X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/6c3daf78e2bfbd43a6dd8bf90b416e953c93a2bd..8790ad6f9ee3d666fb2011b10acac74fd3f7603d:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 896eb78778..7fc2352e24 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,945 +7,634 @@ - Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter! - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html - Wed, 11 Jul 2012 09:00:00 +0200 - <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var -det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan -Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar -og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige -representanter fikk en norsk utgave av boken -<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig -som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å -prioritere utvikling i -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i -stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke -ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til -bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i -sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til -fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling -i debatten.</p> - -<p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for -trykking med en av de mange -<a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på -forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking -til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med -oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om -publisering når boka er ferdig? Kommentarene til -<a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik -Newth</a> og -<a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen -Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på -forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at -<a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av -trykketjenester til prosjektet.</p> - -<p>Jeg har satt opp -<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et -Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg -fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage -oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har -kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og -oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige -oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar -byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte -teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt -igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk -til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene -boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få -oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av -høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og -konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å -gjennomføre oversettelsen.</p> - -<p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende. 169 -stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få -bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i -følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider -det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format), -så jeg gjettet på 400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten 400 -sider. For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på -ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en -sponsor for til å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og -porto, som antagelig kommer på like mye.</p> - -<p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt -og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet -slik at du kan oppdatere direkte.</p> + NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog + http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html + Mon, 1 Oct 2012 08:20:00 +0200 + <p>Som jeg +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev +i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til +utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og +derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS +Office når en kommuniserer med det offentlige.</p> + +<p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> +fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner +<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen +på wikien</a>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i +går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i +dag.</p> - Debian Edu interview: George Bredberg - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__George_Bredberg.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__George_Bredberg.html - Mon, 9 Jul 2012 00:30:00 +0200 - <p>The <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / -Skolelinux</a> project have users all over the globe, but until -recently we have not known about any users in Norway's neighbour -country Sweden. This changed when George Bredberg showed up in March -this year on the mailing list, asking interesting questions about how -to adjust and scale the just released -<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu -Wheezy</a> setup to his liking. He granted me an interview, and I am -happy to share his answers with you here.</p> + Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene! + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html + Mon, 24 Sep 2012 21:20:00 +0200 + <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på +etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende +samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte +det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap +flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>. Men den +vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å +gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat +belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende +lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p> + +<ul> + +<li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The +drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian +2012-09-21</li> + +<li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk +skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet +2012-09-22, basert på +<a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li> + +<li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen: + Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid + 2012-09-22.</li> + +</ul> + +<p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at +vi vet hvor vi skal fly.</p> + + + + + Seventy percent done with Norwegian docbook version of Free Culture + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Seventy_percent_done_with_Norwegian_docbook_version_of_Free_Culture.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Seventy_percent_done_with_Norwegian_docbook_version_of_Free_Culture.html + Sun, 23 Sep 2012 09:30:00 +0200 + <p>Since this summer, I have worked in my spare time on a Norwegian <a +href="http://www.docbook.org/">docbook</a> version of the 2004 book <a +href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig. +The reason is that this book is a great primer on what problems exist +in the current copyright laws, and I want it to be available also for +those that are reluctant do read an English book. + +When I started, I +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">called +for volunteers</a> to help me, but too few have volunteered so far, +and progress is a bit slow. Anyway, today I broken the 70 percent +mark for the first rough translation. At the moment, less than 700 +strings (paragraphs, index terms, titles) are left to translate. With +my current progress of 10-20 strings per day, it will take a while to +complete the translation. This graph show the updated progress:</p> + +<img width="80%" align="center" src="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/progress.png"> + +<p>Progress have slowed down lately due to family and work +commitments. If you want to help, please get in touch, and check out +the project files currently available from +<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p> + +<p>If you are curious what the translated book currently look like, +the updated +<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.pdf?raw=true">PDF</a> +and +<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.epub?raw=true">EPUB</a> +are published on github. The HTML version is published as well, but +github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I +saw no point in linking to that version.</p> + + + + + Vitenskaplig metode i politikken? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html + Thu, 20 Sep 2012 20:00:00 +0200 + <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av +Cabinet Office i England ved navn +<a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test, +Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled +Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble +klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel +<a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad +science</a>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke +vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler +som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat +fra starten av rapporten:</p> + +<blockquote> +<p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine + wheather a policy is working. They are now used extensively in + international development, medicine, and business to identify which + policy, drug or sales method is most effective. They are also at + the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p> + +<p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of + public policy interventions in the UK. We think they should be.</p> +</blockquote> + +<p>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye +penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir +målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters +elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på +politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p> + + + + + Debian Edu interview: Giorgio Pioda + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html + Mon, 17 Sep 2012 14:10:00 +0200 + <p>After a long break in my row of interviews with people in the +<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a> +community, I finally found time to wrap up another. This time it is +Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of +this year, asking questions and inspiring us to improve the first time +administrators experience with Skolelinux. :) The interview was +conduced in May, but I only found time to publish it now.</p> <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> -<p>I'm a 44 year old country guy that have been working 12 years at -the same school as 50% IT-manager and 50% Teacher. My educational -background is fil.kand in history and religious beliefs, an exam as a -"folkhighschool" teacher, that is, for teaching grownups. In -Norwegian I believe it's called "Vuxenupplaring". I also have a master -in "Technology and social change". So I'm not really a tech guy, I -just like to study how humans and technology interact and that is my -perspective when working with IT.</p> +<p>I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher +in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of "light" +university) schools. Five years ago I started to manage a Learning +Management Service server and slowly I got more and more involved with +IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I +got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry +labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in +the IT-courses during university where sufficient to start. Self +training is anyway very important</p> + +<p>I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the +<a href="http://www.spse.ch/">SPSE school</a> (secondary) is a very +special sport school for young people who try to became sport pro (for +all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are +recognised by the Olympic Swiss Organisation. <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?</strong></p> -I have followed the Skolelinux project for quite some time by -now. Earlier I tested out the K12-LTSP project, which we used for some -time, but I really like the idea of having a distribution aimed to be -a complete solution for schools with necessary tools integrated. When -K12-LTSP abandoned that idea some years ago, I started to look more -seriously into Skolelinux instead. +<p>Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it +already several years ago. But since the system was still not +Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn't +use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the +next school year, since the squeeze release solved this security +hole.</p> <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?</strong></p> -The big point of Skolelinux to me is that it is a complete -distribution, ready to install. It has LDAP-support, MS Windows -integration tools and so forth already configured, saving an -administrator a lot of time and headache. We were using another Linux -based thin-client system called Thinlinc, that has served us very -well. But that Skolelinux is based on VNC and LTSP, to me, is better -when it comes to the kind of multimedia used in schools. That is -showing videos from Youtube or educational TV. It is also easier to -mix thin clients with workstations, since the user settings will be the -same. In our VNC-based solution you had to "beat around the bush" by -setting up a second, hidden, home-directory for user settings for the -workstations, because they will be different from the ones used on the -thin clients. Skolelinux support for diskless workstations are very -convenient since a school today often need to use a class room -projector showing videos in full screen. That is easily done with a -small integrated media computer running as a diskless workstation. You -have only two installs to update and configure. One for the thin -clients and one for the workstations. Also saving a lot of time. Our -old system was also based on Redhat and CentOS. They are both very -nice distributions, but they are sometimes painfully slow when it -comes to updating multimedia support and multimedia programs (even -such as Gimp), leaving us with a bit "oldish" applications. Debian is -quicker to update. +<p>Many. First of all there is a strong and living community that is +very generous for help and hints. Chat help is crucial, together with +the mailing list. Second. With Skolelinux you get an already well +engineered platform and you don't have to start to build up your PDC +and your clients from GNU/scratch; I've already done this once and I +can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard +platform, it is way easier to educate other IT people and even if the +head IT is sick another one could pick up the task without too much +hassle.</p> <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?</strong></p> -<p>Debian is a bit too quick when it comes to updating. As an example -we use old HP terminals as thinclients, and two times already this -year (2012) the updates you get from the repositories has stopped -sound from working with them. It's a kernel/ALSA issue. So you have -to be more careful properly testing the updates before you run them in -a production environment. This has never happened with CentOS.</p> - -<p>I also would like to be able to set my own domain-settings at -install time. In Skolelinux they are kind of hard coded into the -distribution, when it comes to LDAP and at least samba integration. -That is more a cosmetic/translation issue, and not a real problem. -Running MS Windows applications within the Skolelinux environment needs -to be better supported. That is, running them seamlessly via RDP, and -support for single-sign on. That will make the transition to free -software easier, because you can keep the applications you really -need. No support will make it impossible if you work in a school where -some applications can't be open source. As for us we really need to -run Adobe InDesign in our journalist classes. We run a journalist -education, and is one of the very few non university ones that is ok:d -by Svenska journalistförbundet (Swedish journalist association). Our -education gives the pupils the right of membership there, once they -are done. This is important if you want to get a job.</p> - -<p>Adobe InDesign is the program most commonly used in newspapers and -magazines. We used Quark Express before, but they seem to loose there -market to Adobe. The only "equivalent" to InDesign in the opensource -world is Scribus, and its not advanced enough. At least not according -to the teacher. I think it would be possible to use it, because they -are not supposed to learn a program, they are supposed to learn how to -edit and compile a newspaper. But politically at our school we are not -there yet. And Scribus lacks a lot of things you find i InDesign.</p> - -<p>We used even a windows program for sound editing when it comes to -the radio-journalist part. The year to come we are going to try -Audacity. That software has the same kind of limitations compared to -Adobe Audition, but that teacher is a bit more open minded. We have -tried Ardour also, but that instead is more like a music studio -program, not intended for the kind of editing taking place in a radio -studio. Its way to complex and the GUI is to scattered when you only -want to cut, make pass-overs, add extra channels and normalise. Those -things you can do in Audacity, but its not as easy as in Audition. You -have to do more things manually with envelopes, and that is a bit old -fashion and timewasting. Its also harder to cut and move sound from -one channel to another, which is a thing that you do frequently -because you often find yourself needing to rearrange parts of the -sound file.</p> - -<p>So, I am not sure we will succeed in replacing even Audition, but we -will try. The problem is the students have certain expectations when -they start an education towards a profession. So the programs has to -look and feel professional. Good thing with radio, there are many -programs out there, that radio studios use, so its not as standardised -as Newspaper editing. That means, it does not really matter what -program they learn, because once they start working they still have to -learn the program the studio uses, so instead focus has to be to learn -the editing part without to much focus on a specific software.</p> +<p>The only real problem I see is that it is a little too less +flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but +there are many reasons that force for another choice. For example the +need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some +devices that have specific software packages for another specific +distribution (I have such a case for whiteboards that have only +Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient +and eduroaming, hoping not to use them ;-)</p> <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> -<p>Myself I'm running Linux Mint, or Ubuntu these days. I use almost -only open source software, and preferably Linux based. When it comes -to most used applications its OpenOffice, and Firefox (of course ;) -)</p> +<p>I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with +mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad +combination is exotic... well I discovered right yesterday that +<a href="http://moo.nac.uci.edu/~hjm/Perceus-Report.html">Perceus</a> +has the same...</p> + +<p>For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good +only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if +something breaks. Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R +statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.</p> <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?</strong></p> -<p>To get schools to use free software there has to be good open -source software that are windows based, to ease the transition. But -it's also very important that the multimedia support is working -flawlessly. The problems with Youtube, Twitter, Facebook and whatever -will create problems when it comes to both teachers and -students. Economy are also important for schools, so using thin -clients, as long as they have good multimedia support, is a very good -idea. It's also important that the open source software works even for -the administration. It's hard to convince the teachers to stick with -open source, if the principal has to run Windows. It also creates a -problem if some classes has to use Windows for there tasks, since that -will create a difference in "status" between classes, so a good -support for running windows applications via the thin client (Linux) -desktop is essential. At least at our school, where we have mixed -level of educations, from high-school to journalist-school.</p> - -<p>Update 2012-07-09 08:30: Paul Wise tipped me on IRC about three -useful sources related to Free Software for radio stations: the LWN -article <a href="https://lwn.net/Articles/481607/">Radio station -management with Airtime</a>, -<a href="http://www.sourcefabric.org/en/airtime/">Airtime</a> which -claim to be a Free open source radio automation software and -<a href="http://www.rivendellaudio.org/">Rivendell</a> which claim to -be complete radio broadcast automation solution. All of them seem -useful to the aspiring radio producer.</p> - - - - - Why do schools waste money on IT? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_do_schools_waste_money_on_IT_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_do_schools_waste_money_on_IT_.html - Sun, 8 Jul 2012 09:40:00 +0200 - <p>In the Debian Edu / Skolelinux project, we have realised that one -of the major blockers for the project success is the purchasing skills -in schools and municipalities. We provide what the happy users of -Debian Edu / Skolelinux say they need and to a lower cost than the -alternatives, and yet so few schools decide to use our solution. I -was pleased to discover the same observation done by mySociety and Tom -Steinberg in his blog post -"<a href="http://www.mysociety.org/2012/06/19/can-you-recognize-the-million-pound-chair/">Can -you recognize the million pound chair?</a>". Read it and weep for the -spending of your tax money.</p> - -<p>Of course there are other factors involved as well, like our -projects bad marketing skills and the Linux community fragmentation -causing worry with the people on the outside, so we as a project need -to keep working hard to gain users, but it is a up-hill battle when -public decision makers are unable to understand computer system -purchases.</p> - - - - - Free Timetabling Software - nice free software - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Timetabling_Software___nice_free_software.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Timetabling_Software___nice_free_software.html - Sat, 7 Jul 2012 09:50:00 +0200 - <p>Included in <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / -Skolelinux</a> is a large collection of end user and school specific -software. It is one of the packages not installed by default but -provided in the Debian archive for schools to install if they want to, -is a system to automatically plan the school time table using -information about available teachers, classes and rooms, combined with -the list of required courses and how many hours each topic should -receive. The software is - -<a href="http://lalescu.ro/liviu/fet/">named FET</a>, and it provide a -graphical user interface to input the required information, save the -result in a fairly simple XML format, and generate time tables for -both teachers and students. It is available both for -<a href="http://lalescu.ro/liviu/fet/download.html">Linux, MacOSX and -Windows</a>.</p> - -<p>This is <a href="http://lalescu.ro/liviu/fet/features.html">the -feature list</a>, liftet from the project web site:</p> - -<p><ul> - - <li>FET is free software, licensed under the GNU GPL v2 or later. - You can freely use, copy, modify and redistribute it </li> - - <li>Localized to en_US (US English, default), ar (Arabic), ca - (Catalan), da (Danish), de (German), el (Greek), es (Spanish), fa - (Persian), fr (French), gl (Galician), he (Hebrew), hu - (Hungarian), id (Indonesian), it (Italian), lt (Lithuanian), mk - (Macedonian), ms (Malay), nl (Dutch), pl (Polish), pt_BR - (Brazilian Portuguese), ro (Romanian), ru (Russian), si (Sinhala), - sk (Slovak), sr (Serbian), tr (Turkish), uk (Ukrainian), uz - (Uzbek) and vi (Vietnamese) (incompletely for some languages) - </li> - - <li>Fully automatic generation algorithm, allowing also - semi-automatic or manual allocation</li> - - <li>Platform independent implementation, allowing running on - GNU/Linux, Windows, Mac and any system that Qt supports </li> - - <li>Flexible modular XML format for the input file, allowing editing - with an XML editor or by hand (besides FET interface)</li> - - <li>Import/export from CSV format</li> - - <li>The resulted timetables are exported into HTML, XML and CSV - formats </li> - - <li>Flexible students structure, organized into sets: years, groups - and subgroups. FET allows overlapping years and groups and - non-overlapping subgroups. You can even define individual students - (as separate sets)</li> - - <li>Each constraint has a weight percentage, from 0.0% to 100.0% - (but some special constraints are allowed to have only 100% weight - percentage)</li> - - <li>Limits for the algorithm (all these limits can be increased on - demand, as a custom version, because this would require a bit more - memory): - <ul> - <li>Maximum total number of hours (periods) per day: 60</li> - <li>Maximum number of working days per week: 35</li> - <li>Maximum total number of teachers: 6000</li> - <li>Maximum total number of sets of students: 30000</li> - <li>Maximum total number of subjects: 6000</li> - <li>Virtually unlimited number of activity tags</li> - <li>Maximum number of activities: 30000</li> - <li>Maximum number of rooms: 6000</li> - <li>Maximum number of buildings: 6000</li> - <li>Possibility of adding multiple teachers and - students sets for each activity. (it is possible - also to have no teachers or no students sets for an - activity)</li> - <li>Virtually unlimited number of time constraints</li> - <li>Virtually unlimited number of space constraints</li> - </ul></li> - - <li>A large and flexible palette of time constraints: - <ul> - <li>Break periods</li> - <li>For teacher(s): - <ul> - <li>Not available periods</li> - <li>Max/min days per week</li> - <li>Max gaps per day/week</li> - <li>Max hours daily/continuously</li> - <li>Min hours daily</li> - <li>Max hours daily/continuously with an activity tag</li> - - <li>Respect working in an hourly interval a max number of - days per week</li> - </ul></li> - <li>For students (sets): - <ul> - <li>Not available periods</li> - <li>Begins early (specify max allowed beginnings at second hour)</li> - <li>Max gaps per day/week</li> - <li>Max hours daily/continuously</li> - <li>Min hours daily</li> - <li>Max hours daily/continuously with an activity tag</li> - - <li>Respect working in an hourly interval a max number of - days per week</li> - </ul></li> - <li>For an activity or a set of activities/subactivities: - <ul> - <li>A single preferred starting time</li> - <li>A set of preferred starting times</li> - <li>A set of preferred time slots</li> - <li>Min/max days between them</li> - <li>End(s) students day</li> - <li>Same starting time/day/hour</li> - <li>Occupy max time slots from selection (a complex and - flexible constraint, useful in many situations)</li> - <li>Consecutive, ordered, grouped (for 2 or 3 (sub)activities)</li> - <li>Not overlapping</li> - <li>Max simultaneous in selected time slots</li> - <li>Min gaps between a set of (sub)activities</li> - </ul></li> - </ul></li> - - <li>A large and flexible palette of space constraints: - <ul> - <li>Room not available periods</li> - <li>For teacher(s): - <ul> - <li>Home room(s)</li> - <li>Max building changes per day/week</li> - <li>Min gaps between building changes</li> - </ul> - </li> - - <li>For students (sets): - <ul> - <li>Home room(s)</li> - <li>Max building changes per day/week</li> - <li>Min gaps between building changes</li> - </ul> - </li> - <li>Preferred room(s): - <ul> - <li>For a subject</li> - <li>For an activity tag</li> - <li>For a subject and an activity tag</li> - <li>Individually for a (sub)activity</li> - </ul> - </li> - - <li>For a set of activities: - <ul> - <li>Occupy a maximum number of different rooms</li> - </ul> - </li> - </ul> - </li> -</ul></p> - -<p>I have not used it myself, as I am not involved in time table -planning at a school, but it seem to work fine when I test it. If you -need to set up your schools time table, and is tired of doing it -manually, check it out. - -A quick summary on how to use it can be found in -<a href="http://marvelsoft.co.in/wp/2012/03/generate-timetable-for-state-cbse-icse-igcse-schools-free/">a -blog post from MarvelSoft</a>. If you find FET useful, please provide -a recipe for the Debian Edu project in the -<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu#Howtos">Debian Edu HowTo -section</a>.</p> +<P>I think that the only real argument that school managers "hear" is +cost reduction. They don't give too much weight on quality, stability, +just because they are normally not open to change.</p> + +<p>Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able +to switch between different OS is a plus value); teachers and managers +don't.</p> + +<p>We decided to move to Linux because students at our school have own +laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use; +we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20 +machine to fix for viral infections... With Linux this has been +reduced to zero, since people installs almost only from official +repositories. I think that our special needs brought us to Linux. +Those who don't have such needs will hardly move to Linux.</p> - Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html - Thu, 5 Jul 2012 23:50:00 +0200 - <p>I føljetongen om H.264 -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot -jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om -hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos -MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega, -og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p> - -<p><blockquote> -<p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000 -<br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt; -<br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt; -<br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt; -<br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p> - -<p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p> - -<p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the -office, so it will be my pleasure to assist you.</p> - -<p>Per your request, attached please find an electronic copy of the -AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of -the License is provided as a convenience and for informational -purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies -provided by MPEG LA may be used.</p> - -<p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website -according to each program. The lists are in alphabetical order, so it -is very easy to search.</p> - -<p>I hope that this was helpful. If we can be of additional -assistance, please let me know.</p> - -<p>Kind regards,</p> - -<p>Sidney A. Wolf -<br>Manager, Global Licensing -<br>MPEG LA</p> -</blockquote></p> - -<p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få -et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et -som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning -fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg -opp med et spørsmål om dette var greit.</p> - -<p><blockquote> -<p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200 -<br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt; -<br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt; -<br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt; -<br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p> - -<p>Thank you for your reply.</p> - -<p>[Sidney Wolf] -<br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC -<br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of -<br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational -<br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies -<br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p> - -<p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the -Internet address of the licensing document was to ensure I could -publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here -in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do -the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it -is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for -others to read?</p> - -<p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website -<br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so -<br>&gt; it is very easy to search.</p> - -<p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the -list of Licensees. I do not know the name of all companies and -organisations in Norway, and thus do not know how to locate the -Norwegian ones on that list.</p> - -<p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance, -<br>&gt; please let me know.</p> - -<p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p> - -<p>-- -<br>Happy hacking -<br>Petter Reinholdtsen</p> -</blockquote></p> - -<p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de -mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til -i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA. - -<p><blockquote> -<p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000 -<br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt; -<br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt; -<br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt; -<br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p> - -<p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p> - -<p>Thank you for your reply.</p> - -<p>We appreciate the additional explanation you have provided and for -asking our permission to publish the electronic copy of the License in -advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the -electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore, -please feel free to send interested parties to the AVC portion of our -website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for -their further reference.</p> - -<p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good -standing on our website according to each program. Due to the large -volume of Licensees, it would be administratively impractical to -provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am -afraid we are not in a position to assist you with your request.</p> - -<p>Kind regards,</p> - -<p>Sidney A. Wolf -<br>Manager, Global Licensing -<br>MPEG LA</p> -</blockquote></p> - -<p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter -setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has -been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC -Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen, -og lokalisere en kopi fra 2007 av -<a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen -mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan -avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe -har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p> - -<p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra -MPEG-LA.</p> - -<p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få -klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig -interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen -"<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA -answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>. Anbefales!</p> + Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html + Sun, 16 Sep 2012 12:00:00 +0200 + <p>Veldig morsomt å se at +<a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og +Akershus</a> bruker kart fra +<a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i +<a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine +kalendere</a>. Vidar Gundersen i kartgruppa +<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller +på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i +kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap. +Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de +det.</p> + +<p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får +følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for +kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis +til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p> - Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html - Thu, 5 Jul 2012 10:40:00 +0200 - <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage -en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt -<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet -inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler -til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk -Postjournal</a>. -<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a> -ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden -jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p> - -<table border="1"> -<tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr> -<tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr> -<tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr> -<tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr> -<tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr> -<tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr> -<tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr> -<tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr> -<tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr> -<tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr> -<tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr> -</table> - -<p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til -den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens, -og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som -et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige -postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p> - -<p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p> - -<p><blockquote> -<p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal? -<br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p> - -<p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig -Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte -postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig -Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p> - -<hr/> - -<p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal? -<br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p> - -<p>Hei</p> - -<p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med -oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken -og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer -vi til OEP 1 gang i uken.</p> -</blockquote></p> - -<p><strong>Medietilsynet</strong></p> -<p><blockquote> -<p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal? -<br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p> - -<p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig -Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet -leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere -til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens -leveringfrekvens?</p> - -<hr> -<p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal? -<br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p> - -<p>Hei!</p> - -<p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi -tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i -løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens -leveringsfrekvens.</p> -</blockquote></p> - -<p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p> -<p><blockquote> -<p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? -<br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p> - -<p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig -Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert -postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16. Hvor -ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk -Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p> - -<hr/> - -<p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? -<br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p> - -<p>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre -institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en -dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen -gikk tapt.</p> - -<p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p> - -<hr/> -<p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? -<br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p> - -<p>Hei!</p> - -<p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers -forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere -OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai. Den -etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på -journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor -offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker -tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere -offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi -gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på -plass de manglende journalene.</p> - -</blockquote></p> - - -<p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p> -<p><blockquote> -<p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal? -<br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p> - -<p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til -Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang -Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk -Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere -fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p> - -<hr/> - -<p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal? -<br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p> - -<p>Hei,</p> - -<p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i -uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p> -</blockquote></p> - -<p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p> -<p><blockquote> -<p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200 -<br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p> - - -<p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til -Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang -Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at -siste levering var 2012-06-06. Hvor ofte pleier Toll- og -avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens -leveringfrekvens?</p> - -<hr> - -<p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000 -<br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p> - -<p>Til: Petter Reinholdtsen</p> - -<p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p> - -<p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke -(hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har -stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p> - -<p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene -ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi -har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal -kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil -bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p> - -<p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p> -</blockquote></p> - -<p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra -alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at -det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser -at det er interesse for leveringen til OEP.</p> - - - - - Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html - Wed, 4 Jul 2012 14:20:00 +0200 - I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med -spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> -er kryptert på RiksTV. De toer sine hender: - -<p><blockquote> -<p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000 -<br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt; -<br>To: Petter Reinholdtsen -<br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;, - postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no -<br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p> - -<p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV, -Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av -1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p> - -<p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse -tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for -opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av -pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs -kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig -uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor -NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i -konsesjonen.</p> - -<p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og -administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for -NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de -spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p> - -<p>Mvh</p> - -<p>Arve Lindboe</p> - -<p>rådgiver, -<br>Medietilsynet</p> -</blockquote></p> - -<p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt -krypteringen av Frikanalen.</p> + IETF activity to standardise video codec + http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html + Sat, 15 Sep 2012 20:00:00 +0200 + <p>After the +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">Opus +codec made</a> it into <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> as +<a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716</a>, I had a look +to see if there is any activity in IETF to standardise a video codec +too, and I was happy to discover that there is some activity in this +area. A non-"working group" mailing list +<a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/video-codec">video-codec</a> +was +<a href="http://ietf.10.n7.nabble.com/New-Non-WG-Mailing-List-video-codec-Video-codec-BoF-discussion-list-td119548.html">created 2012-08-20</a>. It is intended to discuss the topic and if a +formal working group should be formed.</p> + +<p>I look forward to see how this plays out. There is already +<a href="http://www.ietf.org/mail-archive/web/video-codec/current/msg00003.html">an +email from someone</a> in the MPEG group at ISO asking people to +participate in the ISO group. Given how ISO failed with OOXML and given +that it so far (as far as I can remember) only have produced +multimedia formats requiring royalty payments, I suspect +joining the ISO group would be a complete waste of time, but I am not +involved in any codec work and my opinion will not matter much.</p> + +<p>If one of my readers is involved with codec work, I hope she will +join this work to standardise a royalty free video codec within +IETF.</p> - Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html - Tue, 3 Jul 2012 23:30:00 +0200 - <p>In the NUUG <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> -project (Norwegian version of -<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> from -<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>), we have discovered -a problem with the municipalities using -<a href="http://www.zimbra.com/">Zimbra</a>. When FiksGataMi send a -problem report to the government, the email From: address is set to -the address of the person reporting the problem, while envelope sender -is set to the FiksGataMi contact address. The intention is to make -sure the municipality send any replies to the person reporting the -problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG. -This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using -Zimbra. Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to -send an automatic reply to report that the message has been received, -and this message is sent to the envelope sender and not the address in -the From: header.</p> - -<p>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs -request-tracker instance instead of to the person reporting the -problem. We can not really change the envelope sender address, as -this would make it impossible for us to discover when there are -problems with the MTAs receiving problem reports. We have been in -contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing -to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better -behaviour.</p> - -<p>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according -to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation -messages are sent to the envelope sender and not to the From: address. -But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave -differently. Anyone know? Please let us know at -<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami -(at) nuug.no</a>.</p> + IETF standardize its first multimedia codec: Opus + http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html + Wed, 12 Sep 2012 13:50:00 +0200 + <p>Yesterday, <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> announced the +publication of of +<a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716, the Definition +of the Opus Audio Codec</a>, a low latency, variable bandwidth, codec +intended for both VoIP, film and music. This is the first time, as +far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec. In +<a href="http://tools.ietf.org/html/rfc3533">RFC 3533</a>, IETF +standardized the OGG container format, and it has proven to be a great +royalty free container for audio, video and movies. I hope IETF will +continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG +have proven incapable of securing everyone equal rights to publish +multimedia content on the Internet.</p> + +<p>IETF require two interoperating independent implementations to +ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty +free specifications. Both are key factors to allow everyone (rich and +poor), to compete on equal terms on the Internet.</p> + +<p>Visit the <a href="http://opus-codec.org/">Opus project page</a> if +you want to learn more about the solution.</p> - Xocai - sjokolade uten helse i hver bit - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html - Tue, 3 Jul 2012 20:40:00 +0200 - <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant -historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem -helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med -trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som -forteller historien:</p> - -<p><ul> - -<li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige - sjokoladepåstander</a></li> - -<li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai - – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li> - -<li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er - det helse i hver bit?</a></li> - -<li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke - før du starter som Xocai distributør</a></li> - -</ul></p> - -<p>Historien er så interessant at selgerne fortjener -Streisand-effekten</p> + E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo) + http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html + Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200 + <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet +ute på høring, og +<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG +skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som +fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et +innlegg i Bergens Tidende med tittelen +<a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a> +som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha +hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke +kan ha valg over Internet.</p> + +<p>Innlegget i BT forteller at det skal være et +<a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar +om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen +2012-09-12 9-11:45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og +kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som +fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p> + +<p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine +lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg +gjengir den derfor her i sin helhet.</p> + +<blockquote> +<p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk +stemmegivning</strong></p> + +<p>Petter Reinholdtsen +<br>Leder i foreningen NUUG +<br>2006-09-30</p> + +<p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å +kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre +innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av +NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik +Naggum og Håvard Fosseng.</p> + +<p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig +å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i +listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation +of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer +hvilke egenskaper som er viktige:</p> + +<ul> + +<li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en +stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige +opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med +i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at +den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at +unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og +korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke +nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li> + +<li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til +å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en +gang.</li> + +<li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som +arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den +som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte +på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg +av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt +måte.</li> + +<li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst +uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li> + +</ul> + +<p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er +med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p> + +<p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i +opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må +være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig +å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk +lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på +avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i +ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en +annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut +for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk +stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som +stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir +talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør +sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som +sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av +opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan +kontrolleres på nytt.</p> + +<p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan +kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette +skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan +systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller +fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig +at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne +velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet +tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av +det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der +kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene +som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare +som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal, +f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra +leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold +og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri +programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri +programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike +systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske +valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og +2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver +enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et +slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid. + +<p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p> + +<p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte +markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en +papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at +de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble +voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige +opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte +opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis +det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke +resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene +ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det +er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å +forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p> + +<p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i +1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en +avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å +påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et +ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p> + +<p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p> + +<p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske +valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av +dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og +Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan +systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig +avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene +kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har +nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge +bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra +USA.</p> + +<p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg +på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent +et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem +som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i +ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan +påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer +(ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik +påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte +valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse +problemene.</p> + +<p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p> + +<p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via +trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer +mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å +stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan +kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av +fri programvare.</p> + +<p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut +sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere +seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til +hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt +mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik +mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig +inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være +sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det +fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på +et fri programvaresystem.</p> + +<p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i +rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som +bør vurderes nøye.</p> + +<p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at +"brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det +er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes +til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom +brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves +et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller +sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en +sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet +sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å +unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det +nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av +sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En +brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En +annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe +trafikk som den første ikke tar høyde for. + +<p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen +antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør +forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ +sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om +hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil +konfigurert eller ikke oppdatert?</p> + +<p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i +rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne +oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som +ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p> + +<p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe +Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til +et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da +vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at +applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning +kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det +er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan +sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder +valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I +tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn +kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av +tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på +kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes +at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p> + +<p><strong>Referanser</strong></p> + +<ul> + +<li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a +Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University +Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996 +http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li> + +<li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som +fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li> + +<li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004 +http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li> + +<li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk +vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li> + +<li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også +elektroniske valgsystemer må være +etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li> + +<li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet +elektronisk stemmegivingssystem +http://bluescreen.sourceforge.net/</li> + +<li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia) +http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li> + +<li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av +Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward +W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/ +http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li> + +<li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy +Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li> + +<li>Styreframlegg om elektronisk votering ved +UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml +http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf +http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li> + +<li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger +Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg +http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li> + +<li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li> + +<li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li> + +</ul> +</blockquote> + +<p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men +hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet +e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert +<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs +wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og +artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p> - Hvem samler inn flest bensinpriser? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html - Mon, 2 Jul 2012 14:30:00 +0200 - <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det -enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å -bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive -tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens -<a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>, -Bitfactorys -<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>, -og Dinsides -<a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>. -Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle -hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni -2012:</p> - -<p><table border="1"> -<tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr> -<tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr> -<tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr> -<tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr> -<table></p> - -<p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de -andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å -gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca. 1600 -bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30 -* 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle -bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha -komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør -prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p> - -<p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har -historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig -å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget -<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en -SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres -jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser -hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert -med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det -første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens -drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent -deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p> + Git repository for song book for Computer Scientists + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html + Fri, 7 Sep 2012 13:50:00 +0200 + <p>As I +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html">mentioned +this summer</a>, I have created a Computer Science song book a few +years ago, and today I finally found time to create a public +<a href="https://gitorious.org/pere-cs-songbook/pere-cs-songbook">Gitorious +repository for the project</a>.</p> + +<p>If you want to help out, please clone the source and submit patches +to the HTML version. To generate the PDF and PostScript version, +please use prince XML, or let me know about a useful free software +processor capable of creating a good looking PDF from the HTML.</p> + +<p>Want to sing? You can still find the song book in HTML, PDF and +PostScript formats at +<a href="http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/">Petter's Computer +Science Songbook</a>.</p>