots</li> - <li>Min gaps between a set of (sub)activities</li> - </ul></li> - </ul></li> - - <li>A large and flexible palette of space constraints: - <ul> - <li>Room not available periods</li> - <li>For teacher(s): - <ul> - <li>Home room(s)</li> - <li>Max building changes per day/week</li> - <li>Min gaps between building changes</li> - </ul> - </li> - - <li>For students (sets): - <ul> - <li>Home room(s)</li> - <li>Max building changes per day/week</li> - <li>Min gaps between building changes</li> - </ul> - </li> - <li>Preferred room(s): - <ul> - <li>For a subject</li> - <li>For an activity tag</li> - <li>For a subject and an activity tag</li> - <li>Individually for a (sub)activity</li> - </ul> - </li> - - <li>For a set of activities: - <ul> - <li>Occupy a maximum number of different rooms</li> - </ul> - </li> - </ul> - </li> -</ul></p> - -<p>I have not used it myself, as I am not involved in time table -planning at a school, but it seem to work fine when I test it. If you -need to set up your schools time table, and is tired of doing it -manually, check it out. - -A quick summary on how to use it can be found in -<a href="http://marvelsoft.co.in/wp/2012/03/generate-timetable-for-state-cbse-icse-igcse-schools-free/">a -blog post from MarvelSoft</a>. If you find FET useful, please provide -a recipe for the Debian Edu project in the -<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu#Howtos">Debian Edu HowTo -section</a>.</p> + Why isn't the value of copyright taxed? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_isn_t_the_value_of_copyright_taxed_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_isn_t_the_value_of_copyright_taxed_.html + Sat, 17 Nov 2012 11:30:00 +0100 + <p>While working on a +<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">Norwegian +translation of the Free Culture by Lawrence Lessig</a> (76% done), +which cover the problems with todays copyright law and how it stifles +creativity, one idea occurred to me. The idea is to get the tax +office to help make more works enter the public domain and also help +make it easier to clear rights for using copyrighted works.</p> + +<p>I mentioned this idea briefly during Yesterdays +<a href="http://www.farmann.no/2012/11/14/john-perry-barlow-in-oslo-friday-nov-16 +-15-30-19-00/">presentation +by John Perry Barlow</a>, and concluded that it was best to put it +in writing for a wider audience. The idea is not really based on the +argument that copyrighted works are "intellectual property", as the +core requirement is that copyrighted work have value for the copyright +holder and the tax office like to collect their share from any value +controlled by the citizens in a country. I'm sharing the idea here to +let others consider it and perhaps shoot it down with a fresh set of +arguments.</p> + +<p>Most valuables are taxed by the government. At least here in +Norway, the amount of money you have, the value of our land property, +the value of your house, the value of your car, the value of our +stocks and other valuables are all added together. If the tax value +of these values exceed your debt, you have to pay the tax office some +taxes for these values. And copyrighted work have value. It have +value for the rights holder, who can earn money selling access to the +work. But it is not included in the tax calculations? Why not?</p> + +<p>If the government want to tax copyrighted works, it would want to +maintain a database of all the copyrighted works and who are the +rights holders for a given works, to be able to associate the works +value to the right citizen or company for tax purposes. If such +database exist, it will become a lot easier to find out who to talk to +for clearing permissions to use a copyrighted work, which is a very +hard operation with todays copyright law. To ensure that copyright +holders keep the database up-to-date, it would have to become a +requirement to be able to collect money for granting access to +copyrighted works that the work is listed in the database with the +correct right holder.</p> + +<p>If copyright causes copyright holders to have to pay more taxes, +they will have a small incentive to "disown" their copyright, and let +the work enter the public domain. For works with several right holders +one of the right holders could state (and get it registered in the +database) that she do not need to be consulted when clearing rights to +use the work in question and thus will not get any income from that +work. Stating this would have to be impossible to revert and stop the +tax office from adding the value of that work to the given citizens +tax calculation. I assume the copyright law would stay the same, +allowing creators to pick a license of their choosing, and also +allowing them to put their work directly in the public domain. The +existence of such database will make it even easier to clear rights, +and if the right holders listed in the database is taxed, this system +would increase the amount of works that enter the public domain.</p> + +<p>The effect would be that the tax office help to make it easier to +get rights to use the works that have not yet entered the public +domain and help to get more work into the public domain and .</p> + +<p>Why have such taxing not happened yet? I am sure the tax office +would like to tax copyrighted work values if they could.</p> - Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html - Thu, 5 Jul 2012 23:50:00 +0200 - <p>I føljetongen om H.264 -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot -jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om -hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos -MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega, -og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p> + BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon + http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html + Fri, 16 Nov 2012 12:30:00 +0100 + <p>Onsdag i denne uka annonserte +<a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har +inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne +logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til +personsensitiv informasjon. Jeg skrev i 2009 litt om +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor +jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til +å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at +jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p> + +<p>Jeg har derfor valgt å bruke +<a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere +banker som ikke krever BankID, se +<a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en +liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke +BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da +kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og +BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken +forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig +spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed +fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at +Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket +ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p> + +<p>Når en i tillegg fra +<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag +i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker +BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av +falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til +mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det +viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder +ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende +epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p> <p><blockquote> -<p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000 -<br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt; -<br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt; -<br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt; -<br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p> - -<p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p> - -<p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the -office, so it will be my pleasure to assist you.</p> - -<p>Per your request, attached please find an electronic copy of the -AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of -the License is provided as a convenience and for informational -purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies -provided by MPEG LA may be used.</p> - -<p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website -according to each program. The lists are in alphabetical order, so it -is very easy to search.</p> - -<p>I hope that this was helpful. If we can be of additional -assistance, please let me know.</p> - -<p>Kind regards,</p> - -<p>Sidney A. Wolf -<br>Manager, Global Licensing -<br>MPEG LA</p> -</blockquote></p> - -<p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få -et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et -som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning -fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg -opp med et spørsmål om dette var greit.</p> - -<p><blockquote> -<p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200 +<p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt; -<br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt; -<br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt; -<br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p> - -<p>Thank you for your reply.</p> - -<p>[Sidney Wolf] -<br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC -<br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of -<br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational -<br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies -<br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p> - -<p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the -Internet address of the licensing document was to ensure I could -publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here -in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do -the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it -is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for -others to read?</p> - -<p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website -<br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so -<br>&gt; it is very easy to search.</p> - -<p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the -list of Licensees. I do not know the name of all companies and -organisations in Norway, and thus do not know how to locate the -Norwegian ones on that list.</p> - -<p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance, -<br>&gt; please let me know.</p> - -<p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p> - -<p>-- -<br>Happy hacking +<br>To: postmottak (at) fad.dep.no +<br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p> + +<p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å +levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID +Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs +pressemelding[2].</p> + +<p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt; +<br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p> + +<p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og +offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi +tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av +innlogging med BankID.</p> + +<p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan +logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av +BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for +å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv +informasjon om meg.</p> + +<p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten +2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på +mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg +til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at +BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en +nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p> + +<p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p> + +<p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse. +Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når +det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i +forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge +pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p> + +<p>-- +<br>Vennlig hilsen <br>Petter Reinholdtsen</p> -</blockquote></p> - -<p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de -mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til -i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA. - -<p><blockquote> -<p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000 -<br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt; -<br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt; -<br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt; -<br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p> - -<p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p> - -<p>Thank you for your reply.</p> - -<p>We appreciate the additional explanation you have provided and for -asking our permission to publish the electronic copy of the License in -advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the -electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore, -please feel free to send interested parties to the AVC portion of our -website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for -their further reference.</p> - -<p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good -standing on our website according to each program. Due to the large -volume of Licensees, it would be administratively impractical to -provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am -afraid we are not in a position to assist you with your request.</p> - -<p>Kind regards,</p> - -<p>Sidney A. Wolf -<br>Manager, Global Licensing -<br>MPEG LA</p> -</blockquote></p> - -<p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter -setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has -been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC -Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen, -og lokalisere en kopi fra 2007 av -<a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen -mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan -avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe -har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p> - -<p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra -MPEG-LA.</p> - -<p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få -klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig -interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen -"<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA -answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>. Anbefales!</p> +</blockquote> + +<p>Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende +beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p> + +<p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler +på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er +mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel. +Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre +på både "min" offentlige og private nøkkel.</p> - Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html - Thu, 5 Jul 2012 10:40:00 +0200 - <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage -en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt -<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet -inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler -til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk -Postjournal</a>. -<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a> -ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden -jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p> - -<table border="1"> -<tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr> -<tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr> -<tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr> -<tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr> -<tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr> -<tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr> -<tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr> -<tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr> -<tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr> -<tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr> -<tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr> -</table> - -<p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til -den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens, -og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som -et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige -postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p> - -<p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p> - -<p><blockquote> -<p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal? -<br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p> - -<p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig -Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte -postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig -Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p> - -<hr/> - -<p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal? -<br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p> - -<p>Hei</p> - -<p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med -oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken -og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer -vi til OEP 1 gang i uken.</p> -</blockquote></p> - -<p><strong>Medietilsynet</strong></p> -<p><blockquote> -<p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal? -<br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p> - -<p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig -Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet -leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere -til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens -leveringfrekvens?</p> - -<hr> -<p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal? -<br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p> - -<p>Hei!</p> - -<p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi -tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i -løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens -leveringsfrekvens.</p> -</blockquote></p> - -<p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p> -<p><blockquote> -<p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? -<br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p> - -<p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig -Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert -postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16. Hvor -ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk -Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p> - -<hr/> - -<p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? -<br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p> - -<p>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre -institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en -dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen -gikk tapt.</p> - -<p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p> - -<hr/> -<p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? -<br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p> - -<p>Hei!</p> - -<p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers -forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere -OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai. Den -etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på -journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor -offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker -tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere -offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi -gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på -plass de manglende journalene.</p> - -</blockquote></p> + Debian Edu interview: Angela Fuß + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Angela_Fu_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Angela_Fu_.html + Wed, 14 Nov 2012 21:30:00 +0100 + <p>Here is another interview with one of the people in the <a +href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a> +community. I am running short on people willing to be interviewed, so +if you know about someone I should interview, Please send me an email. +After asking for many months, I finally managed to lure another one of +the people behind the German +"<a href="http://wiki.it-zukunft-schule.de/">IT-Zukunft Schule</a>" +project out from maternity leave to conduct an interview. Give a warm +welcome to Angela Fuß. :)</p> +<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> -<p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p> -<p><blockquote> -<p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal? -<br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p> +<p>I am a 39-year-old woman living in the very north of Germany near +Denmark. I live in a patchwork family with "my man" Mike Gabriel, my +two daughters, Mikes daughter and Mikes and my rather newborn son. + +<p>At the moment - because of our little baby - I am spending most of +the day by being a caring and organising mom for all the kids. +Besides that I am really involved into and occupied with several inner +growth processes: New born souls always bring the whole familiar +system into movement and that needs time and focus ;-). We are also +in the middle of buying a house and moving to it.</p> + +<p>In 2013 I will work again in my job in a German foundation for +nature conservation. I am doing public relation work there. Besides +that - and that is the connection to Skolelinux / Debian Edu - I am +working in our own school project "IT-Zukunft Schule" in North +Germany. I am responsible for the quality assurance, the customer +relationship management and the communication processes in the +project.</p> + +<p>Since 2001 I constantly have been training myself in communication +and leadership. Besides that I am a forester, a landscaping gardener +and a yoga teacher.</p> + +<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu +project?</strong></p> -<p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til -Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang -Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk -Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere -fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p> +<p>I fell in love with Mike ;-).</p> + +<p>Very soon after getting to know him I was completely enrolled into +Free Software. At this time Mike did IT-services for one newly +founded school in Kiel. Other schools in Kiel needed concepts for +their IT environment. Often when Mike came home from working at the +newly founded school I found myself listening to his complaints about +several points where the communication with the schools head or the +teachers did not work. So we were clear that he would not work for +one more school if we did not set up a structure for communication +between him, the schools head, the teachers, the students and the +parents.</p> + +<p>Together with our friend and hardware supplier Andreas Buchholz we +started to get an overview of free software solutions suitable for +schools. One day before Christmas 2010 Mike and I had a date with Kurt +Gramlich in Gütersloh. As Kurt and I are really interested in building +networks of people and in being in communication we dived into +Skolelinux and brought it to the first grammar schools in Northern +Germany.</p> + +<p>For information about our school project you can read +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html">the +interview with Mike Gabriel</a>.</p> + +<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian +Edu?</strong></p> -<hr/> +<p>First I have to say: I cannot answer this question technically. My +answer comes rather from a social point of view.</p> -<p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal? -<br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p> +<p>The biggest advantage of Skolelinux / Debian Edu I see is the large +and strong international community of Debian Developers in the +background which is very alive and connected over mailinglists, blogs +and meetings. My constant feeling for the Debian Community is: If +something does not work they will somehow fix it. All is well +;-). This is of course a user experience. What I also get as a big +advantage of Skolelinux / Debian Edu is that everybody who uses it and +works with it can also contribute to it - that includes students, +teachers, parents...</p> -<p>Hei,</p> +<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian +Edu?</strong></p> -<p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i -uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p> -</blockquote></p> +<p>I will answer this question relating to the internal structure of +Skolelinux / Debian Edu.</p> -<p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p> -<p><blockquote> -<p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200 -<br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p> +<p>What I see as a major disadvantage is that there is a gap between +the group of developers for Debian Edu and the people who make the +marketing, that means the people that bring Skolelinux to the +schools. There is a lack of communication between these two groups and +I think that does not really work for Skolelinux / Debian Edu.</p> +<p>Further I appreciate that Skolelinux / Debian Edu is known as a +do-ocracy. Nevertheless I keep asking myself if at some points a +democracy or some kind of hierarchical project structure would be good +and helpful. I am also missing some kind of contact between the +Skolelinux / Debian Edu communities in Europe or on an international +level. I think it would be good if there was more sharing between the +different countries using Skolelinux / Debian Edu.</p> -<p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til -Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang -Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at -siste levering var 2012-06-06. Hvor ofte pleier Toll- og -avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens -leveringfrekvens?</p> +<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> -<hr> +<p>On my laptop I am still using an Ubuntu 10.04 with a Gnome Desktop +on. As applications I use Openoffice.org, Gedit, Firefox, Pidgin, +LaTeX and GnuCash. For mails I am using Horde. And I am really fond of +my N900 running with Maemo.</p> -<p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000 -<br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p> +<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?</strong></p> -<p>Til: Petter Reinholdtsen</p> +<p>I am really convinced that in our school project "IT-Zukunft +Schule" we have developed (and keep developing) a great way to get +schools to use Free Software. We have written a detailed concept for +that so I cannot explain the whole thing here. But in a nutshell the +strategy has three crucial pillars:</p> -<p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p> +<ul> -<p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke -(hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har -stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p> +<li>We really take time to get what sort of stories, questions and +concerns the schools head and the teachers have about using different +kinds of IT and we take time to enrol them into Free Software.</li> -<p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene -ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi -har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal -kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil -bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p> +<li>Our solution for schools is never just technical. In the centre +are always the people who are going to use the software. From the very +beginning of the planning for a school, we tell the schools head that +they are paying us not only for a technical solution for their school, +they also pay us for leading all the communication processes +needed. If they do not want that, we are not working with them because +we cannot give a guarantee for the quality of our work then.</li> -<p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p> -</blockquote></p> +<li>Another focus lies in the training of teachers and students in +co-administrating the IT-System at their school. They start getting in +contact with the Skolelinux / Debian Edu community and they get the +offer to become more and more independent from us.</li> -<p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra -alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at -det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser -at det er interesse for leveringen til OEP.</p> +</ul> - Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html - Wed, 4 Jul 2012 14:20:00 +0200 - I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med -spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> -er kryptert på RiksTV. De toer sine hender: - -<p><blockquote> -<p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000 -<br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt; -<br>To: Petter Reinholdtsen -<br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;, - postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no -<br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p> - -<p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV, -Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av -1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p> - -<p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse -tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for -opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av -pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs -kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig -uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor -NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i -konsesjonen.</p> - -<p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og -administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for -NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de -spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p> - -<p>Mvh</p> - -<p>Arve Lindboe</p> - -<p>rådgiver, -<br>Medietilsynet</p> -</blockquote></p> - -<p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt -krypteringen av Frikanalen.</p> + RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering + http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html + Sun, 11 Nov 2012 23:40:00 +0100 + <p>Leste nettopp +<a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om +Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av +fingeravtrykksløsningen de lager: + +<blockquote> +Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal +produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og +tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som +erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk +direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren +sveiper en innrullert finger over sensoren. +</blockquote> + +<p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes +til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av +fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene +blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I +tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de +som har testet, f.eks. +<a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris +Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass +eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det +holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende +eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente +Arabiske Emirater</a> av at +<a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de +har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder +103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge +Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å +tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til. +Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p> + +<p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er +på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun +befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p> - Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html - Tue, 3 Jul 2012 23:30:00 +0200 - <p>In the NUUG <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> -project (Norwegian version of -<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> from -<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>), we have discovered -a problem with the municipalities using -<a href="http://www.zimbra.com/">Zimbra</a>. When FiksGataMi send a -problem report to the government, the email From: address is set to -the address of the person reporting the problem, while envelope sender -is set to the FiksGataMi contact address. The intention is to make -sure the municipality send any replies to the person reporting the -problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG. -This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using -Zimbra. Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to -send an automatic reply to report that the message has been received, -and this message is sent to the envelope sender and not the address in -the From: header.</p> - -<p>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs -request-tracker instance instead of to the person reporting the -problem. We can not really change the envelope sender address, as -this would make it impossible for us to discover when there are -problems with the MTAs receiving problem reports. We have been in -contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing -to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better -behaviour.</p> - -<p>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according -to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation -messages are sent to the envelope sender and not to the From: address. -But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave -differently. Anyone know? Please let us know at -<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami -(at) nuug.no</a>.</p> + 59 kommuner omfavner nå FiksGataMi + http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html + Mon, 5 Nov 2012 23:00:00 +0100 + <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p> + +<p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs +<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>. Med 59 kommuner +som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen" +13,8 % (av 429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som +slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, +Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, +Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, +Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, +Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, +Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, +Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, +Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og +Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra +<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs +wiki</a>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p> + +<p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive +brukere av FiksGataMi? Se +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en +tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p> + +<p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra +innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p> - Xocai - sjokolade uten helse i hver bit - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html - Tue, 3 Jul 2012 20:40:00 +0200 - <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant -historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem -helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med -trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som -forteller historien:</p> - -<p><ul> - -<li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige - sjokoladepåstander</a></li> - -<li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai - – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li> - -<li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er - det helse i hver bit?</a></li> - -<li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke - før du starter som Xocai distributør</a></li> - -</ul></p> - -<p>Historien er så interessant at selgerne fortjener -Streisand-effekten</p> + The European Central Bank (ECB) take a look at bitcoin + http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_European_Central_Bank__ECB__take_a_look_at_bitcoin.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_European_Central_Bank__ECB__take_a_look_at_bitcoin.html + Sun, 4 Nov 2012 08:30:00 +0100 + <p>Slashdot just ran a story about the European Central Bank (ECB) +<a href="http://www.ecb.europa.eu/pub/pdf/other/virtualcurrencyschemes201210en.pdf">releasing +a report (PDF)</a> about virtual currencies and +<a href="http://www.bitcoin.org/">bitcoin</a>. It is interesting to +see how a member of the bitcoin community +<a href="http://blog.bitinstant.com/blog/2012/10/30/the-ecb-report-on-bitcoin-and-virtual-currencies.html">receive +the report</a>. As for the future, I suspect the central banks and +the governments will outlaw bitcoin if it gain any popularity, to avoid +competition. My thoughts go to the +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Wörgl">Wörgl experiment</a> with +negative inflation on cash which was such a success that it was +terminated by the Austrian National Bank in 1933. A successful +alternative would be a threat to the current money system and gain +powerful forces to work against it.</p> + +<p>While checking out the current status of bitcoin, I also discovered +that the community already seem to have +<a href="http://www.theverge.com/2012/8/27/3271637/bitcoin-savings-trust-pyramid-scheme-shuts-down">experienced +its first pyramid game / Ponzi scheme</a>. Not very surprising, given +how members of "small" communities tend to trust each other. I guess +enterprising crocks will try again and again, as they do anywhere +wealth is available.</p> + + + + + Ode til Frikanalen... + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html + Fri, 2 Nov 2012 23:00:00 +0100 + <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at +<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig +i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>. Bakgrunnen var at +vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få +mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i +Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der +alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle +muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant +annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri +programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår +fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en +webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare. +Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær +programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at +Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte +Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens +produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør +kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å +sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av +kanalens begrensede midler.</p> + +<p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte +til Frikanalen. Mens det i +<a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet +for 2012</a> sto følgende (side 55):</p> + +<blockquote> + +Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til +Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og +driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen +i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen +tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister +i forbindelse med valg. + +</blockquote> + +<p>Så har kulturdepartementet +<a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet +all støtte for 2013</a>:</p> + +<blockquote> + +<p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p> +<p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p> + +<p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i +2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen +skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for +frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p> + +<p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg +betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels +erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er +ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p> + +</blockquote> + +<p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så +vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for +frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er +det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p> + +<p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok +innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over +<a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget +skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant +annet om «åpne kanaler»:</p> + +<blockquote> + +Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil +også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt, +må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til +TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom +egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører +å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle +organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne +kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i +et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten +bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye +distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner. +</blockquote> + +<p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt +av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel +«<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor +åpen blir “Frikanalen”?</a>». Begge tekstene er nyttig lesning for å +forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om +Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p> - Hvem samler inn flest bensinpriser? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html - Mon, 2 Jul 2012 14:30:00 +0200 - <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det -enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å -bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive -tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens -<a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>, -Bitfactorys -<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>, -og Dinsides -<a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>. -Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle -hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni -2012:</p> - -<p><table border="1"> -<tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr> -<tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr> -<tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr> -<tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr> -<table></p> - -<p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de -andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å -gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca. 1600 -bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30 -* 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle -bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha -komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør -prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p> - -<p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har -historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig -å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget -<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en -SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres -jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser -hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert -med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det -første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens -drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent -deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p> + 12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick + http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html + Fri, 26 Oct 2012 14:20:00 +0200 + <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a> +looking after the computers, mostly on the unix side, but in general +all over the place. I am also a member (and currently leader) of +<a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn +make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>. NUUG +is an member organisation for us in Norway interested in free +software, open standards and unix like operating systems, and USENIX +is a US based member organisation with similar targets. And thanks to +these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine +<a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the +mail several times a year. The magazine is great, and I read most of +it every time.</p> + +<p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an +article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from +Fred Hutchinson Cancer Research Center titled +"<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What +Takes Us Down</a>" (longer version also +<a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available +from his own site</a>), where he report what he found when he +processed the outage reports (both planned and unplanned) from the +last twelve years and classified them according to cause, time of day, +etc etc. The article is a good read to get some empirical data on +what kind of problems affect a data centre, but what really inspired +me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p> + +<p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly +standardised messages to this list when a outage was planned or when +it already occurred, to announce the plan and get feedback on the +assumtions on scope and user impact. Here is the two example from the +article: First the unplanned outage: + +<blockquote><pre> +Subject: Exchange 2003 Cluster Issues +Severity: Critical (Unplanned) +Start: Monday, May 7, 2012, 11:58 +End: Monday, May 7, 2012, 12:38 +Duration: 40 minutes +Scope: Exchange 2003 +Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering + a cluster failover. + +User Impact: During this period, all Exchange users were unable to + access e-mail. Zimbra users were unaffected. +Technician: [xxx] +</pre></blockquote> + +Next the planned outage: + +<blockquote><pre> +Subject: H Building Switch Upgrades +Severity: Major (Planned) +Start: Saturday, June 16, 2012, 06:00 +End: Saturday, June 16, 2012, 16:00 +Duration: 10 hours +Scope: H2 Transport +Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end- + stations. We will replace these with newer Catalyst + 4510s. +User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during + this work. Afterward, they will have gigabit + connectivity. +Technician: [xxx] +</pre></blockquote> + +<p>He notes in his article that the date formats and other fields have +been a bit too free form to make it easy to automatically process them +into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601 +dates myself to make it easier to process (in other words I would ask +people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time +format listed above). There are also other issues with the format +that could be improved, read the article for the details.</p> + +<p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a +good idea that I would like to get it implemented here at the +university too. We do register +<a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned +changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing +list, but we do not do so in a structured format and there is not a +report to the same location for unplanned outages. Perhaps something +for other sites to consider too?</p>