Tidlig i januar oppdaget vi i +
Entries from February 2011.
+ +Tidlig i januar oppdaget vi i OpenStreetmap.org-prosjektet at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem hvor @@ -112,28 +111,26 @@ på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig informasjon.
-NUUGs Fiksgatami-tjeneste +
NUUGs Fiksgatami-tjeneste tar sakte form, og den siste uka har vi betalt mySociety i England for å tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for @@ -181,28 +178,26 @@ slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.
-Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, +
Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, FRISK, er fullt av flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.
@@ -287,28 +282,26 @@ programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er opplysning, kunnskap og kompetanse. -Arbeidet med å få på plass NUUGs +
Arbeidet med å få på plass NUUGs Fiksgatami-tjeneste går videre uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte @@ -320,7 +313,7 @@ pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format hvor kommunegrensa går.
Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er -i +i dag tegnet opp slik at den gÃ¥r midt igjennom Ollebukta marina og lar Ãrsnes ligge i en kommune mens Ãrsnesalleen gÃ¥r over to kommuner. Min erfaring med kommuneoppdeling fÃ¥r meg til Ã¥ tro at dette neppe @@ -342,28 +335,26 @@ Norge-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak for Ã¥ fÃ¥ tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til fortsettelsen.
-Det nærmer seg lansering av NUUGs +
Det nærmer seg lansering av NUUGs Fiksgatami-tjeneste, og siste finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert med at ideen om @@ -428,32 +419,147 @@ Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord med i laget når det gjelder kategorisering.
-En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og +i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, +FRISK, er neste +intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.
- - Tags: fiksgatami, kart, norsk. - -Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+ +Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik +skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell +utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for +lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.
+ +Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den +5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte +slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet +gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.
+ +Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver +i IKT arbeidet ved skolen.
+ +Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+ +Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble +det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved +alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med +Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle +etc.
+ +Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+ +Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og +produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at +skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig +for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge +læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom +Skolelinux.
+ +Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+ +Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan +drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en +ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på +Linux.
-
Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle +programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er +plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også +departement en jobb å gjøre.
+Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla), +VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra, +Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy) +og Joomla som hjemmeside.
+ +
Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard +installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?
+ +Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?
+ +Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns +også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk +er en god strategi å bruke.
+ +