X-Git-Url: http://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/6466737332a31b1713e323b267d8ff881cdb17e1..2ee9b1f78f35dc0ff7232f2cf7c0671c32f815c5:/blog/index.html?ds=sidebyside diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 3602bfd057..6a4eab292e 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,64 +20,125 @@
-
I'm going to the Open Source Developers' Conference Nordic 2015!
-
7th April 2015
-

I am happy to let you all know that I'm going to the Open Source Developers' -Conference Nordic 2015!

+
Hvem fører Medietilsynet tilsyn med?
+
28th June 2015
+

I en global verden med eierskap på tvers, trengs det informasjon om +hvem som har kontrollen i selskaper og bedrifter. Og for å få tilgang +til slik informasjon for alle som ønsker å analysere eierskap, holder +med ikke med nasjonale databaser over eierskap, det må globale +samledatabaser med åpne data til. Heldigvis finnes det en +internasjonal bevegelse for å gjøre selskapsinformasjon for alle land +offentlig tilgjengelig. En slik database heter +OpenCorporates, der +informasjonen er gratis tilgjengelig med en "del på samme +vilkår"-lisens. De samler inn selskapsinformasjon, eierskap, +konsesjonstildelinger og lignende. De manglet ganske mye for Norge, +da bruksvilkårene til Norsk offentlig informasjon i stor grad +blokkerer OpenCorporates fra å samle den inn.

+ +

Men jeg er jo involvert i +Frikanalen, som har +TV-konsesjon, og tenkte det kunne være fint om informasjon om alle +mediakonsesjoner var tilgjengelig i OpenCorporates, så jeg sendte +avgårde følgende spørsmål til Medietilsynet 2015-06-22:

+ +
+

Hei. Finnes det en oversikt over enhetene som Mediatilsynet fører +tilsyn med som åpne data? Jeg lette etter den på +<URL:http://data.norge.no/> og +<URL:http://hotell.difi.no/> uten å +finne noe der, og fant heller ikke noe under +<URL:http://www.medietilsynet.no/>.

+ +

Jeg tenker på alle som har fått kringkastingskonsesjon og alle som +er omtalt under +<URL:http://www.medietilsynet.no/mediebildet/>.

+ +

Jeg skulle gjerne hatt dette maskinlesbart, og inkludert +organisasjonsnummer og hva slags forhold mediatilsynet har til +organisasjonene. Tanken er å importere det i +<URL:https://opencorporates.com/> for analyse, så det bør ikke ha +bruksbegresninger som gjør dette umulig.

+
+ +

To dager senere fikk jeg svar, med de datasettene de hadde +tilgjengelig. Svaret fra Hanne Sekkelsten hos Medietilsynet var +informativt og imøtekommende.

+ +
+

Vi viser til din e-post av 22. juni, der du ber om å få tilsendt oversikter +over aktører Medietilsynet fører tilsyn med.

+ +

Medietilsynet fører tilsyn med kringkastere og audiovisuelle +bestillingstjenester som omfattes av kringkastingsloven, og med +eierskap i aviser, fjernsyn radio og elektroniske medier etter +medieeierskapsloven. I tillegg vil Medietilsynet etter at +beskyttelsesloven trer i kraft fra 1. juli ha tilsyn med en rekke nye +aktører. Nærmere informasjon om den nye loven finnes på Medietilsynets +nettsted, her: +http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/ +. Vi har ikke utarbeidet oversikter over alle aktørene, men vi sender +deg her de listene vi har utarbeidet, hentet fra våre databaser. Vi +har dessverre ikke ferdige rapporter som inneholder +organisasjonsnummer. Dersom du ønsker flere opplysninger ber vi om at +du tar kontakt med oss slik at vi kan finne ut av hvilke opplysninger +du trenger, og hvilke vi kan fremskaffe.

+ +

Vedlagt følger: -

It take place Friday 8th to Sunday 10th of May in Oslo next to -where I work, and I finally got around to submitting -a talk proposal for -it (dead link for most people until the talk is accepted). As -part of my involvement with the -Norwegian Unix User Group member -association I have been slightly involved in the planning of this -conference for a while now, with a focus on organising a Civic Hacking -Hackathon with our friends -over at mySociety and -Holder de ord. This part is -named the 'My Society' track in the program. There is still space for -more talks and participants. I hope to see you there.

+
-
- - - Tags: english, fiksgatami, nuug, offentlig innsyn. - - -
-
-
- -
-
Proof reading the Norwegian translation of Free Culture by Lessig
-
4th April 2015
-

During eastern I had some time to continue working on the Norwegian -docbook version of the 2004 book -Free Culture by Lawrence Lessig. -At the moment I am proof reading the finished text, looking for typos, -inconsistent wordings and sentences that do not flow as they should. -I'm more than two thirds done with the text, and welcome others to -check the text up to chapter 13. The current status is available on the -github -project pages. You can also check out the -PDF, -EPUB -and HTML version available in the -archive -directory.

- -

Please report typos, bugs and improvements to the github project if -you find any.

+
  • Konsesjoner - lokalradio FM pr. 31.12.2014 [PDF (original)]
    • + +
  • Konsesjoner - lokalfjernsyn i det digitale bakkenettet for fjernsyn, pr. mars 2015 [DOCX (original), +PDF]
    • + +
  • Konsesjoner - DAB-radio, status mars 2015 [XPS (original), +PDF]
    • + +
  • Registreringspliktige kringkastere - status mars 2015: [XPS (original), PDF] + +
      +
    • Kabelsendt fjernsyn +
    • Satellittsendt fjernsyn +
    • Nett-tv +
    • Kabelsendt radio +
    • Satellittsendt radio +
    • Nett-radio +
    • + + +

    Vi må ta forbehold om at det kan være enkelte feil i oversiktene +siden disse ikke er oppdaterte pr. dags dato. Vi vil foreta nye +oppdateringer i august.

    + +

    Med hilsen

    + +

    Hanne Nistad Sekkelsten +
    Seniorrådgiver | Senior Legal Adviser +
    Medietilsynet | Norwegian Media Authority +
    A: Nygata 4, NO-1607 Fredrikstad +
    T: [telefonnummer fjernet] +
    E: [adresse fjernet] | W: www.medietilsynet.no +

    + + +

    Desverre er formatene for ustrukturerte til maskinell behandling og +mangler endel informasjon, men det er gode oversikter over hvem +Medietilsynet fører tilsyn med. Filene er på formatene PDF, XPS +(XML-basert PDF-lignende format fra Microsoft) og DOCX, så det vil +være en stor jobb å strukturere informasjonen på en måte som kan +importeres i OpenCorporates. Svaret er ikke i tråd med +Forskrift +om IT-standarder i offentlig forvaltning som sier epostvedlegg +skal sendes som PDF, så jeg har gjorde PDF-utgaver av XPS og +DOCX-utgavene tilgjengelig for å gjøre det enklere for alle å se +innholdet.

    - Tags: docbook, english, freeculture. + Tags: norsk, offentlig innsyn.
    @@ -85,61 +146,79 @@ you find any.

    -
    Frikanalen, Norwegian TV channel for technical topics
    -
    9th March 2015
    -

    The Norwegian Unix User Group, -where I am a member, and where people interested in free software, -open standards and UNIX like operating systems like Linux and the BSDs -come together, record our monthly technical presentations on video. -The purpose is to document the talks and spread them to a wider -audience. For this, the the Norwegian nationwide open channel -Frikanalen is a useful venue. -Since a few days ago, when I figured out the -REST API to program the -channel time schedule, -the channel has been filled with NUUG talks, related recordings and -some Creative Commons licensed TED talks (from archive.org). I fill -all "leftover bits" on the channel with content from NUUG, which at -the moment is almost 17 of 24 hours every day.

    - -

    The list of NUUG videos -uploaded so far -include things like a -one hour talk by John -Perry Barlow when he visited Oslo, a presentation of -Haiku, the BeOS -re-implementation, the -history of FiksGataMi, -the Norwegian version of FixMyStreet, the good old -Warriors of the net -video and many others.

    - -

    We have a large backlog of NUUG talks not yet uploaded to -Frikanalen, and plan to upload every useful bit to the channel to -spread the word there. I also hope to find useful recordings from the -Chaos Computer Club and Debian conferences and spread them on the -channel as well. But this require locating the videos and their meta -information (title, description, license, etc), and preparing the -recordings for broadcast, and I have not yet had the spare time to -focus on this. Perhaps you want to help. Please join us on IRC, -#nuug on irc.freenode.net -if you want to help make this happen.

    - -

    But as I said, already the channel is already almost exclusively -filled with technical topics, and if you want to learn something new -today, check out the Ogg Theora -web stream or use one of the other ways to get access to the -channel. Unfortunately the Ogg Theora recoding for distribution still -do not properly sync the video and sound. It is generated by recoding -a internal MPEG transport stream with MPEG4 coded video (ie H.264) to -Ogg Theora / Vorbis, and we have not been able to find a way that -produces acceptable quality. Help needed, please get in touch if you -know how to fix it using free software.

    +
    Graphing the Norwegian company ownership structure
    +
    15th June 2015
    +

    It is a bit work to figure out the ownership structure of companies +in Norway. The information is publicly available, but one need to +recursively look up ownership for all owners to figure out the complete +ownership graph of a given set of companies. To save me the work in +the future, I wrote a script to do this automatically, outputting the +ownership structure using the Graphviz/dotty format. The data source +is web scraping from Proff, because +I failed to find a useful source directly from the official keepers of +the ownership data, Brønnøysundsregistrene.

    + +

    To get an ownership graph for a set of companies, fetch +the code from git and run it using the organisation number. I'm +using the Norwegian newspaper Dagbladet as an example here, as its +ownership structure is very simple:

    + +
    +% time ./bin/eierskap-dotty 958033540 > dagbladet.dot
+
+real    0m2.841s
+user    0m0.184s
+sys     0m0.036s
+%
+
    + +

    The script accept several organisation numbers on the command line, +allowing a cluster of companies to be graphed in the same image. The +resulting dot file for the example above look like this. The edges +are labeled with the ownership percentage, and the nodes uses the +organisation number as their name and the name as the label:

    + +
    +digraph ownership {
+rankdir = LR;
+"Aller Holding A/s" -> "910119877" [label="100%"]
+"910119877" -> "998689015" [label="100%"]
+"998689015" -> "958033540" [label="99%"]
+"974530600" -> "958033540" [label="1%"]
+"958033540" [label="AS DAGBLADET"]
+"998689015" [label="Berner Media Holding AS"]
+"974530600" [label="Dagbladets Stiftelse"]
+"910119877" [label="Aller Media AS"]
+}
+
    + +

    To view the ownership graph, run "dotty dagbladet.dot" or +convert it to a PNG using "dot -T png dagbladet.dot > +dagbladet.png". The result can be seen below:

    + + + +

    Note that I suspect the "Aller Holding A/S" entry to be incorrect +data in the official ownership register, as that name is not +registered in the official company register for Norway. The ownership +register is sensitive to typos and there seem to be no strict checking +of the ownership links.

    + +

    Let me know if you improve the script or find better data sources. +The code is licensed according to GPL 2 or newer.

    + +

    Update 2015-06-15: Since the initial post I've been told that +"Aller +Holding A/S" is a Danish company, which explain why it did not +have a Norwegian organisation number. I've also been told that there +is a web +services API available from Brønnøysundsregistrene, for those +willing to accept the terms or pay the price.

    - Tags: english, frikanalen, nuug, video. + Tags: english, offentlig innsyn.
    @@ -147,36 +226,59 @@ know how to fix it using free software.

    -
    The Citizenfour documentary on the Snowden confirmations to Norway
    -
    28th February 2015
    -

    Today I was happy to learn that the documentary -Citizenfour by -Laura Poitras -finally will show up in Norway. According to the magazine -Montages, a deal has finally been -made for -Cinema -distribution in Norway and the movie will have its premiere soon. -This is great news. As part of my involvement with -the Norwegian Unix User Group, me and -a friend have -tried -to get the movie to Norway ourselves, but obviously -we -were too late and Tor Fosse beat us to it. I am happy he did, as -the movie will make its way to the public and we do not have to make -it happen ourselves. -The trailer -can be seen on youtube, if you are curious what kind of film this -is.

    - -

    The whistle blower Edward Snowden really deserve political asylum -here in Norway, but I am afraid he would not be safe.

    +
    Measuring and adjusting the loudness of a TV channel using bs1770gain
    +
    11th June 2015
    +

    Television loudness is the source of frustration for viewers +everywhere. Some channels are very load, others are less loud, and +ads tend to shout very high to get the attention of the viewers, and +the viewers do not like this. This fact is well known to the TV +channels. See for example the BBC white paper +"Terminology +for loudness and level dBTP, LU, and all that" from 2011 for a +summary of the problem domain. To better address the need for even +loadness, the TV channels got together several years ago to agree on a +new way to measure loudness in digital files as one step in +standardizing loudness. From this came the ITU-R standard BS.1770, +"Algorithms to +measure audio programme loudness and true-peak audio level".

    + +

    The ITU-R BS.1770 specification describe an algorithm to measure +loadness in LUFS (Loudness Units, referenced to Full Scale). But +having a way to measure is not enough. To get the same loudness +across TV channels, one also need to decide which value to standardize +on. For European TV channels, this was done in the EBU Recommondaton +R128, "Loudness +normalisation and permitted maximum level of audio signals", which +specifies a recommended level of -23 LUFS. In Norway, I have been +told that NRK, TV2, MTG and SBS have decided among themselves to +follow the R128 recommondation for playout from 2016-03-01.

    + +

    There are free software available to measure and adjust the loudness +level using the LUFS. In Debian, I am aware of a library named +libebur128 +able to measure the loudness and since yesterday morning a new binary +named bs1770gain +capable of both measuring and adjusting was uploaded and is waiting +for NEW processing. I plan to maintain the latter in Debian under the +Debian +multimedia umbrella.

    + +

    The free software based TV channel I am involved in, +Frikanalen, plan to follow the +R128 recommondation ourself as soon as we can adjust the software to +do so, and the bs1770gain tool seem like a good fit for that part of +the puzzle to measure loudness on new video uploaded to Frikanalen. +Personally, I plan to use bs1770gain to adjust the loudness of videos +I upload to Frikanalen on behalf of the +NUUG member organisation. The program seem to be able to measure +the LUFS value of any media file handled by ffmpeg, but I've only +successfully adjusted the LUFS value of WAV files. I suspect it +should be able to adjust it for all the formats handled by ffmpeg.

    - Tags: english, nuug, personvern, surveillance. + Tags: english, frikanalen, multimedia, video.
    @@ -184,59 +286,332 @@ here in Norway, but I am afraid he would not be safe.

    -
    The Norwegian open channel Frikanalen - 24x7 on the Internet
    -
    25th February 2015
    -

    The Norwegian nationwide open channel -Frikanalen is still going -strong. It allow everyone to send the video they want on national -television. It is a TV station administrated completely using a web -browser, running only Free -Software, providing a REST -api for administrators and members, and with distribution on the -national DVB-T distribution network RiksTV. But only between 12:00 -and 17:30 Norwegian time. This has finally changed, after many years -with limited distribution. A few weeks ago, we set up a Ogg Theora -stream via icecast to allow everyone with Internet access to check out -the channel the rest of the day. This is presented on -the Frikanalen web site now. And -since a few days ago, the channel is also available -via multicast on -UNINETT, available for those using IPTV TVs and set-top boxes in -the Norwegian National Research and Education network.

    - -

    If you want to see what is on the channel, point your media player -to one of these sources. The first should work with most players and -browsers, while as far as I know, the multicast UDP stream only work -with VLC.

    +
    Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?
    +
    10th June 2015
    +

    Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at +NRK +trengte patentavtale med dem hvis de distribuerte H.264-video til +sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik +avtale. For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min +undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med +tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale +med MPEG LA?":

    + +

    +

    Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine +websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV. Har NRK vurdert om +det er behov for en patentavtale med +MPEG LA slik det står i +programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe +Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?

    + +

    Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?

    + +

    Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet +for patentavtale?

    + +

    I følge en artikkel på +NRK +Beta i 2012 har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut +Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk +for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår +understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage +filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en +lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264. +Se f.eks. bruksvilkårene for Avid, Adobe Premiere og Apple Final +Cut Studio og søk etter "MPEG LA".

    + +

    Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke +disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG +LA. Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale +med MPEG LA.

    + +

    I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer +H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage +programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å +kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om +produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale +med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det +formatet.

    + +

    I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i +juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at +NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til +sluttbrukere. Jeg sjekket listen med +organisasjoner +med avtale med MPEG LA og NRK står fortsatt ikke der.

    + +

    Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte +videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med +MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler +for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av +H.264-video? Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som +også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye +brukte videoredigeringsverktøyene.

    +

    + +

    Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått +saksid 1294699. Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK +2015-06-09:

    + +

    +

    Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne +svare på dette.

    + +

    For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks +NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike +tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd +noen patentavtale.

    + +

    http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y

    + +

    Med vennlig hilsen +
    Gunn Helen Berg +
    Informasjonskonsulent, Publikumsservice

    + +

    NRK +
    Strategidivisjonen +
    Sentralbord: +47 23 04 70 00 +
    Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana +
    nrk.no / info (at) nrk.no

    +

    + +Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag +oppfølgerepost tilbake: + +

    +

    [Gunn Helen Berg] +
    > Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som +
    > kunne svare på dette.

    + +

    Takk for svar. Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.

    + +

    > For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs +
    > nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester +
    > uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen +
    > patentavtale. +
    > +
    > http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y

    + +

    Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke +(hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at +pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for +internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost +at NRK trenger en lisens.

    + +

    Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC +Video" konkret betyr, men i følge en +presentasjon +fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert +2015-05-15 gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting +på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not +title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider. I tillegg +kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel, +satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i +pressemeldingen.

    + +

    Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår +som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke +har avtale med MPEG LA. Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener +NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan +dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere +Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før +sending?

    + +

    Mine konkrete spørsmål var altså:

    -

    The Ogg Theora / icecast stream is not working well, as the video -and audio is slightly out of sync. We have not been able to figure -out how to fix it. It is generated by recoding a internal MPEG -transport stream with MPEG4 coded video (ie H.264) to Ogg Theora / -Vorbis, and the result is less then stellar. If you have ideas how to -fix it, please let us know on frikanalen (at) nuug.no. We currently -use this with ffmpeg2theora 0.29:

    - -
    -./ffmpeg2theora.linux <OBE_gemini_URL.ts> -F 25 -x 720 -y 405 \
- --deinterlace --inputfps 25 -c 1 -H 48000 --keyint 8 --buf-delay 100 \
- --nosync -V 700 -o - | oggfwd video.nuug.no 8000 <pw> /frikanalen.ogv
-
    - -

    If you get the multicast UDP stream working, please let me know, as -I am curious how far the multicast stream reach. It do not make it to -my home network, nor any other commercially available network in -Norway that I am aware of.

    +
  • Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA + slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple + Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X, + hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg fÃ¥ kopi av vurderingen + hvis den er gjort skriftlig?
    • + +
  • Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om Ã¥ vurdere behovet + for patentavtale?
    • + +
  • Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige + postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den + aktuelle perioden ennÃ¥, sÃ¥ jeg fikk ikke sjekket selv.
    • + + +

    + +

    Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen +fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i +NRK:

    + +

    +

    Hei Petter Reinholdtsen

    + +

    Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren +(som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/ +Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske +kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp +(igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke +trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av +bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi +tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og +ikke av forbrukerne.

    + +

    http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555

    + +

    Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert +på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen +patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra +sluttbrukere.

    + +http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y + +

    “MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will +continue not to charge royalties for Internet Video that is free to +end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire +life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge +royalties for such video through December 31, 2015 (see +http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf), +and today’s announcement makes clear that royalties will continue not +to be charged for such video beyond that time. Products and services +other than Internet Broadcast AVC Video continue to be +royalty-bearing.”

    + +

    Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med +MPEG LA.

    + +

    Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som +utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre +alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for +forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig +kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av +plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke +forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper +teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av +anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte +enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).

    + +

    Vennlig hilsen +
    Geir Børdalen

    + +

    ________________________________________ +
    Geir Børdalen +
    Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo +
    Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom +
    NRK medietjenester +
    Sentralbord: +47 23 04 70 00 +
    Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo +
    nrk.no +

    + +

    Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker +rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg +lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.

    + +

    +

    [Geir Børdalen] +
    > Hei Petter Reinholdtsen

    + +

    Hei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik +at den dukker opp i NRKs postjournal?

    + +

    Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver +at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet +gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter +som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren +og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc), +f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler +finnes?

    + +

    Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. Det ene er +hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker +ser ut til å avvike fra det som presenteres i +lysark +fra MPEG LA i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften +"AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where +remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC +Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of +the AVC Patent Portfolio License".

    + +

    Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten +abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i +pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs +nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket +av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC +Video" fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har +ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og +lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år +tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" +dekker er beskrevet?

    + +

    Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om +bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse +har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og +ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten +avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i +strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke +gjelder for NRK?

    +

    + +

    Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i +føljetongen:

    + +

    +

    Hei igjen

    + +

    Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg +dessverre ikke gi deg).

    + +

    > Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du +
    > skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via +
    > bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.

    + +

    Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet +i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe +svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv +ikke var del i dette.

    + +

    > Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...

    + +

    Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt +fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak +disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger +for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i +produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke +trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har +kommunisert i forrige epost.

    + +

    Mvh +
    Geir Børdalen

    +

    + +

    Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i +problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene +NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen +så langt:

    + +

    +

    Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan +NRK tenker rundt MPEG LA.

    + +

    Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de +omtalte dokumentene. Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato +eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne +dem.

    + +

    Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til +videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA +og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de +mener er rikgig rettstilstand.

    +

    + +

    Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er +grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i +videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet +enn privat og ikke-kommersiell bruk.

    - Tags: english, frikanalen, nuug, video. + Tags: h264, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
    @@ -244,118 +619,92 @@ Norway that I am aware of.

    -
    En enklere Osloskolehverdag med automatisk sjekk av Fronter
    -
    12th February 2015
    -

    En stund nå har jeg vært nødt til å forholde meg til -Fronter, en nettløsning -Osloskolen bruker for kontakt mellom hjem og skole. Løsningen -imponerer ikke, og det er lagt opp til at vi foreldre skal logge inn -regelmessig for å se om noe har endret seg. Idéen om å la folk stikke -innom nettsider for å se om det har skjedd endringer er så idiotisk at -jeg har lett etter et alternativ. Fronterløsningen har en innebygget -løsning der en kan abonnere på forsiden (som viser en oppsummering av -det en har tilgang til), og få tilsendt en kopi hver natt, men det -fjerner jo bare behovet for å stikke innom, ikke den idiotiske ideen -om at folk skal huske hvordan nettsiden så ut sist og oppdage hva som -er endret.

    - -

    For å gjøre livet enklere har jeg derfor brukt litt tid på å lage -et program som kobler seg opp og sjekker etter endringer automatisk, -slik at jeg kan få beskjed fra datamaskinen når noe endrer seg i -stedet for å forsøke å finne ut av det selv. I går ble scriptet -brukbart, og jeg er dermed klar til å dele det med deg.

    - -

    Jeg startet med å skrive programmet i Python, og hadde en versjon -som logget inn og hentet ned enkeltsider fra Fronter. Men -Fronter-websidene suger golfballer gjennom en hageslange, med -uleselig HTML, flere nivåer av iframes og en struktur på innholdet som -er svært vanskelig å finne ut av, så jeg ga til slutt opp lxml-parsing -med Python og forsøkte meg med WWW::Mechanize for Perl som jeg kjente -fra før. I ettertid har jeg oppdaget at WWW:Mechanize også finnes for -Python, så jeg kunne antagelig droppet språkbyttet. Men da jeg -oppdaget det hadde jeg kommet så langt med Perl-utgaven, så jeg hoppet -ikke tilbake.

    - -

    For å logge inn i Fronter besøker en enten skolens websider eller -den sentrale innloggingsiden https://fronter.com/osloskoler/. -Perl-koden for å logge inn ser slik ut:

    - -
    -my $mech = WWW::Mechanize->new();
-$mech->get('https://fronter.com/osloskoler/');
-$mech->submit_form(fields => {
-    username => $username,
-    password => $password,
-} );
-
    - -

    Neste steg er å få oversikt over hvilke «rom» en har tilgang til. -På vår skole er det rom for skolen, biblioteket, elevrådet, -aktivitetsskolen og klasser der en har unger, og dette vil være -forskjellig fra person til person. Etter å ha romstert rundt i -Fronter-grensesnittet endel kom jeg over en grei HTML-side med -oversikt over rommene, -https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser, -så jeg bruker denne til å hente ut romoversikt med rom-ID.

    - -
    -my %room;
-$mech->get('https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser');
-for my $link ($mech->links()) {
-    my $url = $link->url();
-    if ($url =~ m%/links/list_files.phtml\?edit=(\d+)$%) {
-        $room{$link->text()} = $1;
-    }
-}
-
    - -

    Når en har rom-ID kan en slå opp websiden for rommet, som starter -på -https://fronter.com/osloskoler/contentframeset.phtml?goto_prjid=$ROMID -(der $ROMID byttes ut med rom-ID-tallet). Det gir en side med -iframes, og en må tre nivåer ned i iframes før en får tak i -HTML-informasjonen som vises frem når en ser på det aktuelle rommet. -Her ga jeg opp den robuste parsingen og hardkodet endel URL-er som i -stedet bør spores opp maskinelt. HTML-informasjonen som vises lagres -i en fil etter at økt- og innloggings-nøkkel er fjernet og deretter -bruker jeg lynx --dump --nolist for å hente ut en tekstlig -utgave av websiden. Denne tekstlige utgaven sammenlignes med forrige -versjon og oversikt over endringer kan så sendes ut på egnet vis.

    - -

    Jeg valgte å bruke git til å holde rede på endringer, så jeg -sjekker inn HTML og tekst-utgaver i git og bruker git til å vise frem -endringene i tekstutgavene. Programvaren for å gjøre dette er testet -på Debian GNU/Linux og kan -lastes -ned fra github.

    - -

    For å bruke dette selv, kjør følgende kommandoer på din -Debian-maskin (forutsetter sudo-tilgang for installasjon av -programvare):

    - -
    -sudo apt-get install git lynx-cur libio-prompter-perl libwww-mechanize-perl \
-      libconfig-inifiles-perl
-git clone https://github.com/petterreinholdtsen/fronter-scraper-oslo
-cd fronter-scraper-oslo
-./update-git
-
    - -

    Det gjenstår endel, men systemet er allerede nyttig for meg. Jeg -ønsker at systemet også skal laste ned PDF-er og slikt som er lagt ut -for nedlasting på sidene, slik at f.eks. ukeplaner kommer inn i -git-arkivet mitt automatisk og jeg får automatisk beskjed når ny -ukeplan er lagt ut. Kanskje du kan bidra med å få det på plass, eller -kanskje du har andre ting du vil fikse? Jeg tar gjerne imot endringer -og forbedringer. Det er mye som kan gjøres bedre, og scriptet er ikke -veldig robust mot endringer hos nettsidene til Fronter. Jeg regner -dermed med at det vil trengs oppdateringer jevnlig etter hvert som -Fronter-løsningen endrer seg.

    +
    Blir det virkelig krav om fingeravtrykk i nasjonale ID-kort?
    +
    12th May 2015
    +

    Noen finner det vanskelig å tro at Stortinget faktisk har vedtatt å +kreve at alle norske borgerne må avgi fingeravtrykk til politiet for å +fungere i samfunnet. Jeg er blitt spurt hva som er grunnlaget for +min +påstand i forrige bloggpost om at det nå blir krav om å avgi +fingeravtrykk til politiet for å fungere som borger i Norge. De som +spør klarer ikke lese det ut fra det som er vedtatt. Her er en liten +oppsummering om hva jeg baserer det på. Det sies ikke direkte i +hverken proposisjon, innstilling eller vedtak, men fremgår når en ser +på indirekte formuleringer.

    + +

    I +stortingsproposisjon +66, avsnitt 6.3.5 (Avgivelse av biometriske personopplysninger) +står det

    + +

    + +

    Departementet foreslår at både ansiktsfoto og fingeravtrykk skal + kunne opptas og lagres som identifikasjonsdata i de nasjonale + ID-kortene, på samme måte som i passene. Lovforslaget er derfor + utformet i tråd med passloven § 6 annet ledd, som fastslår at det + til bruk for senere verifisering eller kontroll av passinnehaverens + identitet kan innhentes og lagres i passet biometrisk + personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk (to + fingre). Dagens ordning med lagring av ansiktsfoto og fingeravtrykk + i et kontaktløst smartkort i passet er basert på internasjonale + standarder. Fingeravtrykkene i nasjonalt ID-kort vil bli beskyttet + på samme måte som fingeravtrykkene i passene.

    + +

    [...]

    + +

    For norske forhold understreker departementet at innføring av + nasjonale ID-kort sammen med innføring av nye systemer for sikrere + utstedelse og kontroll av pass og relaterte dokumenter gir mulighet + til å utforme ordningen slik at den best mulig møter utfordringene + forbundet med identitetskriminalitet. Det tilsier at fingeravtrykk + opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort.

    +

    + +

    Departementet sier altså at sin anbefaling er at fingeravtrykk skal +opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort. Det skrives som om det +blir valgfritt, på samme måten som det skrives passloven, der det i +loven sier at det kan +«innhentes +og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto +og fingeravtrykk (to fingre)». Men på tross av bruken av «kan» i +passloven er det innført krav om å avgi fingeravtrykk for å få et pass +i Norge. Proposisjonen sier i tillegg i del 1 (Proposisjonens +hovedinnhold) at ID-kortene skal være like pålitelig som pass og ha +samme sikkerhetsnivå som pass. Departementet foreslår altså at +ID-kortene skal gis etter samme regler som for pass.

    + +

    Formuleringene fra hovedinnholdet i proposisjonen er videreført i +innstillingen +fra stortingskomiteen, der det konkret står «De foreslåtte reglene +vil gi befolkningen tilbud om et offentlig utstedt identitetsbevis som +vil være like pålitelig som passet, og mer praktisk å bruke som +legitimasjon» og «Det nasjonale ID-kortet skal også holde samme +sikkerhetsnivå som passet». Komiteen har altså ingen kommentarer +eller innsigelser til dette forslaget, og gjorde i debatten da saken +ble vedtatt det klart at dette var en god sak og at en enstemmig +komité var glad for resultatet. Stortinget har dermed stilt seg helt +og fullt bak departementets forslag.

    + +

    For meg er det åpenbart når en leser proposisjonen at «like +pålitelig» og «samme sikkerhetsnivå» vil bli tolket av departementet +som «med samme biometrisk informasjon som i passene», og departementet +forklarer i tillegg i proposisjonen at de har tenkt at +fingeravtrykkene «vil bli beskyttet på samme måte som fingeravtrykkene +i passene». Jeg ser det dermed som åpenbart at den samme +tvangsinnhentingen av fingeravtrykk som gjelder for pass vil bli +viderført til de nasjonale ID-kortene.

    + +

    Det eneste som kan endre dette er massive protester fra +befolkningen på at folk som ikke er mistenkt for noe kriminelt skal +tvinges til å gi fingeravtrykket til politiet for å f.eks. kunne få +bankkonto eller stemme ved valg. Det kunne få departementet til å +snu. Det tror jeg ikke vil skje.

    - Tags: norsk, web. + Tags: norsk, personvern, surveillance.
    @@ -363,39 +712,67 @@ Fronter-løsningen endrer seg.

    -
    Nude body scanner now present on Norwegian airport
    -
    10th February 2015
    -

    Aftenposten, one of the largest newspapers in Norway, today report -that -three -of the nude body scanners now is put to use at Gardermoen, the -main airport in Norway. This way the travelers can have their body -photographed without cloths when visiting Norway. Of course this -horrible news is presented with a positive spin, stating that "now -travelers can move past the security check point faster and more -efficiently", but fail to mention that the machines in question take -pictures of their nude bodies and store them internally in the -computer, while only presenting sketch figure of the body to the -public. The article is written in a way that leave the impression -that the new machines do not take these nude pictures and only create -the sketch figures. In reality the same nude pictures are still -taken, but not presented to everyone. They are still available for -the owners of the system and the people doing maintenance of the -scanners, as long as they are taken and stored.

    - -

    Wikipedia have a more on -Full body -scanners, including example images and a summary of the -controversy about these scanners.

    - -

    Personally I will decline to use these machines, as I believe strip -searches of my body is a very intrusive attack on my privacy, and not -something everyone should have to accept to travel.

    +
    Norwegian citizens now required by law to give their fingerprint to the police
    +
    10th May 2015
    +

    5 days ago, the Norwegian Parliament decided, unanimously, that all +citizens of Norway, no matter if they are suspected of something +criminal or not, are +required to +give fingerprints to the police (vote details from Holder de +ord). The law make it sound like it will be optional, but in a few +years there will be no option any more. The ID will be required to +vote, to get a bank account, a bank card, to change address on the +post office, to receive an electronic ID or to get a drivers license +and many other tasks required to function in Norway. The banks plan +to stop providing their own ID on the bank cards when this new +national ID is introduced, and the national road authorities plan to +change the drivers license to no longer be usable as identity cards. +In effect, to function as a citizen in Norway a national ID card will +be required, and to get it one need to provide the fingerprints to +the police.

    + +

    In addition to handing the fingerprint to the police (which +promised to not make a copy of the fingerprint image at that point in +time, but say nothing about doing it later), a picture of the +fingerprint will be stored on the RFID chip, along with a picture of +the face and other information about the person. Some of the +information will be encrypted, but the encryption will be the same +system as currently used in the passports. The codes to decrypt will +be available to a lot of government offices and their suppliers around +the globe, but for those that do not know anyone in those circles it +is good to know that +the +encryption is already broken. And they +can +be read from 70 meters away. This can be mitigated a bit by +keeping it in a Faraday cage (metal box or metal wire container), but +one will be required to take it out of there often enough to expose +ones private and personal information to a lot of people that have no +business getting access to that information.

    + +

    The new Norwegian national IDs are a vehicle for identity theft, +and I feel sorry for us all having politicians accepting such invasion +of privacy without any objections. So are the Norwegian passports, +but it has been possible to function in Norway without those so far. +That option is going away with the passing of the new law. In this, I +envy the Germans, because for them it is optional how much biometric +information is stored in their national ID.

    + +

    And if forced collection of fingerprints was not bad enough, the +information collected in the national ID card register can be handed +over to foreign intelligence services and police authorities, "when +extradition is not considered disproportionate".

    + +

    Update 2015-05-12: For those unable to believe that the Parliament +really could make such decision, I wrote +a +summary of the sources I have for concluding the way I do +(Norwegian Only, as the sources are all in Norwegian).

    - Tags: english, personvern. + Tags: english, personvern, surveillance.
    @@ -403,52 +780,62 @@ something everyone should have to accept to travel.

    -
    Nagios module to check if the Frikanalen video stream is working
    -
    8th February 2015
    -

    When running a TV station with both broadcast and web stream -distribution, it is useful to know that the stream is working. As I -am involved in the Norwegian open channel -Frikanalen as part of my -activity in the NUUG member -organisation, I wrote a script to use mplayer to connect to a -video stream, pick two images 35 seconds apart and compare them. If -the images are missing or identical, something is probably wrong with -the stream and an alarm should be triggered. The script is written as -a Nagios plugin, allowing us to use Nagios to run the check regularly -and sound the alarm when something is wrong. It is able to detect -both a hanging and a broken video stream.

    - -

    I just uploaded the code for the script into the -Frikanalen -git repository on github. If you run a TV station with web -streaming, perhaps you can find it useful too.

    - -

    Last year, the Frikanalen public TV station transformed into using -only Linux based free software to administrate, schedule and -distribute the TV content. The -source code for the entire TV -station is available from the Github project page. Everyone can -use it to send their content on national TV, and we provide both a web -GUI and a web API to -add -and schedule -content. And thanks to last weeks developer gathering and -following activity, we now have the schedule -available as -XMLTV too. Still a lot of work left to do, especially with the -process to add videos and with the scheduling, so your contribution is -most welcome. Perhaps you want to set up your own TV station?

    - -

    Update 2015-02-25: Got a tip from Uninett about their -qstream -monitoring system, which gather connection time, jitter, packet -loss and burst bandwidth usage. It look useful to check if UDP -streams are working as they should.

    +
    What would it cost to store all phone calls in Norway?
    +
    1st May 2015
    +

    Many years ago, a friend of mine calculated how much it would cost +to store the sound of all phone calls in Norway, and came up with the +cost of around 20 million NOK (2.4 mill EUR) for all the calls in a +year. I got curious and wondered what the same calculation would look +like today. To do so one need an idea of how much data storage is +needed for each minute of sound, how many minutes all the calls in +Norway sums up to, and the cost of data storage.

    + +

    The 2005 numbers are from +digi.no, +the 2012 numbers are from +a +NKOM report, and I got the 2013 numbers after asking NKOM via +email. I was told the numbers for 2014 will be presented May 20th, +and decided not to wait for those, as I doubt they will be very +different from the numbers from 2013.

    + +

    The amount of data storage per minute sound depend on the wanted +quality, and for phone calls it is generally believed that 8 Kbit/s is +enough. See for example a +summary +on voice quality from Cisco for some alternatives. 8 Kbit/s is 60 +Kbytes/min, and this can be multiplied with the number of call minutes +to get the storage requirements.

    + +

    Storage prices varies a lot, depending on speed, backup strategies, +availability requirements etc. But a simple way to calculate can be +to use the price of a TiB-disk (around 1000 NOK / 120 EUR) and double +it to take space, power and redundancy into account. It could be much +higher with high speed and good redundancy requirements.

    + +

    But back to the question, What would it cost to store all phone +calls in Norway? Not much. Here is a small table showing the +estimated cost, which is within the budget constraint of most medium +and large organisations:

    + + + + + + +
    YearCall minutesSizePrice in NOK / EUR
    200524 000 000 0001.3 PiB3 mill / 358 000
    201218 000 000 0001.0 PiB2.2 mill / 262 000
    201317 000 000 000950 TiB2.1 mill / 250 000
    + +

    This is the cost of buying the storage. Maintenance need to be +taken into account too, but calculating that is left as an exercise +for the reader. But it is obvious to me from those numbers that +recording the sound of all phone calls in Norway is not going to be +stopped because it is too expensive. I wonder if someone already is +collecting the data?

    - Tags: english, frikanalen, nuug, video. + Tags: english, personvern, surveillance.
    @@ -456,1494 +843,194 @@ streams are working as they should.

    -
    Mer allemannseie til inspirasjon og glede
    -
    6th February 2015
    -

    Kultur bygger på kultur. Det betyr blant annet at enhver kunstner -og ethvert kulturuttrykk er påvirket av de kulturuttrykk som -eksisterer i sin omverdenen. Men for at kunstnere skal kunne uttrykke -seg fritt, må de slippe å be om tillatelse når de vil uttrykke seg. -Det er vanskelig med dagens opphavsrett, der det meste av -populærkulturen (og det meste av mindre populær kultur) er vernet av -åndsverksloven og opphavspersonen har enerett (monopol) på enhver bruk -av kulturuttrykket. En risikerer å måtte spørre mange om lov hvis en -lar seg inspirere. Men det finnes en sikkerhetsventil som sikrer at -slike statsstøttede monopoler ikke varer evig, nemlig opphavsrettens -utløpstid. I Norge er den på det meste ved utløpet av året, 70 år -etter lengstlevendes opphavspersons død. Det betyr f.eks. at et -opphavsrettsbeskyttet verk av en 10-åring som lever til vedkommende er -100 vil bli allemannseie 160 år etter at det er skapt. Men det betyr -også at det er mulig å finne ut hvilke verk som faller i det fri hvert -år, og denne bloggposten handler om det siste.

    - -

    Like over nyttår hadde pressen noen -artikler -om at nå var verkene (merk, ikke eksemplarene, de som eier bildene har -fortsatt råderett over dem, men enhver kan kopiere dem uten å be om -tillatelse fra opphavsrettsinnehaver) til Edvard Munch falt i det fri, -dvs allemannseie. Året før var det skriverier om hvordan verkene til -Gustav Vigeland nå var allemannseie. Oslo kommune forsøkte til og med -å få forlenget sitt monopol over skulpturene ennå noen år, men ble -heldigvis -stoppet -av Patentstyret. Det er nemlig veldig gledelig at vi borgere i -Norge får flere verk vi kan la oss glede og inspirere av uten å måtte -be om tillatelse fra noen. Men det slo meg at i tillegg til disse -veldig kjente kunstnernes verker måtte de være mange andre verk som -også var blitt allemannseie, og disse verkene burde gjøres så enkelt -tilgjengelig som mulig slik at alle kan få glede av dem. Tekster og -bilder burde digitaliseres og legges på nett og gjøres tilgjengelig -for landets biblioteker. Musikkstykker burde spilles inn og -kringkastes over det ganske land.

    - -

    For noen uker siden spurte jeg folkene bak -Store Norske Leksikon om de kunne gi -meg en liste over kunstnere som døde i 1944 (og gjerne de -omkringliggende årene), slik at det var mulig å finne ut hvilke verk -som var falt i det fri og blitt allemannseie. Det var ikke mulig å -hente ut via websidene, men takket være ekstraordinært god innsats fra -Georg Kjøll fikk jeg en fil med -listen -over kunstnere som døde i perioden 1943 til 1947. Dette gjør det -mulig å lage en liste kunstnere hvis verk faller i det fri i 2014 - -2018. (Jeg forsøkte å høre med Wikipedia Norge (via IRC) om det var -mulig å få en tilsvarende liste derifra, men fikk ingen respons så jeg -lot det ligge da jeg jo hadde en god liste allerede.) Her er -resultatet, sortert på dødsårtall og fornavn, og med informasjon om -fra hvilken database hos Store Norske navnet ble funnet.

    - -

    Neste steg kan være å slå opp navnene i -Nasjonalbibliotekets katalog eller NRKs -musikkatalog og få opp hvilke verk disse kunstnerne har laget, og så -forsøke å få dem digitalisert og gjort tilgjengelig for alle uten -bruksbegrensninger. Det bør antagelig lages en felles database med -referanser til hvilke verk som er falt i det fri, slik at en har et -felles sted å slå opp slikt. Kanskje jeg får tid til å lage det en -dag. Noen av navnene er korrigert for å unngå duplikatoppføringer. -Det kan ha introdusert feil i lista hvis to kunstnere med nesten samme -navn døde samme år. Uansett, her er listen slik jeg kjenner den pr -2015-02-06.

    - -

    Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2014 (totalt -98).

    +
    First Jessie based Debian Edu beta release
    +
    26th April 2015
    +

    I am happy to report that the Debian Edu team sent out +this +announcement today:

    -
      -
    • Adrianus Michael de Jong (død 1943) -
      Store norske leksikon/Nederlands litteratur -
      • -
    • Alice Tegnér (død 1943) -
      Store norske leksikon/Barnemusikk -
      • -
    • Anders Castus Svarstad (død 1943) -
      Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 -
      • -
    • Anders Hovden (død 1943) -
      Norsk biografisk leksikon/Prest Dikter -
      Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960 -
      • -
    • Anders Svarstad (død 1943) -
      Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • André Léonard Antoine (død 1943) -
      Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie -
      • -
    • Antti Norrgrén (død 1943) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • Arne Randers Thorstenson (død 1943) -
      Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960 -
      • -
    • Aspazija (død 1943) -
      Store norske leksikon/Latvias litteratur -
      • -
    • Beatrix Potter (død 1943) -
      Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur -
      • -
    • Bernhard Pankok (død 1943) -
      Store norske leksikon/Treskurd -
      • -
    • Betty Nansen (død 1943) -
      Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie -
      • -
    • Camille Claudel (død 1943) -
      Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid -
      • -
    • Carl Berner (død 1943) -
      Norsk biografisk leksikon/Arkitekt -
      Norsk kunstnerleksikon -
      Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag -
      • -
    • Cecilie Dahl (død 1943) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 -
      • -
    • Chaïm Soutine (død 1943) -
      Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme -
      • -
    • Conrad Veidt (død 1943) -
      Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere -
      • -
    • Edvard Bertram Røhmen (død 1943) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • Edvard Weie (død 1943) -
      Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau -
      • -
    • Elinor Clayton Glyn (død 1943) -
      Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet -
      • -
    • Eric Knight (død 1943) -
      Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur -
      • -
    • Erik Møinichen Lie (død 1943) -
      Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960 -
      • -
    • Erling Nielsen (død 1943) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • Etty Hillesum (død 1943) -
      Store norske leksikon/Nederlands litteratur -
      • -
    • Eugen Lovinescu (død 1943) -
      Store norske leksikon/Rumensk litteratur -
      • -
    • Fats Waller (død 1943) -
      Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler, 1920 – 1960 -
      • -
    • Gertrud Kolmar (død 1943) -
      Store norske leksikon/Tysklands litteratur -
      • -
    • Giuseppe Terragni (død 1943) -
      Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag -
      • -
    • Gottfrid Kallstenius (død 1943) -
      Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau -
      • -
    • Gustav Vigeland (død 1943) -
      Norsk biografisk leksikon/Billedhugger -
      Norsk kunstnerleksikon -
      Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid -
      • -
    • Gustave de Smet (død 1943) -
      Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme -
      • -
    • Hallvard Ørsal (død 1943) -
      Store norske leksikon/Folkemusikk -
      • -
    • Hans Ødegaard (død 1943) -
      Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler -
      Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 -
      • -
    • Hector de Saint-Denys-Garneau (død 1943) -
      Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur -
      • -
    • Henrik Pontoppidan (død 1943) -
      Store norske leksikon/Danmarks litteratur -
      • -
    • Jean-Émile Laboureur (død 1943) -
      Store norske leksikon/Grafikk -
      • -
    • Joan Dugdale (død 1943) -
      Store norske leksikon/Australias litteratur -
      • -
    • Johan Fredrik Paasche (død 1943) -
      Store norske leksikon/Sakprosaforfattere -
      • -
    • Johannes Johannesson Lofthus (død 1943) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • Jon Knudsen (død 1943) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • Jovan Dučić (død 1943) -
      Store norske leksikon/Serbia og det gamle Jugoslavias litteratur -
      • -
    • Julius Fučík (død 1943) -
      Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur -
      • -
    • Karl Johan Løkke (død 1943) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • Karl Ouren (død 1943) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • Kerstin Söderholm (død 1943) -
      Store norske leksikon/Finlands litteratur -
      • -
    • Kostis Palamas (død 1943) -
      Store norske leksikon/Hellas' litteratur -
      • -
    • Kočo Racin (død 1943) -
      Store norske leksikon/Makedonias litteratur -
      • -
    • Kristian Matre (død 1943) -
      Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960 -
      • -
    • Larry Hart (død 1943) -
      Store norske leksikon/Musikaler -
      • -
    • Leslie Howard (død 1943) -
      Store norske leksikon/Europeiske filmskapere -
      • -
    • Ludvig Detlef Holstein (død 1943) -
      Store norske leksikon/Danmarks litteratur -
      • -
    • Marsden Hartley (død 1943) -
      Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme -
      • -
    • Maurice Denis (død 1943) -
      Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau -
      • -
    • Max Reinhardt (død 1943) -
      Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie -
      • -
    • Nils Elias Christoffer von Dardel (død 1943) -
      Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau -
      • -
    • Nis Petersen (død 1943) -
      Store norske leksikon/Danmarks litteratur -
      • -
    • Nordahl Grieg (død 1943) -
      Norsk biografisk leksikon/Dikter -
      Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960 -
      • -
    • Norvald Valand (død 1943) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • Odd Ottosøn Nyquist (død 1943) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • Olaf Lilloe (død 1943) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • Ole Olsen (død 1943) -
      Store norske leksikon/Europeiske filmskapere -
      • -
    • Olga Seeberg (død 1943) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • Oskar Schlemmer (død 1943) -
      Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid -
      • -
    • Otto Ludvig Hjort (død 1943) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • Pieter Cornelis Boutens (død 1943) -
      Store norske leksikon/Nederlands litteratur -
      • -
    • Ragnhild Keyser (død 1943) -
      Norsk biografisk leksikon/Maler -
      Norsk kunstnerleksikon -
      Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 -
      • -
    • Ragnvald Einbu (død 1943) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • Richard Hillary (død 1943) -
      Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet -
      • -
    • Rikard Lindström (død 1943) -
      Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme -
      • -
    • Robert Laurence Binyon (død 1943) -
      Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet -
      • -
    • Roberto Bracco (død 1943) -
      Store norske leksikon/Italias litteratur på 1900-tallet -
      • -
    • Saul Tsjernikovskij (død 1943) -
      Store norske leksikon/Israels litteratur -
      • -
    • Sergej Rachmaninov (død 1943) -
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken -
      • -
    • Sigrid Arnoldson (død 1943) -
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere -
      • -
    • Sigurd Fosnes (død 1943) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • Simone Weil (død 1943) -
      Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet -
      • -
    • Sophie Taeuber-Arp (død 1943) -
      Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst -
      • -
    • Stephen Vincent Benét (død 1943) -
      Store norske leksikon/USAs litteratur -
      • -
    • Thorvald Hagbart Torgersen (død 1943) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • Torolf Voss (død 1943) -
      Store norske leksikon/Norske klassiske komponister og verker fram til 1960 -
      • -
    • Valery Carrick (død 1943) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      • -
    • William Henry Singer Jr. (død 1943) -
      Norsk kunstnerleksikon -
      Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme -
      Norsk biografisk leksikon/Maler -
      • -
    • William Satchell (død 1943) -
      Store norske leksikon/New Zealands litteratur -
      • -
    • William Wymark Jacobs (død 1943) -
      Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet -
      • -
    • Zsolt Harsányi (død 1943) -
      Store norske leksikon/Ungarns litteratur -
      • -
    +
    +the Debian Edu / Skolelinux project is pleased to announce the first
+*beta* release of Debian Edu "Jessie" 8.0+edu0~b1, which for the first
+time is composed entirely of packages from the current Debian stable
+release, Debian 8 "Jessie".
 
-
    Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2015 (totalt 86).
    
+(As most reading this will know, Debian "Jessie" hasn't actually been
+released by now. The release is still in progress but should finish
+later today ;)
 
-
      
-
    • Anders Vassbotn (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Norges litteratur 1800-tallet		
-
      • 
-
    • Antanas Smetona (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Litauens historie		
-
      • 
-
    • Antoine de Saint-Exupéry (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet		
-
      • 
-
    • Aristide Maillol (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid		
-
      • 
-
    • Arthur Thomas Quiller-Couch (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet		
-
      • 
-
    • August Johannessen (død 1944)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • Aïno Ackté (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere		
-
      • 
-
    • Billy Bitzer (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere		
-
      • 
-
    • Carl Flesch (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister		
-
      • 
-
    • Charles Dana Gibson (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere		
-
      • 
-
    • Conrad Selmyhr (død 1944)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • Cyrus Edwin Dallin (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid		
-
      • 
-
    • Edvard Munch (død 1944)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 		
-
      • 
-
    • Edward Johnston (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Kalligrafi		
-
      • 
-
    • Edwin Lutyens (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag		
-
      • 
-
    • Einar Halleland (død 1944)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      Store norske leksikon/Arkitektur		
-
      • 
-
    • Eric Hermelin (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Sveriges litteratur		
-
      • 
-
    • Erich Salomon (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere		
-
      • 
-
    • Eugénio de Castro (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Portugals litteratur		
-
      • 
-
    • Filippo Tommaso Marinetti (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Italias litteratur på 1900-tallet		
-
      • 
-
    • Fremming Heyerdahl (død 1944)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • George Herriman (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Tegneserier		
-
      • 
-
    • Giovanni Gentile (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer		
-
      • 
-
    • Glenn Miller (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler, 1920 – 1960		
-
      • 
-
    • Guðmundur Friðjónsson (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Islands litteratur		
-
      • 
-
    • Hagbarth Martin Schytte-Berg (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag		
-
      Norsk biografisk leksikon/Arkitekt		
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • Harry Langdon (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere		
-
      • 
-
    • Helga Reusch (død 1944)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • Henri Ghéon (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet		
-
      • 
-
    • Henri Nathansen (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Danmarks litteratur		
-
      • 
-
    • Henry Bucher (død 1944)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • Henry Wood (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter		
-
      • 
-
    • Immanuel Ibsen (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme		
-
      • 
-
    • Ingrid Dahl (død 1944)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • Ion Minulescu (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Rumensk litteratur		
-
      • 
-
    • Isak Kaarby (død 1944)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • Isak Kimoe (død 1944)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • Israel Joshua Singer (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Polens litteratur på 1900-tallet		
-
      • 
-
    • Jacques Roumain (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Haitis litteratur		
-
      • 
-
    • Jarl Hemmer (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Finlands litteratur		
-
      • 
-
    • Jean Giraudoux (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet		
-
      • 
-
    • Jimmie Noone (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler, 1920 – 1960		
-
      • 
-
    • Johan d.y. Meyer (død 1944)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • Johannes Tvedt (død 1944)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • John Peale Bishop (død 1944)
-
      Store norske leksikon/USAs litteratur		
-
      • 
-
    • Juliusz Kaden-Bandrowski (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Polens litteratur på 1900-tallet		
-
      • 
-
    • Jurgis BaltruÅ¡aitis (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Litauens litteratur		
-
      • 
-
    • Jón Sveinsson (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur		
-
      • 
-
    • Kaj Munk (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Danmarks litteratur		
-
      • 
-
    • Katri Vala (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Finlands litteratur		
-
      • 
-
    • Ker Xavier Roussel (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau 		
-
      • 
-
    • Lars Georg Hansen (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960		
-
      • 
-
    • Lars Hansen (død 1944)
-
      Norsk biografisk leksikon/Forfatter		
-
      • 
-
    • Liviu Rebreanu (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Rumensk litteratur		
-
      • 
-
    • Lucien Pissarro (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau 		
-
      • 
-
    • Max Brand (død 1944)
-
      Store norske leksikon/USAs litteratur		
-
      • 
-
    • Max Jacob (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet		
-
      • 
-
    • Max Kommerell (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur		
-
      • 
-
    • Miklós Radnóti (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Ungarns litteratur		
-
      • 
-
    • Milena Jesenská (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur		
-
      • 
-
    • Morten Nielsen (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Danmarks litteratur		
-
      • 
-
    • Odin Higraff (død 1944)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • Ola Andreas Stang Geelmuyden (død 1944)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • Oleg Krohn (død 1944)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • Per Lindberg (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie		
-
      • 
-
    • Philip Guedalla (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet		
-
      • 
-
    • Piet Mondrian (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst		
-
      • 
-
    • Ragnhild Blytt Birch (død 1944)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • Ragnvald M. Hansen (død 1944)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • René Daumal (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet		
-
      • 
-
    • Riccardo Zandonai (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken		
-
      • 
-
    • Romain Rolland (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet		
-
      • 
-
    • Stephen Butler Leacock (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur		
-
      • 
-
    • Thomas Sturge Moore (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet		
-
      • 
-
    • Trygve Thorberg (død 1944)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • Valentin Kielland (død 1944)
-
      Norsk biografisk leksikon/Billedhugger	Maler	
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid		
-
      • 
-
    • Vasilij Vasiljevitsj Kandinskij (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst		
-
      • 
-
    • Vilhelm Norsted (død 1944)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • Vytautas Mačernis (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Litauens litteratur		
-
      • 
-
    • Will Marion Cook (død 1944)
-
      Store norske leksikon/Underholdningsmusikk		
-
      • 
-
    
+We expect to make a final release of Debian Edu "Jessie" in the coming
+weeks, timed with the first point release of Debian Jessie. Upgrades
+from this beta release of Debian Edu Jessie to the final release will
+be possible and encouraged!
 
-
    Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2016 (totalt 120).
    
+Please report feedback to debian-edu@lists.debian.org and/or submit
+bugs: http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugs
 
-
      
-
    • Ada Negri (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Italias litteratur på 1900-tallet		
-
      • 
-
    • Albrecht Haushofer (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Tysklands litteratur		
-
      • 
-
    • Aleksej Nikolajevitsj Tolstoj (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur 1900-1990		
-
      • 
-
    • Alfred Douglas (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet		
-
      • 
-
    • Andor Endre Gelléri (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Ungarns litteratur		
-
      • 
-
    • Andreas Fredrik Bugge (død 1945)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag		
-
      • 
-
    • Anna Marie Riis (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Industridesign		
-
      • 
-
    • Anne Frank (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Nederlands litteratur		
-
      • 
-
    • Anne-Marie Carl-Nielsen (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid		
-
      • 
-
    • Anton Webern (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen		
-
      • 
-
    • Arthur Symons (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur		
-
      • 
-
    • August Vermeylen (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur		
-
      • 
-
    • Baillie Scott (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter 1600 - 1900		
-
      • 
-
    • Bertil Lybeck (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere		
-
      • 
-
    • Bjørn Talén (død 1945)
-
      Norsk biografisk leksikon/Sanger		
-
      Store norske leksikon/Norske klassiske sangere		
-
      • 
-
    • Béla Bartók (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen		
-
      • 
-
    • Börries, Freiherr von Münchhausen (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Tysklands litteratur		
-
      • 
-
    • Caradoc Evans (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands gæliskspråklige litteratur		
-
      • 
-
    • Charles Williams (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet		
-
      • 
-
    • Christian Koren Wiberg (død 1945)
-
      Norsk biografisk leksikon/Billedkunstner	Forfatter	Arkeolog
-
      Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere		
-
      • 
-
    • Christian Wiberg (død 1945)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • Clara Tschudi (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960		
-
      • 
-
    • David Young Cameron (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Grafikk		
-
      • 
-
    • Demjan Bednyj (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur 1900-1990		
-
      • 
-
    • Dezsö Szabó (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Ungarns litteratur		
-
      • 
-
    • Ellen Glasgow (død 1945)
-
      Store norske leksikon/USAs litteratur		
-
      • 
-
    • Else Lasker-Schüler (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Tysklands litteratur		
-
      • 
-
    • Emil L Mengshoel (død 1945)
-
      Norsk biografisk leksikon/Journalist	Forfatter	
-
      • 
-
    • Franz Werfel (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på 1900-tallet		
-
      • 
-
    • Fredrik Kolstø (død 1945)
-
      Norsk biografisk leksikon/Maler		
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 		
-
      • 
-
    • Fridtjov Wollenhaupt (død 1945)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • Frithjof Hjalmar Reppen (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag		
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • Georg Kaiser (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Tysklands litteratur		
-
      • 
-
    • Gerda Knudsen (død 1945)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 		
-
      • 
-
    • Gunnar Wareberg (død 1945)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • Guðmundur Kamban (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Islands litteratur		
-
      • 
-
    • Gyrithe Lemche (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Danmarks litteratur		
-
      • 
-
    • Hans Backer Fürst (død 1945)
-
      Norsk biografisk leksikon/Arkitekt	Forfatter	
-
      • 
-
    • Hans Siegwardt Backer Fürst (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag		
-
      • 
-
    • Harald Aars (død 1945)
-
      Norsk biografisk leksikon/Arkitekt		
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag		
-
      • 
-
    • Ignacio Zuloaga (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau 		
-
      • 
-
    • Irma Ingertha Gram (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Sakprosaforfattere		
-
      • 
-
    • Janko Jesenský (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Slovakias litteratur		
-
      • 
-
    • Jaromír Funke (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere		
-
      • 
-
    • Jerome Kern (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Musikaler		
-
      • 
-
    • Johan Bull (død 1945)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere		
-
      • 
-
    • Johan Chr. Johannessen (død 1945)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • Johan Marinius Lund (død 1945)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • Johannes Müller (død 1945)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 		
-
      • 
-
    • John McCormack (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere		
-
      • 
-
    • John Mulgan (død 1945)
-
      Store norske leksikon/New Zealands litteratur		
-
      • 
-
    • Josef Gočár (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag		
-
      • 
-
    • Josef Hora (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur		
-
      • 
-
    • Josef Weinheber (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på 1900-tallet		
-
      • 
-
    • Josef Čapek (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Kubisme og futurisme 		
-
      • 
-
    • José Gutiérrez Solana (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme		
-
      • 
-
    • Jørgen Nielsen (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Danmarks litteratur		
-
      • 
-
    • Kaarlo Sarkia (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Finlands litteratur		
-
      • 
-
    • Karl Braset (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960		
-
      • 
-
    • Kiril Khristov (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Bulgarias litteratur		
-
      • 
-
    • Käthe Kollwitz (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Grafikk		
-
      • 
-
    • Kārlis Skalbe (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Latvias litteratur		
-
      • 
-
    • Leif Grung (død 1945)
-
      Norsk biografisk leksikon/Arkitekt		
-
      • 
-
    • Leif Kuhnle Grung (død 1945)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag		
-
      • 
-
    • Leif Wiersholm (død 1945)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • Leopold Jessner (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie		
-
      • 
-
    • Louis Dantin (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur		
-
      • 
-
    • Louis Moe (død 1945)
-
      Norsk biografisk leksikon/Tegner	Grafiker	Maler
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere		
-
      • 
-
    • Ludvig Find (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau 		
-
      • 
-
    • Mackay Hugh Baillie-Scott (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag		
-
      • 
-
    • Margot Oxford and Asquith (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet		
-
      • 
-
    • Margrethe Kahrs (død 1945)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • Mary Ursula Bethell (død 1945)
-
      Store norske leksikon/New Zealands litteratur		
-
      • 
-
    • Menga Schjelderup-Ebbe (død 1945)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • Mogens Klitgaard (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Danmarks litteratur		
-
      • 
-
    • Mário Raul de Morais Andrade (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Brasils litteratur		
-
      • 
-
    • Nainy Wiesener (død 1945)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • Nikolaj Tsjerepnin (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken		
-
      • 
-
    • Olav Olson (død 1945)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag		
-
      • 
-
    • Oscar Jacobsson (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Tegneserier		
-
      • 
-
    • Otto Rung (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Danmarks litteratur		
-
      • 
-
    • Paul Valéry (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet		
-
      • 
-
    • Per Deberitz (død 1945)
-
      Norsk biografisk leksikon/Maler		
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 		
-
      • 
-
    • Peter Hjalmar Rokseth (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Sakprosaforfattere		
-
      • 
-
    • Petrea Bødtker (død 1945)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • Pierre Drieu la Rochelle (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet		
-
      • 
-
    • Pietro Mascagni (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken		
-
      • 
-
    • Ragnar Östberg (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag		
-
      • 
-
    • René Lalique (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Glass- og keramikk-kunst		
-
      • 
-
    • Richard Beer-Hofmann (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på 1900-tallet		
-
      • 
-
    • Robert Brasillach (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet		
-
      • 
-
    • Robert Desnos (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet		
-
      • 
-
    • Rudolf Borchardt (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur		
-
      • 
-
    • Rudolf Värnlund (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Sveriges litteratur		
-
      • 
-
    • Salomėja Nėris (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Litauens litteratur		
-
      • 
-
    • Signe Munch Siebke (død 1945)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • Stirling Calder (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid		
-
      • 
-
    • Theodore Dreiser (død 1945)
-
      Store norske leksikon/USAs litteratur		
-
      • 
-
    • Veresajev (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur 1900-1990		
-
      • 
-
    • Väinö Raitio (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen		
-
      • 
-
    • Wacław Sieroszewski (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Polens litteratur på 1900-tallet		
-
      • 
-
    • Édouard Bourdet (død 1945)
-
      Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet		
-
      • 
-
    • Øvre Richter Frich (død 1945)
-
      Norsk biografisk leksikon/Forfatter		
-
      • 
-
    
+Debian Edu - sometimes also known as "Skolelinux" - is a complete
+operating system for schools, universities and other
+organisations. Through its pre- prepared installation profiles
+administrators can install servers, workstations and laptops which
+will work in harmony on the school network.  With Debian Edu, the
+teachers themselves or their technical support staff can roll out a
+complete multi-user, multi-machine study environment within hours or
+days.
 
-
    Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2017 (totalt 99).
    
+Debian Edu is already in use at several hundred schools all over the
+world, particularly in Germany, Spain and Norway. Installations come
+with hundreds of applications pre-installed, plus the whole Debian
+archive of thousands of compatible packages within easy reach.
 
-
      
-
    • Alejandro Christophersen (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag		
-
      • 
-
    • Aleksandr Aleksandrov (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken		
-
      • 
-
    • Alexander Christophersen (død 1946)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • Alfred Stieglitz (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere		
-
      • 
-
    • Alma Isabella Fahlstrøm (død 1946)
-
      Norsk biografisk leksikon/Skuespiller	Instruktør	
-
      Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie		
-
      • 
-
    • Arthur Garfield Dove (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst		
-
      • 
-
    • Arthur van Schendel (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Nederlands litteratur		
-
      • 
-
    • Arvid Mörne (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Finlands litteratur		
-
      • 
-
    • Asta Graah Bolander (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960		
-
      • 
-
    • August Munthe Berg (død 1946)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • Augustinas Voldemaras (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Litauens historie		
-
      • 
-
    • Bernt Tunold (død 1946)
-
      Norsk biografisk leksikon/Tegner	Maler	
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 		
-
      • 
-
    • Booth Tarkington (død 1946)
-
      Store norske leksikon/USAs litteratur		
-
      • 
-
    • Charles Despiau (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid		
-
      • 
-
    • Charles Wakefield Cadman (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken		
-
      • 
-
    • Countee Cullen (død 1946)
-
      Store norske leksikon/USAs litteratur		
-
      • 
-
    • Damon Runyon (død 1946)
-
      Store norske leksikon/USAs litteratur		
-
      • 
-
    • Edle Hartmann (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Norges litteratur 1800-tallet		
-
      • 
-
    • Eduard Bass (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur		
-
      • 
-
    • Egil Eide (død 1946)
-
      Norsk biografisk leksikon/Skuespiller		
-
      • 
-
    • Egil Næss Eide (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie		
-
      • 
-
    • Egill Reimers (død 1946)
-
      Norsk biografisk leksikon/Arkitekt		
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag		
-
      • 
-
    • Einar Oscar Kullander (død 1946)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • Elie Nadelman (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid		
-
      • 
-
    • Ella Døsen (død 1946)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • Eric Hallström (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme		
-
      • 
-
    • Gabriela Preissová (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur		
-
      • 
-
    • Gerhart Hauptmann (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Tysklands litteratur		
-
      • 
-
    • Gertrude Stein (død 1946)
-
      Store norske leksikon/USAs litteratur		
-
      • 
-
    • Granville Bantock (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken		
-
      • 
-
    • Gudrun Løchen Drewsen (død 1946)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • Gustav Ferdinand Boberg (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag		
-
      • 
-
    • Guðfinna Jónsdóttir frá Hömrum (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Islands litteratur		
-
      Store norske leksikon/Islands litteratur		
-
      • 
-
    • H. G. Wells (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet		
-
      • 
-
    • Hans Backer Fürst (død 1946)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • Hans Holm (død 1946)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      Store norske leksikon/Grafikk		
-
      • 
-
    • Hans Zetterström (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Sveriges litteratur		
-
      • 
-
    • Harley Granville-Barker (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie		
-
      • 
-
    • Heinrich George (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie		
-
      • 
-
    • Heinrich Kaminski (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken		
-
      • 
-
    • Helene Schjerfbeck (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme		
-
      • 
-
    • Henri Le Fauconnier (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Kubisme og futurisme 		
-
      • 
-
    • Henry Handel Richardson (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Australias litteratur		
-
      • 
-
    • Herman de Man (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Nederlands litteratur		
-
      • 
-
    • Hulda (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Islands litteratur		
-
      • 
-
    • Hulda Lütken (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Danmarks litteratur		
-
      • 
-
    • Ingeborg Jensen (død 1946)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 		
-
      • 
-
    • Isaac Grünewald (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme		
-
      • 
-
    • Johanne Voss (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie		
-
      • 
-
    • John Steuart Curry (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Nyrealisme, nysaklighet og tendenskunst 		
-
      • 
-
    • Joseph Stella (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Kubisme og futurisme 		
-
      • 
-
    • Ján Maliarik (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Slovakias litteratur		
-
      • 
-
    • Karl Haushofer (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer		
-
      • 
-
    • Kris Torne (død 1946)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • Kristian Prestgard (død 1946)
-
      Norsk biografisk leksikon/Forfatter	Journalist	
-
      • 
-
    • Leo Slezak (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere		
-
      • 
-
    • László Moholy-Nagy (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst		
-
      • 
-
    • Manuel de Falla (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken		
-
      • 
-
    • Maria Falconetti (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere		
-
      • 
-
    • Martin Oscar Enger (død 1946)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • May Sinclair (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet		
-
      • 
-
    • Moisei Jakovlevitsj Ginsburg (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag		
-
      • 
-
    • Morris Hirshfield (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau 		
-
      • 
-
    • Nils Tandberg (død 1946)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • Ola Setrom (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960		
-
      • 
-
    • Olaf Berg (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960		
-
      • 
-
    • Ole Michael Andersen Brønnø (død 1946)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • Paul Lincke (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken		
-
      • 
-
    • Paul Nash (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst 		
-
      • 
-
    • Paul von Klenau (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken		
-
      • 
-
    • Ragnar Rudolf Eklund (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Finlands litteratur		
-
      • 
-
    • Raimu (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere		
-
      • 
-
    • Ronald Fangen (død 1946)
-
      Norsk biografisk leksikon/Forfatter	Kritiker	Journalist
-
      Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960		
-
      • 
-
    • Sidney Jones (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter		
-
      • 
-
    • Steinar Jøraandstad (død 1946)
-
      Norsk biografisk leksikon/Skuespiller	Sanger	
-
      Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie		
-
      • 
-
    • Søren Onsager (død 1946)
-
      Norsk biografisk leksikon/Maler		
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 		
-
      • 
-
    • Theodor Dahl (død 1946)
-
      Norsk biografisk leksikon/Journalist	Forfatter	
-
      Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960		
-
      • 
-
    • Thomas Dixon (død 1946)
-
      Store norske leksikon/USAs litteratur		
-
      • 
-
    • Torleiv Jørgensen Stadskleiv (død 1946)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 		
-
      Norsk biografisk leksikon/Maler		
-
      • 
-
    • Valdemar Rørdam (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Danmarks litteratur		
-
      • 
-
    • Vincent Youmans (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Musikaler		
-
      • 
-
    • W. C. Fields (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere		
-
      • 
-
    • Wen Yiduo (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Kinas litteratur		
-
      • 
-
    • William S. Hart (død 1946)
-
      Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere		
-
      • 
-
    
+For those who want to give Debian Edu Jessie a try, download and
+installation instructions are available, including detailed
+instructions in the manual explaining the first steps, such as setting
+up a network or adding users.  Please note that the password for the
+user your prompted for during installation must have a length of at
+least 5 characters!
 
-
    Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2018 (totalt 87).
    
+== Where to download ==
 
-
      
-
    • Albert Marquet (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme		
-
      • 
-
    • Albert Næss (død 1947)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • Alfredo Casella (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen		
-
      • 
-
    • Andreas Singdahlsen (død 1947)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 		
-
      • 
-
    • Antonio Augusto Giacometti (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau 		
-
      • 
-
    • Arturo Martini (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid		
-
      • 
-
    • August Blom (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Europeiske filmskapere		
-
      • 
-
    • August Hahr (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Arkitekturens faghistorie		
-
      • 
-
    • Augusto Giacometti (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau 		
-
      • 
-
    • Balys Sruoga (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Litauens litteratur		
-
      • 
-
    • Bertel Gripenberg (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Finlands litteratur		
-
      • 
-
    • Charles Bernard Nordhoff (død 1947)
-
      Store norske leksikon/USAs litteratur		
-
      • 
-
    • Charles Ferdinand Ramuz (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Sveits franskspråklige litteratur		
-
      • 
-
    • Curt Clemens (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme		
-
      • 
-
    • Duncan Campbell Scott (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur		
-
      • 
-
    • Einar Sandberg (død 1947)
-
      Norsk biografisk leksikon/Maler		
-
      Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 		
-
      • 
-
    • Ellen Gulbranson (død 1947)
-
      Norsk biografisk leksikon/Sanger	Mezzosopran	
-
      Store norske leksikon/Norske klassiske sangere		
-
      • 
-
    • Emmuska Orczy (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på 1900-tallet		
-
      • 
-
    • Erik Brandt (død 1947)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 		
-
      • 
-
    • Ernst Lubitsch (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere		
-
      • 
-
    • Eugen Napoleon Nicolaus (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme 		
-
      • 
-
    • Felix Salten (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på 1900-tallet		
-
      • 
-
    • Felix Timmermans (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur		
-
      • 
-
    • Fin Haakon Frølich (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid		
-
      • 
-
    • Finn Prosper Nørbech Berner (død 1947)
-
      Norsk biografisk leksikon/Arkitekt		
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag		
-
      • 
-
    • Finn Vard (død 1947)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • Frances Mary Hodgkins (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme		
-
      • 
-
    • Frank Heller (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Sveriges litteratur		
-
      • 
-
    • Fritz Schumacher (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag		
-
      • 
-
    • Georg Kolbe (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid		
-
      • 
-
    • Georg Lennart Schnéevoigt (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter		
-
      • 
-
    • Grace Moore (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere		
-
      • 
-
    • Géorges de Bouhélier (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet		
-
      • 
-
    • Han van Meegeren (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Øvrig internasjonal modernisme 1900-1990 		
-
      • 
-
    • Hans Fallada (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Tysklands litteratur		
-
      • 
-
    • Hans Fredrik Crawfurd-Jensen (død 1947)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • Heinrich Joachim Sebastian Karsten (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag		
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • Henrik Schück (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Sveriges litteratur		
-
      • 
-
    • Hugh Lofting (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur		
-
      • 
-
    • Jean Lescoffier (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur		
-
      • 
-
    • Jean-Richard Bloch (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet		
-
      • 
-
    • Jimmie Lunceford (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler, 1920 – 1960		
-
      • 
-
    • Johan Storm Munch (død 1947)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • Karl Ekman (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister		
-
      • 
-
    • Kristian Elster (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960		
-
      • 
-
    • Kristian d.y. Elster (død 1947)
-
      Norsk biografisk leksikon/Forfatter	Kritiker	
-
      • 
-
    • Leevi Madetoja (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken		
-
      • 
-
    • Lincoln Colcord (død 1947)
-
      Store norske leksikon/USAs litteratur		
-
      • 
-
    • Lorentz N Kvam (død 1947)
-
      Norsk biografisk leksikon/Forfatter	Jurist	
-
      • 
-
    • Luigi Russolo (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Kubisme og futurisme 		
-
      • 
-
    • Lully Krohn (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie		
-
      • 
-
    • Léon-Paul Fargue (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet		
-
      • 
-
    • Manuel Machado (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Spanias litteratur		
-
      • 
-
    • Moritz Kaland (død 1947)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 		
-
      • 
-
    • Olaf Due (død 1947)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • Olaf Jahnsen (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra 1900 til i dag		
-
      • 
-
    • Ole Engh (død 1947)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      • 
-
    • Ole Kandelin (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst 		
-
      • 
-
    • Per Kvist (død 1947)
-
      Norsk biografisk leksikon/Skuespiller	Forfatter	
-
      Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie		
-
      • 
-
    • Per Steenberg (død 1947)
-
      Norsk biografisk leksikon/Kordirigent	Organist	Komponist
-
      Store norske leksikon/Kirkemusikk		
-
      • 
-
    • Petras Cvirka (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Litauens litteratur		
-
      • 
-
    • Pierre Bonnard (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau 		
-
      • 
-
    • Ragnvald Hjerlow (død 1947)
-
      Norsk kunstnerleksikon
-
      Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra 1800-1945 		
-
      • 
-
    • Ricarda Huch (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Tysklands litteratur		
-
      • 
-
    • Rudolph Simonsen (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken		
-
      • 
-
    • Sigurd Christiansen (død 1947)
-
      Norsk biografisk leksikon/Forfatter		
-
      Store norske leksikon/Norges litteratur 1900-1960		
-
      • 
-
    • Svend Borberg (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Danmarks litteratur		
-
      • 
-
    • Tristan Bernard (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på 1900-tallet		
-
      • 
-
    • Ture Rangström (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken		
-
      • 
-
    • Victor Horta (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter 1600 - 1900		
-
      • 
-
    • Vidar Wexelsen (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie		
-
      • 
-
    • Väinö Blomstedt (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau 		
-
      • 
-
    • Willa Sibert Cather (død 1947)
-
      Store norske leksikon/USAs litteratur		
-
      • 
-
    • Willem Pijper (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen		
-
      • 
-
    • Wolfgang Borchert (død 1947)
-
      Store norske leksikon/Tysklands litteratur		
-
      • 
-
    
+A multi-architecture CD / usbstick image (649 MiB) for network booting
+can be downloaded at the following locations:
 
-
    Til slutt faller et verk i det fri og blir allemannseie —
-heldigvis.  Opphavsrettens statstøttede monopoler varer ikke evig
-— ennÃ¥.  Men det er sterke krefter i sving for Ã¥ utvide
-verneperioden inn i evigheten, et steg av gangen.  Det trengs sterke
-motkrefter for å verne allemannseiet mot slike angrep.
    
+    http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-CD.iso
+    rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-CD.iso . 
 
-
    Oppdatering 2016-02-07: Ble tipset av Kjetil Kjernsmo om at en kan
-bruke dbpedia.org sitt Virtuoso
-SPARQL-grensesnitt til å hente ut fra Wikipedia alle kunstnere som
-døde før 1. januar 1945 og som er klassifisert i en underkategori av
-Norwegian Artists ved å bruke
-følgende
-søkeuttrykk:
    
+The SHA1SUM of this image is: 54a524d16246cddd8d2cfd6ea52f2dd78c47ee0a
 
-
    -PREFIX dbo:  
-PREFIX foaf: 
-PREFIX skos: 
-PREFIX dct:  
-PREFIX dbpprop: 
-
-SELECT ?name ?page ?YEAR WHERE {
-  ?person a foaf:Person ;
-          foaf:isPrimaryTopicOf ?page ;
-          dbpprop:name ?name ;
-          dbo:deathYear ?YEAR ;
-          dct:subject/skos:broader?  
-  FILTER (?YEAR < xsd:date("1945-01-01"))
-}
-
    
+Alternatively an extended DVD / usbstick image (4.9 GiB) is also
+available, with more software included (saving additional download
+time):
+
+    http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-USB.iso
+    rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/debian-edu-8.0+edu0~b1-USB.iso 
+
+The SHA1SUM of this image is: fb1f1504a490c077a48653898f9d6a461cb3c636
+
+Sources are available from the Debian archive, see
+http://ftp.debian.org/debian-cd/8.0.0/source/ for some download
+options.
+
+== Debian Edu Jessie manual in seven languages ==
+
+Please see https://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Jessie/ for
+the English version of the Debian Edu jessie manual.
+
+This manual has been fully translated to German, French, Italian,
+Danish, Dutch and Norwegian Bokmål. A partly translated version exists
+for Spanish.  See http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/ for
+online version of the translated manual.
+
+More information about Debian 8 "Jessie" itself is provided in the
+release notes and the installation manual:
+- http://www.debian.org/releases/jessie/releasenotes
+- http://www.debian.org/releases/jessie/installmanual
+
+
+== Errata / known problems ==
+
+    It takes up to 15 minutes for a changed hostname to be updated via
+    DHCP (#780461).
+
+    The hostname script fails to update LTSP server hostname (#783087). 
+
+Workaround: run update-hostname-from-ip on the client to update the
+hostname immediately.
+
+Check https://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Jessie for a possibly
+more current and complete list.
 
-
    Det kan jo være en ide for å skripte uthenting i fremtiden, hvis en
-vil vedlikeholde listen over kunstnere i Wikipedia.
    
-
-
    Oppdatering 2015-02-08: Ble tipset om at Wikipedia vedlikeholder en
-liste over kunstnere som har laget verk som faller i det fri i mange
-land, en for hvert år.  Sjekk de som er i listene for
-2014
-2015
-og
-2016.
-Det er et visst overlapp, men det mangler noen i listen fra SNL i
-lista til Wikipedia.  Men jeg synes det er veldig nyttig å se at det
-er flere som er interessert i å bidra med å spore opp allemanseide
-verk.  Litt underlig at listen ikke vedlikeholdes automatisk, når en
-ser hva dbpedia kan gjøre med innholdet i Wikipedia.
    
+== Some more details about Debian Edu 8.0+edu0~b1 Codename Jessie released 2015-04-25 ==
+
+=== Software updates ===
+
+Everything which is new in Debian 8 Jessie, e.g.:
+
+ * Linux kernel 3.16.7-ctk9; for the i386 architecture, support for
+   i486 processors has been dropped; oldest supported ones: i586 (like
+   Intel Pentium and AMD K5).
+
+ * Desktop environments KDE Plasma Workspaces 4.11.13, GNOME 3.14,
+   Xfce 4.12, LXDE 0.5.6
+   * new optional desktop environment: MATE 1.8
+   * KDE Plasma Workspaces is installed by default; to choose one of
+     the others see the manual.
+ * the browsers Iceweasel 31 ESR and Chromium 41
+ * LibreOffice 4.3.3
+ * GOsa 2.7.4
+ * LTSP 5.5.4
+ * CUPS print system 1.7.5
+ * new boot framework: systemd
+ * Educational toolbox GCompris 14.12
+ * Music creator Rosegarden 14.02
+ * Image editor Gimp 2.8.14
+ * Virtual stargazer Stellarium 0.13.1
+ * golearn 0.9
+ * tuxpaint 0.9.22
+ * New version of debian-installer from Debian Jessie.
+ * Debian Jessie includes about 43000 packages available for installation.
+ * More information about Debian 8 Jessie is provided in its release
+   notes and the installation manual, see the link above.
+
+=== Installation changes ===
+
+    Installations done via PXE now also install firmware automatically
+    for the hardware present.
+
+=== Fixed bugs ===
+
+A number of bugs have been fixed in this release; the most noticeable
+from a user perspective:
+
+ * Inserting incorrect DNS information in Gosa will no longer break
+   DNS completely, but instead stop DNS updates until the incorrect
+   information is corrected (710362)
+
+ * shutdown-at-night now shuts the system down if gdm3 is used (775608). 
+
+=== Sugar desktop removed ===
+
+As the Sugar desktop was removed from Debian Jessie, it is also not
+available in Debian Edu jessie.
+
+
+== About Debian Edu / Skolelinux ==
+
+Debian Edu, also known as Skolelinux, is a Linux distribution based on
+Debian providing an out-of-the box environment of a completely
+configured school network. Directly after installation a school server
+running all services needed for a school network is set up just
+waiting for users and machines being added via GOsa², a comfortable
+Web-UI. A netbooting environment is prepared using PXE, so after
+initial installation of the main server from CD or USB stick all other
+machines can be installed via the network. The provided school server
+provides LDAP database and Kerberos authentication service,
+centralized home directories, DHCP server, web proxy and many other
+services.  The desktop contains more than 60 educational software
+packages and more are available from the Debian archive, and schools
+can choose between KDE, GNOME, LXDE, Xfce and MATE desktop
+environment.
+
+== About Debian ==
+
+The Debian Project was founded in 1993 by Ian Murdock to be a truly
+free community project. Since then the project has grown to be one of
+the largest and most influential open source projects. Thousands of
+volunteers from all over the world work together to create and
+maintain Debian software. Available in 70 languages, and supporting a
+huge range of computer types, Debian calls itself the universal
+operating system.
+
+== Thanks ==
+
+Thanks to everyone making Debian and Debian Edu / Skolelinux happen!
+You rock.
+
    - Tags: norsk, opphavsrett. + Tags: debian edu, english.
    @@ -1951,204 +1038,227 @@ ser hva dbpedia kan gjøre med innholdet i Wikipedia.

    -
    Hva «mangler» i OEP - litt statistikk utledet fra saksnummer og dokumentnummer
    -
    29th January 2015
    -

    En ting jeg har lurt på når det gjelder offentlige postjournaler, -er hvor stor andel av det som ligger i de interne databasene kommer -ikke med i postjournalen. Dette er det mulig å finne ut basert på det -som ligger i postjournalen. For å forstå hva jeg mener, trengs det -litt bakgrunnsinformasjon. I henhold til -NOARK-standarden -for norske offentlige arkiv skal enhver sak ha et årstall og et -løpenummer, og ethvert dokument i saken skal gis et -dokument-løpenummer. Det vil si at en ender opp med dokument-ID som -ser ut som ÅÅÅÅ/SAKNR-DOKNR, f.eks. 2014/2-1 eller 2014/12312-14. -Mange oppgir kun tosifret årstall, men prinsippet er det samme. Så -vidt jeg vet skal saksnummer og dokumentnummer tildeles løpende og i -stigende rekkefølge. Gitt en instans med følgende dokument-ID i -postjournalen, så kan en regne ut hvor mye som ikke finnes i -journalen: - -

      -
    • 2014/2-1
      • -
    • 2014/5-1
      • -
    • 2014/5-3
      • -
    - -

    Her ser en at saksnummer 2 og 5 finnes i postjournalen, mens -nummerene 1, 3 og 4 mangler. En ser også at i sak 2014/5 mangler -dokument 2. Ved hjelp av denne informasjonen har jeg regnet ut hvor -stor andel av saksnummer og dokumentløpenummer som ikke har dukket opp -i Offentlig Elektronisk Postjournal -(OEP). For saksnummer har jeg tatt utgangspunkt i at en ikke trenger -å starte på 1, og dermed regnet med området fra laveste til høyeste -saksnummer og talt antall unike saksnummer som forekommer i OEP. I -dette tilfellet betyr de at 2 av 4 saksnummer er ubrukte (50%). For -dokumentløpenummer har jeg tilsvarende tatt utgangspunkt i laveste og -høyeste kjente dokumentløpenummer, for å handtere databaser der jeg -mangler komplett postjournal. For sak 2014/5 her betyr det at 1 av 3 -dokumenter mangler (33%).

    - -

    Det er flere årsaker til at det kan bli hull i nummerseriene. -Feilføring der et dokument tildeles et nytt saksnummer ved en feil, og -deretter flyttes inn i riktig sak vil gi et ubrukt saksnummer, da -saksnummer skal tildeles i stigende rekkefølge og en ikke får opprette -nye saker innimellom gamle saker. Tilsvarende kan skje med -dokument-løpenummer. Det er jo heller ikke sikkert at et saksnummer i -OEP er det samme som løpenummeret som brukes som saksnummeret i -instansens interne datasystem. Kanskje snakker vi om ulike ontologier -der en delmengde av interne saksnummer tilsvarer saksnummer i OEP. -Hvis like nummer også tildeles andre ting enn saker som skal til OEP -vil en tilsvarende få «hull» i saksnumrene i postjournalen.

    - -

    Jeg er litt usikker på hva denne statistikken egentlig viser, og -heller ikke sikker på om det er reelt sett mangler i OEP (som kanskje -kunne anses å være kritikkverdig), bare er resultatet av hendelige -uhell i nummertildelingen eller resultat av ulik ontologi i OEP og -instansens datasystem. Men jeg syntes tallene og variasjonen var så -interessant at jeg hadde lyst til å dele dem med mine lesere. Jeg har -sortert listen på prosent upubliserte saksnummer for 2014.

    - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - +
    Debian Edu interview: Shirish Agarwal
    +
    15th April 2015
    +

    It was a surprise to me to learn that project to create a complete +computer system for schools I've involved in, +Debian Edu / Skolelinux, was +being used in India. But apparently it is, and I managed to get an +interview with one of the friends of the project there, Shirish +Agarwal.

    + +

    Who are you, and how do you spend your days?

    + +

    My name is Shirish Agarwal. Based out of the educational and +historical city of Pune, from the western state of Maharashtra, India. +My bread comes from giving training, giving policy tips, +installations on free software to mom and pop shops in different +fields from Desktop publishing to retail shops as well as work with +few software start-ups as well.

    + +

    How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu +project?

    + +

    It started innocently enough. I have been using Debian for a few +years and in one local minidebconf / debutsav I was asked if there was +anything for schools or education. I had worked / played with free +educational softwares such as Gcompris and Stellarium for my many +nieces and nephews so researched and found Debian Edu or Skolelinux as +it was known then. Since then I have started using the various +education meta-packages provided by the project.

    + +

    What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian +Edu?

    + +

    It's closest I have seen where a package full of educational +software are packed, which are free and open (both literally and +figuratively). Even if I take the simplest software which is +gcompris, the number of activities therein are amazing. Another one of +the softwares that I have liked for a long time is stellarium. Even +pysycache is cool except for couple of issues I encountered +#781841 and +#781842.

    + +

    I prefer software installed on the system over web based solutions, +as a web site can disappear any time but the software on disk has the +possibility of a larger life span. Of course with both it's more a +question if it has enough users who make it fun or sustainable or both +for the developer per-se.

    + +

    What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian +Edu?

    + +

    I do see that the Debian Edu team seems to be short-handed and I +think more efforts should be made to make it popular and ask and take +help from people and the larger community wherever possible.

    + +

    I don't see any disadvantage to use Skolelinux apart from the fact +that most apps. are generic which is good or bad how you see it. +However, saying that I do acknowledge the fact that the canvas is +pretty big and there are lot of interesting ideas that could be done +but for reasons not known not done or if done I don't know about them. +Let me share some of the ideas (these are more upstream based but +still) I have had for a long time :

    + +

    1. Classical maths question of two trains in opposing directions +each running @x kmph/mph at y distance, when they will meet and how +far would each travel and similar questions like these. + +

    The computer is a fantastic system where questions like these can +be drawn, animated and the methodology and answers teased out in +interactive manner. While sites such as the +Ask +Dr. Math FAQ on The Two Trains problem (as an example or point of +inspiration) can be used there is lot more that can be done. I dunno +if there is a free software which does something like this. The idea +being a blend of objects + animation + interaction which does +this. The whole interaction could be gamified with points or sounds or +colourful celebration whenever the user gets even part of the question +or/and methodology right. That would help reinforce good behaviour. +This understanding could be used to share/showcase everything from how +the first wheel came to be, to evolution to how astronomy started, +psychics and everything in-between.

    + +

    One specific idea in the train part was having the Linux mascot on +one train and the BSD or GNU mascot on the other train and they +meeting somewhere in-between. Characters from blender movies could +also be used.

    + +

    2. Loads of crossword-puzzles with reference to subjects: We have +enormous data sets in Wikipedia and Wikitionary. I don't think it +should be a big job to design crossword puzzles. Using categories and +sub-categories it should be doable to have Q&A single word answers +from the existing data-sets. What would make it easy or hard could be +the length of the word + existence of many or few vowels depending on +the user's input.

    + +

    3. Jigsaw puzzles - We already have a great software called +palapeli with number of slicers making it pretty interesting. What +needs to be done is to download large number of public domain and +copyleft images, tease and use IPTC tags to categorise them into +nature, history etc. and let it loose. This could turn to be really +huge collection of images. One source could be taken from +commons.wikimedia.org, others could be huge collection of royalty-free +stock photos. Potential is immense.

    + +

    Apart from this, free software suffers in two directions, we lag +both in development (of using new features per-se) and maintenance a +lot. This is more so in educational software as these applications +need to be timely and the opportunity cost of missing deadlines is +immense. If we are able to solve issues of funding for development and +maintenance of such software I don't see any big difficulties. I know +of few start-ups in and around India who would love to develop and +maintain such software if funding issues could be solved.

    + +

    Which free software do you use daily?

    + +

    That would be huge list. Some of the softwares are obviously apt, +aptitude, debdelta, leafpad, the shell of course (zsh nowadays), +quassel for IRC. In games I use shisen-sho while card-games are evenly +between kpat and Aiselriot. In desktops it's a tie between +gnome-flashback and mate.

    + +

    Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?

    + +

    I think it should first start with using specific FOSS apps. in +whatever environment they are. If it's MS-Windows or Mac so be it. +Once they are habitual with the apps. and there is buy-in from the +school management then it could be installed anywhere. Most of the +people now understand the concept of a repository because of the +various online stores so it isn't hard to convince on that front.

    + +

    What is harder is having enough people with technical skills and +passion to service them. If you get buy-in from one or two teachers +then ideas like above could also be asked to be done as a project as +well.

    + +

    I think where we fall short more than anything is in marketing. For +instance, Debian has this whole range of fonts in its archive but +there isn't even a page where all those different fonts in the La +Ipsum format could be tried out for newcomers.

    + +

    One of the issues faced constantly in installations is with updates +and upgrades. People have this myth that each update and upgrade +means the user interface will / has to change. I have seen this +innumerable times. That perhaps is one of the reasons which browsers +like Iceweasel / Firefox change user interfaces so much, not because +it might be needed or be functional but because people believe that +changed user interfaces are better. This, can easily be pointed with +the user interfaces changed with almost every MS-Windows and Mac OS +releases.

    + +

    The problems with Debian Edu for deployment are many. The biggest +is the huge gap between what is taught in schools and what Debian Edu +is aimed at. + +

    Me and my friends did teach on week-ends in a government school for +around 2 years, and +gathered +some experience there. Some of the things we learnt/discovered +there was :

    + +
      + +
    1. Most of the teachers are very territorial about their subjects + and they do not want you to teach anything out of the + portion/syllabus given.
      2. + +
    2. They want any activity on the system in accordance to whatever + is in the syllabus.
      3. + +
    3. There are huge barriers both with the English language and at + times with objects or whatever. An example, let's say in gcompris + you have objects falling down and you have to name them and let's + say the falling object is a hat or a fedora hat, this would not be + as recognizable as say a + Puneri + Pagdi so there is need to inject local objects, words wherever + possible. Especially for word-games there are so many hindi words + which have become part of english vocabulary (for instance in + parley), those could be made into a hinglish collection or + something but that is something for upstream to do.
      4. + +
    +
    +
    + + + Tags: debian edu, english, intervju. + + +
    + +
    + +
    +
    I'm going to the Open Source Developers' Conference Nordic 2015!
    +
    7th April 2015
    +

    I am happy to let you all know that I'm going to the Open Source Developers' +Conference Nordic 2015!

    -
    SaksnummerDokumentnummerInstans
    201420132014
    %Upubl. saksnr.Totalt%Upubl. saksnrTotalt%Upubl. dok.nr.Totalt
    0.6 8 1282 0.2 2 861 0.0 0 6105Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
    0.9 91 9863 2.7 313 11703 0.0 0 24029Direktoratet for byggkvalitet
    1.0 161 15663 3.3 558 17045 0.0 0 41954Justervesenet
    1.1 325 28515 1.2 357 29621 0.0 0 66871Arkivverket
    1.8 28 1568 1.0 17 1722 0.0 0 9259Statistisk sentralbyrå
    1.8 92 506675.43144 4169 0.0 0 17056Arbeids- og sosialdepartementet
    2.2 32 1470 2.4 36 1471 0.0 0 9757Norsk Filminstitutt
    2.3 34 1478 2.9 41 1425 0.0 0 4522Datatilsynet
    2.7 49 1795 2.8 34 1199 0.0 0 5824Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
    3.1 134 4326 2.8 144 5119 0.0 0 12223Brønnøysundregistrene
    3.1 201 6571 6.1 603 9870 0.0 0 22390Statens kartverk
    3.2 228 7092 2.0 143 7032 0.1 14 24491Lotteri- og stiftelsestilsynet
    3.6 32 891 4.9 37 753 0.0 0 3055Statens innkrevingssentral
    3.81016 26466 2.5 716 28727 0.0 0 86951Husbanken
    3.9 52 132614.4 180 1247 0.0 0 4922Sysselmannen på Svalbard
    4.0 248 6250 4.6 332 7159 0.0 0 22063Post- og teletilsynet
    4.1 102 2488 2.7 62 2291 0.0 0 9707Forbrukerombudet
    4.8 51 106012.6 132 1046 0.0 0 3616Statens strålevern
    5.2 924 17781 6.31184 18665 0.0 0 59772Fiskeridirektoratet
    5.5 254 4638 6.1 315 5168 0.0 0 15470Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
    6.0 80 1336 3.7 48 1314 0.0 0 2691Medietilsynet
    6.1 91 1486 5.0 83 1651 0.2 17 7473Petroleumstilsynet
    6.2 248 399773.73459 4693 0.0 0 10963Klima- og miljødepartementet
    7.0 190 270010.2 207 2033 0.0 1 14299Samferdselsdepartementet
    7.1 35 492 4.5 41 909 0.0 0 2960Konkurransetilsynet
    7.1 482 6800 6.4 532 8259 0.0 0 28684Justis- og beredskapsdepartementet
    7.2 87 1204 4.2 50 1199 0.0 3 7428Oljedirektoratet
    7.2 106 1478 6.3 129 2045 0.0 2 4987Statens jernbanetilsyn
    7.2 131 1813 8.5 124 1452 0.0 2 8758Statsministerens kontor
    7.3 816 11218 6.1 655 10665 0.0 0 47160Norges forskningsråd
    7.81150 14712 6.7 746 11202 0.0 0 33794Miljødirektoratet
    7.9 411 5216 8.3 446 5365 0.0 0 16441Helse- og omsorgsdepartementet
    8.3 376 4514 8.2 457 5548 0.0 3 20840Luftfartstilsynet
    8.5 185 2181 9.8 175 1780 0.0 0 7669Landbruks- og matdepartementet
    8.6 10 116 0.8 1 127 0.0 0 318Statens institutt for rusmiddelforskning
    9.0 597 6648 9.7 705 7236 0.0 3 35663Utdanningsdirektoratet
    9.01139 12632 8.21100 13344 0.0 2 36987Finanstilsynet
    9.1 540 594913.4 769 5743 0.0 0 13908Finansdepartementet
    9.2 256 2787 6.5 203 3147 0.0 0 9487Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
    9.31596 17209 2.5 463 18438 0.0 0 53119Statens legemiddelverk
    9.7 299 308510.7 329 3072 0.1 6 7579Forsvarsdepartementet
    10.1 167 1650 4.5 65 1445 0.0 0 11157Statens helsetilsyn
    10.9 59 542 7.7 44 569 0.0 0 1283Statens arbeidsmiljøinstitutt
    11.3 46 40796.12591 2695 0.0 0 1489Landbruksdirektoratet Alta
    11.4 675 593313.6 613 4492 0.0 0 24598Kystverket
    11.6 739 638312.2 748 6121 0.0 1 18605Kunnskapsdepartementet
    11.9 641 5398 9.3 432 4655 0.0 0 14438Kulturdepartementet
    11.9 934 7835 0.0 0 0 0.0 0 33448Kommunal- og moderniseringsdepartementet
    12.1 588 486012.2 522 4294 0.0 0 14173Politidirektoratet
    12.11444 1189346.05212 11331 0.0 0 51438Helsedirektoratet
    12.6 220 174517.5 112 640 0.1 3 4184Språkrådet
    12.7 211 1664 9.7 226 2318 0.0 0 9151Direktoratet for utviklingssamarbeid
    13.9 321 230915.1 329 2185 0.0 0 6307Olje- og energidepartementet
    14.3 429 299612.5 303 2432 0.0 0 7560Nasjonalt folkehelseinstitutt
    14.41408 9785 0.0 0 0 0.0 0 38923Nærings- og fiskeridepartementet
    14.7 143 973 7.7 83 1084 0.0 0 4130Utlendingsnemnda
    15.8 173 109738.8 621 1602 0.0 0 7557Direktoratet for forvaltning og IKT
    16.71345 8069 8.6 703 8219 0.0 0 20834Norges vassdrags- og energidirektorat
    17.5 61 34817.2 67 389 0.0 0 7732Senter for internasjonalisering av utdanning
    18.93737 19734 4.4 606 13752 0.0 0 49938Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
    19.11392 726919.11263 6601 0.0 0 19869Fylkesmannen i Troms
    20.4 768 375815.7 471 3008 0.1 9 11280Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
    21.0 995 473717.8 978 5508 0.0 0 11260Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
    21.6 16 7497.32626 2698 0.0 0 155Statens reindriftsforvaltning
    22.1 96 43517.6 81 459 0.2 3 1943Norges geologiske undersøkelse
    22.3 27 12110.6 15 141 0.1 1 779Kunst i offentlige rom
    22.41939 865921.81992 9120 0.0 1 17738Fylkesmannen i Nordland
    22.5 52 23114.7 32 217 0.0 0 896Fredskorpset
    22.52017 895795.540498 42425 0.0 0 14223Statens landbruksforvaltning
    22.9 116 50715.2 81 532 0.0 0 2069Nasjonalbiblioteket
    25.5 211 82920.8 205 987 0.0 0 3867Direktoratet for økonomistyring
    26.1 6 23 9.7 3 31 0.0 0 106Kompetansesenter for distriktsutvikling
    26.6 187 70228.5 248 871 0.0 1 3154Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
    27.1 90 33213.2 41 311 0.0 0 2400Norsk Akkreditering
    28.3 562 198620.0 518 2586 0.0 0 6267Statens lånekasse for utdanning
    28.8 443 153841.0 688 1679 0.0 0 5556Havforskningsinstituttet
    29.81473 494424.81047 4230 0.0 0 9850Utlendingsdirektoratet
    29.81563 524931.01421 4588 0.0 0 15660Fylkesmannen i Finnmark
    30.8 314 102158.4 941 1610 0.3 13 3979Direktoratet for nødkommunikasjon
    31.4 463 147537.0 280 757 0.1 7 4797Domstoladministrasjonen
    31.84708 1478525.22236 8879 0.0 2 39313Utenriksdepartementet
    36.1 526 145676.61364 1781 0.0 0 4472Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
    36.7 447 121763.81503 2355 1.8 92 5121Garantiinstituttet for eksportkreditt
    38.23341 874434.73096 8927 0.0 3 15180Fylkesmannen i Oppland
    39.36267 1594737.76262 16606 0.1 15 29707Fylkesmannen i Hordaland
    39.62122 536541.32242 5428 0.0 0 12680Fylkesmannen i Telemark
    40.83137 769837.03059 8272 0.0 5 13848Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
    42.11528 362719.2 529 2750 0.0 1 13524Statsbygg
    42.42844 670042.42913 6863 0.0 0 12090Fylkesmannen i Vest-Agder
    42.9 6 1488.92398 2698 0.0 0 23Reindriftsforvaltningen
    43.33310 764542.63369 7908 0.0 0 15739Fylkesmannen i Vestfold
    43.43433 790540.83508 8594 0.0 0 12921Fylkesmannen i Møre og Romsdal
    43.45540 1277340.15429 13534 0.0 0 22389Fylkesmannen i Rogaland
    43.62334 535039.52314 5861 0.0 0 9997Fylkesmannen i Aust-Agder
    43.72656 607923.1 890 3853 0.1 21 18064Forsvarsbygg
    48.94276 874748.04189 8734 0.0 0 16281Fylkesmannen i Buskerud
    50.95106 1002445.74584 10022 0.0 0 15340Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
    51.44477 870345.84240 9253 0.0 5 12067Fylkesmannen i Hedmark
    51.5 210 40836.8 656 1785 0.0 0 658Departementenes servicesenter
    52.74663 885246.64110 8824 0.0 0 13869Fylkesmannen i Østfold
    59.714852 2486756.614366 25404 0.0 0 38706Fylkesmannen i Oslo og Akershus
    61.144900 7349595.140365 42462 0.0 11 63747Landbruksdirektoratet Oslo
    63.86812110680218.57592 41093 0.0 0144950Arbeidstilsynet
    69.811022515796270.8105811149449 0.0 14106772Statens vegvesen Region øst
    72.216772 2321595.216409 17238 0.0 0 16705Norsk kulturråd
    78.612413115795677.6115949149462 0.0 0 77689Statens vegvesen Region sør
    80.755587 6889671.936121 50269 0.0 0 42152Sjøfartsdirektoratet
    81.012800615795680.1119743149456 0.0 8 74195Statens vegvesen Region vest
    87.213779815796287.6130971149449 0.0 9 50814Statens vegvesen Region midt
    88.012239 1390286.119158 22244 0.0 0 5492Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
    90.814345315795690.6135441149453 0.0 0 39961Statens vegvesen Region nord
    93.85865 625099.37093 7140 0.0 0 984Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
    95.34655 488394.33819 4049 0.1 1 967Landinfo
    96.215193515787096.0143497149452 0.0 0 19555Statens vegvesen Vegdirektoratet
    97.510079910337396.9119802123636 0.0 0 7605Toll- og avgiftsdirektoratet
    97.724104 2466698.223640 24062 0.2 5 2108Kriminalomsorgsdirektoratet
    98.360845 6192298.358575 59605 0.0 0 2837Statens pensjonskasse
    99.599066199587399.4953094958529 0.0 0 18246Skattedirektoratet
    +

    It take place Friday 8th to Sunday 10th of May in Oslo next to +where I work, and I finally got around to submitting +a talk proposal for +it (dead link for most people until the talk is accepted). As +part of my involvement with the +Norwegian Unix User Group member +association I have been slightly involved in the planning of this +conference for a while now, with a focus on organising a Civic Hacking +Hackathon with our friends +over at mySociety and +Holder de ord. This part is +named the 'My Society' track in the program. There is still space for +more talks and participants. I hope to see you there.

    -

    Det kunne vært interessant å se hva som skjedde hvis en ba om -innsyn i en dokument-ID som ikke finnes i OEP... :) Det hadde også -vært interessant å få vite hva årsaken til at noen saksnummer ikke -dukker opp i OEP der det er få og mange. Jeg mistenker jo at årsaken -ikke er den samme hos Skattedirektoratet og hos Landinfo, selv om -andelen upubliserte nummer er ganske lik.

    +

    Check out the talks +submitted and accepted so far.

    - Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn. + Tags: english, fiksgatami, nuug, offentlig innsyn.
    @@ -2172,7 +1282,11 @@ andelen upubliserte nummer er ganske lik.

  • March (1)
    • -
  • April (2)
    • +
  • April (4)
    • + +
  • May (3)
    • + +
  • June (4)
    • @@ -2384,7 +1498,7 @@ andelen upubliserte nummer er ganske lik.

  • debian (109)
    • -
  • debian edu (151)
    • +
  • debian edu (153)
  • digistan (10)
    • @@ -2394,7 +1508,7 @@ andelen upubliserte nummer er ganske lik.

  • drivstoffpriser (4)
    • -
  • english (273)
    • +
  • english (279)
  • fiksgatami (23)
    • @@ -2404,9 +1518,11 @@ andelen upubliserte nummer er ganske lik.

  • freedombox (9)
    • -
  • frikanalen (14)
    • +
  • frikanalen (15)
    • + +
  • h264 (19)
    • -
  • intervju (41)
    • +
  • intervju (42)
  • isenkram (10)
    • @@ -2422,19 +1538,19 @@ andelen upubliserte nummer er ganske lik.

  • mesh network (8)
    • -
  • multimedia (32)
    • +
  • multimedia (34)
    • -
  • norsk (260)
    • +
  • norsk (263)
  • nuug (176)
    • -
  • offentlig innsyn (16)
    • +
  • offentlig innsyn (18)
  • open311 (2)
    • -
  • opphavsrett (51)
    • +
  • opphavsrett (52)
    • -
  • personvern (83)
    • +
  • personvern (86)
  • raid (1)
    • @@ -2458,13 +1574,13 @@ andelen upubliserte nummer er ganske lik.

  • skepsis (4)
    • -
  • standard (46)
    • +
  • standard (47)
  • stavekontroll (3)
  • stortinget (9)
    • -
  • surveillance (30)
    • +
  • surveillance (33)
  • sysadmin (2)
    • @@ -2472,11 +1588,11 @@ andelen upubliserte nummer er ganske lik.

  • valg (8)
    • -
  • video (50)
    • +
  • video (52)
  • vitenskap (4)
    • -
  • web (35)
    • +
  • web (36)