X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/6c3daf78e2bfbd43a6dd8bf90b416e953c93a2bd..164f8cb1046a8f2f9e810bc5b5896e15c101c47c:/blog/index.html

diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html
index 47066c71b0..d3501860ca 100644
--- a/blog/index.html
+++ b/blog/index.html
@@ -20,76 +20,113 @@
 
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a></div>
-      <div class="date">11th July 2012</div>
-      <div class="body"><p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
-det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
-Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
-og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
-representanter fikk en norsk utgave av boken
-<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
-som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
-prioritere utvikling i
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
-stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
-ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
-bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
-sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
-fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
-i debatten.</p>
-
-<p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
-trykking med en av de mange
-<a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
-forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
-til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
-oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
-publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
-<a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
-Newth</a> og
-<a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
-Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
-forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
-<a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
-trykketjenester til prosjektet.</p>
-
-<p>Jeg har satt opp
-<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
-Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
-fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
-oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
-kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
-oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
-oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
-byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
-teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
-igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
-til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
-boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
-oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
-høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
-konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
-gjennomføre oversettelsen.</p>
-
-<p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
-stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
-bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
-følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
-det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
-så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
-sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
-ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
-sponsor for til å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
-porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
-
-<p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
-og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
-slik at du kan oppdatere direkte.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a></div>
+      <div class="date"> 2nd October 2012</div>
+      <div class="body"><p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
+stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
+et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
+det vi sendte ut:</p>
+
+<p>Oslo, 2012-10-02</p>
+
+<p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
+synonymordliste</strong></p>
+
+<p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
+stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
+noe utviklerne er veldig glade for.</p>
+
+<p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
+skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
+over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
+det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
+som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
+fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
+som kan bidra i prosjektet.</p>
+
+<p><blockquote>
+ - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
+   for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
+   Petter Reinholdtsen.
+</blockquote></p>
+
+<p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
+synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
+og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
+prøvestadiet og meget liten.</p>
+
+<p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
+LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
+en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
+BSD.</p>
+
+<p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
+fra prosjektsidene på
+<a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
+LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
+
+<p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
+prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
+utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
+relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
+Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
+annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
+
+<p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
+LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
+langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
+også svært velkomne.</p>
+
+<p><strong>Kontaktperson</strong></p>
+
+<p><blockquote>
+Axel Bojer, prosjektdeltager
+<br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
+<br>Tlf: +47 954 32 417
+</blockquote></p>
+
+<p><strong>Referanser</strong></p>
+
+<ul>
+
+<li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
+    <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
+<li>Samiske korrekturverktøy:
+    <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
+<li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
+    <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
+<li>Last ned ordlistene:
+    <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
+    (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
+</ul>
+
+<p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
+
+<p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
+
+<ul>
+
+<li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
+    release often enough to justify three digits.</li>
+<li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
+    no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
+<li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
+    control where to install these.</li>
+<li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
+    boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
+<li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
+    updated script.</li>
+<li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
+<li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
+    allowing words like e-post.</li>
+<li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
+    no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
+</ul>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>. 
         
         
       </div>
@@ -97,166 +134,69 @@ slik at du kan oppdatere direkte.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__George_Bredberg.html">Debian Edu interview: George Bredberg</a></div>
-      <div class="date"> 9th July 2012</div>
-      <div class="body"><p>The <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu /
-Skolelinux</a> project have users all over the globe, but until
-recently we have not known about any users in Norway's neighbour
-country Sweden.  This changed when George Bredberg showed up in March
-this year on the mailing list, asking interesting questions about how
-to adjust and scale the just released
-<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
-Wheezy</a> setup to his liking.  He granted me an interview, and I am
-happy to share his answers with you here.</p>
-
-<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
-
-<p>I'm a 44 year old country guy that have been working 12 years at
-the same school as 50% IT-manager and 50% Teacher. My educational
-background is fil.kand in history and religious beliefs, an exam as a
-"folkhighschool" teacher, that is, for teaching grownups.  In
-Norwegian I believe it's called "Vuxenupplaring". I also have a master
-in "Technology and social change". So I'm not really a tech guy, I
-just like to study how humans and technology interact and that is my
-perspective when working with IT.</p>
-
-<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
-project?</strong></p>
-
-I have followed the Skolelinux project for quite some time by
-now. Earlier I tested out the K12-LTSP project, which we used for some
-time, but I really like the idea of having a distribution aimed to be
-a complete solution for schools with necessary tools integrated. When
-K12-LTSP abandoned that idea some years ago, I started to look more
-seriously into Skolelinux instead.
-
-<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
-
-The big point of Skolelinux to me is that it is a complete
-distribution, ready to install. It has LDAP-support, MS Windows
-integration tools and so forth already configured, saving an
-administrator a lot of time and headache. We were using another Linux
-based thin-client system called Thinlinc, that has served us very
-well. But that Skolelinux is based on VNC and LTSP, to me, is better
-when it comes to the kind of multimedia used in schools. That is
-showing videos from Youtube or educational TV. It is also easier to
-mix thin clients with workstations, since the user settings will be the
-same. In our VNC-based solution you had to "beat around the bush" by
-setting up a second, hidden, home-directory for user settings for the
-workstations, because they will be different from the ones used on the
-thin clients. Skolelinux support for diskless workstations are very
-convenient since a school today often need to use a class room
-projector showing videos in full screen. That is easily done with a
-small integrated media computer running as a diskless workstation. You
-have only two installs to update and configure. One for the thin
-clients and one for the workstations. Also saving a lot of time.  Our
-old system was also based on Redhat and CentOS. They are both very
-nice distributions, but they are sometimes painfully slow when it
-comes to updating multimedia support and multimedia programs (even
-such as Gimp), leaving us with a bit "oldish" applications. Debian is
-quicker to update.
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a></div>
+      <div class="date"> 1st October 2012</div>
+      <div class="body"><p>Som jeg
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
+i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
+utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
+derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
+Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
+
+<p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
+fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
+<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
+på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
+går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
+dag.</p>
+</div>
+      <div class="tags">
+        
+        
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>. 
+        
+        
+      </div>
+    </div>
+    <div class="padding"></div>
+    
+    <div class="entry">
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a></div>
+      <div class="date">24th September 2012</div>
+      <div class="body"><p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
+etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
+samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
+det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
+flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
+vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
+gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
+belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
+lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
 
-<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
+<ul>
 
-<p>Debian is a bit too quick when it comes to updating. As an example
-we use old HP terminals as thinclients, and two times already this
-year (2012) the updates you get from the repositories has stopped
-sound from working with them.  It's a kernel/ALSA issue. So you have
-to be more careful properly testing the updates before you run them in
-a production environment. This has never happened with CentOS.</p>
-
-<p>I also would like to be able to set my own domain-settings at
-install time.  In Skolelinux they are kind of hard coded into the
-distribution, when it comes to LDAP and at least samba integration.
-That is more a cosmetic/translation issue, and not a real problem.
-Running MS Windows applications within the Skolelinux environment needs
-to be better supported. That is, running them seamlessly via RDP, and
-support for single-sign on.  That will make the transition to free
-software easier, because you can keep the applications you really
-need.  No support will make it impossible if you work in a school where
-some applications can't be open source. As for us we really need to
-run Adobe InDesign in our journalist classes.  We run a journalist
-education, and is one of the very few non university ones that is ok:d
-by Svenska journalistförbundet (Swedish journalist association).  Our
-education gives the pupils the right of membership there, once they
-are done.  This is important if you want to get a job.</p>
-
-<p>Adobe InDesign is the program most commonly used in newspapers and
-magazines.  We used Quark Express before, but they seem to loose there
-market to Adobe. The only "equivalent" to InDesign in the opensource
-world is Scribus, and its not advanced enough. At least not according
-to the teacher. I think it would be possible to use it, because they
-are not supposed to learn a program, they are supposed to learn how to
-edit and compile a newspaper.  But politically at our school we are not
-there yet.  And Scribus lacks a lot of things you find i InDesign.</p>
-
-<p>We used even a windows program for sound editing when it comes to
-the radio-journalist part. The year to come we are going to try
-Audacity. That software has the same kind of limitations compared to
-Adobe Audition, but that teacher is a bit more open minded. We have
-tried Ardour also, but that instead is more like a music studio
-program, not intended for the kind of editing taking place in a radio
-studio. Its way to complex and the GUI is to scattered when you only
-want to cut, make pass-overs, add extra channels and normalise.  Those
-things you can do in Audacity, but its not as easy as in Audition. You
-have to do more things manually with envelopes, and that is a bit old
-fashion and timewasting. Its also harder to cut and move sound from
-one channel to another, which is a thing that you do frequently
-because you often find yourself needing to rearrange parts of the
-sound file.</p>
-
-<p>So, I am not sure we will succeed in replacing even Audition, but we
-will try.  The problem is the students have certain expectations when
-they start an education towards a profession.  So the programs has to
-look and feel professional.  Good thing with radio, there are many
-programs out there, that radio studios use, so its not as standardised
-as Newspaper editing. That means, it does not really matter what
-program they learn, because once they start working they still have to
-learn the program the studio uses, so instead focus has to be to learn
-the editing part without to much focus on a specific software.</p>
+<li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
+drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
+2012-09-21</li>
 
-<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+<li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
+skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
+2012-09-22, basert på
+<a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
 
-<p>Myself I'm running Linux Mint, or Ubuntu these days.  I use almost
-only open source software, and preferably Linux based. When it comes
-to most used applications its OpenOffice, and Firefox (of course ;)
-)</p>
+<li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
+  Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
+  2012-09-22.</li>
 
-<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?</strong></p>
+</ul>
 
-<p>To get schools to use free software there has to be good open
-source software that are windows based, to ease the transition. But
-it's also very important that the multimedia support is working
-flawlessly.  The problems with Youtube, Twitter, Facebook and whatever
-will create problems when it comes to both teachers and
-students. Economy are also important for schools, so using thin
-clients, as long as they have good multimedia support, is a very good
-idea. It's also important that the open source software works even for
-the administration.  It's hard to convince the teachers to stick with
-open source, if the principal has to run Windows.  It also creates a
-problem if some classes has to use Windows for there tasks, since that
-will create a difference in "status" between classes, so a good
-support for running windows applications via the thin client (Linux)
-desktop is essential.  At least at our school, where we have mixed
-level of educations, from high-school to journalist-school.</p>
-
-<p>Update 2012-07-09 08:30: Paul Wise tipped me on IRC about three
-useful sources related to Free Software for radio stations: the LWN
-article <a href="https://lwn.net/Articles/481607/">Radio station
-management with Airtime</a>,
-<a href="http://www.sourcefabric.org/en/airtime/">Airtime</a> which
-claim to be a Free open source radio automation software and
-<a href="http://www.rivendellaudio.org/">Rivendell</a> which claim to
-be complete radio broadcast automation solution.  All of them seem
-useful to the aspiring radio producer.</p>
+<p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
+vi vet hvor vi skal fly.</p>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>. 
         
         
       </div>
@@ -264,30 +204,44 @@ useful to the aspiring radio producer.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_do_schools_waste_money_on_IT_.html">Why do schools waste money on IT?</a></div>
-      <div class="date"> 8th July 2012</div>
-      <div class="body"><p>In the Debian Edu / Skolelinux project, we have realised that one
-of the major blockers for the project success is the purchasing skills
-in schools and municipalities.  We provide what the happy users of
-Debian Edu / Skolelinux say they need and to a lower cost than the
-alternatives, and yet so few schools decide to use our solution.  I
-was pleased to discover the same observation done by mySociety and Tom
-Steinberg in his blog post
-"<a href="http://www.mysociety.org/2012/06/19/can-you-recognize-the-million-pound-chair/">Can
-you recognize the million pound chair?</a>".  Read it and weep for the
-spending of your tax money.</p>
-
-<p>Of course there are other factors involved as well, like our
-projects bad marketing skills and the Linux community fragmentation
-causing worry with the people on the outside, so we as a project need
-to keep working hard to gain users, but it is a up-hill battle when
-public decision makers are unable to understand computer system
-purchases.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Seventy_percent_done_with_Norwegian_docbook_version_of_Free_Culture.html">Seventy percent done with Norwegian docbook version of Free Culture</a></div>
+      <div class="date">23rd September 2012</div>
+      <div class="body"><p>Since this summer, I have worked in my spare time on a Norwegian <a
+href="http://www.docbook.org/">docbook</a> version of the 2004 book <a
+href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
+The reason is that this book is a great primer on what problems exist
+in the current copyright laws, and I want it to be available also for
+those that are reluctant do read an English book.
+
+When I started, I 
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">called
+for volunteers</a> to help me, but too few have volunteered so far,
+and progress is a bit slow.  Anyway, today I broken the 70 percent
+mark for the first rough translation.  At the moment, less than 700
+strings (paragraphs, index terms, titles) are left to translate.  With
+my current progress of 10-20 strings per day, it will take a while to
+complete the translation.  This graph show the updated progress:</p>
+
+<img width="80%" align="center" src="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/progress.png">
+
+<p>Progress have slowed down lately due to family and work
+commitments.  If you want to help, please get in touch, and check out
+the project files currently available from
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
+
+<p>If you are curious what the translated book currently look like,
+the updated
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.pdf?raw=true">PDF</a>
+and
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.epub?raw=true">EPUB</a>
+are published on github.  The HTML version is published as well, but
+github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I
+saw no point in linking to that version.</p>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>. 
         
         
       </div>
@@ -295,182 +249,41 @@ purchases.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Timetabling_Software___nice_free_software.html">Free Timetabling Software - nice free software</a></div>
-      <div class="date"> 7th July 2012</div>
-      <div class="body"><p>Included in <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu /
-Skolelinux</a> is a large collection of end user and school specific
-software.  It is one of the packages not installed by default but
-provided in the Debian archive for schools to install if they want to,
-is a system to automatically plan the school time table using
-information about available teachers, classes and rooms, combined with
-the list of required courses and how many hours each topic should
-receive.  The software is
-
-<a href="http://lalescu.ro/liviu/fet/">named FET</a>, and it provide a
-graphical user interface to input the required information, save the
-result in a fairly simple XML format, and generate time tables for
-both teachers and students.  It is available both for
-<a href="http://lalescu.ro/liviu/fet/download.html">Linux, MacOSX and
-Windows</a>.</p>
-
-<p>This is <a href="http://lalescu.ro/liviu/fet/features.html">the
-feature list</a>, liftet from the project web site:</p>
-
-<p><ul>
-
-  <li>FET is free software, licensed under the GNU GPL v2 or later.
-    You can freely use, copy, modify and redistribute it </li>
-	
-  <li>Localized to en_US (US English, default), ar (Arabic), ca
-    (Catalan), da (Danish), de (German), el (Greek), es (Spanish), fa
-    (Persian), fr (French), gl (Galician), he (Hebrew), hu
-    (Hungarian), id (Indonesian), it (Italian), lt (Lithuanian), mk
-    (Macedonian), ms (Malay), nl (Dutch), pl (Polish), pt_BR
-    (Brazilian Portuguese), ro (Romanian), ru (Russian), si (Sinhala),
-    sk (Slovak), sr (Serbian), tr (Turkish), uk (Ukrainian), uz
-    (Uzbek) and vi (Vietnamese) (incompletely for some languages)
-    </li>
-	
-  <li>Fully automatic generation algorithm, allowing also
-    semi-automatic or manual allocation</li>
-	
-  <li>Platform independent implementation, allowing running on
-    GNU/Linux, Windows, Mac and any system that Qt supports </li>
-	
-  <li>Flexible modular XML format for the input file, allowing editing
-    with an XML editor or by hand (besides FET interface)</li>
-	
-  <li>Import/export from CSV format</li>
-	
-  <li>The resulted timetables are exported into HTML, XML and CSV
-    formats </li>
-	
-  <li>Flexible students structure, organized into sets: years, groups
-    and subgroups. FET allows overlapping years and groups and
-    non-overlapping subgroups. You can even define individual students
-    (as separate sets)</li>
-	
-  <li>Each constraint has a weight percentage, from 0.0% to 100.0%
-    (but some special constraints are allowed to have only 100% weight
-    percentage)</li>
-	
-  <li>Limits for the algorithm (all these limits can be increased on
-    demand, as a custom version, because this would require a bit more
-    memory):
-    <ul>
-      <li>Maximum total number of hours (periods) per day: 60</li>
-      <li>Maximum number of working days per week: 35</li>
-      <li>Maximum total number of teachers: 6000</li>
-      <li>Maximum total number of sets of students: 30000</li>
-      <li>Maximum total number of subjects: 6000</li>
-      <li>Virtually unlimited number of activity tags</li>
-      <li>Maximum number of activities: 30000</li>
-      <li>Maximum number of rooms: 6000</li>
-      <li>Maximum number of buildings: 6000</li>
-      <li>Possibility of adding multiple teachers and
-          students sets for each activity.  (it is possible
-          also to have no teachers or no students sets for an
-          activity)</li>
-      <li>Virtually unlimited number of time constraints</li>
-      <li>Virtually unlimited number of space constraints</li>
-    </ul></li>
-
-  <li>A large and flexible palette of time constraints:
-    <ul>
-      <li>Break periods</li>
-      <li>For teacher(s):
-        <ul>
-    	  <li>Not available periods</li>
-	  <li>Max/min days per week</li>
-	  <li>Max gaps per day/week</li>
-	  <li>Max hours daily/continuously</li>
-	  <li>Min hours daily</li>
-	  <li>Max hours daily/continuously with an activity tag</li>
-
-	  <li>Respect working in an hourly interval a max number of
- 	    days per week</li>
-	</ul></li>
-      <li>For students (sets):
-	<ul>
-	  <li>Not available periods</li>
-	  <li>Begins early (specify max allowed beginnings at second hour)</li>
-	  <li>Max gaps per day/week</li>
-	  <li>Max hours daily/continuously</li>
-	  <li>Min hours daily</li>
-	  <li>Max hours daily/continuously with an activity tag</li>
-
-	  <li>Respect working in an hourly interval a max number of
-	    days per week</li>
-	</ul></li>
-      <li>For an activity or a set of activities/subactivities:
-        <ul>
-	  <li>A single preferred starting time</li>
-	  <li>A set of preferred starting times</li>
-	  <li>A set of preferred time slots</li>
-	  <li>Min/max days between them</li>
-	  <li>End(s) students day</li>
-	  <li>Same starting time/day/hour</li>
-	  <li>Occupy max time slots from selection (a complex and
-	    flexible constraint, useful in many situations)</li>
-  	  <li>Consecutive, ordered, grouped (for 2 or 3 (sub)activities)</li>
-	  <li>Not overlapping</li>
-	  <li>Max simultaneous in selected time slots</li>
-	  <li>Min gaps between a set of (sub)activities</li>
-	</ul></li>
-    </ul></li>
-
-  <li>A large and flexible palette of space constraints:
-    <ul>
-      <li>Room not available periods</li>
-      <li>For teacher(s):
-        <ul>
-	  <li>Home room(s)</li>
-	  <li>Max building changes per day/week</li>
-	  <li>Min gaps between building changes</li>
-	</ul>
-      </li>
-		
-      <li>For students (sets):
-        <ul>
-	  <li>Home room(s)</li>
-	  <li>Max building changes per day/week</li>
-	  <li>Min gaps between building changes</li>
-	</ul>
-      </li>
-      <li>Preferred room(s):
-        <ul>
-	  <li>For a subject</li>
-	  <li>For an activity tag</li>
-	  <li>For a subject and an activity tag</li>
-	  <li>Individually for a (sub)activity</li>
-	</ul>
-      </li>
-
-      <li>For a set of activities:
-        <ul>
-	  <li>Occupy a maximum number of different rooms</li>
-	</ul>
-      </li>
-    </ul>
-  </li>
-</ul></p>
-
-<p>I have not used it myself, as I am not involved in time table
-planning at a school, but it seem to work fine when I test it.  If you
-need to set up your schools time table, and is tired of doing it
-manually, check it out. 
-
-A quick summary on how to use it can be found in
-<a href="http://marvelsoft.co.in/wp/2012/03/generate-timetable-for-state-cbse-icse-igcse-schools-free/">a
-blog post from MarvelSoft</a>.  If you find FET useful, please provide
-a recipe for the Debian Edu project in the
-<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu#Howtos">Debian Edu HowTo
-section</a>.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a></div>
+      <div class="date">20th September 2012</div>
+      <div class="body"><p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
+Cabinet Office i England ved navn
+<a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
+Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
+Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
+klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
+<a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
+science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
+vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
+som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
+fra starten av rapporten:</p>
+
+<blockquote>
+<p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
+  wheather a policy is working.  They are now used extensively in
+  international development, medicine, and business to identify which
+  policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
+  the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
+
+<p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
+  public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
+</blockquote>
+
+<p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
+penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
+målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
+elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
+politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>. 
         
         
       </div>
@@ -478,155 +291,105 @@ section</a>.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a></div>
-      <div class="date"> 5th July 2012</div>
-      <div class="body"><p>I føljetongen om H.264
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
-jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
-hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
-MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
-og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html">Debian Edu interview: Giorgio Pioda</a></div>
+      <div class="date">17th September 2012</div>
+      <div class="body"><p>After a long break in my row of interviews with people in the
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
+community, I finally found time to wrap up another.  This time it is
+Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of
+this year, asking questions and inspiring us to improve the first time
+administrators experience with Skolelinux. :) The interview was
+conduced in May, but I only found time to publish it now.</p>
 
-<p><blockquote>
-<p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
-<br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
-<br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
-<br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
-<br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
+<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 
-<p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
+<p>I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher
+in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of "light"
+university) schools. Five years ago I started to manage a Learning
+Management Service server and slowly I got more and more involved with
+IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I
+got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry
+labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in
+the IT-courses during university where sufficient to start. Self
+training is anyway very important</p>
+
+<p>I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the
+<a href="http://www.spse.ch/">SPSE school</a> (secondary) is a very
+special sport school for young people who try to became sport pro (for
+all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are
+recognised by the Olympic Swiss Organisation.
 
-<p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
-office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
+<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?</strong></p>
 
-<p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
-AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
-the License is provided as a convenience and for informational
-purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
-provided by MPEG LA may be used.</p>
+<p>Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it
+already several years ago. But since the system was still not
+Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn't
+use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the
+next school year, since the squeeze release solved this security
+hole.</p>
 
-<p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
-according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
-is very easy to search.</p>
+<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
 
-<p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
-assistance, please let me know.</p>
+<p>Many. First of all there is a strong and living community that is
+very generous for help and hints.  Chat help is crucial, together with
+the mailing list.  Second. With Skolelinux you get an already well
+engineered platform and you don't have to start to build up your PDC
+and your clients from GNU/scratch; I've already done this once and I
+can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard
+platform, it is way easier to educate other IT people and even if the
+head IT is sick another one could pick up the task without too much
+hassle.</p>
 
-<p>Kind regards,</p>
+<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
 
-<p>Sidney A. Wolf
-<br>Manager, Global Licensing
-<br>MPEG LA</p>
-</blockquote></p>
+<p>The only real problem I see is that it is a little too less
+flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but
+there are many reasons that force for another choice. For example the
+need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some
+devices that have specific software packages for another specific
+distribution (I have such a case for whiteboards that have only
+Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient
+and eduroaming, hoping not to use them ;-)</p>
 
-<p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
-et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
-som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
-fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
-opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
+<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 
-<p><blockquote>
-<p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
-<br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
-<br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
-<br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
-<br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
-
-<p>Thank you for your reply.</p>
-
-<p>[Sidney Wolf]
-<br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
-<br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
-<br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
-<br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
-<br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
-
-<p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
-Internet address of the licensing document was to ensure I could
-publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
-in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
-the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
-is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
-others to read?</p>
-
-<p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
-<br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
-<br>&gt; it is very easy to search.</p>
-
-<p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
-list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
-organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
-Norwegian ones on that list.</p>
-
-<p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
-<br>&gt; please let me know.</p>
-
-<p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
-
-<p>--
-<br>Happy hacking
-<br>Petter Reinholdtsen</p>
-</blockquote></p>
+<p>I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with
+mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad
+combination is exotic... well I discovered right yesterday that
+<a href="http://moo.nac.uci.edu/~hjm/Perceus-Report.html">Perceus</a>
+has the same...</p>
 
-<p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
-mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
-i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
+<p>For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good
+only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if
+something breaks.  Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R
+statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.</p>
 
-<p><blockquote>
-<p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
-<br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
-<br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
-<br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
-<br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
-
-<p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
-
-<p>Thank you for your reply.</p>
-
-<p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
-asking our permission to publish the electronic copy of the License in
-advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
-electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
-please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
-website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
-their further reference.</p>
-
-<p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
-standing on our website according to each program. Due to the large
-volume of Licensees, it would be administratively impractical to
-provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
-afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
-
-<p>Kind regards,</p>
-
-<p>Sidney A. Wolf
-<br>Manager, Global Licensing
-<br>MPEG LA</p>
-</blockquote></p>
+<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?</strong></p>
 
-<p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
-setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
-been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
-Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
-og lokalisere en kopi fra 2007 av
-<a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
-mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
-avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
-har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
-
-<p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
-MPEG-LA.</p>
-
-<p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
-klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
-interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
-"<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
-answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
+<P>I think that the only real argument that school managers "hear" is
+cost reduction. They don't give too much weight on quality, stability,
+just because they are normally not open to change.</p>
+
+<p>Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able
+to switch between different OS is a plus value); teachers and managers
+don't.</p>
+
+<p>We decided to move to Linux because students at our school have own
+laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use;
+we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20
+machine to fix for viral infections... With Linux this has been
+reduced to zero, since people installs almost only from official
+repositories. I think that our special needs brought us to Linux.
+Those who don't have such needs will hardly move to Linux.</p>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>. 
         
         
       </div>
@@ -634,195 +397,29 @@ answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a></div>
-      <div class="date"> 5th July 2012</div>
-      <div class="body"><p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
-en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
-<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
-inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
-til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
-Postjournal</a>.
-<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
-ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
-jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
-
-<table border="1">
-<tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
-<tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
-<tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
-<tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
-<tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
-<tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
-<tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
-<tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
-<tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
-<tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
-<tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
-</table>
-
-<p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
-den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
-og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
-et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
-postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
-
-<p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
-<br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
-
-<p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
-Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
-postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
-Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
-
-<hr/>
-
-<p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
-<br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
-
-<p>Hei</p>
-
-<p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
-oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
-og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
-vi til OEP 1 gang i uken.</p>
-</blockquote></p>
-
-<p><strong>Medietilsynet</strong></p>
-<p><blockquote>
-<p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
-<br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
-
-<p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
-Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
-leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
-til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
-leveringfrekvens?</p>
-
-<hr>
-<p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
-<br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
-
-<p>Hei!</p>
-
-<p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  NÃ¥ har vi
-tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
-løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
-leveringsfrekvens.</p>
-</blockquote></p>
-
-<p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
-<p><blockquote>
-<p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
-<br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
-
-<p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
-Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
-postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
-ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
-Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
-
-<hr/>
-
-<p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
-<br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
-
-<p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
-institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
-dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
-gikk tapt.</p>
-
-<p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
-
-<hr/>
-<p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
-<br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
-
-<p>Hei!</p>
-
-<p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
-forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
-OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
-etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
-journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
-offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
-tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
-offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
-gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
-plass de manglende journalene.</p>
-
-</blockquote></p>
-
-
-<p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
-<p><blockquote>
-<p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
-<br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
-
-<p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
-Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
-Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
-Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
-fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
-
-<hr/>
-
-<p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
-<br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
-
-<p>Hei,</p>
-
-<p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
-uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
-</blockquote></p>
-
-<p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
-<p><blockquote>
-<p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
-<br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
-
-
-<p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
-Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
-Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
-siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
-avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
-leveringfrekvens?</p>
-
-<hr>
-
-<p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
-<br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
-
-<p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
-
-<p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
-
-<p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
-(hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
-stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
-
-<p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
-ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
-har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
-kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
-bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
-
-<p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
-alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
-det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
-at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a></div>
+      <div class="date">16th September 2012</div>
+      <div class="body"><p>Veldig morsomt å se at
+<a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
+Akershus</a> bruker kart fra
+<a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
+<a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
+kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
+<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
+på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
+kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
+Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
+det.</p>
+
+<p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
+følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
+kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
+til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>. 
         
         
       </div>
@@ -830,53 +427,37 @@ at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a></div>
-      <div class="date"> 4th July 2012</div>
-      <div class="body">I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
-spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
-er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
-
-<p><blockquote>
-<p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
-<br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
-<br>To: Petter Reinholdtsen
-<br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
-   postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
-<br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
-
-<p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
-Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
-1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
-
-<p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
-tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
-opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
-pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
-kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
-uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
-NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
-konsesjonen.</p>
-
-<p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
-administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
-NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
-spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
-
-<p>Mvh</p>
-
-<p>Arve Lindboe</p>
-
-<p>rådgiver,
-<br>Medietilsynet</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
-krypteringen av Frikanalen.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html">IETF activity to standardise video codec</a></div>
+      <div class="date">15th September 2012</div>
+      <div class="body"><p>After the
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">Opus
+codec made</a> it into <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> as
+<a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716</a>, I had a look
+to see if there is any activity in IETF to standardise a video codec
+too, and I was happy to discover that there is some activity in this
+area.  A non-"working group" mailing list
+<a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/video-codec">video-codec</a>
+was
+<a href="http://ietf.10.n7.nabble.com/New-Non-WG-Mailing-List-video-codec-Video-codec-BoF-discussion-list-td119548.html">created 2012-08-20</a>.  It is intended to discuss the topic and if a
+formal working group should be formed.</p>
+
+<p>I look forward to see how this plays out.  There is already
+<a href="http://www.ietf.org/mail-archive/web/video-codec/current/msg00003.html">an
+email from someone</a> in the MPEG group at ISO asking people to
+participate in the ISO group.  Given how ISO failed with OOXML and given
+that it so far (as far as I can remember) only have produced
+multimedia formats requiring royalty payments, I suspect
+joining the ISO group would be a complete waste of time, but I am not
+involved in any codec work and my opinion will not matter much.</p>
+
+<p>If one of my readers is involved with codec work, I hope she will
+join this work to standardise a royalty free video codec within
+IETF.</p>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>. 
         
         
       </div>
@@ -884,46 +465,33 @@ krypteringen av Frikanalen.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html">Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</a></div>
-      <div class="date"> 3rd July 2012</div>
-      <div class="body"><p>In the NUUG <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>
-project (Norwegian version of
-<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> from
-<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>), we have discovered
-a problem with the municipalities using
-<a href="http://www.zimbra.com/">Zimbra</a>.  When FiksGataMi send a
-problem report to the government, the email From: address is set to
-the address of the person reporting the problem, while envelope sender
-is set to the FiksGataMi contact address.  The intention is to make
-sure the municipality send any replies to the person reporting the
-problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
-This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
-Zimbra.  Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
-send an automatic reply to report that the message has been received,
-and this message is sent to the envelope sender and not the address in
-the From: header.</p>
-
-<p>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
-request-tracker instance instead of to the person reporting the
-problem.  We can not really change the envelope sender address, as
-this would make it impossible for us to discover when there are
-problems with the MTAs receiving problem reports.  We have been in
-contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
-to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
-behaviour.</p>
-
-<p>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
-to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
-messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
-But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
-differently.  Anyone know?  Please let us know at
-<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
-(at) nuug.no</a>.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">IETF standardize its first multimedia codec: Opus</a></div>
+      <div class="date">12th September 2012</div>
+      <div class="body"><p>Yesterday, <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> announced the
+publication of of
+<a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716, the Definition
+of the Opus Audio Codec</a>, a low latency, variable bandwidth, codec
+intended for both VoIP, film and music.  This is the first time, as
+far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec.  In
+<a href="http://tools.ietf.org/html/rfc3533">RFC 3533</a>, IETF
+standardized the OGG container format, and it has proven to be a great
+royalty free container for audio, video and movies.  I hope IETF will
+continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG
+have proven incapable of securing everyone equal rights to publish
+multimedia content on the Internet.</p>
+
+<p>IETF require two interoperating independent implementations to
+ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty
+free specifications.  Both are key factors to allow everyone (rich and
+poor), to compete on equal terms on the Internet.</p>
+
+<p>Visit the <a href="http://opus-codec.org/">Opus project page</a> if
+you want to learn more about the solution.</p>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>. 
         
         
       </div>
@@ -931,91 +499,296 @@ differently.  Anyone know?  Please let us know at
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a></div>
-      <div class="date"> 3rd July 2012</div>
-      <div class="body"><p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
-historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
-helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
-trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
-forteller historien:</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a></div>
+      <div class="date">11th September 2012</div>
+      <div class="body"><p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
+ute på høring, og
+<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
+skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
+fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
+innlegg i Bergens Tidende med tittelen
+<a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
+som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
+hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
+kan ha valg over Internet.</p>
+
+<p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
+<a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
+om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
+2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
+kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
+fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
+
+<p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
+lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
+gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
+
+<blockquote>
+<p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
+stemmegivning</strong></p>
+
+<p>Petter Reinholdtsen
+<br>Leder i foreningen NUUG
+<br>2006-09-30</p>
+
+<p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
+kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
+innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
+NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
+Naggum og HÃ¥vard Fosseng.</p>
+
+<p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
+Ã¥ ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
+listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
+of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
+hvilke egenskaper som er viktige:</p>
 
-<p><ul>
+<ul>
 
-<li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
-  sjokoladepåstander</a></li>
+<li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
+stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
+opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
+i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
+den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
+unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
+korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
+nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
+
+<li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
+Ã¥ stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
+gang.</li>
+
+<li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
+arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
+som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
+på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
+av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
+måte.</li>
+
+<li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
+uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
 
-<li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
-  – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
+</ul>
 
-<li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
-  det helse i hver bit?</a></li>
+<p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
+med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
+
+<p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
+opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
+være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
+Ã¥ legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
+lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
+avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
+ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
+annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
+for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
+stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
+stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
+talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
+sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
+sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
+opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
+kontrolleres på nytt.</p>
+
+<p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
+kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
+skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
+systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
+fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
+at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
+velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
+tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
+det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
+kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
+som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
+som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
+f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
+leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
+og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
+programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
+programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
+systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
+valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
+2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
+enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
+slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
+
+<p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
+
+<p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
+markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
+papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
+de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
+voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
+opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
+opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
+det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
+resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
+ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
+er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
+forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
+
+<p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
+1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
+avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
+påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
+ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
+
+<p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
+
+<p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
+valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
+dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
+Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
+systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
+avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
+kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
+nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
+bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
+USA.</p>
+
+<p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
+på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
+et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
+som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
+ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
+påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
+(ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
+påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
+valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
+problemene.</p>
+
+<p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
+
+<p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
+trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
+mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
+stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
+kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
+fri programvare.</p>
+
+<p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
+sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
+seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
+hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
+mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
+mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
+inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
+sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
+fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
+et fri programvaresystem.</p>
+
+<p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
+rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
+bør vurderes nøye.</p>
+
+<p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
+"brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
+er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
+til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
+brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
+et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
+sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
+sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
+sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
+unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
+nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
+sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
+brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
+annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
+trafikk som den første ikke tar høyde for.
+
+<p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
+antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
+forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
+sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
+hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
+konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
+
+<p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
+rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
+oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
+ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
+
+<p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
+Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
+et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
+vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
+applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
+kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
+er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
+sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. NÃ¥r det gjelder
+valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
+tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
+kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
+tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
+kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
+at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
+
+<p><strong>Referanser</strong></p>
 
-<li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
-  før du starter som Xocai distributør</a></li>
+<ul>
 
-</ul></p>
+<li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
+Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
+Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
+http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
 
-<p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
-Streisand-effekten</p>
-</div>
-      <div class="tags">
-        
-        
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>. 
-        
-        
-      </div>
-    </div>
-    <div class="padding"></div>
-    
-    <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a></div>
-      <div class="date"> 2nd July 2012</div>
-      <div class="body"><p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
-enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
-bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
-tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
-<a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
-Bitfactorys
-<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
-og Dinsides
-<a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
-Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
-hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
-2012:</p>
-
-<p><table border="1">
-<tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
-<tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
-<tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
-<tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
-<table></p>
-
-<p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
-andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
-gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
-bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
-* 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
-bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
-komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
-prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
-
-<p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
-historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
-å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
-<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
-SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
-jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
-hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
-med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
-første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
-drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
-deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
+<li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
+fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
+
+<li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
+http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
+
+<li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
+vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
+
+<li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
+elektroniske valgsystemer må være
+etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
+
+<li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
+elektronisk stemmegivingssystem
+http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
+
+<li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
+http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
+
+<li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
+Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
+W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
+http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
+
+<li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
+Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
+
+<li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
+UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
+http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
+http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
+
+<li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
+Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
+http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
+
+<li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
+
+<li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
+
+</ul>
+</blockquote>
+
+<p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
+hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
+e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
+<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
+wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
+artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>. 
         
         
       </div>
@@ -1045,7 +818,13 @@ deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
 
 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
 
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (11)</a></li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (2)</a></li>
 
 </ul></li>
 
@@ -1164,25 +943,29 @@ deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (55)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (109)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (113)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
 
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
+
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (141)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (152)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (6)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (8)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (8)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (30)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (31)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 
@@ -1190,19 +973,19 @@ deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (22)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (187)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (199)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (138)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (144)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (32)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (48)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (49)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
 
@@ -1222,21 +1005,21 @@ deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (1)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (2)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (35)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (38)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (2)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (32)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (34)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (3)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>