X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/64d382c0508179638dfb930fab79684fd9dccae8..da7d3d80e19995058ec649feb04b33a21e3a70d6:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 1f2effd403..9c1711ec5c 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -6,6 +6,192 @@ http://people.skolelinux.org/pere/blog/ + + 1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager + http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p___litt_over_to_dager.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p___litt_over_to_dager.html + Wed, 9 Mar 2011 23:45:00 +0100 + +<p>Etter mandagens lansering av +<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært +enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert. Noen +saker er allerede løst, og responstiden til +<a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og +<a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer +stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p> + +<p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier +som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er +at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket +geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei, +grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare +georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og +riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å +håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og +fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og +litt finansiering for å ta dem i bruk.</p> + +<p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og +til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig +instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var +så vidt jeg kan se +<a href=http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>. All kudos +til dem!</p> + +<p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om +FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons +det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde +<a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a> +NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært +veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De +som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå. +På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om +hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting +for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p> + + + + + FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende + http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html + Tue, 8 Mar 2011 15:30:00 +0100 + +<p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a> +<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med +<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding +på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle +landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner. +Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av +henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom +stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt. +Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk +<a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på +FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p> + +<p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre +til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå +nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske +land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men +godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne +via FiksGatami så langt.</p> + +<table> +<tr><th>count</th><th>category</th></tr> +<tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr> +<tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr> +<tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr> +<tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr> +<tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr> +<tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr> +<tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr> +<tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr> +<tr><td> 7</td><td>Parkering</td></tr> +<tr><td> 7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr> +<tr><td> 4</td><td>Trafikklys</td></tr> +<tr><td> 4</td><td>Sykkelveier</td></tr> +<tr><td> 4</td><td>Forsøpling</td></tr> +<tr><td> 3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr> +<tr><td> 3</td><td>Vannforsyning</td></tr> +<tr><td> 3</td><td>Universell utforming</td></tr> +<tr><td> 3</td><td>Trær</td></tr> +<tr><td> 2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr> +<tr><td> 2</td><td>Dumpet skrot</td></tr> +<tr><td> 1</td><td>Park/landskap</td></tr> +<tr><td> 1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr> +<tr><td> 1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr> +</table> + +<p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med +ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om +hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til +å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p> + +<p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare +en ting å si. Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved +å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut +bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p> + +<p>Jeg vil presentere FiksGataMi under +<a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi +ses kanskje der?</p> + + + + + Skolelinux-intervju: Astri Sletteng + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html + Sun, 27 Feb 2011 12:50:00 +0100 + +<p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og +i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, +<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste +intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik +skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell +utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for +lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p> + +<p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den +5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte +slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet +gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p> + +<p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver +i IKT arbeidet ved skolen.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble +det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved +alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med +Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle +etc.</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og +produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at +skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig +for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge +læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom +Skolelinux.</p> + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan +drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en +ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på +Linux.</p> + +<p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle +programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er +plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også +departement en jobb å gjøre.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla), +VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra, +Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy) +og Joomla som hjemmeside.<p> + +<p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard +installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p> + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns +også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk +er en god strategi å bruke.</p> + + + Kategorisering av problemer på FiksGatami http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html @@ -97,7 +283,7 @@ pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format hvor kommunegrensa går.</p> <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er -<a href="http://www.openstreetmap.no/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i +<a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner. Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe @@ -508,262 +694,5 @@ få mest mulig læring for pengene man har.</p> - - Which module is loaded for a given PCI and USB device? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html - Sun, 23 Jan 2011 00:20:00 +0100 - -<p>In the -<a href="http://packages.qa.debian.org/discover-data">discover-data</a> -package in Debian, there is a script to report useful information -about the running hardware for use when people report missing -information. One part of this script that I find very useful when -debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module -to the PCI device it claims. It allow me to quickly see if the kernel -module I expect is driving the hardware I am struggling with. To see -the output, make sure discover-data is installed and run -<tt>/usr/share/bug/discover-data 3>&1</tt>. The relevant output on -one of my machines like this:</p> - -<pre> -loaded modules: -10de:03eb i2c_nforce2 -10de:03f1 ohci_hcd -10de:03f2 ehci_hcd -10de:03f0 snd_hda_intel -10de:03ec pata_amd -10de:03f6 sata_nv -1022:1103 k8temp -109e:036e bttv -109e:0878 snd_bt87x -11ab:4364 sky2 -</pre> - -<p>The code in question look like this, slightly modified for -readability and to drop the output to file descriptor 3:</p> - -<pre> -if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then - echo loaded pci modules: - ( - cd /sys/bus/pci/devices/ - for address in * ; do - if [ -d "$address/driver/module" ] ; then - module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename` - if grep -q "^$module " /proc/modules ; then - address=$(echo $address |sed s/0000://) - id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk '{print $3}'` - echo "$id $module" - fi - fi - done - ) - echo -fi -</pre> - -<p>Similar code could be used to extract USB device module -mappings:</p> - -<pre> -if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then - echo loaded usb modules: - ( - cd /sys/bus/usb/devices/ - for address in * ; do - if [ -d "$address/driver/module" ] ; then - module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename` - if grep -q "^$module " /proc/modules ; then - address=$(echo $address |sed s/0000://) - id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk '{print $6}') - if [ "$id" ] ; then - echo "$id $module" - fi - fi - fi - done - ) - echo -fi -</pre> - -<p>This might perhaps be something to include in other tools as -well.</p> - - - - - Skolelinux-intervju: Sturle Sunde - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html - Wed, 19 Jan 2011 12:00:00 +0100 - -<p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter -mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har -flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i -Florø.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv, -vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved -skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med -Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med -unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved -Universitetet i Oslo.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i -alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var -først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for -Skulelinux for alvor.</p> - -<p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune, -levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere -ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger -tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei -fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i -kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt -Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan -fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar -utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt -justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var -den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar. -Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar -framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre -fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi -skulle få levert med Skulelinux.</p> - -<p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå -januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier -dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.</p> - -<p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe -på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare -og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux -kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner -samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje -på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p> - -<ul> - -<li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge -tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar -og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar, -og det er lett å utvide med fleire. - -<li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt -nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert -lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode -halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er -heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje -krav til kraftigare tenar heller. - -<li>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er -der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med -elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å -øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve. - -</ul> - -<p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut -av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei -god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og -kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg -viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse -Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre -installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det -heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular -med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -<p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet, -samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal -og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både -Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet -som passar best til kvar del av jobben.</p> - -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> - -<p>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som -manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje -har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å -gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det -enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med -lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for -desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p> - -<p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre -profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert -innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod. -Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både -regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er -vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje -Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei -store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden? -Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både -dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i -ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til -ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med -nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell: -«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for -det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å -hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha. -Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p> - - - - - Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html - Tue, 18 Jan 2011 15:10:00 +0100 - -<p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en -masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo -med tittelen -"<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation -of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende -oppsummering:</p> - -<blockquote> -<p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important -to look at the security, both for the user and for the system owner to -see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of -the RFID standards and it is important to see how the old standards -have handled security and how it is handled in NFC. There are certain -RFID systems that are already in use, which is especially close to -NFC. For example is -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used -in many public transportation systems as ticket and in contactless -access cards. Another example is -<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic -passports</a> which uses a standard which is included in -NFC. Examining the security in these and also investigate the use of -NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p> -</blockquote> - -<p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet -som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er -spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare -Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for -<a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC -i 2007</a>. Det er i dag mulig å klone slike kort.</p> - - -