The next version of Debian Edu -/ Skolelinux will include a new tool -sitesummary2ldapdhcp, which can be used to quickly set up all -the computers in a school without much manual labour. Here is a short -summary on how to use it to set up a new school.
- -First, install a combined Main Server and Thin Client Server as the -central server in the network. Next, PXE boot all the client machines -as thin clients and wait 5 minutes after the last client booted to -allow the clients report their existence to the central server. When -this is done, log on to the central server and run -sitesummary2ldapdhcp in the konsole to use the -collected information to generate system objects in LDAP. The output -will look similar to this:
- -- --% sitesummary2ldapdhcp -info: Updating machine tjener.intern [10.0.2.2] id ether-00:01:02:03:04:05. -info: Create GOsa machine for auto-mac-00-01-02-03-04-06 [10.0.16.20] id ether-00:01:02:03:04:06. - -Enter password if you want to activate these changes, and ^c to abort. - -Connecting to LDAP as cn=admin,ou=ldap-access,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -enter password: ******* -% -
After providing the LDAP administrative password (the same as the -root password set during installation), the LDAP database will be -populated with system objects for each PXE booted machine with -automatically generated names. The final step to set up the school is -then to log into GOsa, -the web based user, group and system administration system to change -system names, add systems to the correct host groups and finally -enable DHCP and DNS for the systems. All clients that should be used -as diskless workstations should be added to the workstation-hosts -group. After this is done, all computers can be booted again via PXE -and get their assigned names and group based configuration -automatically.
- -We plan to release beta3 with the updated version of this feature -enabled this weekend. You might want to give it a try.
+ +I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer. +Lysark +er tilgjengelige allerede og +video-opptak +kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på +endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde +hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå +ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort +tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik +likevel.
I serien med intervjuer av folk i -Skolelinux-miljøet, har jeg nå -lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen, -men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg -ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med -mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
+ +Første ut i serien med intervjuer av folk i +Skolelinux-miljøet etter at +ny +versjon av Skolelinux ble lansert i helga, er nylig valgte +styremedlem i foreningen +Fri programvare i +Skolen (FRiSK) som organiserer +Skolelinux-utviklingen og daglig leder i +Skolelinux Drift AS, selskapet +prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en +kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i +Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen +SLX Debian Labs +som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den +veien.
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
-Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i -Nord-Odal. I dag er jeg -IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med -Hedmark-IKT for best mulig -tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og -grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak -driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT -som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og -Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og -følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
+Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS, +som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på +Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i +FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av +eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget 7 +manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot +slutten.
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
-Kommunen satset på Skolelinux i 2004. Jeg var ikke med i -beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når -dette ble levert.
+Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg +har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux. +Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som +offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet. +De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i +motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på +admin-siden).
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
-Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av -klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre -funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri -programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at -prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
- -Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at -utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med -at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60 -klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i -2004. Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen -klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider -med flash o.l. Det er fullt forståelig.
- -Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne -legge inn FreeMind, et -tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde -vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av -elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at -dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen -som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
- -Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med -Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en -midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes -etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de -starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som -medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en -Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i -det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de -enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om -dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett -nå.
- -Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes -og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli -en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for -oss.
- -Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en -Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker -når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på -Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
+Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således +lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet. +Lengre levetid på PC'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og +så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at +mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en +smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
-Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer -kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn -programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er -på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk -generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også -at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
- -Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest -brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på -ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette -finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt -av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis -hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever -som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke -på hvilket OS man bruker.
- -For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir -oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
+For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig +kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine +nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved +standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente +maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som +tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv +sette slike krav til leverandørene.
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
-Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en -Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse -med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er -jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som -fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
+Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på +desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet +programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via +alle programarkivene som finnes.
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?
-Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i -bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for -elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri -programvare". For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre -begreper enn "fri" i forhold til programmer. De fleste skiller nok -ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som -benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke -hjemme.
+Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu +/ Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem +at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne +plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres +mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke +Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig +for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP +som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene). +Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen +potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe +nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør. +Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer / +brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å +integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og +nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet +Spark med +Mer OS og +KDE Active Plasma).